[et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»157px||104px||false|false» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»overskrift» _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
«Samisk religion» i dag<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text admin_label=»underoverskrift » _builder_version=»4.16″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
S\u00e1me \u00e5ssko<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Ingress» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
I dag tilh\u00f8rer flertallet av samene kristendommen. Mangfoldet er likevel stort. Det er flere m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re kristen p\u00e5. Nyreligi\u00f8siteten er blitt viktig, blant annet gjennom nysjamanismen. Folkelige praksiser p\u00e5 sida av kirka og helsevesenet er fortsatt en sentral del av samisk samfunnsliv.\u00a0<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/10\/Valkepaa_Minnesermoni_026.jpg» alt=»Samer i kofte p\u00e5 vei til kirka» title_text=»Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen» show_in_lightbox=»on» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Image» _builder_version=»4.16″ max_width=»450%» max_width_last_edited=»off|phone» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»0px|||0px» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» use_border_color=»off» border_color=»#08cac4″ border_style=»solid» animation=»top» sticky=»off» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||true|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/03\/Samisk_Kirker\u00e5d_Konfirmantleir_Storfjord_Foto_\u00d8rjan_Bertelsen_090.jpg» alt=»Unge samer i kofte» title_text=» \u00d8rjan Marakatt Bertelsen» force_fullwidth=»on» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.19.1″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»100px|0px|54px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|11px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#7e7f93″ text_font_size=»13px» text_line_height=»1.2em» link_font=»|700|||||||» header_font=»||||||||» header_text_color=»#000000″ header_2_font=»Poiret One|||on|||||» header_2_text_align=»center» header_2_font_size=»15px» header_3_font=»|700|||||||» header_3_text_color=»#000000″ header_3_font_size=»18px» header_3_line_height=»1.2em» custom_margin=»-24px||15px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Professorer ved UiT Norges arktiske universitet. Opprinnelig publisert i tidsskriftet\u00a0Religion og livssyn, 2015.<\/em><\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text module_class=»orange-link wpc-fw-menu» _builder_version=»4.19.1″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n I L\u00e6replanverket for grunnskulen knytt til faget Religion, Livssyn og Etikk heiter det at elevane skal: \u00a0\u00abbeskrive hovedtrekk i samisk f\u00f8r-kristen religion og overgangen til kristendom\u00bb , \u00abgi en presentasjon av Den norske kirke, l\u00e6stadianisme og samisk kirkeliv\u00bb og\u00a0 \u00abgj\u00f8re rede for nye religi\u00f8se bevegelser og samtale om ulike former for nyreligi\u00f8s og naturreligi\u00f8s praksis, herunder urfolks naturreligion\u00bb. I desse kompetansem\u00e5la ser me at samiske forhold er knytt til ein f\u00f8rkristen religion, til l\u00e6stadianisme, til eit eige samisk kyrkjeliv, som kan verka \u00e5 framst\u00e5 som p\u00e5 side av Den norske kyrkja, og til slutt koplast samiske religionsuttrykk eller urfolks naturreligion, som det heiter i l\u00e6replanm\u00e5let, til nyreligi\u00f8sitet og naturreligi\u00f8s praksis. I l\u00e6replanen for Religion og etikk kjem samiske og urfolksrelaterte tema til uttrykk i kompetansem\u00e5la: Elevane skal kunne \u00abpresentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og storsamfunnet i Norge, inkludert religion og livssyn i samiske samfunn\u00bb, og \u00abdr\u00f8fte etiske verdier og normer knyttet til urfolks kulturer og tradisjoner\u00bb.[1]<\/a><\/p>\n I artikkelen ynskjer me \u00e5 problematisera den konteksten som her legg rammene for korleis samiske religionsforhold kan verta forst\u00e5tt og formidla. V\u00e5rt utgangspunkt er at religion i det samiske samfunnet er eit mangfaldig fenomen som p\u00e5 mange omr\u00e5de bryt og spring utover dei rammene som l\u00e6replanen presenterer. V\u00e5rt fokus er religion i samiske samanhengar i dag og me l\u00f8ftar fram to hovudomr\u00e5der; kristendom og nyreligi\u00f8sitet.[2]<\/a><\/p>\n I ein tilstandsrapport for Den norske kyrkja fr\u00e5 2013 knytt til temaet samisk kyrkjeliv (KIFO) kan me lesa at det ikkje er noko stor skilnad mellom det samiske samfunnet og det norske samfunnet n\u00e5r det gjeld religion.<\/p>\n I Noreg har me ikkje statistikk basert p\u00e5 etnisk identitet. Det gjer at me ikkje har eintydige tal som viser kva samar meiner, gjer eller seier. I staden m\u00e5 me sj\u00e5 p\u00e5 geografi, spr\u00e5k og byr\u00e5krati. I rapporten om samisk kyrkeliv kjem det fram at i kommunane som er del av det samiske spr\u00e5kforvaltingsomr\u00e5det, er tala h\u00f8gare enn landssnittet n\u00e5r det gjeld kyrkjedeltaking og medlemskap i Den norske kyrkja. S\u00e5leis ser det ut til at samar i noko h\u00f8gare grad enn norske let ungane sine d\u00f8ype og verte konfirmerte, giftar seg i kyrkja og vert gravlagde kyrkjeleg. Statskyrkja ser ut til \u00e5 st\u00e5 sterkare, relativt sett, i S\u00e1pmi\/Sabme\/Saepmie enn i Noreg. For \u00e5 n\u00e5 fram til \u00e5rsakene bak tala krevst like fullt eit st\u00f8rre forskingsarbeid.<\/p>\n Fleirtalet av samane er medlem i statskyrkja. Sj\u00f8lvsagt er ikkje dette det same som \u00e5 vere kristen. I alle h\u00f8ve gjev det ein peikepinn p\u00e5 at kyrkja og kristendommen speler ei viss rolle. Den norske kyrkja rommar fleire ulike former for kristendom \u2013 fr\u00e5 dei som berre er medlem utan at dei nyttar kyrkja stort, til dei som er meir og mindre aktive kyrkjegjengarar, eller til dei som h\u00f8yrer til ei l\u00e6stadiansk forsamling.<\/p>\n Den l\u00e6stadianske vekkinga er ein vesentleg del av historia p\u00e5 Nordkalotten p\u00e5 1800-tallet. L\u00e6stadianismen startar i svensk lappmark, og er i starten ei r\u00f8rsle der dei fleste er samar. Samstundes er det viktig ikkje \u00e5 gjere l\u00e6stadianismen til ei samisk r\u00f8rsle eller \u00e5 framstille l\u00e6stadianismen som den samiske kristendommen (Olsen 2006). L\u00e6stadianismen vert etter kort tid ei r\u00f8rsle som overskrider etniske grenser. Allereie p\u00e5 1860-talet er det b\u00e5de norske, svenske, finske og samiske l\u00e6stadianarar. I tillegg n\u00e5dde aldri l\u00e6stadianismen til dei s\u00f8rsamiske omr\u00e5da. N\u00e5r\u00a0 l\u00e6stadianismen har ein plass i samisk historie, er det fordi han pregar store deler av dei samiske samfunna. S\u00e6rleg f\u00f8r midten av 1900-talet fungerer dei l\u00e6stadianske forsamlingane som stader der samisk og finsk spr\u00e5k og identitet f\u00e5r leve og utfalde seg. Fornorskinga gjer likevel at ogs\u00e5 l\u00e6stadianarane i Noreg i stadig st\u00f8rre grad definerer seg som norske og snakkar norsk. I dag vil likevel eit fleirtal av l\u00e6stadianarane i Norden sj\u00e5 p\u00e5 den samiske arven som ein del av historia til r\u00f8rsla. I Nord-Troms, Ofoten og delar av Finnmark vert ogs\u00e5 predikantane sine talar anten tolka til eller fr\u00e5 samisk.<\/p>\n L\u00e6stadianismen er i dag ei r\u00f8rsle med forgreiningar over nesten heile verda. I Noreg er l\u00e6stadianismen det me kan kalla ein ganske typisk konservativ vekkingskristendom. Han er styrd av leikpredikantar som b\u00e5de er dei som talar i forsamlingane og dei som har den formelle makta i r\u00f8rsla. Predikantane talar om \u00e5 leve eit sant, n\u00f8ysamt og m\u00e5tehalde kristen liv, noko som inneber \u00e5 halde ein viss avstand til verda. I forsamlingane er det likevel fleire ulike m\u00e5tar \u00e5 tolke dette p\u00e5.<\/p>\n Det er fleire l\u00e6stadianske retningar eller fraksjonar i Noreg. Dei st\u00f8rste er dei\u00a0f\u00f8rstef\u00f8dde<\/em>(Ofoten\/Lofoten\/\u00d8st-Finnmark), dei\u00a0sm\u00e5f\u00f8rstef\u00f8dde<\/em>\u00a0(Alta),\u00a0gamall\u00e6stadianarene<\/em>\u00a0(Ofoten\/\u00d8st-Finnmark) og to fraksjonar av\u00a0lyngenl\u00e6stadianarane<\/em>\u00a0(Troms\/delar av Finnmark). I den siste nyttar ikkje lenger kvinnene skaut eller sl\u00f8r i forsamlinga, dei les Luther heller enn L\u00e6stadius, og den s\u00e5kalla \u00abr\u00f8relsen\u00bb eksisterer ikkje meir. R\u00f8relsen er viktig hj\u00e5 dei andre. R\u00f8relsen er ein del av forsamlingane der deltakarane vert sterkt kjenslep\u00e5verka av syndenaud, f\u00f8r dei vert glade av n\u00e5den og tilgjevinga som predikantane og andre medkristne kan tilseie dei. I forsamlinga kan dette koma til uttrykk gjennom t\u00e5rar, hulking, latter, skriking og andre kjensleutbrot.<\/p>\n Der me finn eit kl\u00e5rt uttrykk for ein eksplisitt samisk form for religi\u00f8sitet, er som ein del av Den norske kyrkja. I 1993 vart Samisk kyrkjer\u00e5d oppretta som eit organ for samiske og urfolksrelaterte saker innafor kyrkja.<\/p>\n Naturen og samane sin n\u00e6rleik til naturen vert i kyrkjelege samanhengar snakka om som noko s\u00e6reige. Tore Johnsen, generalsekret\u00e6r i Samisk kyrkjer\u00e5d, skreiv i 2007 den f\u00f8rste originale samiske katekismen\u00a0Jordens barn, Solens barn, Vindens barn<\/em>\u00a0(Johnsen 2007). Boka er skrive for \u00e5 l\u00e6re samiske barn og unge om kristendom og om samisk tradisjon og tankesett, og for \u00e5 syne at samiske tradisjonar har ein plass innafor kristendommen: Kristus og komagband h\u00f8yrer saman, seier Johnsen. Han samanliknar og sidestillar ogs\u00e5 Kristus sin plass i kristendommen med sola sin plass i samisk tradisjon og kultur. N\u00e5r Johnsen skildrar kva samisk historie, kultur og identitet er, vert naturen og n\u00e6rleiken til naturen ein definerande faktor. Naturen vert noko heilagt som kan kome til uttrykk i reinflokken, havet og fjellet. Og for dei som bur i byen, kan \u00ab\u00e5ndens pust\u00bb vere noko du ikkje legg merke til.<\/p>\n Omtrent det same kan me sj\u00e5 p\u00e5 nettstaden\u00a0www.osko.no<\/a><\/span>, som er Den norske kyrkje sin nettstad for kristen trusoppl\u00e6ring for samiske barn og unge. Nesten heile nettstaden er via til \u00e5 knyte saman kristendommen og samiske tilh\u00f8ve og tradisjonar, herunder tradisjonell samisk nytte av og ferdsel i naturen. Om du til d\u00f8mes klikkar p\u00e5 eit bilete av ei bj\u00f8rk, kjem du inn p\u00e5 sider der du b\u00e5de l\u00e6rer om bj\u00f8rka sin plass i samisk tradisjonell nytte av naturen og om Jesus som vart hengt p\u00e5 eit kors av tre.<\/p>\n Torjer A. Olsen hevdar i ein artikkel (2014) at katekismen og nettstaden har ei potensielt ekskluderande side. Dei mange samane som i dag bur i byar og tettstadar, ser ut til \u00e5 forsvinne. N\u00e5r kyrkja skildrar samisk kyrkjeliv, er det med ei harmoniserande og tiln\u00e6rming som gjer avvikande idear og praksisar bortimot usynleg.<\/p>\n Samisk kristendom har og kome til uttrykk gjennom gudstenester. Fleire prestar har teke inn element fr\u00e5 samisk tradisjon, kultur og f\u00f8rkristen religion i kyrkjelege gudstenester. Dei har nytta f\u00f8rkristne offerplassar som gudstenestestader og teke b\u00e5de spr\u00e5k og joik inn i gudstenestene. Kyrkja har som eit resultat av desse initiativa innf\u00f8rt eigne liturgiar p\u00e5 s\u00f8rsamisk, nordsamisk og lulesamisk. Salmeboka inneheld songar p\u00e5 dei same spr\u00e5ka.<\/p>\n I dei kyrkjelege tekstane er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 fortelje om samane som del av eit global fellesskap av urfolk. I Tore Johnsen sin katekisme ligg Sioux-indianaren Black Elk sin metafor om livssirkelen til grunn: \u00abAlt som er skapt h\u00f8rer saman i et stort fellesskap preget av harmoni og helhet\u00bb (Johnsen 2007: 26).<\/p>\n Den samiske l\u00e6replanen for faget Religion og etikk skil seg fr\u00e5 den norske l\u00e6replanen n\u00e5r det er snakk om urfolk. Der fleirtalsskulen sin plan har nokre f\u00e5 formuleringar om samisk livssyn og religion, har den samiske l\u00e6replanen via ein hovuddel av faget til omr\u00e5det \u00abSirkumpolare urfolksreligionar og islam\u00bb. Det inneber at ogs\u00e5 urfolksperspektivet her vert spissa. I staden for \u00e5 vere globalt retta, er det retta mot det s\u00e5kalla sirkumpolare omr\u00e5det. Religionshistorikarane Bengt-Ove Andreassen og Torjer A. Olsen skriv at omgrepet \u00absirkumpolare urfolksreligionar\u00bb er eit merkverdig omgrep som ein omtrent berre finn i skulesamanhengar. L\u00e6replanen er tvitydig, men ser ut til \u00e5 seie at sirkumpolare urfolksreligionar stort sett er ikkje-kristne, skriftlause naturreligionar med mange fellestrekk (Andreassen og Olsen 2015). For l\u00e6rarane er dette ei utfordring. Me vil oppmode l\u00e6rarar til i staden \u00e5 ha som utgangspunkt at sirkumpolare urfolksreligionar og samisk religion er mangfaldige storleikar som er best \u00e5 sj\u00e5 som berarar av ei rekkje ulike praksisar og idear.<\/p>\n I l\u00e6replanen for grunnskulen koplast omgrepa nyreligi\u00f8sitet og urfolksnaturreligion. Denne koplinga kan tenkjast \u00e5 henga saman med korleis feltet nyreligi\u00f8sitet har vorte framstilt i forskingssamanheng og korleis ut\u00f8varar innanfor dette feltet sj\u00f8lve framstiller sin religion.<\/p>\n P\u00e5 den nyreligi\u00f8se marknaden har det vakse fram ei interesse for urfolk, der f\u00f8restellingar om urfolk sine kulturar og tradisjonar vert framstilt i ein gjengklang av noko magisk ekte og eksotisk. Interessa kan sporast attende til 1960-talet sine motkulturar, og i s\u00e6rleg grad til samspelet mellom den vestlege utanomparlamentariske milj\u00f8r\u00f8rsla og den nyreligi\u00f8se r\u00f8rsla. Desse r\u00f8rslene kom til innanfor same tidsrom og har undervegs utveksla idear og f\u00f8restellingar, s\u00e6rleg med tanke p\u00e5 medvit om \u00f8kologiske livsformer og fasinasjon for verda sine urfolk. Fr\u00e5 1990-talet og utover har denne interessa vorte stadig meir overgripande, og pregar i dag eit mangfald av dei nyreligi\u00f8se orienteringane (sj\u00e5 Geertz 2004).<\/p>\n Fr\u00e5 tusen\u00e5rsskifte kan me spora endringar i den nyreligi\u00f8se marknaden i Noreg. Eit vaksande fokus p\u00e5 det unike ved det arktiske nord, ved urfolk generelt og samar spesielt, f\u00e5r fotfeste. Endringane kjem til uttrykk gjennom tradisjonelle nyreligi\u00f8se tilstellingar som alternativmesser og ulike typar av nyreligi\u00f8se kurs og arrangement (sj\u00e5 Andreassen og Fonneland 2002\/2003, Christensen 2007). P\u00e5 desse tilstellingane marknadsf\u00f8rer nysjamanar og andre New Age entrepren\u00f8rar sine varer og tenester og publikum si interesse for denne typen arrangement aukar \u00e5r for \u00e5r (Kraft 2011:71).<\/p>\n I tr\u00e5d med desse endringane har eit samisk sjamanistisk felt teke form og eit vaksande antal samiske sjamanar tilbyr sine tenester fr\u00e5 eigne heimesider p\u00e5 Internett, gjennom kursverksemd, b\u00f8ker og utdanningsmateriell (sj\u00e5 Fonneland 2010). Opprettinga av Sjamanistisk Forbund kan l\u00f8ftast fram som eit siste tilfang til denne utviklinga. Sjamanistisk forbund (SF) er eit trudomssamfunn som vart offentleg godkjend av fylkesmannen i Troms i mars 2012. Godkjenninga inneber at sjamanar no har rett til \u00e5 tilby og utf\u00f8ra livsfaseritar som d\u00e5p, konfirmasjon, bryllaup og gravferder og at dei f\u00e5r \u00f8konomisk st\u00f8nad relatert til medlemstalet. SF si m\u00e5lsetjing er \u00e5 revitalisera samiske og norr\u00f8ne religi\u00f8se tradisjonar og forbundet kan seiast \u00e5 ta form i eit forhandlingsrom mellom religi\u00f8se visjonar, eit offentleg lovverk, globale trendar og lokale konstruksjonar (Fonneland 2014).<\/p>\n Det auka fokuset p\u00e5 samiske religi\u00f8se symbol og uttrykk innanfor nyreligi\u00f8siteten i Noreg kan seiast \u00e5 vera del av breiare id\u00e9historiske straumar som har sett sitt preg p\u00e5 nyreligi\u00f8siteten, men ogs\u00e5 p\u00e5 den vestlege kulturen i sin heilskap.\u00a0 Den konstruksjonen av verdas \u201durfolk\u201d som\u201dnaturfolk\u201d som kjem til uttrykk innanfor nyreligi\u00f8siteten p\u00e5 eit globalt plan (og i l\u00e6replanverket)\u00a0 inng\u00e5r i ein primitivistisk tendens med band langt attende i tid.\u00a0 Religionshistorikaren Armin Geertz har i sine studiar diskutert og problematisert denne type konstruksjonar fr\u00e5 eit religionsvitskapleg og antropologisk perspektiv. Han p\u00e5peikar at stereotypifiseringa av \u201ddei andre\u201d byggjer p\u00e5 ein filosofisk posisjon med r\u00f8ter i antikken, nemleg primitivismen. Primitivisme er tenkem\u00e5tar og f\u00f8restellingar der ein tildeler naturen normgjevande vekt, og der ein hevdar at det mest fullkomne menneskelege tilv\u00e6ret fanst i urtida eller finst i \u201dnaturen\u201d (Geertz 2004:37\u201353; 1994:3\u201329; 1992:6\u20138, von Stuckrad 2002).<\/p>\n I hovudsak er det tre akademikarar som vert framheve n\u00e5r den nysjamanistiske r\u00f8rsla sin intellektuelle bakgrunn skildrast, nemleg religionshistorikaren Mircea Eliade og antropologane Carlos Castaneda og Michael Harner. Deira tekstar om emnet har hatt s\u00e5 stor innflytelse at ein kan omtala b\u00f8kene deira som dei kanoniske tekstane innanfor vestleg nysjamanisme (sj\u00e5 Hammer 2014).<\/p>\n Antropologen Michael Harner l\u00f8ftast gjerne fram som den som utviklar sjamanisme som\u00a0eit praksisfelt. Harner forl\u00e8t akademia til fordel for \u00e5 undervisa i sjamanistiske teknikkar i det han kalla kjernesjamanisme p\u00e5 Foundation for Shamanic Studies i Esalen, California. Hans banebrytande tekst\u00a0The Way of the Shaman<\/em>, (1980), har status som ei av dei fremste l\u00e6reb\u00f8ker for dagens nysjamanar. Ein del av visjonen som vert uttrykt i\u00a0The Way of the Shaman<\/em>\u00a0er at folk fr\u00e5 ulike kulturar kan byggje vidare p\u00e5 kjernesjamanismen ved \u00e5 leggje til element fr\u00e5 deira eigen bakgrunn og religi\u00f8se tradisjonar (Harner 1980). Kjernesjamanisme vert i dag rekna som ei av hovudretningane innan nysjamanisme.<\/p>\n Harner sine idear er omstridt blant ut\u00f8varar av sjamanisme, men mange av pionerane bak dei formene for sjamanisme som har utvikla seg i Norden fekk sine fyrste erfaringar med feltet p\u00e5 Harner sitt kurssenter i USA. Det gjeld ogs\u00e5 for han som kom til \u00e5 verta den fyrste samiske sjaman, nemleg Ailo Gaup (1944-2014). Ailo si historie fortel om globale p\u00e5verknader og lokale tradisjonar, inkludert \u2013 med tanke p\u00e5 det samiske \u2013 skjeringspunkt mellom kulturell og religi\u00f8s nyskaping.<\/p>\n Ailo vart f\u00f8dd i 1944 i Kautokeino. Som nyf\u00f8dd vart han overlevert til Samemisjonen og seinare adoptert av ein norsk familie p\u00e5 Austlandet. Slik mista han ogs\u00e5 tilgang til samisk spr\u00e5k og kultur. I vaksen alder bestemte Ailo seg for \u00e5 leita etter r\u00f8tene sine, men han hadde ogs\u00e5 eit ynskje om \u00e5 s\u00f8kja etter \u00e5ndeleg rettleiing av ein\u00a0noaidi\u00a0<\/em>(ein f\u00f8rkristen samisk religi\u00f8s spesialist). I Finnmark deltok Ailo i demonstrasjonane mot utbygginga av Alta Kautokeino elva. Desse demonstrasjonane skildrast gjerne som ei vogge for ei samisk kulturell vekking (H\u00e6tta 2002). Menneske med ulik bakgrunn som hadde som form\u00e5l \u00e5 forbetra den politiske situasjonen for samane byrja \u00e5 utforska gamle samiske kulturar og leita etter byggjesteinar for nye og stolte samiske identitetar.<\/p>\n Ein person som fekk s\u00e6rleg innflytelse \u00a0p\u00e5 Ailo, ogs\u00e5 i ein religi\u00f8s samanheng, var\u00a0Mikkel Gaup, p\u00e5 folkemunne kalla \u00abMirakel-Mikkel\u00bb,\u00a0 ein kjend og\u00a0 myteomspunnen mann i etterkrigstida sitt Noreg. Han var ogs\u00e5 kjend utanfor Noreg, og bar her tilnamnet \u00abHealing Fox\u00bb (Gaup 2005:86, Str\u00f8m 2013:102). Fram til byrjinga av 1990-tallet omtala n\u00e6rmilj\u00f8et og\u00a0 han sj\u00f8lv seg som \u00ablesar\u00bb\u00a0 (Fonneland 2010:156). Det indikerer, at han brukte ord og formlar i sin praksis og at han var n\u00e6rt knytt til ein l\u00e6stadiansk kontekst. Men for Ailo var Mikkel ein sjaman, n\u00e6rare bestemt: \u00abfor meg var Mikkel en\u00a0noaidi<\/em>\u00a0i den gamle tradisjonen\u00bb (Gaup 2005:86).<\/p>\n Den l\u00e6stadianske r\u00f8rsla kom til \u00e5 spela ei sentral rolle i sp\u00f8rsm\u00e5let om samtidas samisk sjamanisme sin autentisitet. Sp\u00f8rsm\u00e5let om autentisitet vart l\u00f8yst, delvis ved \u00e5 portrettera l\u00e6stadianismen som ein ivaretakar snarare enn som ein \u00f8ydeleggar av tradisjonelle samiske livsformer \u2013 ei f\u00f8restilling som historikar Henry Minde skildrar som \u00abden kulturelle konserveringstesa\u00bb (1998:8). Sj\u00f8lv om l\u00e6stadianismen tradisjonelt har vore ein tilfluktsstad for samisk identitet, er ideen om at kjerna i f\u00f8rkristen samisk religion har vorte halden i l\u00f8ynd og ivareteken innanfor l\u00e6stadianske trusretningar, mindre sannsynleg. Dette har likevel ikkje forhindra moderne samiske sjamanar fr\u00e5 \u00e5 spela vidare p\u00e5 denne tesa for \u00e5 kunna visa til ein kontinuitet med ei idealisert samisk fortid.<\/p>\n Inspirert av erfaringar fr\u00e5 tida i Finnmark bestemte Gaup seg i 1986 for \u00e5 ta fatt p\u00e5 sjamanvegen og flytta til California der han tok del i sjamanistiske kurs organisert av den nemnde antropologen Michael Harner. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt oppl\u00e6ring i kjernesjamanisme, etablerte Gaup seg som ein profesjonell sjaman i Oslo. Her utvikla\u00a0 han sjamanskulen\u00a0Saivo<\/em>basert p\u00e5 sin nyerverva kunnskap.[3]<\/sup><\/a>\u00a0 Det er ogs\u00e5 desse sjamanskulen som har hatt breiast oppslutnad i Noreg. Alle dei etablerte sjamanane som eg intervjua i samband med mi doktoravhandling fr\u00e5 2010 hadde f\u00e5tt oppl\u00e6ring av Ailo og delteke i eitt eller fleire av hans sjamansamlingar. Ogs\u00e5 Ailo sine b\u00f8ker\u00a0Sjamansonen<\/em>\u00a0(2005) og\u00a0Inn I naturen: Utsyn fra Sjamansonen<\/em>\u00a0(2007) er sentrale i forhold til utvikling av samisk sjamanisme i Noreg.<\/p>\n Samisk sjamanisme er eit kjerneelement i samtidsreligi\u00f8siteten i Noreg. Dei mest profilerte sjamanane i dag Eirik Myrhaug, Ronald Kvernmo, og Kyrre Gram Franck held alle kurs i samiske sjamanisme og, med unntak for Franck, har dei alle publiserte b\u00f8ker om emnet (sj\u00e5 Kvernmo 2011, Brunvoll og Brynn 2013). Presentert som visdom fr\u00e5 urfolk generelt og samar spesielt oppfyller samisk sjamanisme \u00e5ndelege behov, men ogs\u00e5 meir daglegdagse behov knytt til turisme, merkevarebygging og underhaldning.<\/p>\n I utviklinga av feltet samisk sjamanisme i Noreg, trekkjer ut\u00f8varane p\u00e5 ei rekkje ulike kjelder. Dei leitar etter inspirasjon gjennom litteratur om f\u00f8rkristne religionar, gjennom popul\u00e6rkulturen, meditasjon, og ulike nyreligi\u00f8se kurs. I forhold til denne sjongleringa av ulike kjelder og openheit mot tradisjonar fr\u00e5 eit mangfald av kulturar, korleis skil samisk sjamanisme i Noreg seg fr\u00e5 sitt amerikanske opphav? I artikkelen \u00abSami Neo Shamanism and Indigenous Spiritualiy\u00bb (2013), hevdar Trude Fonneland og Siv Ellen Kraft at Ailo Gaup, har fylgt ei rute p\u00e5pepeika i Harner si l\u00e6re. En del av Harner sin visjon var at menneske med ulik bakgrunn skulle byggje vidare p\u00e5 kjernesjamanisme ved \u00e5 leggje til element fr\u00e5 deira eigne lokale religi\u00f8se og kulturelle tradisjonar (Harner 1980). I denne prosessen av tilpassing og kontekstualisering oppst\u00e5r like fullt nye meiningar, produkt og idear. Desse nye sjamanistiske variantane p\u00e5verkar ogs\u00e5 det globale feltet; utviklar seg hele tida og yter p\u00e5verknad.<\/p>\n N\u00e5r omgrepa nyreligi\u00f8sitet og urfolksnaturreligion knytast saman i l\u00e6replanen handlar det akkurat om dei prosessane som her l\u00f8ftast fram. Konstruksjonen av urfolk som naturfolk inng\u00e5r i ein primitivistisk tendens med band langt attende i tid og ein kjernearena for denne typen uttrykk er nettopp nyreligi\u00f8siteten her urfolk idealiserast og l\u00f8ftast fram som f\u00f8rebilete s\u00e5 vel i religi\u00f8se som i sekul\u00e6re samanhengar.<\/p>\n Religion i dei samiske samfunna i dag er eit mangfaldig fenomen. Nokre er kristne \u2013 p\u00e5 fleire ulike vis. Nokre praktiserer ulike former for det me kan kalla nyreligi\u00f8sitet, medan andre ikkje bryr seg om religion i det heile. For enkelte er det viktig \u00e5 trekkje fram den samiske dimensjonen ved religionen \u2013 utan at det er fort gjort \u00e5 definere kva ein samisk dimensjon er eller kan vere.<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_toggle title=»Litteraturliste» open_toggle_background_color=»#f4f4f4″ closed_toggle_background_color=»#f4f4f4″ icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_id=»litteratur» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»14px» closed_title_font_size=»14px» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»12px» body_line_height=»1.6em» background_enable_image=»off» transform_translate=»-11px|0px» transform_translate_linked=»off» width=»95%» module_alignment=»center» custom_margin=»||50px||false|false» custom_padding=»10px||10px||false|false» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Brunvoll, Bente, and Grace Brynn. 2011.\u00a0Eirik Myrhaug: Sjaman for livet<\/em>. Oslo, Nova Forlag.<\/p>\n Christensen, Cato.\u00a0 2007. \u201cUrfolksspiritualitet\u00a0 p\u00e5\u00a0 det\u00a0 nyreligi\u00f8se\u00a0 markedet.\u00a0 En analyse\u00a0 av\u00a0 tidsskriftet\u00a0 Visjon\/Alternativt\u00a0 Nettverk.\u201d\u00a0\u00a0Din: Tidsskrift for religion og kultur<\/em>\u00a01: 63-78.<\/p>\n Fonneland, Trude. 2014. \u201cSjamanistisk Forbund: Ein ny religi\u00f8s organisasjon tek form,\u201d\u00a0Din. Tidsskrift for religion og kultur<\/em>\u00a01: 93\u2013112.<\/p>\n Fonneland, Trude & Siv Ellen Kraft 2013. \u201cSami Shamanism and Indigenous Spirituality,\u201d Gilhus and S. Sutcliffe (red)\u00a0New Age Spirituality: Rethinking Religion<\/em>\u00a0132-145 Durham, Equinox Press.<\/p>\n Fonneland, Trude 2010.\u00a0Samisk nysjamanisme: i dialog med (for)tid og stad<\/em>. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.<\/p>\n Gaup, Ailo 2005:\u00a0Sjamansonen.\u00a0<\/em>Oslo, Tre bj\u00f8rner forlag.<\/p>\n Gaup, Ailo 2007:\u00a0Inn i naturen. Utsyn fra Sjamansonen.\u00a0<\/em>Oslo, Tre bj\u00f8rner forlag.<\/p>\n Geertz, Armin 1992: H\u00f8vding Seattle. Nutidens h\u00e5b, urtidens profet? I:\u00a0Religion Tidsskrift for Religionsl\u00e6rerforeningen for Gymnasiet og HF\u00a0<\/em>nr. 3: 6-19.<\/p>\n Geertz, Armin 1994: Religionsvidenskabens primitivitetsoppfattelse. Kritik og nyere erkendelser. I:\u00a0Relgionsvidenskabelig tidsskrift\u00a0<\/em>25: 3-39.<\/p>\n \u00a0<\/strong>Geertz, Armin 2004: Can We Move Beyond Primitivism? On Recovering the Indigenes of Indigenous Religions in the Academic Study of Religion. I: Jacob K Olupona (red.):\u00a0Beyond Primitivism. Indigenous Religious Traditions and Modernity,\u00a0<\/em>37-70.\u00a0<\/em>New York, Routledge.<\/p>\n Hammer, Olav 2014. \u201cLate Modern Shamanism: Central Texts and Issues\u201d. Kraft, Siv Ellen, Trude Fonneland & James Lewis (red).\u00a0Nordic Neoshamanisms<\/em>, 13-29 New York, Palgrave Macmillan.<\/p>\n Harner, Michael 1980:\u00a0The Way of the Shaman a Guide to Power and Healing.\u00a0<\/em>San Francisco, Harper & Row.<\/p>\n \u00a0<\/em>H\u00e6tta, Odd Mathis. 2002.\u00a0Samene: Nordkalottens urfolk<\/em>. Kritiansand: H\u00f8yskoleforlaget.<\/p>\n Johnsen, Tore 2007.\u00a0Jordens barn, solens barn, vindens barn. Kristen tro i et samisk landskap.<\/em>Oslo: Verbum.<\/p>\n Kraft, Siv Ellen 2011.\u00a0Hva er nyreligi\u00f8sitet<\/em>. Oslo: Universitetsforlaget.<\/p>\n Kvernmo, Ronald 2011.\u00a0Sjamanens hemmeligheter<\/em>. Privat forlag.<\/p>\n Minde, Henry. 1998. \u201cConstructing \u2018Laestadianism\u2019: A Case for Sami Survival?\u201d<\/p>\n Acta Borealia: A Nordic Journal of Circumpolar Societies<\/em>\u00a015(1): 5\u201325.<\/p>\n Olsen, Torjer 2006. \u201dL\u00e6stadianismen \u2013 vekkelseskristendom i S\u00e1pmi?\u201d.\u00a0Religion og livssyn<\/em>2\/2006.<\/p>\n Olsen, Torjer 2011. \u201cSamisk kristendom i ny drakt. En analyse av en samisk katekisme\u201d.\u00a0Norsk teologisk tidsskrift<\/em>\u00a02\/2011.<\/p>\n Olsen, Torjer 2014. \u201cThe Exclusive Nature. Sami Christianity in the Age of Eco-Indigenism\u201d.\u00a0Journal of Religion in Europe<\/em>\u00a03-4\/2014.<\/p>\n Stuckrad, Kocku von. 2002. \u201cReenchanting Nature: Modern Western Shamanism and Nineteenth-Century Thought.\u201d\u00a0Journal of the American Academy of Religion<\/em>, 70(4): 771\u2013799.<\/p>\n <\/a>[1]\u00a0 http:\/\/www.udir.no\/kl06\/RLE1-01\/Kompetansemaal\/?arst=372029323&kmsn=189205472, lasta ned 3.02.2015.<\/p>\n\n
«Samisk religion» i dag: kyrkjeliv, urfolksidentitet og nyreligi\u00f8sitet<\/h1>\n
Skrevet av<\/h2>\n
Trude Fonneland og Torjer Andreas Olsen<\/strong><\/h3>\n
Innleiing<\/h3>\n
Kristendom<\/h3>\n
Nyreligi\u00f8sitet i Noreg<\/h3>\n
Samisk sjamanisme<\/h3>\n
Avrunding<\/h3>\n