[et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»157px||104px||false|false» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»overskrift» _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Samepolitikk og rettighetskamp<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text disabled_on=»off|off|off» admin_label=»underoverskrift » _builder_version=»4.21.0″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Saemienpolitihke j\u00efh reaktag\u00e6mhpome<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Ingress» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Den samiske kampen for rettigheter p\u00e5g\u00e5r for fullt i dag, med saker som Jovsset \u00c1nte Saras reinflokk og avfallsdeponiet i Repparfjorden som aktuelle eksempler. Kampen startet allerede rundt det forrige \u00e5rhundreskiftet med samisk samarbeid over statsgrensene. Den internasjonale urfolksbevegelsen kom i gang p\u00e5 1970-tallet. Alta-saken rundt 1980 markerer et gjennombrudd og en endring.<\/span><\/p>\n Fra siste halvdel av 1980-tallet skjedde mye n\u00e5r det gjelder samenes plass i norsk lovgivning. I 1987 kom den s\u00e5kalte \u00abSameparagrafen\u00bb i Grunnloven. I 1988 kom Sameloven. Og i 1990 ratifiserte Norge ILO-konvensjon 169 om urfolks og stammefolks rettigheter. Dette er en del av en st\u00f8rre politisk utvikling som inkluderer opprettelsen av Sametinget i 1989.\u00a0\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/15217341580_8d8df8068c_o.jpg» alt=»Samiske politikere» title_text=»Foto: Creative Commons, Kristin Ryan» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Image» _builder_version=»4.16″ max_width=»450%» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»0px|||0px» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» use_border_color=»off» border_color=»#08cac4″ border_style=»solid» animation=»top» sticky=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||true|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Creative Commons, Kristin Ryan<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»|auto|-31px|auto||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_font=»Poiret One|||on|||||» custom_margin=»||9px|||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Innhold<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_divider _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||-23px|||» custom_padding=»0px||0px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_5,1_5,1_5,1_5,1_5″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» min_height=»131.4px» custom_padding=»26px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_5″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Sametingets plass i det norske demokratiet» url=»#sametinget» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#sametinget» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_5″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Altasaken» url=»#altasaken» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#altasaken» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_5″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Rettighetskamper i dag» url=»#rettighetskamper-i-dag» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#rettighetskamper-i-dag» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_5″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»FNs erkl\u00e6ring om urfolks rettigheter» url=»#fn-erkl\u00e6ring» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#fn-erkl\u00e6ring» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_5″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»ILO-konvensjonen 169 om urfolks rettigheter» url=»#ilo-konvensjon» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#ilo-konvensjon» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/11644531466_930050e142_o.jpg» alt=»Sametinget» title_text=»Foto: Creative Commons, Jan Helmer Olsen» force_fullwidth=»on» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Creative Commons, Jan Helmer Olsen<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»sametinget» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Sametinget er et nasjonalt, representativt, politisk organ for samene uansett hvor i Norge de bor. Sametinget er derfor en modell for ikke-territoriell urfolksselvbestemmelse. Flere av tingets politikk- og forvaltningsomr\u00e5der er likevel territorielt forankret. Det gjelder for eksempel tjenesteyting innenfor rammen av Sametingets tilskuddsordninger til n\u00e6ringslivet (STN-omr\u00e5det), Sametingets innsigelsesrett etter Plan- og bygningsloven og forvaltningsomr\u00e5det for samisk spr\u00e5k. Sametinget har siden det ble opprettet vektlagt \u00e5 bygge kontakter med norske myndigheter. Det fremste uttrykk for dette er konsultasjonsavtalen fra 2005 mellom Sametinget og regjeringen. I 2007 foreslo Samerettsutvalget \u00e5 lovfeste samenes rett og myndighetenes plikt til konsultasjoner. Sametinget og regjeringen har gjennom konsultasjoner, kommet fram til enighet om et lovutkast. I 2021 ble det vedtatt konsultasjonsplikt for staten, fylkeskommuner og kommuner, hvor de m\u00e5 konsultere Sametinget og andre samiske interesser i saker som p\u00e5virker dem.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Urfolk i grunnloven» image_icon_width_tablet=»60px» image_icon_width_phone=»60px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.21.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»70%» max_width_tablet=»70%» max_width_phone=»90%» max_width_last_edited=»on|desktop» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» border_radii=»off||1px|1px|1px» border_width_all=»1px» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n «Det p\u00e5ligger statens myndigheter \u00e5 legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt spr\u00e5k, sin kultur og sitt samfunnsliv.»\u00a0<\/em><\/p>\n 15. mai 2023 vedtok Stortinget \u00e5 endre ordlyden av Grunnloven \u00a7 108 til \u00e5 anerkjenne samenes status som urfolk.<\/p>\n Grunnloven \u00a7 108 er ogs\u00e5 kjent som Sameparagrafen, og ble f\u00f8rst vedtatt av Stortinget 21. april 1988. Det er gjennom dette paragrafert at statens rettslige forpliktelser til samer er lovfestet, og sikrer samers rett til ut\u00f8velse og utvikling av samisk spr\u00e5k, kultur og samfunnsliv.<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»100px|0px|54px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_row disabled_on=»on|on|on» _builder_version=»4.19.0″ disabled=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»altasaken» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n P\u00e5 1970-tallet akselererte den samiske rettighetskampen. Grunnen var vedtaket om \u00e5 bygge et kraftverk i Altaelva i Finnmark. Tidlig p\u00e5 1970-tallet var planene ogs\u00e5 \u00e5 demme ned bygda Masi i indre Finnmark, men disse planene ble stoppet. Samebevegelsen i allianse med milj\u00f8bevegelsen protesterte mot byggingen av Altakraftverket. Sivile ulydighetsaksjoner, protester i Oslo og sultestreik satte et nasjonalt og internasjonalt s\u00f8kelys p\u00e5 samenes manglende rettigheter.\u00a0I 1979, 1980 og 1981 toppet konfliktene seg. De samiske organisasjonene Norske Samers Riksforbund (NSR) og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) \u00f8vde press direkte mot norske myndigheter samtidig som aksjoner og sivil ulydighet fikk stor oppmerksomhet b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Historikeren\u00a0<\/span>Henry Minde peker p\u00e5 at Altasaken kan inndeles i flere faser: kraftutbygging, Masi-sak, milj\u00f8sak, samiske rettigheter og til slutt urfolkssak.<\/span><\/p>\n Parallelt med aksjonene satte regjeringen ned et samerettsutvalg med mandat \u00e5 utrede samenes rett til land og vann og sp\u00f8rsm\u00e5l av mer politisk karakter.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/Minnesm\u00e4rke_i_Gargia_-_inskription.jpg» alt=»Til minne om folkeaksjonens kamp for \u00e5 bevare alta-kautokeinovassdraget 1978-1982″ title_text=»Creative commons» force_fullwidth=»on» _builder_version=»4.16″ custom_margin=»||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|phone» custom_padding=»||||false|true» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Creative Commons<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.19.0″ locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»altasaken» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» header_2_text_align=»left» header_3_text_align=»left» header_4_text_align=»left» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» width=»120%» min_height=»482px» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|0%|31px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n P\u00e5 1970-tallet akselererte den samiske rettighetskampen. Grunnen var vedtaket om \u00e5 bygge et kraftverk i Altaelva i Finnmark. Tidlig p\u00e5 1970-tallet var planene ogs\u00e5 \u00e5 demme ned bygda Masi i indre Finnmark, men disse planene ble stoppet. Samebevegelsen i allianse med milj\u00f8bevegelsen protesterte mot byggingen av Altakraftverket. Sivile ulydighetsaksjoner, protester i Oslo og sultestreik satte et nasjonalt og internasjonalt s\u00f8kelys p\u00e5 samenes manglende rettigheter.\u00a0I 1979, 1980 og 1981 toppet konfliktene seg. De samiske organisasjonene Norske Samers Riksforbund (NSR) og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) \u00f8vde press direkte mot norske myndigheter samtidig som aksjoner og sivil ulydighet fikk stor oppmerksomhet b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Historikeren\u00a0<\/span>Henry Minde peker p\u00e5 at Altasaken kan inndeles i flere faser: kraftutbygging, Masi-sak, milj\u00f8sak, samiske rettigheter og til slutt urfolkssak.<\/span><\/p>\n Parallelt med aksjonene satte regjeringen ned et samerettsutvalg med mandat \u00e5 utrede samenes rett til land og vann og sp\u00f8rsm\u00e5l av mer politisk karakter.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Ellos eatnu – la elva leve» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI0NDgwNSJ9fQ==@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»hover-zoom » _builder_version=»4.19.5″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» module_alignment=»center» custom_margin=»0px|3px|0px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI0NDgwNSJ9fQ==@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n I 2023 kom filmen «Ello eatnu – la elva leve» ut, som f\u00f8lger samiske Ester gjennom Altasaken, og gj\u00f8r opplevelsene av konflikt og identitet personlig. Her finner du forslag til undervisningsopplegg til filmen, utarbeidet av TIFF.<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/Minnesm\u00e4rke_i_Gargia_-_inskription.jpg» alt=»En metallplate hvor det st\u00e5r %22Til minne om folkeaksjonens kamp for \u00e5 bevare Alta-Kautokeinovassdraget, 1978-1982%22″ title_text=»Minnesm\u00e4rke_i_Gargia_-_inskription» align=»center» _builder_version=»4.19.5″ width=»100%» width_tablet=»» width_phone=»» width_last_edited=»on|tablet» module_alignment=»center» custom_margin=»||9px|||» custom_padding=»|||132px||» custom_padding_tablet=»|||0px|false|false» custom_padding_phone=»|||0px|false|false» custom_padding_last_edited=»on|tablet» animation_style=»fade» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»10px||10px|50px|false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Creative Commons<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.19.5″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»74%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»100%» max_width_last_edited=»on|tablet» module_alignment=»right» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» module_alignment_tablet=»center» module_alignment_phone=»center» module_alignment_last_edited=»on|tablet» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row disabled_on=»on|on|on» _builder_version=»4.22.2″ _module_preset=»default» disabled=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.22.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Arealkonflikter» image_icon_width_tablet=»60px» image_icon_width_phone=»60px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.22.2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»80%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» hover_enabled=»0″ border_radii=»off||1px|1px|1px» border_width_all=»1px» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n Arealkonflikter er konflitker om bruk av landomr\u00e5der og de tilh\u00f8rende ressursene. Det kan for eksempel g\u00e5 ut p\u00e5 hvem som har rett til landomr\u00e5de og ressurser, eller hvordan disse skal forvaltes. Opp igjennom tidene og fram til i dag er det nettopp arealkonflikter som har v\u00e6rt kjernen i mange av konfliktene mellom samer og majoritetssamfunnet.<\/p>\n Samisk arealbruk har v\u00e6rt og er knyttet til beiteomr\u00e5der og flyttleier i reindrifta, til utmarksbruk og til fiske. Det har ofte v\u00e6rt kjennetegnet med kollektivbruk og opparbeidelse av rett til bruk gjennom flere generasjoner. Siden begynnelsen av 2000-tallet har samiske sedvaner, alts\u00e5 «faktisk atferd, praksis, tradisjoner, bruk og andre handlinger som har hatt sitt utspring i samisk kultur, samfunnsliv og n\u00e6ringsut\u00f8velse» (snl.no)<\/a><\/span>, f\u00e5tt en st\u00f8rre rolle i tolkningen av regelverk i samerettslige saker. Spesielt Svartskog-saken og Selbu-saken, som begge gikk opp til H\u00f8yesterett, har v\u00e6rt viktige for den endrede oppfatningen av samisk rett til areal og landomr\u00e5der.<\/p>\n Noen av de st\u00f8rste konfliktene de siste 50 \u00e5rene har v\u00e6rt mellom samiske n\u00e6ringer og annen industriutvikling som krever store landarealer, slik som gruvedrift eller vindkraft. Fosensaken, vindkraft p\u00e5 \u00d8yfjellet, og gruvedrift i Repparfjorden er noen eksempler p\u00e5 slike saker. I nyere tid har spesielt sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til samers rett til kulturut\u00f8velse versus en storstilt gr\u00f8nn omstilling st\u00e5tt sentralt. I Fosendommen var dette ett av argumentene som ble benyttet av Fosen Vind (Kirsti Str\u00f8m Bull)<\/span><\/a>, men H\u00f8yesterett la til grunne at andre vindkraftprosjekter som var mindre inngripende for reindrifta hadde v\u00e6rt vurdert og at det i dette tilfellet da ikke ville v\u00e6re grunn til \u00e5 m\u00e5tte veie opp retten til milj\u00f8 mot retten til kulturut\u00f8velse. I framtiden er det mulig at en slik oppveining m\u00e5 gj\u00f8res.<\/p>\n Arealkonflikter i S\u00e1pmi\/<\/span>S\u00e1bme<\/span>\/<\/span>Saepmi<\/span> er ikke kun mellom den samiske befolkninga og majoritetsbefolkninga, men det er ogs\u00e5 konflikter \u00abinternt\u00bb om hvordan arealer og ressurser skal forvaltes. \u00abEierskap\u00bb og forvaltning av Finnmark har lenge v\u00e6rt omdiskutert. Finnmarkseiendommen <\/span>Finnm\u00e1rkkuopmodat<\/span> (<\/span>FeFo<\/span>) ble opprettet i 2005, og forvalter i dag mesteparten av grunnen i Finnmark. Men siden 2009 har Finnmarkskommisjonen utredet og kartlagt rettigheter i Finnmark, og de kom bl.a. fram til at befolkningen i Karasjok har hatt historisk eiendomsrett. I 2023 kom denne saken opp i Utmarksdomstolen, hvor tre parter var uenige i hvem som har eiendomsretten: <\/span>FeFo<\/span>, Karasjoks befolkning, eller kun Karasjoks samiske befolkning. Dette er et eksempel hvor forskjellige interesser<\/span>s rettigheter i S\u00e1pmi enda er uavklart, og som kan f\u00f8re til konflikt. Utmarksdomstolen kom fram til at det er hele Karasjoks befolkning som har eiendomsrett, men saken har blitt anket til H\u00f8yesterett hvor det er ventet at H\u00f8yesterett i <\/span>storkammer<\/span> skal komme<\/span> til endelig konklusjon. Utfallet vil f\u00e5 store konsekvenser for eiendomsretten i Finnmark, hvor det enda er mange omr\u00e5der hvor eien<\/span>dom<\/span>sretten er uavklart eller omdiskutert.<\/span><\/span><\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ module_id=»rettighetskamper-i-dag» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||4px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/10\/51888626398_bc4f89b36f_o.jpg» alt=»Vaktpost med lavvu og bannere ved det planlagte industriomr\u00e5det i Repparfjord» title_text=»Guard post at the planned industry area. Fra prostestleir og aksjoner i Repparfjord sommer 2021 Foto: Mohsen Anvaari» _builder_version=»4.18.1″ _module_preset=»default» custom_margin=»||11px|||» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Mohsen Anvaari \/ Natur og Ungdom<\/span><\/a><\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»FOSEN, AKTIVISME OG SIVIL ULYDIGHET» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI0NTczOCJ9fQ==@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»hover-zoom » _builder_version=»4.21.0″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» module_alignment=»center» custom_margin=»20px|3px|20px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI0NTczOCJ9fQ==@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n 23. februar 2023 var det 500 dager siden H\u00f8yesterett erkl\u00e6rte at konsesjonen gitt til vindkraftutbyggingen p\u00e5 Fosen var ugyldig. Det var ogs\u00e5 starten p\u00e5 8 dager med aksjoner i Oslo. Her kan du lese om Fosen-saken, samt hvordan du kan bruke saken i undervisningen.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_blurb][et_pb_blurb title=»relevante forskningsartikler» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.18.1″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.20.2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|1px|25px|false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Til tross for fremskritt i erkjennelsen av samers rettigheter i Norge siden Altasaken, er samers rettighetskamper langt fra over. I dag dukker det opp nye problemstillinger i forhold til temaer som arealbruk og det «gr\u00f8nne skiftet», hvor samers rettigheter og tradisjonelle levesett fortsetter \u00e5 bli truet.<\/p>\n De siste \u00e5rene har saker om samers rett til land og vann,\u00a0som\u00a0 Jovsset \u00c1nte Saras kamp for reindrift<\/a>, vindkraftutbygningen i S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie, og gruvedumping i fjorder f\u00e5tt mye oppmerksomhet. Dette er saker som ber\u00f8rer mange samiske interesseomr\u00e5der, som rett til land og vann samt kulturut\u00f8velse, og mange av de samme problemstillingene som kom opp i Altasaken g\u00e5r igjen i disse sakene. \u00a0<\/strong><\/em><\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.20.2″ _module_preset=»default» header_text_color=»#000000″ header_3_font=»|600|on||||||» header_3_text_color=»#686868″ header_3_font_size=»1.2rem» header_3_line_height=»1.5em» custom_margin=»11px|5%|11px|5%|true|true» custom_padding=»|15px||15px|false|true» animation_style=»fade» animation_direction=»top» animation_delay=»500ms» header_3_font_size_tablet=»1.2rem» header_3_font_size_phone=»1.2rem» header_3_font_size_last_edited=»on|desktop» border_width_right=»2px» border_color_left=»#000000″ global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.20.2″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|2px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n H\u00f8sten 2021 tok H\u00f8yesterett opp Fosen-saken, som gjaldt vindkraftanleggene Storheia og Roan p\u00e5 Fosen-halv\u00f8ya i Tr\u00f8ndelag, med selskapene Fosen Vind DA og Statnett SF p\u00e5 den ene siden, og de to reindriftsiidaene p\u00e5 Fosen p\u00e5 den andre. Utbyggingen av vindkraftanleggene ville true og krenke samenes rett til kulturut\u00f8velse og reindrifta, da disse omr\u00e5dene har v\u00e6rt viktige vinterbeiteomr\u00e5der. Saken omhandlet i hovedsak om gyldigheten av konsesjonen og ekspropriasjonstillatelsen. H\u00f8yesterett kom enstemmig frem til at konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonstillatelsen var ugyldig da de krenker samenes rett til \u00e5 ut\u00f8ve sin kultur<\/a> etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. En viktig vurdering som kom ut av dommen, er at inngrep i tradisjonelle samiske omr\u00e5der m\u00e5 ses i sammenheng, og det er den samlede effekten av forskjellige inngrep som skal vektlegges i vurderingen av inngrepsskala. Denne dommen, og H\u00f8yesteretts forst\u00e5elsen av SP art. 27 er forventet \u00e5 f\u00e5 utslag i andre lignende saker om samers rett til land og vann.\u00a0<\/p>\n I etterkant av dommen har staten blitt kritisert for \u00e5 ikke f\u00f8lge opp h\u00f8yesterettsdommen. 500 dager etter at dommen falt okkuperte samiske ungdommer Olje- og Energidepartementet i fire dager p\u00e5 grunn av manglende oppf\u00f8lging av saken<\/a>. Dette f\u00f8rte til over en uke med aksjoner og demonstrasjoner, hvor spesielt samisk ungdom sto i fronten.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.18.1″ _module_preset=»default» custom_margin=»-30px|auto|-30px|auto|true|false» custom_padding=»0px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_font=»Playfair Display||||||||» text_text_color=»#eaeaea» text_font_size=»250px» text_line_height=»0em» positioning=»absolute» width=»100%» custom_margin=»150px||||false|false» animation_style=»flip» animation_delay=»300ms» animation_intensity_flip=»200%» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n \u201c<\/b><\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.20.2″ _module_preset=»default» header_3_font=»|600|on||||||» header_3_text_color=»#686868″ header_3_font_size=»1.3rem» header_3_line_height=»1.5em» custom_margin=»150px|150px|150px|150px|true|true» custom_margin_tablet=»150px|150px|150px|150px|true|true» custom_margin_phone=»|40px||40px|true|true» custom_margin_last_edited=»on|phone» custom_padding=»|0px|||false|false» animation_style=»fade» animation_delay=»800ms» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_font=»Playfair Display||||||||» text_text_color=»#eaeaea» text_font_size=»250px» text_line_height=»0em» positioning=»absolute» position_origin_a=»bottom_right» text_orientation=»right» width=»100%» animation_style=»flip» animation_delay=»400ms» animation_intensity_flip=»200%» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n \u201d<\/b><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»2_5,3_5″ _builder_version=»4.18.0″ max_width=»968px» min_height=»325.9px» custom_margin=»30px|auto|82px|auto|false|false» custom_padding=»|||0px|false|false» box_shadow_style=»preset1″ locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.18.0″ custom_padding=»|||28px|false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Urfolksrett» image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.21.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» custom_margin=»30px|0px|30px|0px|true|true» custom_padding=»30px|32px|30px|32px|true|true» custom_padding_tablet=»30px|30px|30px|30px|true|true» custom_padding_phone=»|11px||11px|true|true» custom_padding_last_edited=»on|phone» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n 15. mai 2023 vedtok Stortinget \u00e5 ta inn urfolksbegrepet i grunnlovens \u00a7108, den s\u00e5kalte Sameparagrafen. Professor Else Grete Broderstad ved UiT forklarer her hvorfor vi snakker om samenes rettigheter som urfolksrettigheter.<\/a><\/span><\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/06\/Thumbnail_Broderstad-1.jpg» title_text=»Lenke til Youtube» url=»https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=iaa8gEzmRDU&t=1s» url_new_window=»on» module_class=»hover-zoom» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»18px|26px|18px||true|false» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row disabled_on=»on|on|on» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» disabled=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_video src=»https:\/\/youtu.be\/iaa8gEzmRDU» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_video][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»100px|0px|54px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ module_id=»fn-erkl\u00e6ring» _builder_version=»4.18.1″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Da FNs Working Group on Indigenous Populations ble etablert I 1982, var en av de f\u00f8rste oppgavene \u00e5 utvikle internasjonale standarder for urfolks rettigheter. Et f\u00f8rste utkast til FNs erkl\u00e6ring om urfolks rettigheter (United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples)<\/a> ble klart akkurat i tide til FNs offisielle internasjonale \u00e5r for verdens urfolk i 1993. Selv med et utkast klart ble det likevel ingen enkel oppgave \u00e5 oppn\u00e5 enighet med og anerkjennelse fra medlemsstatene i FNs generalforsamling. Noen kritiserte brukes av begrepet \u00abfolk\u00bb (i flertall \u2013 engelsk: peoples i stedet for people) fordi det ble sett som \u00e5 inneb\u00e6re retten til \u00e5 skille seg ut fra en stat. Andre gikk imot det at utkastet ikke inneholdt en klar definisjon av \u00aburfolk\u00bb. Forhandlingene fortsatte til et revidert utkast ble godkjent og sendt til FNs generalforsamling i 2006. Medlemsstatene gjorde flere endringer som begrenset innflytelsen til erkl\u00e6ringen. Endelig, i september 2007, 25 \u00e5r etter at WGIP begynte arbeidet, kom erkl\u00e6ringen til avstemning. Et overveldende flertall, 143 land, stemte for, elleve avsto fra \u00e5 stemme, og bare fire (Australia, Canada, Aotearoa\/New Zealand og USA) stemte imot. Alle disse fire landene har seinere endret standpunkt og offentlig st\u00f8ttet UNDRIP.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/02\/paralegal-05-1.jpg» alt=»hammer» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»100px|0px|54px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_row disabled_on=»on|on|on» _builder_version=»4.19.0″ disabled=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»ilo-konvensjon» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n World Council of Indigenous Peoples (WCIP) hadde tidlig st\u00f8tte fra International Labour Organization (ILO).\u00a0<\/span><\/span>De to organisasjonene skulle samarbeide aller tettest seinere, i forbindelse med skrivinga av ILO-konvensjon 169. I 1985 kalte ILO inn til et ekspertm\u00f8te for \u00e5 diskutere en mulig revisjon av ILO-107 fra 1957, som tok opp rettighetene til \u00aburfolk og stammefolk\u00bb (\u00abthe rights of Indigenous and Tribal Peoples\u00bb). Her skulle en urfolksrepresentant v\u00e6re med, nominert av WCIP. Poka Laenui fra Hawai\u2019i ble representanten. Da forhandlingene fortsatte, var det imidlertid den s\u00f8rsamiske advokaten Leif Dunfjeld som gjorde st\u00f8rstedelen av arbeidet ved WCIP sitt Geneve-kontor. Det reviderte dokumentet, Konvensjon 169, forkastet m\u00e5ten forgjengeren 107 hadde omtalt assimilasjon p\u00e5, og ble vedtatt av ILO i 1989. Norge var i juni 1990 det f\u00f8rste landet som ratifiserte konvensjonen.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/ILO_169_countries.png» alt=»Kart over ILO-land» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/ILO_169_countries.png» alt=»Kart over ILO-land» _builder_version=»4.16″ locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.19.0″ text_font=»Poiret One||on||||||» text_font_size=»14px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» custom_padding=»|70px|||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Land som har ratifisert ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter.<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.1″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n World Council of Indigenous Peoples (WCIP) hadde tidlig st\u00f8tte fra International Labour Organization (ILO). De to organisasjonene skulle arbeide aller tettest seinere, i forbindelse med skrivinga av ILO-konvensjon 169. I 1985 kalte ILO inn til et ekspertm\u00f8te for \u00e5 diskutere en mulig revisjon av ILO-107 fra 1957, som tok opp rettighetene til \u00aburfolk og stammefolk\u00bb (\u00abthe rights of Indigenous and Tribal Peoples\u00bb). Her skulle en urfolksrepresentant v\u00e6re med, nominert av WCIP. Poka Laenui fra Hawai\u2019i ble representanten. Da forhandlingene fortsatte, var det imidlertid den s\u00f8rsamiske advokaten Leif Dunfjeld som gjorde st\u00f8rstedelen av arbeidet ved WCIP sitt Geneve-kontor. Det reviderte dokumentet, Konvensjon 169<\/a>, forkastet m\u00e5ten forgjengeren 107 hadde omtalt assimilasjon p\u00e5, og ble vedtatt av ILO i 1989. Norge var i juni 1990 det f\u00f8rste landet som ratifiserte konvensjonen.<\/p>\n <\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»ILO-Konvensjonen 169″ use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.18.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»80%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»20px|20px|20px|20px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Artikkel 1<\/em><\/p>\n 1. Denne konvensjonen gjelder for:<\/p>\n a)<\/em> stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine sosiale, kulturelle og \u00f8konomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap, og hvis status helt eller delvis er regulert av deres egne skikker og tradisjoner, eller av s\u00e6rlige lover eller forskrifter.<\/p>\n b)<\/em> folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilh\u00f8rer, p\u00e5 det tidspunkt da erobring eller kolonialisering fant sted eller de n\u00e5v\u00e6rende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, \u00f8konomiske, kulturelle og politiske institusjoner.<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» background_color=»#F6F4F2″ locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_4,3_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» background_color=»#F6F4F2″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/04\/Baerekraftshjulet-gjennomsiktig-bakgrunn-RGB.png» title_text=»B\u00e6rekraftshjulet -gjennomsiktig bakgrunn RGB» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» width=»80%» module_alignment=»right» module_alignment_tablet=»center» module_alignment_phone=»center» module_alignment_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n B\u00e6rekraftsm\u00e5lene er verdens felles arbeisplan for \u00e5 utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. B\u00e6rekraftsm\u00e5lene best\u00e5r av 17 m\u00e5l og 169 delm\u00e5l som skal fungere som en felles global retning for land, n\u00e6ringsliv og sivilsamfunn.\u00a0<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_divider _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,3_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/04\/Alle-ikoner-RGB_Bokmal_Side_15.png» title_text=»Alle ikoner RGB_Bokm\u00e5l_Side_15″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» width=»80%» module_alignment=»right» module_alignment_tablet=»center» module_alignment_phone=»center» module_alignment_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.18.1″ _module_preset=»default» custom_margin=»||||false|false» custom_padding=»||||false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n M\u00e5l 10: Mindre ulikhet<\/strong><\/p>\n B\u00e6rekraftsm\u00e5l 10 g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 utligne ulikheter i og mellom land. Norge og de andre nordiske statene regnes som noen av de statene med minst ulikheter i verden. Samtidig opplever samer ulike former for diskriminering som f\u00f8lge av \u00e5rhundrer med assimilasjonspolitikk, og unders\u00f8kelser viser blant annet at 11% av befolkningen i Nord-Norge har negative inntrykk av samer og kvener\/nordfinner, og 24-33% har observert hets av samer i samiske omr\u00e5der.\u00a0<\/a>Sp\u00f8rsm\u00e5l om samers rett til land og vann er ogs\u00e5 noe som fortsetter \u00e5 utforme og p\u00e5virke samfunnet.\u00a0<\/p>\n Delm\u00e5l 10.2 og 10.3 g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 fremme sosiale, politiske og juridiske tiltak som skal redusere forskjeller basert p\u00e5 alder, kj\u00f8nn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonalt opphav, religion eller \u00f8konomisk stats. Arbeidet med \u00e5 likestille samiske rettigheter med rettighetene til majoritetsbefolkningen er noe osm har v\u00e6rt i kontinuerlig arbeid siden slutten av 1900-tallet, og er noe som institusjoner som Sametinget fortsetter \u00e5 fremme.<\/p>\nSametingets plass i det norske demokratiet<\/h1>\n
Altasaken<\/h1>\n
Altasaken<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n
\n
Rettighetskamper i dag<\/h1>\n
«(\u2026) det vil foreligge en krenkelse av rettighetene etter SP artikkel 27 dersom inngrepet f\u00f8rer til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturut\u00f8velse. (\u2026) Inngrepet m\u00e5 videre ses i sammenheng med andre tiltak, b\u00e5de tidligere og planlagte. Den samlede effekten av tiltakene er avgj\u00f8rende for om det foreligger krenkelse, (\u2026).» (H\u00f8yesterett, Fosendommen punkt 119)<\/h3>\n
«I de stater hvor det finnes etniske, religi\u00f8se eller spr\u00e5klige minoriteter, skal de som tilh\u00f8rer slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, \u00e5 dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og ut\u00f8ve sin egen religion, eller bruke sitt eget spr\u00e5k.» (FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), artikkel 27)<\/h3>\n
FNs erkl\u00e6ring om urfolks rettigheter<\/h1>\n
ILO-konvensjonen 169 om urfolks rettigheter<\/h1>\n
ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter<\/h1>\n
FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l<\/h1>\n