Reinkj\u00f8tt som n\u00e6ringsmiddel<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>
Boahttsubierggo biebbmon<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Rein er en viktig del av samisk kultur og er en sentral del av samisk tradisjonelt kosthold. Ammar Eltayeb Ali Hassan ved Senter for samisk helseforskning, UiT, forsker p\u00e5 rein som n\u00e6ringsmiddel og dets ern\u00e6ringsmessige og helsemessige betydning. P\u00e5 denne siden oppsummerer Ammar noen av funnene fra forskningsprosjektet \"Reinkj\u00f8tt som n\u00e6ringsmiddel\".\u00a0<\/span><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Innhold<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Forsker og prosjektleder, Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Rein er viktig i samisk kultur og en viktig bestanddel i samisk tradisjonell kost. Innholdet av b\u00e5de n\u00e6ringsstoffer og milj\u00f8gifter (tungmetaller og organiske milj\u00f8gifter) har v\u00e6rt kjent kun i begrenset grad. Derfor ble det et bredt spekter av n\u00e6ringsstoffer slik som fettinnhold, fettsyrer, vitaminer og mineraler analysert. Kadmium, bly, nikkel og arsen var blant de tungmetallene som inngikk i studien som var utf\u00f8rt av Senter for samisk helseforskning (SSHF). Tradisjonelt kosthold fra nord inneholder mer enn bare kj\u00f8ttet, derfor ble i tillegg til kj\u00f8tt ogs\u00e5 niv\u00e5er av disse stoffene m\u00e5lt i lever, talg og benmarg fra rein.<\/p>\n Studien er basert p\u00e5 pr\u00f8ver fra 131 rein fra 14 beitedistrikter fordelt p\u00e5 4 fylker (Finnmark, Troms, Nordland og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) i Nord- og Midt-Norge. Pr\u00f8vene var samlet inn i l\u00f8pet av to forskjellige perioder 2004-2005 og 2008-2009. De fleste av pr\u00f8vene var tatt fra rein fra Finnmark Fylke, og med at Finnmark har den st\u00f8rste andelen av reinbeitedistrikter i landet. R\u00f8ros i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag ogs\u00e5 inkludert for \u00e5 \u00f8ke den geografiske bredden.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Reinkj\u00f8tt inneholder h\u00f8yere vitamin B12, jern, sink og selen konsentrasjoner i forhold til norsk biff, lam, sau, svin og kylling kj\u00f8tt. Reinkj\u00f8tt er magert og en god kilde til omega-3 fettsyrer. Niv\u00e5er av noen omega-3 fettsyrer i reinkj\u00f8tt er sammenlignbare med det som er rapportert i krabbe, scampi, bl\u00e5skjell, \u00f8sters og torsk. I tillegg, inneholder reinlever niv\u00e5er av vitaminer A, B9, B12, jern og selen som er h\u00f8ye nok til \u00e5 dekke det daglige anbefalte inntaket (RDA\/RDI). RDA\/RDI er niv\u00e5er av anbefalt daglig inntak av viktige n\u00e6ringsstoffer som p\u00e5 vitenskapelig grunnlag, er funnet tilstrekkelig for \u00e5 dekke behovet for n\u00e6ringsstoffer for alle friske personer. Kj\u00f8tt, talg og benmarg fra rein er en god kilde til omega-3 og omega-6 fettsyrer. Reintalg inneholder h\u00f8ye niv\u00e5er av vitamin B12, mens benmarg inneholder de h\u00f8yeste niv\u00e5er av vitamin E og kalsium.<\/p>\n Niv\u00e5ene av de aller fleste av n\u00e6ringsstoffene i lever, talg og benmarg var betydelig h\u00f8yre enn de som finnes i kj\u00f8tt. Figurene nedenfor viser innholdet av noen n\u00e6ringsstoffer i kj\u00f8tt og lever fra rein sammenlignet med andre norske dyr.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Fettprosent (mg\/100g v\u00e5t vekt) i reinkj\u00f8tt sammenlignet med andre typer kj\u00f8tt:<\/strong><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Kj\u00f8tt fra reinsdyr er magert og inneholder mindre fett sammenlignet med <\/em>andre typer kj\u00f8tt, men fett fra rein er sunt (inneholder mindre mettede fettsyrer) og god kilde til omega-3 fettsyrer.<\/em><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Innhold av vitamin B12 (\u00b5g\/100g v\u00e5t vekt) i reinkj\u00f8tt sammenlignet med andre typer kj\u00f8tt:<\/strong><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Vitamin B12 er vannl\u00f8selig vitamin. Mangel p\u00e5 vitamin B12 for\u00e5rsaker blant annet blodmangel (anemi). Menneskets kropp kan ikke lage vitamin B12 og m\u00e5 derfor skaffes gjennom mat. Reinkj\u00f8tt inneholder betydelig h\u00f8yere niv\u00e5 av vitamin B12 sammenlignet med andre typer kj\u00f8tt og er derfor god kilde til dette vitaminet. Anbefalt vitamin B12 inntak er 2 <\/em>\u00b5g\/dag for kvinner og menn.<\/em><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Innhold av vitamin E (mg \u03b1-tokoferol\/100g v\u00e5t vekt) i reinkj\u00f8tt sammenlignet med andre typer kj\u00f8tt:<\/strong><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Vitamin E er fettl\u00f8selig vitamin og fungerer som anti-oksidant i kroppen. Mangel p\u00e5 vitamin E gj\u00f8r at kroppen mer mottakelig for sykdommer. Vitamin E finnes i en rekke vegetabilske oljer. Menneskets kropp kan ikke lage dette vitaminet og m\u00e5 derfor skaffes gjennom mat. Reinkj\u00f8tt inneholder mer enn dobbelt vitamin E mengde sammenlignet med kj\u00f8tt fra storfe, kalv, lam og kylling. Anbefalt vitamin B12 inntak er 5-8 \u03b1-tokoferol<\/em> ekvivalenter (TE<\/em>)\/dag for barn og 8-10 for <\/em>TE\/dag kvinner og menn.<\/em> 1 mg \u03b1-tokoferol er a lik 1 \u03b1-tokoferol ekvivalent (TE).<\/em><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Innhold av sink (mg\/100g v\u00e5t vekt) i reinkj\u00f8tt sammenlignet med andre typer kj\u00f8tt:<\/strong><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Sink er en viktig komponent i noen ford\u00f8yelsesenzymer og har en rolle i dannelse av proteiner i kroppen. Kj\u00f8tt og kj\u00f8ttprodukter, melkeprodukter og kornvarer er gode kilder for sink. Reinkj\u00f8tt inneholder h\u00f8yere sinkniv\u00e5 sammenlignet med andre typer kj\u00f8tt. Anbefalt sink inntak for voksne er 7-9 mg\/dag og 8-11 mg\/dag for barn.<\/em><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Innhold av jern (mg\/100g v\u00e5t vekt) i reinkj\u00f8tt sammenlignet med andre typer kj\u00f8tt:<\/strong><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Jernmangel er et utbredt problem p\u00e5 verdensbasis og er en viktig \u00e5rsak til blodmangel (anemi). Kj\u00f8tt, fisk, frukt og gr\u00f8nnsaker er noen av jernkilder i kosten. Kj\u00f8tt fra rein inneholder mer enn dobbelt s\u00e5 mye jern som det som finnes i andre typer kj\u00f8tt. Anbefalt inntak er 8-11 mg\/dag for barn, 15 mg\/dag for kvinner og 9 mg\/dag for men.<\/em><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Innhold av jern (mg\/100g) i reinslever sammenlignet med andre typer lever:<\/strong><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Lever fra rein inneholder jernmengde som er 6 ganger h\u00f8yere enn det som finnes i storfe- og kyllinglever, 4 ganger h\u00f8yere enn det som finnes i lammelever og dobbelt det som finnes i svinelever. Dette gj\u00f8r reinlever til en meget god jern- kilde. Under 50 gram reinlever er nok til \u00e5 dekke den h\u00f8yeste anbefalt daglig inntak av jern p\u00e5 15 mg\/dag som er satt for kvinner. <\/em><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Innhold av selen (\u00b5g\/100g v\u00e5t vekt) i reinslever sammenlignet med andre typer lever:<\/strong><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> \u00a0Selen finnes i alle kroppens celler og vev og inng\u00e5r i noen ford\u00f8yelsesenzymer. Selen er ogs\u00e5 en sterk anti-oksidant. Lavt inntak har v\u00e6rt satt i sammenheng med mangel p\u00e5 fruktbarhet, ledd-problemer og betennelsestilstander. Selen-innhold i lever fra rein er h\u00f8yere enn det som finnes i lever fra storfe og lam. Anbefalt selen inntak for voksne er 40-50 mikrogram\/dag og 25-40 mikrogram\/dag for barn.<\/em><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Niv\u00e5ene av de aller fleste tungmetaller i lever, talg og benmarg var betydelig h\u00f8yre enn de som finnes i kj\u00f8tt. Niv\u00e5er av tungmetaller p\u00e5vist i denne studien var generelt lave med unntak av kadmium i leveren. Kadmiumniv\u00e5 i leveren vil uansett ikke utgj\u00f8re helsefare for mennesker basert p\u00e5 det som faktisk konsumeres av reinlever. For \u00e5 n\u00e5 grensen som er satt av Verdens helseorganisasjon\/ FNs organisasjon for ern\u00e6ring og landbruk (WHO\/FAO) for \u00f8verste tillate m\u00e5nedlig kadmiumniv\u00e5 (PTMI) i menneskets kropp, m\u00e5 det spises n\u00e6rmere 3 kg lever daglig, noe som er urealistisk.<\/p>\n Niv\u00e5er av organiske milj\u00f8gifter p\u00e5vist i reinkj\u00f8tt, lever, talg og marg er relativt lave, og niv\u00e5ene i kj\u00f8tt er betydelig lavere enn maksimum grenser (MLs) satt av EU.<\/p>\n Vi \u00f8nsket \u00e5 studere forskjeller mellom niv\u00e5ene av n\u00e6ringsstoffer og milj\u00f8gifter er i reinkj\u00f8tt og andre produkter fra rein (lever, talg og marg). Vi har ogs\u00e5 sett p\u00e5 effekten av geografisk variasjon p\u00e5 niv\u00e5er av n\u00e6ringsstoffer og milj\u00f8gifter. I tillegg, har vi sett p\u00e5 effekten av antall dyr per distrikt i forhold til areal (dyretetthet) p\u00e5 niv\u00e5er av n\u00e6ringsstoffer i reinkj\u00f8tt.<\/p>\n Grunnen til vi ville se p\u00e5 effekten av geografi og dyretetthet, var \u00e5 kunne studere om dyrets geografiske opprinnelse bestemmer niv\u00e5er av n\u00e6ringsstoffer og tungmetaller. Beitekvaliteten kan variere fra distrikt til et annet og dyreutnyttelsen av beite kan ogs\u00e5 p\u00e5virkes av mange faktorer slik som utbredelse av sommerfluer p\u00e5 sommerbeiteplassene. Noen beitedistrikter ligger n\u00e6rt den russiske grensen med gruvevirksomhet og metallsmelteverk. P\u00e5 norsk side er det ogs\u00e5 noen distrikter som ligger n\u00e6rt til gruvevirksomhet og skytefelt.<\/p>\n <\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Reindrift er n\u00e6rt knyttet til den samiske kulturen, og er viktig som arena b\u00e5de for identitet og spr\u00e5k. Her kan du lese mer om reindrift som n\u00e6ring.\u00a0<\/span><\/p><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>![\"Rein\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/09\/Reindeers_4_Photo_\u00d8rjan_Bertelsen_007.jpg\" "\\"The")
<\/span><\/a>\n\t\t\t<\/div>Om studien<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
H\u00f8ye niv\u00e5er av n\u00e6ringsstoffer<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Lave niv\u00e5er av milj\u00f8gifter<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Oppsummering<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
Skrevet av<\/h2>\n
Ammar Eltayeb Ali Hassan<\/a><\/h3>\n
Les mer om prosjektet<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
Reinkj\u00f8tt som n\u00e6ringsmiddel<\/h1>\n
Om studien<\/h2>\n
H\u00f8ye niv\u00e5er av n\u00e6ringsstoffer<\/h2>\n
<\/span>\n\t\t\t<\/div><\/span>\n\t\t\t<\/div><\/span>\n\t\t\t<\/div><\/span>\n\t\t\t<\/div><\/span>\n\t\t\t<\/div><\/span>\n\t\t\t<\/div><\/span>\n\t\t\t<\/div>Lave niv\u00e5er av milj\u00f8gifter<\/h2>\n
Reindrift<\/a><\/h2>\n\t\t\t\t\t\t