{"id":242285,"date":"2022-01-05T15:29:45","date_gmt":"2022-01-05T14:29:45","guid":{"rendered":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/?p=242285"},"modified":"2023-02-02T11:57:08","modified_gmt":"2023-02-02T10:57:08","slug":"vekt-og-midjeomkrets-okte-mer-for-yngre-enn-for-eldre-voksne-i-lopet-av-en-tiarsperiode","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/vekt-og-midjeomkrets-okte-mer-for-yngre-enn-for-eldre-voksne-i-lopet-av-en-tiarsperiode\/","title":{"rendered":"Vekt og midjeomkrets \u00f8kte mer for yngre enn for eldre voksne i l\u00f8pet av en ti\u00e5rsperiode"},"content":{"rendered":"\n\n[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.16″ custom_margin=»||||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.19.0″ text_font=»||||||||» header_font=»Poiret One|||on|||||» header_text_align=»left» header_font_size=»40px» header_2_font=»Poiret One||||||||» custom_margin=»55px||-33px|||» custom_padding=»||18px|||» global_colors_info=»{}» locked=»off»]

Vekt og midjeomkrets \u00f8kte mer for yngre enn for eldre voksne i l\u00f8pet av en ti\u00e5rsperiode<\/h1>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»||49px|||»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#7e7f93″ text_font_size=»13px» text_line_height=»1.2em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#000000″ header_2_font=»Poiret One|||on|||||» header_2_text_align=»center» header_2_font_size=»15px» header_3_font=»|700|||||||» header_3_text_color=»#000000″ header_3_font_size=»18px» header_3_line_height=»1.2em» background_color=»RGBA(255,255,255,0)» width=»100%» module_alignment=»right» custom_margin=»-7px||-20px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]

Denne teksten er opprinnelig skrevet som et blogginnlegg for www.saminor.no<\/a> 29.06.2020<\/span><\/p>\n

Skrevet av<\/h2>\n

Bjarne K. Jacobsen, Marita Melhus, Kirsti Kval\u00f8y, Susanna R. A. Siri, Vilde Lehne Michalsen og Ann Ragnhild Broderstad<\/h3>\n

Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges Arktiske Universitet<\/p>\n

 <\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ custom_margin=»0px||||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]

Resultater fra SAMINOR-unders\u00f8kelsen, der deltakere i alderen 36\u201369 \u00e5r i 2003-2004 fikk m\u00e5lt kroppsvekt og midjeomkrets p\u00e5 nytt i 2012\u20132014.<\/strong><\/p>\n

Andelen av befolkningen i Norge som har overvekt eller fedme har \u00f8kt de siste ti\u00e5rene. Overvekt og fedme m\u00e5les ofte ved hjelp kroppsmasseindeksen (KMI). Den regnes ut ved \u00e5 dele kroppsvekta p\u00e5 kvadratet av h\u00f8yden (kg\/m2). KMI \u2265 25 kg\/m2 regnes som overvekt og KMI \u2265 30 kg\/m2 som fedme.<\/p>\n

If\u00f8lge Folkehelserapporten, som utarbeides av Folkehelseinstituttet, er de fleste voksne nordmenn (75 % av menn og 60 % av kvinner) n\u00e5 overvektige eller har fedme. Omtrent 25 % av mennene og 21 % av kvinnene i alderen 40\u201345 \u00e5r har fedme (KMI \u2265 30 kg\/m2). Andelen av befolkningen som har alvorlig fedme (KMI \u2265 35 kg\/m2) er litt st\u00f8rre blant kvinner enn menn (henholdsvis 7 % og 5 %). Disse tallene er i hovedsak basert p\u00e5 data fra Troms\u00f8unders\u00f8kelsen og Helseunders\u00f8kelsen i Nord-Tr\u00f8ndelag (HUNT) i perioden 2006-2016.<\/p>\n

Man kan ogs\u00e5 m\u00e5le midjeomkretsen for \u00e5 f\u00e5 et bilde av utbredelsen av overvekt og fedme i befolkningen. En stor midjeomkrets er etter alt \u00e5 d\u00f8mme et bedre m\u00e5l p\u00e5 risiko for mange kroniske sykdommer slik som hjerte- og karsykdom og diabetes enn kroppsmasseindeks er. Tidligere studier har vist at fett som samler seg rundt organene i buken er spesielt biologisk aktivt i prosesser som bidrar til sykdom.<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»0px||||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]

Hvor mye man legger p\u00e5 seg eller \u00f8ker midjem\u00e5let i l\u00f8pet av en bestemt tidsperiode kan v\u00e6re forskjellig for kvinner og menn og for ulike aldersgrupper. Det finnes ikke mange studier der samme person har blitt unders\u00f8kt flere ganger over tid (longitudinelle studier). Tre slike norske unders\u00f8kelser er Troms\u00f8unders\u00f8kelsen, HUNT og\u00a0SAMINOR-unders\u00f8kelsen<\/a>\u00a0(Helse- og levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen i omr\u00e5der med samisk og norsk bosetting).<\/p>\n

I v\u00e5r studie brukte vi informasjon om h\u00f8yde, vekt og midjeomkrets fra SAMINOR-unders\u00f8kelsen. Over 3500 voksne menn og kvinner fra ti kommuner p\u00e5 landsbygda i Nord-Norge ble unders\u00f8kt to ganger, f\u00f8rst i 2003-2004 (SAMINOR 1) og p\u00e5 nytt omtrent ti \u00e5r senere i 2012-2014 (SAMINOR 2). Kartet viser hvilke kommuner dette gjelder (Figur 1).<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/01\/Kliniskkart_nytt_kant.jpeg» alt=»Figur 1. Kart over de kommunene som inng\u00e5r i b\u00e5de SAMINOR 1 (2003-2004) og SAMINOR 2 (2012-2014). Kartet er laget av Marita Melhus, Senter for samisk helseforskning, UiT Norges Arktiske Universitet, Troms\u00f8.» title_text=»Kart SAMINOR» _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»|300|||||||» text_font_size=»15px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» custom_padding=»5px||25px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]

Figur 1.\u00a0<\/span>Kart over de kommunene som inng\u00e5r i b\u00e5de SAMINOR 1 (2003-2004) og SAMINOR 2 (2012-2014). Kartet er laget av Marita Melhus, Senter for samisk helseforskning, UiT Norges Arktiske Universitet, Troms\u00f8.<\/i><\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»0px||||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» global_colors_info=»{}»]

I denne studien viste vi hvordan forandringer i vekt og midjeomkrets for enkeltpersoner avhenger av kj\u00f8nn og alder. Analysen omfattet 1538 menn og 1958 kvinner som var f\u00f8dt mellom 1934 og 1967. De var alts\u00e5 i alderen 36-69 \u00e5r i SAMINOR 1, i 2003-2004. I gjennomsnitt \u00f8kte vekta med 0,8 kg blant menn og 0,3 kg blant kvinner i l\u00f8pet av omtrent ti \u00e5r. For b\u00e5de menn og kvinner var det slik at de relativt unge (i alderen 36-44 \u00e5r i SAMINOR 1) la p\u00e5 seg mer enn personer som var relativt gamle (i alderen 60-69 \u00e5r). Jo eldre personene var i 2003-2004, jo mindre var vekt\u00f8kningen. Blant de yngste (36-39 \u00e5r) \u00f8kte vekta med 3,2 kg; blant de eldste (65-69 \u00e5r) var det faktisk et vekttap p\u00e5 2-3 kg i 10-\u00e5rsperioden (se figur 2).<\/span><\/p>[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/01\/Figur2_BjarneKJ.png» alt=»Figur 2. Endring i kroppsvekt (venstre bilde) og midjeomkrets (h\u00f8yre bilde) over en 10-\u00e5rsperiode fra 2003-2004 til 2012-2014 blant 1538 menn og 1958 kvinner som var i alderen 36-69 \u00e5r ved start av perioden \u2013 SAMINOR studien. » title_text=»Figur2_BjarneKJ» _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»|300|||||||» text_font_size=»15px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» custom_padding=»5px||25px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]

Figur 2.\u00a0<\/span>Endring i kroppsvekt (venstre bilde) og midjeomkrets (h\u00f8yre bilde) over en 10-\u00e5rsperiode fra 2003-2004 til 2012-2014 blant 1538 menn og 1958 kvinner som var i alderen 36-69 \u00e5r ved start av perioden \u2013 SAMINOR-studien.\u00a0 \u00a0<\/i><\/p>[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]

Vi fant samme m\u00f8nster for midjeomkretsen som for vekten; midjeomkretsen \u00f8kte betraktelig mer blant de relativt unge enn blant de eldre. I motsetning til for kroppsvekta, som gikk ned for de eldste, \u00f8kte derimot midjeomkretsen for alle aldersgrupper (se figur 2). For alle aldersgrupper samlet, \u00f8kte midjeomkretsen med i gjennomsnitt 6,3 cm blant menn og 8,4 cm blant kvinner. Gjennomsnittlig var midjeomkretsen i SAMINOR 2 st\u00f8rre enn man kunne vente ut fra data om midjeomkrets, vekt og alder i SAMINOR 1; midjeomkretsen \u00f8kte alts\u00e5 uforholdsvis mye.<\/p>\n

Resultatene, b\u00e5de med hensyn til hvordan alder p\u00e5virker vektendring og endring av midjeomkretsen og at midjeomkretsen synes \u00e5 \u00f8ke mer enn forventet, er bekreftet av resultater fra andre studier i inn- og utland.<\/p>\n

Omtrent 4 av 10 av de som var med i unders\u00f8kelsen var samer (definert ut fra hva de selv oppfattet seg som og bruk av samisk spr\u00e5k i slekta). Blant samiske menn gikk b\u00e5de kroppsvekta og midjeomkretsen litt mindre opp i ti-\u00e5rsperioden enn blant de andre mennene. Det var ingen forskjeller blant kvinner. Det sterke sammenhengen mellom alder i SAMINOR 1 og endring av vekt og midjeomkrets ble funnet blant b\u00e5de samer og andre nordmenn.<\/p>\n

Forskning og erfaring viser at det er vanskelig \u00e5 holde vekta nede etter at man har slanket seg. Det er derfor viktig \u00e5 forebygge \u00f8kning av vekt og midjeomkrets blant de relativt unge. Resultatene illustrerer ogs\u00e5 hvordan kroppssammensetningen forandrer seg med alderen; at det blir for de fleste av oss mer fett rundt magen (og mindre muskler i kroppen) ettersom vi blir eldre.<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_toggle title=»Referanser» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»14px» closed_title_text_align=»left» closed_title_font_size=»14px» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»12px» body_line_height=»1.6em» body_link_line_height=»1.6em» body_ul_line_height=»1.6em» body_ol_line_height=»1.7em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»left» width=»95%» module_alignment=»center» custom_margin=»||50px||false|false» custom_padding=»10px||10px||true|false» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» locked=»off» global_colors_info=»{}»]