Denne teksten er opprinnelig skrevet som et blogginnlegg for www.saminor.no<\/a> 03.07.2020<\/span><\/p>\n Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges Arktiske Universitet<\/p>\n <\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»4.16″ custom_margin=»0px||||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»] Er du overvektig eller har du f\u00e5tt litt ekstra polstring rundt midjen? Stadig flere av oss f\u00e5r nettopp det. Ogs\u00e5 her i Nord-Norge ser vi en bekymringsfull utvikling.<\/p>\n Et enkelt og velkjent m\u00e5l for kroppsfett\u00a0<\/span><\/b>er kroppsmasseindeksen (vekt\/h\u00f8yde2<\/sup>). Men kroppsmasseindeksen er upresis for enkeltpersoner, fordi kroppsvekt utgj\u00f8res av bl.a. muskler, organer og benvev i tillegg til fettvev.<\/p>\n Et annet nyttig og enkelt m\u00e5l for fettvev, er midjeomkretsen. Dette er et mer spesifikt m\u00e5l som kan fortelle noe om fett rundt de indre organene (tarmer, nyrer og lever), ogs\u00e5 kalt\u00a0<\/span>visceralt<\/i>\u00a0<\/span>fett (fra det latinske\u00a0<\/span>viscera<\/i>, som betyr innvoller).<\/p>\n Det er dette fettet som er spesielt forbundet med sykdom. Det finnes egne grenser for n\u00e5r kroppsmasseindeksen eller midjeomkretsen er s\u00e5 stor at det utgj\u00f8r \u00f8kt risiko for sykdom, slik som type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom (se faktaboks A til h\u00f8yre).<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Faktaboks» image_icon_width_tablet=»60px» image_icon_width_phone=»60px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»0px|75px|0px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» border_radii=»off||1px|1px|1px» border_width_all=»1px» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»] Magefedme kan enkelt m\u00e5les med et m\u00e5leb\u00e5nd. Stor mage kalles ofte for \u00abepleform\u00bb og er forbundet med st\u00f8rre risiko for sykdom enn \u00abp\u00e6reform\u00bb, som er n\u00e5r man lagrer fett p\u00e5 underkroppen.\u00a0<\/span>Illustrasjonsfoto: www.colourbox<\/cite>.com<\/span><\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»0px||||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ custom_margin=»-10px||||false|false» custom_margin_tablet=»-10px||||false|false» custom_margin_phone=»-10px||||false|false» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px||||false|false» custom_padding_tablet=»0px||||false|false» custom_padding_phone=»0px||||false|false» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»] <\/p>\n SAMINOR-unders\u00f8kelsen har unders\u00f8kt helsa til innbyggerne i samiske kjerneomr\u00e5der i to omganger. Den f\u00f8rste unders\u00f8kelsen, SAMINOR 1, ble gjennomf\u00f8rt i 2003\u20132004 og SAMINOR 2 \u2013 den kliniske unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt i 2012\u20132014. Ti distriktskommuner i Troms og Finnmark var inkludert i begge unders\u00f8kelser (Kautokeino, Karasjok,Tana, Nesseby, Porsanger. K\u00e5fjord, Lyngen, Storfjord, Sk\u00e5nland, Evenes). Tall fra disse kommunene viser at det i 2003\u20132004 var 69 % av kvinnene i alderen 40\u201379 \u00e5r som m\u00e5lte 80 cm eller mer rundt livet, mens andelen hadde \u00f8kt til 88 % i 2012\u20132014 (korrigert for alder). Andelen av menn med midjeomkrets p\u00e5 94 cm eller mer, \u00f8kte fra 46 % til 71 %.<\/p>\n SAMINOR-studiene samlet ogs\u00e5 inn informasjon om etnisk tilh\u00f8righet. Blant kvinner som oppgir samisk etnisitet, har forskning de siste to ti\u00e5rene vist at deres kroppsmasseindeks har v\u00e6rt gjennomsnittlig litt h\u00f8yere enn for ikke-samiske kvinner. Derimot var det lite etniske forskjeller mellom samiske og ikke-samiske kvinner i andel med forh\u00f8yet midjeomkrets i 2012\u20132014, mens ikke-samiske menn hadde noe h\u00f8yere andel med for mye magefett enn samiske menn.<\/p>\n Internasjonalt har det v\u00e6rt forsket mye p\u00e5 om ulike befolkningsgrupper, deriblant etniske grupper, beh\u00f8ver ulike risikogrenser for midjeomkrets. Dette har \u00e5 gj\u00f8re med at noen grupper lettere utvikler fedme-relaterte sykdommer, som diabetes og hjerte-karsykdom, ved mindre magefett enn andre grupper. For eksempel defineres overvekt og fedme hos personer fra Asia ved lavere grenser for b\u00e5de kroppsmasseindeks og midjeomkrets enn for resten av verden. Forskning basert p\u00e5 data fra SAMINOR-unders\u00f8kelsene har bekreftet at det ikke er behov for forskjellige grenser for kroppsmasseindeks og midjeomkrets for samer og ikke-samer i Norge.<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»] Selv om et enkelt m\u00e5leb\u00e5nd m\u00e5ler omkretsen av midjen, gir det ikke detaljert informasjon om\u00a0<\/span>sammensetningen<\/i>\u00a0<\/span>av ulike typer fett. Fett rundt midjen best\u00e5r nemlig av b\u00e5de underhudsfett (subkutant fett) og fett rundt indre organer (visceralt fett).\u00a0<\/span><\/i>Sistnevnte er det farligste fettet som er knyttet til sykdom.<\/p>\n Det er store individuelle variasjoner i sammensetningen av fettvev i mageomr\u00e5det, men noen tendenser er tydelige. For eksempel best\u00e5r magefettet hos menn mer av det farlige viscerale fettet enn hos kvinner, som har relativt mer underhudsfett. Etter overgangsalderen er imidlertid kj\u00f8nnsforskjellene mindre tydelige.<\/p>\n Et tegn p\u00e5 at man har visceralt fett, kan (foruten \u00f8kende midjeomkrets) v\u00e6re utvikling av en tilstand som kalles\u00a0<\/span>metabolsk syndrom<\/i>. Det er i seg selv ingen sykdom, men en ansamling risikofaktorer for \u00e5 f\u00e5 hjerte- og karsykdommer og diabetes.<\/p>\n Mange av de som har metabolsk syndrom er nok ikke klar over det selv, men med et blodtrykksapparat, en blodpr\u00f8ve og et m\u00e5leb\u00e5nd, kan man f\u00e5 en enkel og kjapp metabolsk status. Magefedme, forh\u00f8yet fastende blodsukker, h\u00f8yt blodtrykk, lavt HDL-kolesterol (det gode kolesterolet) og h\u00f8ye triglyserider (fettstoffer i blodet) er mark\u00f8rer for metabolsk syndrom (se faktaboks B).<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Metabolsk syndrom » image_icon_width_tablet=»60px» image_icon_width_phone=»60px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» border_radii=»off||1px|1px|1px» border_width_all=»1px» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»] Metabolsk syndrom er tilstede n\u00e5r tre eller flere av disse kriteriene oppfylles:<\/p>\n I 2003\u20132004 var forekomsten 31 %, mens den var 36 % i 2012\u20132014. Det var forskjeller mellom kj\u00f8nnene i denne utviklingen; blant menn var \u00f8kningen p\u00e5 hele 8 % (fra ca. 30 % til 38 %), mens det for kvinner \u00f8kte med ca. 2 % (fra 34 % til 36 %). Det var ingen nevneverdige forskjeller mellom samer og ikke-samer i denne utviklingen.<\/p>[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/01\/Michalsen_figur.jpeg» alt=»Prosentandel med metabolsk syndrom i SAMINOR 1 og SAMINOR 2, etter kj\u00f8nn, alder og etnisk gruppe.» title_text=»Michalsen_figur» _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»|300|||||||» text_font_size=»15px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» custom_padding=»5px||25px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»] Figur. Prosentandel med metabolsk syndrom i SAMINOR 1 og SAMINOR 2, etter kj\u00f8nn, alder og etnisk gruppe.<\/em><\/p>[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»] Figuren over viser at forekomsten av metabolsk syndrom stiger jevnt med alder hos kvinner etter fylte 40 \u00e5r, mens den er noks\u00e5 jevnt fordelt hos menn. Dette er trolig fordi kvinner f\u00f8r overgangsalderen har en mer gunstig fettlagring med underhudsfett heller enn visceralt fett (rundt de indre organene). Etter overgangsalderen begynner kvinner \u00e5 f\u00e5 mer visceralt fett og utvikler metabolsk syndrom.<\/p>\n Konklusjonen er at\u00a0<\/span><\/b>for mye fett er ikke bra, spesielt om det lagres i mageomr\u00e5det. Man trenger bare et enkelt m\u00e5leb\u00e5nd for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 utviklingen selv. Hvis man samtidig f\u00e5r m\u00e5lt litt forh\u00f8yet blodtrykk, blodsukker eller fettstoffer i blodet, b\u00f8r det motivere til livsstilsendringer. Det er for \u00f8vrig de vanlige r\u00e5dene som gjelder: v\u00e6r i aktivitet og spis sunt.<\/p>\n De gode nyhetene er at selv et par centimeter mindre midjeomkrets kan ha stor positiv innvirkning p\u00e5 b\u00e5de fettvev og metabolske risikofaktorer. Dessuten gir fysisk aktivitet store helsegevinster uavhengig av vektreduksjon.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_margin=»0px||||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Relevant forskning» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»95%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»] Er du overvektig eller har du f\u00e5tt litt ekstra polstring rundt midjen? Stadig flere av oss f\u00e5r nettopp det. Ogs\u00e5 her i Nord-Norge ser vi en bekymringsfull utvikling.<\/p>\n","protected":false},"author":1949,"featured_media":242281,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[30,1],"tags":[],"class_list":["post-242276","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-saminor","category-uncategorised"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/242276","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1949"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=242276"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/242276\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media\/242281"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=242276"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=242276"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=242276"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Skrevet av<\/h2>\n
Vilde Lehne Michalsen, Ann Ragnhild Broderstad og Marita Melhus<\/h3>\n
Kroppsmasseindeks<\/h3>\n
\n
Midjeomkrets<\/h3>\n
\n
Mer magefedme over 10 \u00e5r<\/h2>\n
Visceralt fett og metabolsk syndrom<\/span><\/h2>\n
\n
Forekomsten av metabolsk syndrom \u00f8kte\u00a0ogs\u00e5 i de samme ti distriktskommunene i Troms og Finnmark hvor midjeomkretsen hadde \u00f8kt.<\/span><\/h2>\n
\n