{"id":39223,"date":"2021-06-28T09:20:38","date_gmt":"2021-06-28T07:20:38","guid":{"rendered":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/?page_id=39223"},"modified":"2024-06-19T14:08:04","modified_gmt":"2024-06-19T12:08:04","slug":"sannhets-og-forsoningskommisjonen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/vare-tema\/historie-samfunn-og-politikk\/sannhets-og-forsoningskommisjonen\/","title":{"rendered":"Sannhets- og forsoningskommisjonen"},"content":{"rendered":"

\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t

Sannhets- og forsoningskommisjonen<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>

\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t

Duohtavuoda- ja s\u00e5badimkommisj\u00e5vnn\u00e5<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>

\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t

Den norske sannhets- og forsoningskommisjonen ble oppnevnt av Stortinget sommeren 2018. Den besto av 12 fagpersoner, som skulle \u00abgranske fornorskningspolitikk og urett beg\u00e5tt overfor samer, kvener og norskfinner\u00bb. V\u00e5ren 2019 ble skogfinnene tolket inn i mandatet av kommisjonen. Sannhets- og forsoningskommisjonens avga sin rapport til Stortinget 1. juni 2023.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>

\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\"Fornorskningsseminar<\/span>\n\t\t\t<\/div>
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t

Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>

\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t

Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>

\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t

Etter \u00e5 ha blitt oppnevnt i 2018 satte kommisjonen mer aktivt i gang sitt arbeide i 2019. Ut ifra mandatet hadde kommisjonen tre hovedoppgaver:<\/p>\n

    \n
  1. Gjennomf\u00f8re en historisk kartlegging av fornorskningspolitikken<\/li>\n
  2. Unders\u00f8ke virkningene av fornorskingspolitikken i dag<\/li>\n
  3. Foresl\u00e5 tiltak for videre forsoning<\/li>\n<\/ol>\n

    Mandatet gav ogs\u00e5 f\u00f8ringer og forslag til hvordan kommisjonen skulle utf\u00f8re sitt arbeid, der en viktig del av arbeidet skulle v\u00e6re \u00e5 samle inn intervjuer eller vitnesbyrd fra de som har v\u00e6rt ber\u00f8rt av fornorskningspolitikken og\/eller virkningene av den.<\/p>\n

    Kommisjonen reiste derfor rundt i landet og fortalte om sitt arbeid, samt oppfordret folk til \u00e5 dele sine erfaringer med fornorskningspolitikken og konsekvensene av den.<\/p>\n

    Kommisjonen hadde totalt 29 \u00e5pne m\u00f8ter og \u00e5tte kaffem\u00f8ter rundt omkring i landet og samlet inn i overkant av 760 personlige historier. Utdrag av noen av de personlige historiene finner en fra side 325 i sluttrapporten og sitater fra de personlige historiene kan en ogs\u00e5 finne gjennom hele rapporten. Kommisjonen har ogs\u00e5 analyser av de personlige historiene som dekker blant annet tematikk.<\/p>\n

    Kommisjonen gjennomf\u00f8rte en historisk kartlegging av fornorskningspolitikken lokalt, regionalt og nasjonalt, i fra rapporten kan man lese at kommisjonen tok utgangspunkt i eksisterende forskning, samt gjennomf\u00f8rte noe arkivforskning. 6. mars 2023 gjennomf\u00f8rte kommisjonen et h\u00f8ringsm\u00f8te for \u00e5 ta imot forslag til forsonende tiltak, der mange organisasjoner og institusjoner deltok og delte sine forslag. Sammendrag av noen disse uttalelsene finner man fra side 640 i sluttrapporten.<\/p>\n

    Kommisjonens arbeid kulminerte i en sluttrapport<\/a> som ble levert til Stortinget 01. juni 2023. Rapporten er p\u00e5 om lag 700 sider og er delt inn i fire hoveddeler. Store deler av rapportens innhold ble lest h\u00f8yt p\u00e5 National Teateret dagene etter rapporten var levert, som ble streamet p\u00e5 NRK under tittelen \u00abNorge Lytter\u00bb<\/a>.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>

    \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
    <\/div>\"Bilde<\/span>\n\t\t\t<\/div>
    \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t

    Sannhets- og forsoningskommisjonen. Foto: Stortinget<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>

    \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
    Les og bruk kommisjonens rapport<\/h5>\n\t\t\t\t

    Sannhets- og forsoningskommisjonens sluttrapport kan v\u00e6re en nyttig ressurs, b\u00e5de for \u00e5 bygge videre p\u00e5 egen forst\u00e5else av fornorskningshistorie, virkningene av historien, og hovedsakelig for \u00e5 bedre forst\u00e5 bakgrunnen for kommisjonens tiltak for videre forsoning. Rapporten kan ogs\u00e5 v\u00e6re et verkt\u00f8y man kan bruke i klasserommet. Rapporten inneholder blant annet et sammendrag p\u00e5 flere spr\u00e5k, slik at en selv eller elever som vil lese p\u00e5 ulike samiske spr\u00e5k, kvensk, finsk eller engelsk kan velge \u00e5 gj\u00f8re det.<\/p>\n

    Her er noen tips til hvordan man kan tiln\u00e6rme seg sluttrapporten:<\/p>\n

      \n
    1. En kan f\u00f8rst gj\u00f8re seg kjent med innholdsfortegnelsen og merke ut delkapittel der en enten syntes tematikken er interessant og\/eller der man f\u00f8ler man har kunnskapshull og derfor kan dra nytte av \u00e5 lese kapittelet.<\/li>\n
    2. Lese igjennom sammendraget.<\/li>\n
    3. Lese igjennom tiltakene som kommisjonen foresl\u00e5r i siste kapittel.<\/li>\n<\/ol>\n

      N\u00e5r man har gjort seg kjent med rapportens innhold, vil det v\u00e6re lettere \u00e5 finne hvilke kapittel eller deler som vil v\u00e6re relevant for en selv \u00e5 lese og videre bruke i klasserommet. S\u00e6rlig det siste kapittelet vil v\u00e6re relevant \u00e5 sette seg inn i for \u00e5 kunne f\u00f8lge med p\u00e5 prosessen videre.<\/p>\n

      En av hovedpunktene som kommisjonen presenterer i rapporten er at vi alle har et ansvar i en eventuell forsoningsprosess, og det er derfor viktig \u00e5 bruke det grunnlaget som rapporten gir.<\/p>\n

      God lesning!<\/p>\n

      Hva skjer med sluttrapporten og forslag til tiltak for videre forsoning n\u00e5?<\/strong><\/p>\n

      Rapporten skal p\u00e5 h\u00f8ring i Sametinget<\/a> og i Stortinget<\/a> i l\u00f8pet av 2024, og dette kan man f\u00f8lge med p\u00e5 via de to institusjonenes nettsider.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>

      \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
      \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
      KOMMISJONEN I EN INTERNASJONAL KONTEKST<\/h5>\n\t\t\t\t

      Sannhets- og forsoningskommisjoner har ofte blitt opprettet direkte etter at urett har skjedd, og\/eller i overgang fra konflikt\/diktatur til demokratisk styre, for \u00e5 ta rede p\u00e5 hva som faktisk har skjedd. Det mest kjente eksempelet p\u00e5 en slik kommisjon er sannhets- og forsoningskommisjonen i S\u00f8r-Afrika etter apartheid regimet.<\/p>\n

      Men sannhets- og forsoningskommisjoner har ogs\u00e5 de siste ti\u00e5rene blitt opprettet med form\u00e5l \u00e5 granske historisk og p\u00e5g\u00e5ende urett mot urfolk og minoriteter. Fremfor alt, med fokus p\u00e5 ulike lands historier med assimileringspolitikk f\u00f8rt imot urfolk og minoriteter, som i Norge ofte blir kalt for fornorskning.<\/p>\n

      Det er viktig \u00e5 se den norske sannhets- og forsonings kommisjonen i en nordisk og internasjonal kontekst. Fordi den norske kommisjonen har hentet inspirasjon fra andre kommisjoner, og den norske kommisjonen var den f\u00f8rste kommisjonen som ble opprettet for \u00e5 granske urett mot samer, kvener og norskfinner, der kommisjoner i Sverige og Finland ble opprettet etterp\u00e5.<\/p>\n

      Under finner kan en finne en kort oversikt over andre relevante kommisjoner og en liste med ressurser for \u00e5 lese mer.<\/p>\n

      Sverige<\/h3>\n

      I Sverige ble det opprettet to ulike kommisjoner, en sannhets- og forsoningskommisjon for tornedalinger, kvener og lantalaiset, og en sannhetskommisjon for samer.<\/p>\n

      Den f\u00f8rste kommisjonen startet sitt arbeid i 2020, og leverte sin sluttrapport i november 2023.<\/a><\/p>\n

      I 2021 ble en sannhetskommisjon for samer opprettet i Sverige. Det er en sannhetskommisjon, men det inng\u00e5r i mandatet at forsoning skal v\u00e6re en del av kommisjonens oppdrag. Den skal avslutte sin gransking desember 2025.<\/p>\n

      \u00a0Finland<\/h3>\n

      Finland opprettet en sannhets- og forsoningskommisjon for samer i 2021. Denne kommisjonen arbeider for \u00f8yeblikket og har ikke publisert noen enda.<\/p>\n

      Kalaallit Nunaat\/Gr\u00f8nland<\/h3>\n

      Kalaallit Nunaat\/Gr\u00f8nland opprettet en intern forsoningskommisjon som hadde sin virksomhet fra fra 2014 til 2017. Det var en intern forsoningskommisjon ettersom Danmark ikke deltok, den danske regjeringen ble forespurt om \u00e5 delta i prosessen, men svarte at de ikke hadde behov for det.<\/p>\n

      Internasjonale kommisjoner<\/span><\/strong><\/h3>\n

      Canada<\/span><\/strong><\/h3>\n

      I Canada ble det opprettet en sannhets- og forsoningskommisjon i 2007 som skulle granske det som het Indian Residential Schools, internatskoler, drevet av kirke og stat der urfolksbarn i Canada ble sendt fra 1800-tallet til s\u00e5 sent som p\u00e5 1990-tallet. Form\u00e5let med skolene var assimilere barna ved \u00e5 isolere de fra sin kultur, spr\u00e5k, tradisjoner og familie.<\/p>\n

      Kommisjonen leverte en avsluttende rapport i 2015 med 96 Calls to Action! Eller 96 forslag til tiltak som skulle bidra til forsoning. Det ble ogs\u00e5 opprettet et nasjonalt senter for sannhet og forsoning etter at kommisjonen konkluderte sitt arbeid.<\/p>\n

      Den canadiske sannhets- og forsoningskommisjonen er kanskje den mest kjente kommisjonen som har gransket historisk urett mot urfolk, og var til inspirasjon for den norske sannhets- og forsoningskommisjonen.<\/p>\n

      Australia<\/h3>\n

      Australia hadde allerede p\u00e5 1990-tallet prosesser som kan minne om sannhets- og forsoningskommisjoner, uten at prosessene bar det navnet. Det er n\u00e5 p\u00e5g\u00e5ende lokale sannhets- og forsonings prosesser i Australia som sikter mot forsoning mellom australienere, og urfolk i Australia, som er Aboriginere og folkegrupper fra Torresstredet.<\/span><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>

      \n\t\t\t\t
      \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
      \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
      Relevante ressurse<\/h5>\n\t\t\t\t

      Sverige<\/strong><\/p>\n

      Kommisjonen for tornedalinger, kvener og lantalaiset:<\/span><\/p>\n

      \u201cSom om vi aldrig funnits \u2013 exkludering och assimileringav tornedalingar, kv\u00e4ner och lantalaiset.\u201d<\/a>\u00a0<\/span>(Link til rapporten.)<\/p>\n

      NRK sak om\u00a0<\/span>rapporten.<\/a><\/p>\n

      Sannhetskommisjonen for det samiske folket:<\/span><\/p>\n

      Kommisjonens nettside:\u00a0<\/span>https:\/\/sanningskommissionensamer.se\/<\/a><\/p>\n

      Sametinget i Sverige om kommisjonen:\u00a0<\/span>Sanningskommission \u2013 Sametinget<\/a><\/p>\n

      Finland<\/strong><\/p>\n

      \u00a0Kommisjonene nettside:\u00a0<\/span>https:\/\/sdtsk.fi\/en\/home\/<\/a><\/a><\/strong><\/p>\n

      Kalaallit Nunaat\/Gr\u00f8nland<\/strong><\/p>\n

      Mer om kommisjonen p\u00e5 Gr\u00f8nland.<\/a><\/p>\n

      Andersen, Astrid Nonbo. \u201cThe Greenland Reconciliation Commission: Moving away from a Legal Framework.\u201d The Yearbook of Polar Law, 11, 2019, pp. 214-244. HeinOnline.\u00a0<\/span>Link.<\/a><\/p>\n

      Canada<\/strong><\/p>\n

      Den canadiske kommisjonen:\u00a0<\/span>https:\/\/www.rcaanc-cirnac.gc.ca\/eng\/1450124405592\/1529106060525<\/a><\/p>\n

      Link til Canadas nasjonale senter for sannhet og forsoning:\u00a0<\/span>https:\/\/nctr.ca\/<\/a><\/p>\n

      Andre kilder: Niezen, Ronald. (2013).\u00a0Truth and indignation: Canada\u2019s Truth and Reconciliation Commission on Indian Residential Schools<\/em>. Toronto: University of Toronto Press.<\/p>\n

      Australia<\/strong><\/p>\n

      \u00a0Mer informasjon om lokale forsoningsprosesser:\u00a0<\/span>Truth-telling \u2013 Reconciliation Australia<\/a><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>

      \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
      \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
      \n\t\t\t\t
      \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
      \n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
      \n\t\t\t\t\t
      \ue02c<\/span><\/span><\/div>\n\t\t\t\t\t
      \n\t\t\t\t\t\t

      Relevante lenker<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t