[et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»157px||104px||false|false» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»overskrift» _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
TRADISJONELL KUNNSKAP<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text disabled_on=»off|off|off» admin_label=»underoverskrift » _builder_version=»4.21.0″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» hover_enabled=»0″ text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
\u00c1rbediehtu<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Ingress» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
I Meld. St. (2014-2015) Natur for livet \u2013 Norsk handlingsplan for naturmangfold, omtales tradisjonell kunnskap om b\u00e6rekraftig forvaltning av natur som en sentral del av hele landets historie. Den er \u00abofte ikke skriftlig, men best\u00e5r av erfaringer og kunnskap overlevert fra generasjon til generasjon gjennom l\u00e6ring og muntlig overf\u00f8ring\u00bb (kap. 8.5). If\u00f8lge Naturmangfoldlovens \u00a7 8 skal erfaringsbasert kunnskap legges vekt p\u00e5 i saker som ber\u00f8rer natur, i de tilfeller slik kunnskap foreligger. Det internasjonale Naturpanelet legger spesiell vekt p\u00e5 lokalkunnskap og urfolkskunnskap og at denne skal v\u00e6re med som del av kunnskapsgrunnlaget for utredning av naturbruk.<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/01\/Slakting_Sau_Foto_\u00d8rjan_Bertelsen_042.jpg» alt=»Slakt» title_text=»Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Image» _builder_version=»4.16″ max_width=»450%» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»0px|||0px» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» use_border_color=»off» border_color=»#08cac4″ border_style=»solid» animation=»top» sticky=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||true|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» text_font=»Poiret One|||on|||||» custom_margin=»||3px|||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Innhold<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_divider _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||-22px|||» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_3,1_3,1_3″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Tradisjonell kunnskap om bruk av naturen» url=»#tradisjonell-kunnskap-bruk» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#tradisjonell-kunnskap-bruk» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Tradisjonell kunnskap og forskning» url=»#tradisjonell-kunnskap-forskning» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#tradisjonell-kunnskap-forskning» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l» url=»#fn-baerekraftsmal» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#fn-baerekraftsmal» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ module_id=»tradisjonell-kunnskap-bruk» _builder_version=»4.19.0″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/web_hent_bilde-3.jpg» alt=»Bilde av mann i kofte som sl\u00f8yer fisk ved vannet» title_text=»Foto: Postkortsamlinga TMU» force_fullwidth=»on» _builder_version=»4.16″ custom_margin=»||16px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Foto: Postkortsamlinga TMU<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Tradisjonell helbredelse» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM3MDQyIn19@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»Equal-size-boxes» _builder_version=»4.16″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» module_alignment=»center» custom_margin=»20px|3px|20px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM3MDQyIn19@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Les mer om tradisjonell helbredelse, som er n\u00e6rt knytta til tradisjonell kunnskap.\u00a0Tradisjonell helbredelse blir anvendt i tillegg til skolemedisin i store deler av b\u00e5de Norge og S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie. Hvordan denne foreg\u00e5r, varierer fra sted til sted. Helbredelsen er gjerne knyttet til tradisjonelle kunnskaper om hvilke midler \u00e5 bruke og hva som kan gj\u00f8res.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_blurb][et_pb_blurb title=»Samisk emballasje» use_icon=»on» font_icon=»||fa||900″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» disabled_on=»on|on|on» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.18.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» disabled=»on» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n P\u00e5 nettsiden Samisk emballasje<\/a> kan du l\u00e6re om hva b\u00e6rekraftig samisk emballasje er og hvordan du selv kan lage det.<\/p>\n [\/et_pb_blurb][et_pb_blurb title=»\u00c1rbediehtu» image_icon_width_tablet=»60px» image_icon_width_phone=»60px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.19.5″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_letter_spacing=»0.5px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» border_radii=»off||1px|1px|1px» border_width_all=»1px» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n \u00c1rbediehtu<\/em> er samenes kollektive visdom og ferdigheter som har blitt brukt til \u00e5 forbedre levebr\u00f8det deres i \u00e5rhundrer. Det har g\u00e5tt i fra generasjon til generasjon, b\u00e5de muntlig og gjennom arbeid og praktisk erfaring. Gjennom denne kontinuiteten binder konseptet \u00e1rbediehtu<\/em> fortid, n\u00e5tid og framtid sammen. [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n En av utfordringene med tradisjonell kunnskap er imidlertid at den i relativt liten grad er sammenfattet og gjort skriftlig tilgjengelig. Samisk tradisjonell kunnskap (\u00e1rbediehtu<\/em>) har en spesiell status som urfolkskunnskap, som det knytter seg internasjonale forpliktelser til gjennom for eksempel Konvensjonen om biologisk mangfold, \u00a7 8j.<\/p>\n If\u00f8lge lokale forst\u00e5elser av kunnskap, slik som erfaringsbasert kunnskap, og samiske definisjoner av tradisjonell kunnskap eller\u00a0\u00e1rbediehtu<\/em>, legges det vekt p\u00e5 at lokal og tradisjonell kunnskap inkluderer b\u00e5de teoretisk kunnskap om noe og det \u00e5 kunne noe, eller ha ferdighet i noe (<\/span>\u00e1rbediehtu\u00a0<\/span><\/em>inkluderer b\u00e5de teoretisk og praktisk kunnskap eller ferdigheter, jf. Guttorm 2011). For eksempel vil kunnskap om torv og torvemyrer v\u00e6re knyttet til ferdigheter i det \u00e5 skj\u00e6re torv og hvordan ulike typer torv vil oppf\u00f8re seg som brensel eller byggemateriale til ulike form\u00e5l. Ferdigheter i det \u00e5 drive reindrift p\u00e5 ulike typer beite, fordrer detaljert kunnskap om interaksjon mellom rein og ulike naturtyper.\u00a0<\/span>Urfolkskunnskap kan imidlertid v\u00e6re forskjellig fra lokal kunnskap i en majoritetsbefolkning. Vitenskapelig terminologi om myrer har for eksempel et fokus p\u00e5 hvilken betydning disse hadde som sl\u00e5ttemarker, beite for husdyr og nydyrking i jordbrukskulturer. N\u00e5r det gjelder forst\u00e5else av v\u00e5tmark i samisk tradisjonell kunnskap, kan det ligge andre avgrensninger til grunn i de samiske spr\u00e5kene, som tar utgangspunkt i hvilke funksjoner myrene hadde i den tradisjonelle fangstkulturen, og fremdeles har for reindrift og annen samisk bruk av naturen. Den tradisjonelle bruken inng\u00e5r ofte som del av felles ressursomr\u00e5der for bosetninger som er eid eller brukes av bygdebefolkningen i fellesskap og som det knytter seg tradisjonell bruk og rettigheter til. Slike rettigheter var det for eksempel som ble anerkjent i den s\u00e5kalte Svartskogen-saken fra Manndalen i K\u00e5fjord, en h\u00f8yesterettsdom fra 2001. Omr\u00e5dene og den tradisjonelle bruken av dem har en verdi som materielt grunnlag for samisk kultur, og som viktige omr\u00e5der for \u00e5 opprettholde tradisjonell kunnskap og tradisjonelle praksiser. Samtidig er b\u00e5de bruk og kunnskap i kontinuerlig endring som f\u00f8lge av modernisering, \u00f8kt bruk av motoriserte kj\u00f8ret\u00f8y og mekanisering av jordbruk og andre n\u00e6ringer, og klimaendringer.<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» disabled_on=»on|on|on» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.18.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» disabled=»on» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ module_id=»tradisjonell-kunnskap-forskning» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Tradisjonell kunnskap har de siste \u00e5rene f\u00e5tt mer oppmerksomhet og betydning i forskning, for eksempel i forhold til klimaendringer.<\/p>\n I retningslinjene til den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi kommer det frem at tradisjonell kunnskap b\u00f8r p\u00e5aktes, og oppfordrer ogs\u00e5 forskere til \u00e5 g\u00e5 i dialog med den kunnskapen<\/a> (med forbehold om at dette skjer p\u00e5 et vis hvor de ikke blir urimelig utnyttet, med beskyttelse i internasjonale konvensjoner slik som Nagoyaprotokollen). Ettersom ettersp\u00f8rselen p\u00e5 forskning med og av samer har \u00f8kt, har ogs\u00e5 de etiske sp\u00f8rsm\u00e5lene \u00f8kt. Forskning er noe som historisk har v\u00e6rt brukt mot samer og andre urfolk i verden,\u00a0for eksempel skallem\u00e5linger og annen \u00abrasebiologisk\u00bb forskning utf\u00f8rt mot samer,<\/a>\u00a0og mange opplever i dag skepsis til forskning og forskere. Samer\u00e5det arbeider med etiske retningslinjer for forskning som involverer samer og samisk tradisjonell kunnskap. Samarbeid med tradisjonelle kunnskapsb\u00e6rere i forskning er noe som b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 kunnskapsb\u00e6rernes premisser, og slik at samer skal kunne v\u00e6re aktive deltakere i forskningen.<\/p>\n FNs klimapanels (IPCC) hovedrapport for 2022 har et fokus p\u00e5 urfolk og p\u00e5 tradisjonell kunnskap. Urfolk er blant de gruppene som er meget utsatt for klimaendringer. Landomr\u00e5dene til urfolk verden over har blitt, og fortsetter \u00e5 bli utsatt for store \u00f8deleggelser gjennom for eksempel avskoging og olje- og gruvedrift. Store deler av urfolks landomr\u00e5der er ogs\u00e5 i omr\u00e5der som er spesielt utsatt for klimaendringer, som p\u00e5 sm\u00e5 \u00f8yer, i tropeomr\u00e5der, ved kysten, i \u00f8rkenomr\u00e5der og i Arktis. Den tradisjonelle kulturen til urfolk er ofte avhengig av, og n\u00e6rt knyttet til naturen, og klimaendringene vil dermed f\u00f8re til store immaterielle og materielle endringer. Det at kulturen er n\u00e6rt knyttet til naturen er derimot med p\u00e5 \u00e5 gi urfolk god kunnskap om naturen og deres tradisjonelle leveomr\u00e5der. Og det er nettopp denne kunnskapen som blir fremhevet som meget viktig i kampen mot klimaendringer, gjennom at de er mer effektive fordi de fokuserer p\u00e5 lokalt tilpassede metoder.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/sami-allaskuvla_Foto_\u00d8rjan_Marakatt_Bertelsen001.jpg» title_text=»Sami allaskuvla samling Helligskogen Foto \u00d8rjan Marakatt Bertel» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||11px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.19.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.19.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_id=»fn-baerekraftsmal» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» background_color=»#F6F4F2″ global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_4,3_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/04\/Baerekraftshjulet-gjennomsiktig-bakgrunn-RGB.png» title_text=»B\u00e6rekraftshjulet -gjennomsiktig bakgrunn RGB» _builder_version=»4.18.1″ _module_preset=»default» width=»80%» module_alignment=»right» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n B\u00e6rekraftsm\u00e5lene er verdens felles arbeidsplan for \u00e5 utrydde fattigdom bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. B\u00e6rekraftsm\u00e5lene best\u00e5r av 17 m\u00e5l og 169 delm\u00e5l som skal fungere som en felles global retning for land, n\u00e6ringsliv og sivilsamfunn.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_divider _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,3_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/04\/Alle-ikoner-RGB_Bokmal_Side_17.png» title_text=»Alle ikoner RGB_Bokm\u00e5l_Side_17″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» width=»80%» module_alignment=»right» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link pa-bullet-list-1″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n M\u00e5l 12: Ansvarlig forbruk og produksjon<\/strong><\/p>\n FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l 12 g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 sikre b\u00e6rekraftige forbruks- og produksjonsm\u00f8nstre, og \u00e5 kunne utnytte de ressursene vi bruker til sitt fulleste. M\u00e5let fokuserer ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 endre individers livsstil for \u00e5 kunne sikre gode levek\u00e5r for kommende generasjoner, gjennom \u00e5 minske ressursbruk, milj\u00f8\u00f8deleggelser og klimautslipp. Delm\u00e5l 12.2 nevner spesifikt b\u00e6rekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser. Samer har i tusenvis av \u00e5r opparbeidet seg kunnskap om sine lokalomr\u00e5der og tatt bruk av disse omr\u00e5dene p\u00e5 m\u00e5ter som bevarer dem til kommende generasjoner, og det er viktig at denne kunnskapen tas med i ressursforvaltning.<\/p>\n
(Porsanger og Guttorm<\/a>, 2011:18).<\/p>\nTradisjonell kunnskap om bruk av naturen<\/h1>\n
\n
Tradisjonell kunnskap og forskning<\/h1>\n
\n
FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l<\/h1>\n