Samisk litteraturhistorie<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Framveksten av samisk litteratur h\u00f8rer sammen med framveksten av samisk skriftspr\u00e5k. De f\u00f8rste skriftene p\u00e5 samisk ble publisert p\u00e5 1600-tallet av prester og misjon\u00e6rer p\u00e5 svensk side, med der form\u00e5l at de ville omvende de hedenske samene til kristendommen ved bruk av morsm\u00e5let. Den f\u00f8rste samiske litteraturen var to joiketekster, eller kj\u00e6rlighetsdikt; \u201cGuldnasa\u0161\u201d og \u201cMoarsef\u00e1vrrot\u201d. De ble publisert i boka\u00a0<\/span>Lapponia<\/em>, som ble utgitt i 1673.\u00a0<\/span>P\u00e5 midten av 1700-tallet lagde spr\u00e5kforskere og prester et felles skriftspr\u00e5k.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Innhold<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Litteratur skrevet p\u00e5 samisk ble f\u00f8rst utgitt i de s\u00f8rsamiske omr\u00e5dene i Sverige, hvor ogs\u00e5 utviklingen av samisk skriftspr\u00e5k startet p\u00e5 1600-tallet. Det var prester og misjon\u00e6rer som skrev om samer og som oversatte religi\u00f8se skrifter til samisk. Utviklingen av samisk litteratur kan ses i sammenheng med utvikling av samisk skriftspr\u00e5k, som et ledd i stormaktspolitiske interesser. I 1673 kom boka Lapponia, redigert av den tyske professoren Johannes Schefferus. Blant bidragene i boka var to kj\u00e6rlighetsdikt; \u00abGuldnasa\u0161\u00bb\u00a0<\/em>og\u00a0\u00abMoarsef\u00e1vrrot\u00bb,\u00a0<\/em>f\u00f8rt i pennen av den samiske prestestudenten Olaus Sirma. Disse diktene er de f\u00f8rste skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekstene utgitt p\u00e5 samisk. Boka ble oversatt til b\u00e5de tysk, engelsk, fransk og nederlandsk og n\u00e5dde ut til et stort europeisk publikum.<\/p>\n p\u00e5 1800-tallet skrev noen prester som jobbet i de samiske omr\u00e5dene ned episke joiketekster om temaer som de f\u00f8rste innbyggerne i S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie, om motstand mot kolonisering og myten om samene som solens barn.<\/p>\n Fra midten av 1800-tallet f\u00f8rte den sosialdarwinistiske tankegangen til en nedprioritering i den videre utviklingen av det samiske skriftspr\u00e5ket. I Norge skjedde dette gjennom fornorskningspolitikken. Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er ogs\u00e5 en tid med bevegelser den andre veien; en tid med etnisk oppv\u00e5kning og etnopolitisk mobilisering blant samene, noe som skal resultere i flere samiske litter\u00e6re utgivelser.\u00a0 P\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet begynte flere menn \u00e5 publisere litteratur p\u00e5 samisk, og de fleste var l\u00e6rere. Fra 1970-tallet begynte ogs\u00e5 flere samiske kvinner \u00e5 publisere litteratur.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>![\"Poet](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/Jakop__Nilas_Photo_-\u00d8rjan_Bertelsen_005.jpg\" "\\"Foto:")
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Framveksten av samisk litteratur og samisk skriftspr\u00e5k<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Litteraturseminaret i Sirbm\u00e1 i 1972<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Samiske multikunstnere<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Erindringslitteratur<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
![\"Illustrasjon](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/05\/boker4.png\" "\\"Illustrasjon:")
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Forskningsartikkel<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
Relevante lenker<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
Framveksten av samisk litteratur og samisk skriftspr\u00e5k<\/h1>\n
![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/12\/2.png\" "\\"\\"")
<\/span>\n\t\t\t<\/div>