[et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»157px||104px||false|false» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»overskrift spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Samiske forfattere<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text disabled_on=»off|off|off» admin_label=»underoverskrift spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.21.0″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» hover_enabled=»0″ text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Saemien tjaelijh<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Ingress spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.20.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Samisk litteratur kan helt fra starten av 1600-tallet ses i sammenheng med viktige samiske, nasjonale og internasjonale politiske str\u00f8mninger i samtid. Dette har fortsatt inn i v\u00e5r tid, og en oppblomstring av samisk kultur p\u00e5 1970-tallet ble fort etterfulgt av mange nye samiske forfattere innenfor flere sjangere.<\/p>\n
Det samiske spr\u00e5ket er sv\u00e6rt sentralt innenfor samisk litteratur. Enn\u00e5 skriver de fleste samiske forfattere p\u00e5 morsm\u00e5let. Spr\u00e5ket blir sett p\u00e5 som v\u00e5r viktigste tradisjons- og kunnskapsb\u00e6rer og detter er viktig ogs\u00e5 innenfor samisk litteraturforskning.<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/10\/Utstilling_Birtavarre_Gruver_Foto_\u00d8rjan_Bertelsen_064.jpg» alt=»Forfatter Odd Marakatt Sivertsen» title_text=»Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen, Avbildet: Odd Marakatt Sivertsen» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.16″ max_width=»450%» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»0px|||0px» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||true|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» text_font=»Poiret One|||on|||||» custom_margin=»||3px|||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Innhold<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_divider _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Samisk litter\u00e6r mobilisiering» url=»#samisk-litteraer-mobilisering» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#samisk-litteraer-mobilisering» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Noen samiske forfattere» url=»#samiske-forfattere» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#samiske-forfattere» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ disabled_on=»on|on|on» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.20.0″ disabled=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_3,2_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/02\/Fotfatterm\u00f8te_Riddu-Ri\u0111\u0111u_2017_Foto_\u00d8rjan_Bertelsen_036.jpg» alt=»Foredrag» title_text=»Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen» force_fullwidth=»on» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Litteratur skrevet p\u00e5 samisk ble f\u00f8rst utgitt i de s\u00f8rsamiske omr\u00e5dene i Sverige, hvor ogs\u00e5 utviklingen av samisk skriftspr\u00e5k startet p\u00e5 1600-tallet. Det var prester og misjon\u00e6rer som skrev om samer og som oversatte religi\u00f8se skrifter til samisk. Utviklingen av samisk litteratur kan ses i sammenheng med utvikling av samiske skriftspr\u00e5k, som et ledd i stormaktspolitiske interesser. I 1673 i kom boka Lapponia, redigert av den tyske professoren Johannes Schefferus. Blant bidragene i boka var to kj\u00e6rlighets-dikt; \u201dGuldnasa\u0161\u201d og \u201dMoarsi f\u00e1vrrot\u201d, f\u00f8rt i pennen av den samiske prestestudenten Olaus Sirma. Disse diktene er de f\u00f8rste skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekstene utgitt p\u00e5 samisk. Boka ble oversatt til b\u00e5de tysk, engelsk, fransk og nederlandsk og n\u00e5dde ut til et stort europeisk publikum.<\/p>\n
P\u00e5 1800-tallet skrev noen prester som jobbet i de samiske omr\u00e5dene ned episke joiketekster om temaer som Samelands f\u00f8rste innbyggere, motstand mot kolonisering og myten om samen som solens barn.<\/p>\n
Fra midten av 1800-tallet f\u00f8rte den sosialdarwinistiske tankegangen til en nedprioritering i den videre utviklingen av det samiske skriftspr\u00e5ket. I Norge skjedde dette gjennom fornorskningspolitikken. Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er ogs\u00e5 en tid med bevegelser den andre veien; en tid med etnisk oppv\u00e5kning og etnopolitisk mobilisering blant samene, noe som skal resultere i flere samiske litter\u00e6re utgivelser.<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»100px|0px|54px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»2_3,1_3″ module_id=»samisk-litteraer-mobilisering» _builder_version=»4.20.0″ custom_margin=»|auto|-33px|auto||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.20.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» width=»105.5%» custom_margin=»||-24px|-26px||» custom_padding=»10px|7%|0px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
I kj\u00f8lvannet av nasjonalromantiske str\u00f8mninger i Norge og Finland p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet oppsto en samepolitisk bevegelse med noen fremtredende samiske politikere (se M\u00e1kk\u00e1 Regnor 1993 og Minde 2005). Elsa Laula (1877-1931), var i denne perioden kanskje den mest markante samiske politikeren. Hun ga i 1904 ut en liten pamflett:\u00a0Inf\u00f6r Lif eller D\u00f6d? Sanningsord i de Lappska f\u00f6rhollandena<\/em>\u00a0og ble med dette en av de aller f\u00f8rste samene som fikk utgitt en tekst. Elsa Laula (senere Elsa Laulsa Renberg) ville gj\u00f8re svenske myndigheter oppmerksom p\u00e5 den vanskelige situasjonen det samiske folket levde under, med fokus p\u00e5 sosiale problemer og med sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor samiske barn i Sverige ikke fikk like lang skolegang som de svenske barna. Elsa Laula Renberg var en av organisatorene bak det f\u00f8rste samiske landsm\u00f8tet som gikk av stabelen i Trondheim den 6. februar 1917. Dette er i dag Samenes nasjonaldag og feires over hele S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie.<\/p>\n Den f\u00f8rste boka p\u00e5 samisk, skrevet av en same kom ut i 1910:\u00a0Muitalus s\u00e1miid birra<\/em>, av Johan Turi (1854-1936), en reindriftssame som bodde p\u00e5 svensk side. Johan Turi hadde et \u00f8nske om \u00e5 fortelle myndighetene om det samiske folket og den samiske kulturen, slik at alle skulle forst\u00e5 den samiske levem\u00e5ten. Et skjellsettende m\u00f8te med den danske etnografen og kunstneren Emilie Demant, som var Turis hjelper og inspirator, f\u00f8rte til at boka faktisk ble skrevet og publisert. Emilie Demant oversatte raskt boka til dansk og den ble deretter oversatt til engelsk.\u00a0Muitalus s\u00e1miid birra<\/em>\u00a0er til n\u00e5 den samiske boka som er oversatt til flest spr\u00e5k, hele elleve. Turi ga ogs\u00e5 ut b\u00f8kene\u00a0Lappish Texts<\/em>\u00a0(1920) og\u00a0Fr\u00e5n fj\u00e4llet<\/em>\u00a0(1931).<\/p>\n I 1912 ble den samfunnskritiske kortromanen\u00a0B\u00e6ivve-Alggo<\/em>\u00a0publisert. Den var skrevet av l\u00e6reren og redakt\u00f8ren Anders Larsen (1870-1949) fra Nord-Troms i Norge. Dette var den f\u00f8rste romanen skrevet p\u00e5 samisk, av en same. Anders Larsen ga ut den samiskspr\u00e5klige avisa Sagai Muital\u00e6gje fra 1904-1911. Han markerte seg som en sterk forkjemper for det samiske spr\u00e5ket og for samenes politiske situasjon. Dette sterke engasjementet var direkte medvirkende til at Isak Saba som f\u00f8rste same ble valgt inn p\u00e5 det norske Stortinget for Arbeiderpartiet i to perioder, fra 1906-1909 og 1909-1912. Isak Saba er ogs\u00e5 forfatteren av S\u00e1mi soga l\u00e1vlla \/ Samefolkets sang, som ble publisert f\u00f8rste gang i nettopp Sagai Muital\u00e6gje i 1906.<\/p>\n Det spesielle p\u00e5 1970-tallet er ogs\u00e5 at mange kvinner, av ulike generasjoner, begynner \u00e5 skrive b\u00f8ker. Samiske kvinner f\u00e5r i denne perioden \u00f8kt mulighet til videre skolegang utover grunnskolen. Dette gj\u00f8r at flere samiske kvinner begynner \u00e5 skrive skj\u00f8nnlitteratur og erindringslitteratur, b\u00e5de p\u00e5 samisk og p\u00e5 skandinaviske spr\u00e5k En av dem er Sara Ranta-R\u00f6nnlund (1903-1979), fra Kirunaomr\u00e5det i Sverige. Hun var i 70-\u00e5rene da hun p\u00e5 tampen av sitt liv ga ut fire erindringsb\u00f8ker, skrevet p\u00e5 svensk. Den f\u00f8rste,\u00a0N\u00e5devalper<\/em>, kom ut i 1971. Hun har et feministisk perspektiv i sine verk, og er ikke redd for \u00e5 konfrontere maktpersoner i det samiske samfunnet, s\u00e6rlig de som har misbrukt sin makt overfor kvinner. Flere av de som begynte \u00e5 skrive litteratur p\u00e5 samisk p\u00e5 1970-tallet, gikk p\u00e5 kurs for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 skrive p\u00e5 samisk. En av dem var Kirsti Paltto<\/a> (f. 1947) fra Ohcejohka p\u00e5 finsk side av Tanadalen, den f\u00f8rste samiske kvinna som utga en bok p\u00e5 samisk. Boka\u00a0Soag\u014bu<\/em>\u00a0(\u00abFrierferd\u00bb) kom i 1971 og er en novellesamling. I dette verket viser Paltto hvordan hun bruker fortellinger fra den muntlige samiske tradisjonen til \u00e5 utforme kortprosatekster inn i den nye skriftlige samiske litteraturtradisjonen. Paltto er den samiske forfatteren med st\u00f8rst og mest variert litter\u00e6r produksjon. Hun har skrevet lyrikk, barneb\u00f8ker, ungdomsb\u00f8ker, romaner og h\u00f8respill for radio. Hun var ogs\u00e5 den f\u00f8rste lederen i S\u00e1mi girje\u010d\u00e1lliid searvi\/Samisk forfatterforening som ble stiftet i 1979.<\/p>\n <\/p>\n <\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/02\/Fotfatterm\u00f8te_Riddu-Ri\u0111\u0111u_2017_Foto_\u00d8rjan_Bertelsen_036.jpg» alt=»Foredrag» title_text=»Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen» align=»center» force_fullwidth=»on» _builder_version=»4.20.0″ custom_margin=»||6px|-15px|false|false» custom_margin_tablet=»|||0px|false|false» custom_margin_phone=»||6px|0px|false|false» custom_margin_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.20.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px|23px|10px||true|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Noen sentrale samiske forfattere» image_icon_width_tablet=»60px» image_icon_width_phone=»60px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» content_max_width_tablet=»» content_max_width_phone=»» content_max_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.20.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»94%» max_width=»90%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|-15px|30px|-15px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» border_radii=»off||1px|1px|1px» border_width_all=»1px» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row module_id=»samiske-forfattere» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_toggle title=»Marry \u00c1ilonieida Somby» icon_color=»#E09900″ open_icon_color=»#E09900″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» body_font_size=»15px» body_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Den f\u00f8rste samiske barneboka er skrevet av\u00a0Marry \u00c1ilonieida Somby<\/a>\u00a0(f. 1953) fra Sirbm\u00e1 p\u00e5 norsk side av Tanadalen. Boka kom ut i 1976 med tittelen\u00a0\u00c1mmul ja alit oarbm\u00e6lle<\/em>\/Ammul og den bl\u00e5 kusinen<\/em>. Grunnen til at hun skrev boka, var at hun som sm\u00e5barnsmor ikke kunne finne b\u00f8ker til barna p\u00e5 deres eget morsm\u00e5l fordi det da ikke fantes barneb\u00f8ker p\u00e5 samisk. I tillegg til flere barneb\u00f8ker, har Somby gitt ut diktsamlinga\u00a0Krigeren, elskeren og klovnen<\/em>\u00a0\/\u00a0Mu apache r\u00e1hkesvuohta<\/em>\u00a0(1994) og romanen\u00a0Baj\u00e1nd\u00e1vgi\u00a0<\/em>(2004). Somby er ogs\u00e5 dramatiker,\u00a0og mange av hennes stykker har blitt oppf\u00f8rt av teateret Beaivva\u0161.\u00a0I 2020 ga hun ut diktsamlingen\u00a0Beaivva\u0161 m\u00e1n\u00e1t\/Leve blant reptiler<\/em>. Det er en diktsamling med parallellutgave av dikt p\u00e5 nordsamisk og norsk, men de norske diktene er ikke gjendiktninger av de samiske. Den er ogs\u00e5 illustrert med Sombys egne kunstbilder. Diktsamlingen ble i 2021 tildelt prisen \u00c5rets vakreste bok av Grafill, og ble i 2022 nominert til Nordisk r\u00e5ds litteraturpris.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Rauni Magga Lukkari» icon_color=»#E09900″ open_icon_color=»#E09900″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» body_font_size=»15px» body_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Rauni Magga Lukkari<\/a>\u00a0(f. 1953) fra Ohcejohka i Finland, er i dag en av de fremste samiske forfatterne. Hun er f\u00f8rst og fremst lyriker og ga ut sin f\u00f8rste diktsamling i 1980, med tittelen\u00a0Jie\u014bat vulget<\/em>\u00a0(oversatt til Isgang). Diktsamlingen\u00a0Losses beaivegirji<\/em>\/M\u00f8rk dagbok<\/em>\u00a0ble nominert til Nordisk R\u00e5ds litteraturpris i 1987. Lukkari er en forfatter som problematiserer kvinnens stilling i det samiske samfunnet og hun t\u00f8r ta opp tabutemaer. Det gj\u00f8r hun blant annet i teatermonologen\u00a0En lykkens mann \u2013 Lihkko\u0161almm\u00e1i<\/em>\u00a0som ble utgitt i 2007, der handlingen setter s\u00f8kelys p\u00e5 hvor galt det kan g\u00e5 dersom en mor misbruker makta hun har overfor sitt barn. Dette er det f\u00f8rste dramatiske stykket av en samisk forfatter, skrevet p\u00e5 samisk og norsk, som er blitt vist p\u00e5 norske teaterscener. Det skjedde p\u00e5 Nationaltheatret og Det norske teatret i 2007.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4» icon_color=»#E09900″ open_icon_color=»#E09900″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» body_font_size=»15px» body_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Den mest kjente samiske forfatteren er\u00a0Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4, \u00c1illoha\u0161<\/a>, (1943-2001) fra Eanodat i Finland. Han var en multikunstner: lyriker, kunstner, komponist og artist. Hans f\u00f8rste diktsamling\u00a0Gi\u0111a ijat \u010duovgadat<\/em>\u00a0kom ut i 1974. Valkeap\u00e4\u00e4 ble i 1991 tildelt Nordisk R\u00e5ds litteraturpris for boka\u00a0Solen, min far<\/em>. Den samiske originalen,\u00a0Beaivi \u00e1h\u010d\u00e1\u017ean<\/em>, inneholder dikt og en serie historiske fotografier av samer fra hele S\u00e1pmi. Det spesielle med de oversatte versjonene er at Valkeap\u00e4\u00e4 ville at de kulturelt viktige fotografiene skulle v\u00e6re forbeholdt den samiske originalversjonen. Boka er oversatt til flere spr\u00e5k, deriblant engelsk med tittelen\u00a0The Sun My Father<\/em>. Valkeap\u00e4\u00e4, i likhet med Johan Turi, representerer kreativiteten blant samiske forfattere, da flere av dem behersker flere kunstformer og bruker dette i sin litter\u00e6re produksjon.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Synn\u00f8ve Persen» icon_color=»#E09900″ open_icon_color=»#E09900″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» body_font_size=»15px» body_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Lyrikeren Synn\u00f8ve Persen<\/a> (f. 1951) fra Porsanger i Finnmark, utdannet billedkunstner, er en annen av de samiske forfatterne som tydeligst representerer denne mangfoldige kreativiteten blant samiske forfattere. Persen er lyriker og debuterte som forfatter i 1981 med diktsamlinga\u00a0alit lottit girdilit<\/em>, gjendiktet til norsk av Laila Stien med tittelen\u00a0bl\u00e5 fugler flyr<\/em>\u00a0(1983). Hun ble i 1993 nominert til Nordisk r\u00e5ds litteraturpris fra det samiske spr\u00e5komr\u00e5det med diktsamlinga\u00a0biekkakeahtes b\u00e1lggis<\/em>\u00a0(1992),\u00a0vindl\u00f8s sti<\/em>\u00a0(1993). Hennes siste diktsamling\u00a0ruon\u00e1 riegg\u00e1 vuol v\u00e1cca\u0161it\/under gr\u00f8nn ring vandre<\/em>\u00a0kom ut i 2017. Den har samisk og norsk paralleltekst. Hun ble i 2018 tildelt Kulturr\u00e5dets \u00e6respris for sitt\u00a0mange\u00e5rige virke som kunstner b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt og for hennes innsats for \u00e5 l\u00f8fte samisk kunst, spr\u00e5k og identitet.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Ellen Marie Vars» icon_color=»#E09900″ open_icon_color=»#E09900″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» body_font_size=»15px» body_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Ellen Marie Vars<\/a>\u00a0(f. 1957) fra L\u00e1hpoluoppal i Kautokeino kommune ga ut den f\u00f8rste romanen skrevet p\u00e5 samisk av en samisk kvinne, ungdomsromanen\u00a0<\/span>K\u00e1tj\u00e1<\/em>\u00a0(1986). Den er oversatt til norsk med tittelen\u00a0<\/span>Katja<\/em>. Vars har gitt ut flere ungdomsromaner, dikt og barneb\u00f8ker. I 2005 fikk hun Samer\u00e5dets litteraturpris for romanen\u00a0<\/span>\u010c\u00e1bb\u00e1mus i\u0111itguovssu<\/em>\u00a0(2002). Boka er oversatt er ogs\u00e5 blitt oversatt til lulesamisk, s\u00f8rsamisk og engelsk.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Jovnna-\u00c1nde Vest» icon_color=»#E09900″ open_icon_color=»#E09900″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» body_font_size=»15px» body_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Jovnna-\u00c1nde Vest<\/a>, fra Roavvesavu i Ohcejohka, er i dag den fremste av de samiske romanforfatterne. Han debuterte i 1988 med boka\u00a0\u010c\u00e1hceg\u00e1dd\u00e1i nohk\u00e1 boazob\u00e1lggis<\/em>. Boka vant den f\u00f8rste samiske romankonkurransen og ble oversatt til norsk med tittelen\u00a0Reintr\u00e5kket ender ved bredden<\/em>. Vest har ogs\u00e5 blitt nominert til Nordisk r\u00e5ds litteraturpris for 2006 for boka\u00a0\u00c1rbbola\u010d\u010dat<\/em>.\u00a0Goalmm\u00e1t oassi<\/em>\u00a0(2005), oversatt til svensk:\u00a0Arvingarne. Tredje delen.<\/em>\u00a0Boka er tredje del i romanserien med samme navn der handlingen utspiller seg i en liten samisk bygd i Nord-Finland. Tiden etter 2. verdenskrig bringer med seg modernisering og utfordringer fra storsamfunnet, og innbyggerne finner ulike m\u00e5ter \u00e5 takle endringene som kommer.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Inger Marie Aikio IMA» icon_color=»#E09900″ open_icon_color=»#E09900″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» body_font_size=»15px» body_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n En av de samiske forfatterne med stor produksjon er lyrikeren Inger Mari Aikio IMA<\/a>, (f. 1961) fra Polmak p\u00e5 finsk side av Tanaelva. Diktsamlingen\u00a0M\u00e1ilmmis d\u00e1sa\/Fra verden og hit<\/em>\u00a0ble nominert til Nordisk R\u00e5ds litteraturpris i 2004. IMA har ogs\u00e5 skrevet barneb\u00f8ker, laget film og v\u00e6rt tekstforfatter for CD-er med barnesanger. I 2018 ga IMA ut den\u00a0erotiske diktsamlinga\u00a0\u010duoldda \/pylv\u00e4st\u00e4<\/em>, med paralleltekst p\u00e5 finsk og samisk.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Sigbj\u00f8rn Sk\u00e5den» icon_color=»#E09900″ open_icon_color=»#E09900″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» body_font_size=»15px» body_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Sigbj\u00f8rn Sk\u00e5den<\/a>\u00a0(f. 1973) fra S\u00f8r-Troms i Norge er en representant for generasjonen som har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 l\u00e6re \u00e5 lese og skrive samisk i ung alder. Han har referanser til verdenslitteraturen og postpunkbevegelsen og bruker internett som arena for \u00e5 skape litteratur. I 2007 ble han nominert til Nordisk r\u00e5ds litteraturpris for sin f\u00f8rste diktsamling\u00a0Skuovvadeddjiid gonagas\/Skomakernes konge<\/em>. Sk\u00e5den har presentert sine dikt p\u00e5 flere poesifestivaler rundt i verden. Hans roman\u00a0V\u00e5ke over den som sover<\/em>\u00a0(2014) ble i 2014 nominert til P2-lytternes romanpris og Havmannprisen. I 2019 ga han ut romanen\u00a0Fugle<\/em>.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Ann-Hel\u00e9n Laestadius» icon_color=»#E09900″ open_icon_color=»#E09900″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» body_font_size=»15px» body_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Ann-Hel\u00e9n Laestadius<\/a>\u00a0(f. 1971) fra Solna i Sverige, viser i sine fire ungdomsromaner (2007-2012) en s\u00f8ken etter en samisk identitet, sett gjennom \u00f8ynene til ungjenta Agnes, som vokser opp i et urbant milj\u00f8 s\u00f8r i Sverige og som har sine samiske r\u00f8tter i nord. Den f\u00f8rste boka i serien er\u00a0sms fr\u00e5n Soppero<\/em>\u00a0(2007). Den er oversatt til flere samiske spr\u00e5k deriblant nordsamisk, med tittelen:\u00a0sms:at Sohpparis<\/em>. Hun har gitt ut flere ungdomsromaner. I 2016 ble hun tildelt Augustpriset i kategorien beste barne- og ungdomsbok for romanen\u00a0Tio \u00f6ver ett<\/em>.\u00a0I 2021 ga hun ut boken Stj\u00e5let, hennes f\u00f8rste bok regnet for et voksent publikum.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Karen Anne Buljo» icon_color=»#E09900″ open_icon_color=»#E09900″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» body_font_size=»15px» body_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Karen Anne Buljo<\/a>\u00a0(f. 1964), fra Masi debuterte som lyriker i 2008 med diktsamlinga\u00a0Jeg hvisker en hemmelighet til meg selv<\/em>. Hun har gitt ut flere barneb\u00f8ker og har skrevet barneteaterstykket\u00a0Pelle njoammil<\/em>\u00a0(2019). Diktsamlinga\u00a0\u0160iellaspeajal<\/em>\u00a0(2017) ble valgt ut til bokmessen i Frankfurt, den st\u00f8rste bokmessen i verden, der Norge var gjesteland i 2019.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Niillas Holmberg» icon_color=»#E09900″ open_icon_color=»#E09900″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» body_font_size=»15px» body_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Niillas Holmberg<\/a>\u00a0(f. 1990) fra Ohcejohka i Finland er en av de yngste samiske forfatterne. Han er musiker og lyriker og har gitt ut flere diktsamlinger p\u00e5 flere spr\u00e5k. Han debuterte som forfatter i 2009 med diktsamlinga\u00a0Dego liv\u010d\u010den oaidn\u00e1n ie\u017ean<\/em>\u00a0(Som om jeg s\u00e5 meg selv). Holmberg fikk Samer\u00e5dets litteraturpris for 2014 og ble i 2015 nominert til Nordisk r\u00e5ds litteraturpris for sin andre diktsamling\u00a0amas amas amasmuvvat<\/em>\u00a0(2013),\u00a0s\u00e5 den fremmede ikke blir mer fremmed<\/em>\u00a0(2015). Hans poesi er billedrik og tematikken er ofte en ung manns s\u00f8ken i livet med referanser til unge samers liv i dag. Han er ogs\u00e5 musiker og er beskrevet som et kunstnerisk multitalent.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»M\u00e1ret \u00c1nne Sara» icon_color=»#E09900″ open_icon_color=»#E09900″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» body_font_size=»15px» body_line_height=»1.8em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n\n
Noen samiske forfattere<\/h1>\n