Etter flere hundre \u00e5r med fornorskning og assimilering, har befolkningen i nord en felles byrde \u00e5 b\u00e6re. Den kollektive historiske hukommelsen deles av alle, men hvilke betydning historien har p\u00e5 helse og levek\u00e5r i dag er enn\u00e5 ukjent. Ogs\u00e5 det \u00f8nsker vi \u00e5 l\u00f8fte i SAMINOR 3, skriver Ann Ragnhild Broderstad, leder av SAMINOR og faglig leder av Senter for samisk helseforskning.<\/span><\/p>[\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»SAMINOR» url=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/vare-tema\/helse\/samisk-helseforskning\/#SAMINOR» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»hover-zoom » _builder_version=»4.16″ header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» module_alignment=»center» custom_margin=»20px|3px|20px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/vare-tema\/helse\/samisk-helseforskning\/#SAMINOR» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]Les mer om SAMINOR \u2013 Helse- og levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen i omr\u00e5der med samisk og norsk bosetting<\/p>[\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»0px||||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»0px||||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» global_colors_info=»{}»]
Deltakende forskning<\/h2>\n
Forskerne som driver SAMINOR-unders\u00f8kelsen er ansatt ved Senter for samisk helseforskning (SSHF) ved UiT Norges arktiske universitet. Vi har hatt n\u00e6r dialog med Sametinget, kommuner og helsemyndigheter om hvilke kunnskapshull som trenges \u00e5 fylles, metoder for innsamling og ikke minst, formidling av forskningsresultater. Uten disse dialogene hadde ikke SAMINOR v\u00e6rt der vi er i dag. SAMINOR har aktualiserte behovet for retningslinjer i helseforskning som inkluderer den samiske befolkningen og de samiske samfunnene. Sametinget har i samarbeid med forskere utarbeidet retningslinjer som sikrer at forskning som gjelder den samiske befolkningen og samiske lokalsamfunn, respekterer mangfoldet og egenarten i den samiske kulturen. Form\u00e5let er \u00e5 sikre en likeverdig gjensidighet i forskningsprosessene, og det er med det utgangspunktet SAMINOR 3 har videreutviklet et brukerperspektiv i v\u00e5re datainnsamlinger og inkludert b\u00e5de kvalitativ og kvantitativ forskningsmetoder.<\/p>\n
Vold i n\u00e6re relasjoner<\/h2>\n
De siste \u00e5rene har temaet vold i n\u00e6re relasjoner v\u00e6rt hyppig referert til i media og samfunnsdebatten for \u00f8vrig. Forskning fra SAMINOR om partnervold viser at vold i n\u00e6r relasjoner er utbredt ogs\u00e5 i v\u00e5re fler-etniske omr\u00e5der. Ingen kan vel v\u00e6re i tvil om at kunnskap om et slikt samfunnsproblem er viktig, sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor det ikke har v\u00e6rt fokus p\u00e5 det tidligere. I f\u00f8lge forskningen fra SAMINOR, er vold i n\u00e6re relasjoner ikke et nytt fenomen. Fenomenet \u00abarves\u00bb fra en generasjon til neste. En u\u00f8nsket arv, har ingenting med kultur \u00e5 gj\u00f8re, og er godt kjent ogs\u00e5 gjennom internasjonal forskning fra marginaliserte samfunn. Formidlingen om temaet, som v\u00e5r forsker Astrid Eriksen har st\u00e5tt st\u00f8dig i, har v\u00e6rt viktig for i det videre arbeidet med forebygging og synliggj\u00f8ring.<\/p>\n
Kroniske livsstilssykdommer<\/h2>\n
Kroniske livsstilssykdommer som hjertesykdom, hjerneslag og diabetes er hovedtemaer i alle store befolkningsunders\u00f8kelser, inkludert SAMINOR. Storskalaforskning av denne typen inviterer alle innbyggere i bestemte aldergrupper i utvalgte kommuner. Form\u00e5let er \u00e5 finne svar p\u00e5 hvor utbredt de ulike sykdommene er, om det er opphopning i noen aldersgrupper eller geografiske omr\u00e5der og om sykdommene \u00f8ker over tid.<\/p>\n
Det er kun SAMINOR som kan bidra med informasjon om sykdommer som for eksempel diabetes i den samiske befolkningen. Folkehelseinstituttet (FHI) ansl\u00e5r at ca 5 prosent av befolkningen i Norge har type 1 eller type 2 diabetes. Type 2 diabetes er vanligst, og sykdommen \u00f8ker i hyppighet med alder. For de over 80 \u00e5r ansl\u00e5r FHI at ca 10 prosent har type 2 diabetes. SAMINOR 2- den kliniske unders\u00f8kelsen, har vist en h\u00f8y andel type 2 diabetes i det flerkulturelle nord. I befolkningen i alderen mellom 40 til 79 \u00e5r har nesten 10 prosent av deltakerne sykdommen, alts\u00e5 like h\u00f8y som de over 80 \u00e5r har i resten av Norge. Det er dobbelt s\u00e5 mange som den totale befolkningen for \u00f8vrig i Norge.<\/p>\n
Forskning fra SAMINOR har med andre ord synliggjort et stort folkehelseproblem i distriktene i nord. Etter SAMINOR 2- klinisk unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rte noen kommunene egne screeninger for diabetes av hele befolkningen for \u00e5 f\u00f8lge opp funnene fra SAMINOR 2.<\/p>\n
Diskriminering<\/h2>\n
Samiske deltakere i SAMINOR rapporterer hyppigere \u00e5 ha opplevd diskriminering enn ikke-samiske deltakere. Etnisk bakgrunn oppgis som den vanligste formen for diskriminering. Senere resultater fra Fylkeshelseunders\u00f8kelsene (2019) i regi av FHI, Troms og Finnmark fylke og Senter for samisk helseforskning bekrefter disse funnene.<\/p>\n
Formidling<\/h2>\n
Etter SAMINOR 2 kliniske unders\u00f8kelse valgte SSHF \u00e5 lage kommunerapporter til hver av de ti kommunene som deltok. Det ble arrangert folkem\u00f8ter hvor noen hovedfunn ble presentert. Ikke minst fikk vi forskere tilbakemeldinger direkte fra deltakerne p\u00e5 hva som fungerte og ikke fungerte. Verdifull informasjon og kunnskap som har v\u00e6rt grunnlaget for utformingen av SAMINOR 3.<\/p>\n
SAMINOR 3 m\u00e5 v\u00e6re en stor innsamling<\/h2>\n
Etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt to tidligere datainnsamlinger er det \u00e5penbart at den neste runden m\u00e5 v\u00e6re mye st\u00f8rre og inkludere flere samiske bosetningsomr\u00e5der. Funnene fra SAMINOR 1 og 2 har avdekket store hull i v\u00e5r kunnskap om helsen i nord, unders\u00f8kelsene har gitt flere sp\u00f8rsm\u00e5l enn svar og det er umulig \u00e5 generalisere resultatene. Vi ser at det er forskjell p\u00e5 \u00e5 leve som majoritet i sitt lokalsamfunn, som f.eks befolkningen i indre Finnmark gj\u00f8r, versus \u00e5 leve som minoritet i minoriteten slik som den s\u00f8r- og lulesamiske befolkningen gj\u00f8r. Livsvilk\u00e5r m\u00e5 synliggj\u00f8res mye bedre i v\u00e5r tredje runde med datainnsamling.<\/p>\n
Etter flere hundre \u00e5r med fornorskning og assimilering, har befolkningen i nord en felles byrde \u00e5 b\u00e6re. Den kollektive historiske hukommelsen deles av alle, men hvilke betydning historien har p\u00e5 helse og levek\u00e5r i dag er enn\u00e5 ukjent. Ogs\u00e5 det \u00f8nsker vi \u00e5 l\u00f8fte i SAMINOR 3.<\/p>\n
SAMINOR 3 er allerede godt i gang med den kvalitativ datainnsamling, som er f\u00f8rste del av SAMINOR 3. Intervjuene som n\u00e5 gjennomf\u00f8res er avgj\u00f8rende for retningen i den store statistiske datainnsamlingen. I tillegg har vi brukergrupper som er en del av prosessene fra start til slutt. SAMINOR 3 er innovativ i b\u00e5de metodevalg og gjennomf\u00f8ring, vi trenger en stor heiagjeng som st\u00f8tter oss, kunnskapen er et felles gode.<\/p>\n
SAMINOR er:<\/b>\u00a0<\/span>helseforskning i et samisk landskap – urfolkshelse helseforskning i det fler-etniske nord – distriktshelse helseforskning i arktisk \u2013 global helse<\/i><\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"For \u00e5 f\u00e5 til et n\u00f8dvendig helsel\u00f8ft i v\u00e5re arktiske omr\u00e5der, m\u00e5 vi prioritere en innovativ helse- og levek\u00e5rsunders\u00f8kelse, skreddersydd for \u00e5 f\u00e5 bedre kunnskap om helse og levek\u00e5r for den flerkulturelle befolkninga i nord.<\/p>\n","protected":false},"author":1949,"featured_media":242341,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[30,1],"tags":[],"class_list":["post-242338","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-saminor","category-uncategorised"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/242338","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1949"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=242338"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/242338\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media\/242341"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=242338"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=242338"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=242338"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}