SAMISK SPR\u00c5KHISTORIE<\/span><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Saemien g\u00efelehistovrije<\/span><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> De samiske spr\u00e5kene er finsk-ugriske spr\u00e5k som tilh\u00f8rer den uralske spr\u00e5kfamilien. Denne beskrivelsen forteller at de samiske spr\u00e5kene og finsk har felles opphav, men at de har utvikla seg til \u00e5 bli ulike spr\u00e5k. Fra ursamisk fram til i dag har det foreg\u00e5tt endringer i selve spr\u00e5ksystemet, og i tillegg har ytre forhold som trykkekunsten hatt betydning for utviklinga av de samiske spr\u00e5kene.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Foto:\u00a0SSHF\/ID<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> De samiske spr\u00e5kene er finsk-ugriske spr\u00e5k som tilh\u00f8rer den uralske spr\u00e5kfamilien. Denne beskrivelsen forteller at de samiske spr\u00e5kene og finsk har felles opphav, men at de har utvikla seg til \u00e5 bli ulike spr\u00e5k. Samisk har derfor noen spr\u00e5klige likheter med finsk, men spr\u00e5kene er ikke gjensidig forst\u00e5elige. N\u00e5r det gjelder utviklinga av samiske spr\u00e5k, kan en skille mellom ursamisk (ca. 1000 fvt. til 500 evt.), gammelsamisk (500-1619), og moderne samisk (1619-), og det er i den ursamiske perioden at samisk og finsk utvikler seg i ulike retninger.<\/p>\n Fra ursamisk fram til i dag har det b\u00e5de foreg\u00e5tt endringer i selve spr\u00e5ksystemet, i tillegg har ytre forhold som trykkekunsten betydning for utviklinga av de samiske spr\u00e5kene. Den eldste kilden p\u00e5 nedskrevet samisk er publisert i 1589, basert p\u00e5 Richard Borroughs 95 ord og uttrykk. Borrough var en engelsk sj\u00f8mann som forliste utenfor Kolahalv\u00f8ya i 1556, og tilbragte noen m\u00e5neder med samene der. Under dette oppholdet skrev han ned listen med samiske ord.<\/p>\n Moderne samisk stadfestes til publiseringen av de f\u00f8rste samiske b\u00f8kene, en ABC-bok og en messebok som ble gitt ut p\u00e5 umesamisk i Sverige, i 1619. Utover 1700- og 1800-tallet ble flere b\u00f8ker utgitt p\u00e5 flere samiske spr\u00e5k, og ofte var det religi\u00f8se b\u00f8ker. Skriftlig grammatikk og rettskriving begynte ogs\u00e5 \u00e5 utvikles i denne perioden.<\/p>\n P\u00e5 1970-80 tallet ble nord-, lule- og s\u00f8rsamisk rettskriving vedtatt.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> I serien\u00a0Beforeigners<\/em> har de fors\u00f8kt \u00e5 rekonstruere gammelsamisk (ledet av professor emeritus ved UiO, Rolf Theil, etter vitenskapelige prinsipper<\/a>). Dette er kanskje f\u00f8rste gang p\u00e5 1000 \u00e5r man kan h\u00f8re hvordan gammelsamisk var.<\/p>\n L\u00e5neord forteller mye om kontakt mellom forskjellige folk og kulturer. Denne plakaten laget til Ordfestivalen spr\u00e5kutstilling 2022 gir et lite innblikk i utviklingen av ordene l\u00e1ibi\/l\u00e1jbbe\/laejpie og g\u00e1hkku\/g\u00e1hkko\/gahkkoe.<\/a><\/p><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>![\"dekorativt](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/03\/Lerretsbelte-og-bjorkestokk.jpg\" "\\"Foto:")
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Relevante lenker<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
Rekonstruert Gammelsamisk<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
\n
L\u00e5neord<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/11\/standard_samiske-sprak_bm.png\" "\\"standard_samiske-sprak_bm\\"")
<\/span>\n\t\t\t<\/div>