[et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»157px||83px||false|false» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}» min_height=»591.3px»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»overskrift» _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Fiske<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text disabled_on=»on|on|on» admin_label=»underoverskrift » _builder_version=»4.16″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» disabled=»on» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
*p\u00e5 samisk*<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Ingress» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.20.2″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Samer har drevet med ulike type fiske, avhengig av omr\u00e5de og \u00e5rstid. Det har blitt opparbeidet kunnskap og erfaringer knyttet til fiske gjennom generasjoner, og i dag er ulike typer fiske n\u00e6rt knyttet til samisk kultur. Her kan du lese om fiske i sj\u00f8samiske omr\u00e5der, og om lakse- og elvefiske.<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/01\/DSC01051.jpg» alt=»Fiskeb\u00e5t» title_text=»Foto: Svanhild Andersen» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Image» _builder_version=»4.20.2″ max_width=»450%» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»0px|||0px» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» use_border_color=»off» border_color=»#08cac4″ border_style=»solid» animation=»top» sticky=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||true|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Foto: Svanhild Andersen<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_4,1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Fiske i sj\u00f8samiske omr\u00e5der» url=»#fiske-sjosamisk» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#fiske-sjosamisk» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»%22Det hadde v\u00e6rt godt med seim\u00f8lja%22″ url=»#film-seimolja» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#film-seimolja» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Lakse- og elvefiske» url=»#lakse-og-elvefiske» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.20.2″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#lakse-og-elvefiske» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l» url=»#sdg-fisk» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#sdg-fisk» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_row module_id=»fiske-sjosamisk» _builder_version=»4.18.0″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|0px|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
I sj\u00f8samiske omr\u00e5der\u00a0<\/span>har\u00a0fjordfiske i kombinasjon med sm\u00e5bruk og annen ressursutnyttelse\u00a0<\/span>v\u00e6rt\u00a0<\/span>den\u00a0<\/span>mest vanlige formen for n\u00e6ringskombinasjon.\u00a0<\/span>Om vinteren og v\u00e5ren foregikk fiske etter torsk og hyse i fjordene, p\u00e5 Lofoten og utenfor Finnmark, mens det ble fisket etter sei, laks og andre arter om sommeren og h\u00f8sten. I fisket deltok b\u00e5de kvinner og menn, og oftest var det kona eller barna som hentet kokfisk til middagsbordet, n\u00e5r mennene var borte hjemmefra p\u00e5 fiske eller deltidsarbeid. Der fisket tidligere var \u00e5pent for fjordbefolkningen f\u00f8r 1990, har det i \u00f8kende grad blitt regulert slik at fiskefl\u00e5ten i dag best\u00e5r av f\u00e6rre, st\u00f8rre og generelt mer effektive b\u00e5ter. I sj\u00f8samiske omr\u00e5der er det anerkjent at fiskere med fart\u00f8y under 11 meter som fisker med tradisjonelle redskaper (garn og line) har en s\u00e6rlig rett til fiske etter torsk, hyse og sei (jf. Deltakerloven \u00a721) som en del av beskyttelsen av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Kysttorsk som er en viktig ressurs for fjordbefolkningen i sj\u00f8samiske omr\u00e5der generelt, st\u00e5r imidlertid i fare for \u00e5 forsvinne mange steder. Mange fiskere mener at dette er p\u00e5 grunn av p\u00e5virkning fra den \u00f8kende mengden oppdrettsanlegg langs kysten, mens andre peker p\u00e5 overfiske som en mulig \u00e5rsak. Kongekrabbe, som er definert som en fremmed invaderende art i norsk natur, har derimot blitt verdifull ogs\u00e5 for fiskere i sj\u00f8samiske omr\u00e5der siden begynnelsen av 2000-tallet, og inng\u00e5r i dag som en sentral kombinasjon av arter for fiskere i \u00d8st-Finnmark.<\/p>\n <\/strong><\/p>\n Gjennom fiskeres fortellinger kommer det gjerne fram at det er et kulturlandskap knyttet til sj\u00f8en p\u00e5 samme m\u00e5te som det er et kulturlandskap knyttet til landjorda. F\u00f8r ny teknologi gjorde tradisjonelle navigasjonsmetoder mindre relevant, var kunnskap om havbunnens egenskaper og hvordan man kunne finne gode fiskegrunner livsn\u00f8dvendig for fiskere og andre som brukte sj\u00f8en. Mange av navnene som fiskere brukte p\u00e5 fiskegrunnene er festet i sj\u00f8kart og vitner slik om den lokale befolkningens historiske bruk av kysten. Mange av disse navnene er kjente og brukes i mange sammenhenger ogs\u00e5 i dag, slik som navn p\u00e5 de st\u00f8rre fiskebankene utenfor Finnmarkskysten. I sj\u00f8samiske omr\u00e5der vitner blant annet samiske navn p\u00e5 fiskegrunner og muntlige tradisjoner, slik som kunnskapen om \u00e5 finne meda, om dette \u201dsj\u00f8skapet\u201d. I forhold til forskning p\u00e5 norske m\u00e9dtradisjoner og skj\u00e6rg\u00e5rdsnavn er det imidlertid forsket lite p\u00e5 dette i en samisk kontekst, mye p\u00e5 grunn av lite tilgjengelige skriftlige kilder til temaet. Gjennom arbeidet til blant annet Sj\u00f8samisk kompetansesenter er et unikt materiale av samiske navn p\u00e5 fiskegrunner og kunnskap knyttet til disse samlet inn og dokumentert for ettertiden. En kikk et kart over Porsangerfjorden avsl\u00f8rer for eksempel et mangfold av navn p\u00e5 opptil tre spr\u00e5k for samme fjord. Navn som Bill\u00e1vuotna, Indre Billefjord, Pillavuono, G\u00e1lggo\u0161luokta og Kalkasenlahti forteller om samisk, kvensk og norsk historisk tilstedev\u00e6relse i landskapet. Fra dette materialet har forskere og andre et mye bedre grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 for eksempel endringer i fiske og \u00f8kologi som skjer i dag, og sammenligne tidligere tiders bruk av sj\u00f8skapet med dagens. Navn p\u00e5 fiskegrunner er i dag i bruk blant annet for \u00e5 kommunisere til andre hvor en har v\u00e6rt, og for \u00e5 fortelle om fortidige fiskerier og tradisjonell bruk av fjorden. Sj\u00f8samisk bruk av marine ressurser har v\u00e6rt mangfoldig, og variert med tilgangen p\u00e5 ressurser. Stort sett ble alle deler av fisken tatt vare p\u00e5 og benyttet til mat eller materiale. Eksempler p\u00e5 hvordan sj\u00f8samer har utnyttet sj\u00f8en og marine ressurser kan finnes for eksempel i filmen \u00abDet hadde v\u00e6rt godt med seim\u00f8lja\u00bb av Sirkka Seljevold. Retten rognbollesuppe er ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 hvordan b\u00e5de kj\u00f8tt fra sau og rogn fra torsk har blitt tatt vare p\u00e5 og kombinert til en tradisjonell rett som har blitt popul\u00e6r i mange sammenhenger i dag.<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_code disabled_on=»on|on|on» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||5px|||» disabled=»on» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_code][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/01\/kart-fiske.jpg» alt=»Kart over Porsanger med samiske stedsnavn» align=»center» _builder_version=»4.20.2″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Kart: Statens Kartverk<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/09\/STN-omradet.png» title_text=»STN-omr\u00e5det» disabled_on=»on|on|on» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» disabled=»on» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text disabled_on=»on|on|on» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» disabled=»on» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Her er STN-omr\u00e5det. Interaktiv versjon finner du her<\/a>.<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_code _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_code][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»100px|0px|54px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.25.1″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» hover_enabled=»0″ box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» disabled_on=»on|on|on» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.18.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» disabled=»on» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/web_hent_bilde-4.jpg» alt=»Mann i kofte i b\u00e5t med garn og fisk» title_text=»Foto: Postkortsamlinga TMU» force_fullwidth=»on» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Postkortsamlinga TMU<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_id=»film-seimolja» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ custom_padding=»100px|0px|54px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_row disabled_on=»on|on|on» _builder_version=»4.21.0″ disabled=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» header_font=»Poiret One|||on|||||» header_text_align=»left» header_font_size=»40px» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/06\/Hadde-vaert-godt-med-seimolja.png» title_text=»Hadde v\u00e6rt godt med seim\u00f8lja» url=»https:\/\/vimeo.com\/36280365″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||9px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Skjermbilde F\u00e1vllis \/ UiT<\/a><\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Utdrag fra forskningsfilm produsert i F\u00e1vllis-prosjektet ved UiT. Filmen gir et innblikk i fjord\u00f8kologi, lokal kunnskap og fiskeri i Porsanger i Finnmark. I filmen f\u00f8lger man lokale fiskere i deres daglige arbeider, og framhever bruken av lokal kunnskap.\u00a0<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_video src=»https:\/\/vimeo.com\/36280365″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_video][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»2_5,3_5″ _builder_version=»4.18.0″ max_width=»968px» custom_margin=»76px|auto||auto|false|false» custom_padding=»|||0px|false|false» box_shadow_style=»preset1″ locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.18.0″ custom_padding=»|||28px|false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»%22Det hadde v\u00e6rt godt med seim\u00f8lja%22″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.21.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» custom_margin=»0px|0px|0px|0px|true|true» custom_padding=»60px|30px|60px|30px|true|true» custom_padding_tablet=»30px|30px|30px|30px|true|true» custom_padding_phone=»|11px||11px|true|true» custom_padding_last_edited=»on|phone» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n I filmen f\u00f8lger man lokale fiskere i deres daglige arbeid, og framhever bruken av lokal kunnskapen. Filmen er et utdrag fra forskningsfilm produsert i F\u00e1vllis-prosjektet<\/a> ved UiT. Filmen gir et innblikk i fjord\u00f8kologi, lokal kunnskap og fiskeri i Porsanger i Finnmark.<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_video src=»https:\/\/vimeo.com\/36280365″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»|15px|||false|false» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_video][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.19.5″ _module_preset=»default» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row module_id=»lakse-og-elvefiske» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»lakse-og-elvefiske» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.20.2″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|30px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Joik om laks» image_icon_width_tablet=»60px» image_icon_width_phone=»60px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.20.2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»85%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_margin_tablet=»||10px||false|true» custom_margin_phone=»30px|75px|10px|75px|false|true» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» border_radii=»off||1px|1px|1px» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Laksen,<\/em><\/p>\n den sterke og kostbare fisk<\/em><\/p>\n sv\u00f8mmer langs bunnen.<\/em><\/p>\n Den ville fulgt Tanaelva gjennom jordkloden<\/em><\/p>\n hvis l\u00f8pet hadde g\u00e5tt der.<\/em><\/p>\n Igjen g\u00e5r den helt til kildene,<\/em><\/p>\n blir svart<\/em><\/p>\n og slutter helt \u00e5 spise<\/em><\/p>\n Vender igjen nedover dit den kom fra,<\/em><\/p>\n til det vide havet,<\/em><\/p>\n hvor det er mange laks.<\/em><\/p>\n Igjen blir den like blank<\/em><\/p>\n som den var f\u00f8r,<\/em><\/p>\n n\u00e5r den kommer tilbake<\/em><\/p>\n til sitt eget hav.<\/em><\/p>\n Der f\u00e5r den spise sild,<\/em><\/p>\n blir feit igjen,<\/em><\/p>\n og ser likedan ut som tidligere.<\/em><\/p>\n (Steinar Pedersens gjendiktning av Luossa Juoigam, Donner «Lappalaisia lauluja» 1876<\/a>)<\/span><\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.22.1″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»||||false|false» custom_padding=»30px|25px|30px|25px|true|true» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Lakse- og elvefisket er et viktig grunnlag for samisk kultur. Det har v\u00e6rt en viktig n\u00e6ringsvei og matkilde i mange \u00e5rtusener. Langs elvebreddene har det utviklet seg en samisk elvekultur, og spesielt langs Tanaelva har unike fangstmetoder og levesett utviklet seg. Viktigheten av laksefisket gjenspeiler seg for eksempel i det rike spr\u00e5ket som er utviklet spesifikt til lakse- og elvefiske<\/a>, med mange ord som antakeligvis stammer fra ursamisk, slik som buo\u0111\u0111un<\/em> \u2013 stengselsfisket. Andre ord som er utviklet for laksefisket er for eksempel ord som beskriver fiskens kj\u00f8nn og st\u00f8rrelse, som luosjuolgi<\/em> (sm\u00e5laks som er mellom 3-6kg, nordsamisk) goadjin<\/em> (voksen hanlaks, nordsamisk) og duovvi<\/em> (voksen hunlaks, nordsamisk). Dette er ogs\u00e5 ord som er spesifikke til laksen og brukes ikke om andre fiskeslag, noe som viser til viktigheten av laksefisket<\/a> og hvordan det er knyttet til kulturen.<\/p>\n Lakse- og elvefisket er ogs\u00e5 n\u00e6rt knyttet til tradisjonell kunnskap. Tradisjonell kunnskap har oftest b\u00e5de en teoretisk og en praktisk dimensjon, som p\u00e5 nordsamisk knyttes til \u00e1rbediehttut <\/em>og \u00e1rbemahttut<\/em>. Det er kunnskap som g\u00e5r i fra generasjon til generasjon gjennom at de nye generasjonene f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 og \u00e5 l\u00e6re de praktiske ferdighetene av den eldre generasjonen. Det er ferdigheter og kunnskap som det ikke er mulig \u00e5 tilegne seg kun gjennom teoretisk l\u00e6ring, slik som at noen bare forteller deg hva du skal gj\u00f8re uten at du selv f\u00e5r pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re det. Denne kunnskapen blir ogs\u00e5 sett p\u00e5 som \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftige metoder, gjennom at de har blitt utviklet over flere generasjoner med et grunnlag om at det skal v\u00e6re ressurser som fremtidige generasjoner ogs\u00e5 skal kunne benytte<\/a>. Det er derfor stor frykt for at mye av kunnskapen om det tradisjonelle lakse- og elvefisket skal g\u00e5 bort dersom det er f\u00e6rre som blir med p\u00e5 fisket, eller n\u00e5r det gjennom flere \u00e5r blir vanskelig eller ulovlig \u00e5 drive med lakse- og elvefiske. Flere lakseelver har v\u00e6rt strengt regulert av myndighetene siden 1970-tallet, og en av disse er Deatnu \u2013 Tanaelva, som anses som verdens viktigste for den Nord Atlantiske laksen.<\/p>\n I samisk kultur og verdensforst\u00e5else er mennesket ogs\u00e5 en del av \u00f8kosystemet rundt seg. Spesielt i omr\u00e5der hvor samer har hold til i \u00e5rhundrer og -tusener er samer og den tradisjonelle kunnskapen om det omr\u00e5det blitt en viktig del av det biologiske mangfoldet. Forsvinner denne kunnskapen vil det skje store forandringer i det lokale \u00f8kosystemet. Dette gjelder for eksempel predatorkontroll. Predatorfisker og andre fugler og dyr som jakter p\u00e5 laksen har v\u00e6rt en viktig del av b\u00e5de den samiske mathusholdningen og til bruk i skinn og kl\u00e6r. Ved \u00e5 fiske og jakte p\u00e5 disse predatorene, har samer v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 holde bestanden av b\u00e5de laks og predatorer p\u00e5 et b\u00e6rekraftig niv\u00e5. N\u00e5r det har blitt stengt for all fiske i lakseelver har ogs\u00e5 bestanden av predatorfisker vokst, som igjen p\u00e5virker hvor mye laks som overlever til voksen alder. Dyre- og fiskeliv, og bevaringen av dette, m\u00e5 ses som en del av et stort mangfold hvor alle p\u00e5virker alle, inkludert menneskelig aktivitet.<\/p>\n <\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.20.2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Noen nordsamiske begreper knyttet til laksefisket» use_icon=»on» font_icon=»||fa||900″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.21.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][et_pb_blurb title=»Tradisjonell kunnskap» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MTIyIiwiZW5hYmxlX2h0bWwiOiJvZmYifX0=@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»hover-zoom » _builder_version=»4.20.2″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» module_alignment=»center» custom_margin=»20px|3px|20px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MTIyIiwiZW5hYmxlX2h0bWwiOiJvZmYifX0=@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Samisk tradisjonell kunnskap (\u00e1rbediehtu<\/em>) har en spesiell status som urfolkskunnskap, som det knytter seg internasjonale forpliktelser til.<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_id=»sdg-fisk» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» background_color=»#F6F4F2″ global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_4,3_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/04\/Baerekraftshjulet-gjennomsiktig-bakgrunn-RGB.png» title_text=»B\u00e6rekraftshjulet -gjennomsiktig bakgrunn RGB» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n B\u00e6rekraftsm\u00e5lene er verdens felles arbeidsplan for \u00e5 utrydde fattigdom bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. B\u00e6rekraftsm\u00e5lene best\u00e5r av 17 m\u00e5l og 169 delm\u00e5l som skal fungere som en felles global retning for land, n\u00e6ringsliv og sivilsamfunn.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_divider _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,3_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/04\/Alle-ikoner-RGB_Bokmal_Side_19.png» title_text=»Alle ikoner RGB_Bokm\u00e5l_Side_19″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n M\u00e5l 14: Livet i havet<\/strong><\/p>\n B\u00e6rekraftsm\u00e5l 14 inneb\u00e6rer \u00e5 bevare og bruke havet og marine ressurser p\u00e5 en m\u00e5te som fremmer b\u00e6rekraftig utvikling. F\u00f8rste delm\u00e5l tar sikte p\u00e5 \u00e5 innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, s\u00e6rlig fra landbaser virksomhet, inkludert marin fors\u00f8pling og utslipp av n\u00e6ringssalter. Det er ogs\u00e5 et eget delm\u00e5l at fiskere som driver sm\u00e5skala fiske, skal f\u00e5 tilgang til marine ressurser og markeder.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_3,1_3,1_3″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM3NjUzIiwiZW5hYmxlX2h0bWwiOiJvZmYifX0=@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» content_max_width=»100%» module_class=»hover-zoom» _builder_version=»4.20.2″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» header_font_size=»20px» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ transform_scale=»90%|90%» text_orientation=»center» max_width=»87%» module_alignment=»right» custom_margin=»20px|3px|10px|3px|false|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»10%|20px||20px|false|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM3NjUzIiwiZW5hYmxlX2h0bWwiOiJvZmYifX0=@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ specialty=»on» module_class=» et_pb_specialty_fullwidth» _builder_version=»4.16″ inner_width=»89%» inner_width_tablet=»80%» inner_width_phone=»» inner_width_last_edited=»on|desktop» inner_max_width=»89%» inner_max_width_tablet=»80%» inner_max_width_phone=»» inner_max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0|0px|0|0px|false|false» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_3″ specialty_columns=»2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_row_inner column_structure=»1_4,1_4,1_4,1_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column_inner type=»1_4″ saved_specialty_column_type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column_inner][et_pb_column_inner type=»1_4″ saved_specialty_column_type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column_inner][et_pb_column_inner type=»1_4″ saved_specialty_column_type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column_inner][et_pb_column_inner type=»1_4″ saved_specialty_column_type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_button button_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MTEzIiwiZW5hYmxlX2h0bWwiOiJvZmYifX0=@» button_text=»N\u00e6ringer» button_alignment=»left» _builder_version=»4.16″ _dynamic_attributes=»button_url» custom_button=»on» button_text_size=»18px» button_text_color=»#ffffff» button_bg_color=»#e09900″ button_border_width=»0px» button_border_radius=»10px» button_font=»Poiret One|700|||||||» button_icon=»4||divi||400″ button_icon_placement=»left» button_on_hover=»off» custom_margin=»25px|||» custom_padding=»10px|20px|10px|30px|true|false» box_shadow_style=»preset2″ locked=»off» global_colors_info=»{}» button_text_size__hover_enabled=»off» button_one_text_size__hover_enabled=»off» button_two_text_size__hover_enabled=»off» button_text_color__hover_enabled=»off» button_one_text_color__hover_enabled=»off» button_two_text_color__hover_enabled=»off» button_border_width__hover_enabled=»off» button_one_border_width__hover_enabled=»off» button_two_border_width__hover_enabled=»off» button_border_color__hover_enabled=»off» button_one_border_color__hover_enabled=»off» button_two_border_color__hover_enabled=»off» button_border_radius__hover_enabled=»off» button_one_border_radius__hover_enabled=»off» button_two_border_radius__hover_enabled=»off» button_letter_spacing__hover_enabled=»off» button_one_letter_spacing__hover_enabled=»off» button_two_letter_spacing__hover_enabled=»off» button_bg_color__hover_enabled=»off» button_one_bg_color__hover_enabled=»off» button_two_bg_color__hover_enabled=»off»][\/et_pb_button][\/et_pb_column_inner][\/et_pb_row_inner][\/et_pb_column][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Fiske*p\u00e5 samisk*Samer har drevet med ulike type fiske, avhengig av omr\u00e5de og \u00e5rstid. Det har blitt opparbeidet kunnskap og erfaringer knyttet til fiske gjennom generasjoner, og i dag er ulike typer fiske n\u00e6rt knyttet til samisk kultur. Her kan du lese om fiske i sj\u00f8samiske omr\u00e5der, og om lakse- og elvefiske.Foto: Svanhild AndersenFiske i sj\u00f8samiske […]<\/p>\n","protected":false},"author":1953,"featured_media":0,"parent":39113,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"class_list":["post-39155","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/39155","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1953"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=39155"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/39155\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/39113"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=39155"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Bruk av sj\u00f8en som et sj\u00f8samisk kulturlandskap<\/h1>\n
\n
\n
«Det hadde v\u00e6rt godt med seim\u00f8lja»<\/h1>\n
Lakse- og elvefiske<\/h1>\n
\n
\n
FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l<\/h1>\n