[et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»157px||104px||false|false» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»overskrift spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.20.0″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»46px» text_font_size_last_edited=»on|desktop» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Samisk litteraturhistorie<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text disabled_on=»on|on|on» admin_label=»underoverskrift spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.16″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» disabled=»on» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
*p\u00e5 samisk*<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Ingress spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.18.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Framveksten av samisk litteratur h\u00f8rer sammen med framveksten av samisk skriftspr\u00e5k. De f\u00f8rste skriftene p\u00e5 samisk ble publisert p\u00e5 1600-tallet av prester og misjon\u00e6rer p\u00e5 svensk side, med der form\u00e5l at de ville omvende de hedenske samene til kristendommen ved bruk av morsm\u00e5let. Den f\u00f8rste samiske litteraturen var to joiketekster, eller kj\u00e6rlighetsdikt; \u201cGuldnasa\u0161\u201d og \u201cMoarsef\u00e1vrrot\u201d. De ble publisert i boka\u00a0<\/span>Lapponia<\/em>, som ble utgitt i 1673.\u00a0<\/span>P\u00e5 midten av 1700-tallet lagde spr\u00e5kforskere og prester et felles skriftspr\u00e5k.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/Jakop__Nilas_Photo_-\u00d8rjan_Bertelsen_005.jpg» alt=»Poet Niillas Holmberg» title_text=»Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen, Avbildet: Niillas Holmberg» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.16″ max_width=»450%» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»0px|||0px» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||true|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» text_font=»Poiret One|||on|||||» header_font=»Poiret One|||on|||||» custom_margin=»||4px|||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Innhold<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_divider _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» min_height=»0.8px» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_4,1_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»5px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Framveksten av samisk litteratur og samisk skriftspr\u00e5k» url=»#samisk-litteratur-skriftsprak» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#samisk-litteratur-skriftsprak» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Litteraturseminaret i Sirbm\u00e1 i 1972″ url=»#litteraturseminar-sirbma» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#litteraturseminar-sirbma» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Samiske multikunstnere» url=»#samiske-multikunstnere» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#samiske-multikunstnere» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Erindringslitteratur» url=»#erindringslitteratur» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#erindringslitteratur» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»0px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_3,2_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/05\/boker4.png» alt=»Illustrasjon av b\u00f8ker» title_text=»Illustrasjon: Iselin Caroline Finn» disabled_on=»on|on|off» _builder_version=»4.20.0″ transform_scale=»110%|110%» max_width=»62%» module_alignment=»center» min_height_tablet=»auto» min_height_phone=»auto» min_height_last_edited=»on|tablet» custom_margin=»-50px||||false|false» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_blurb title=»Forskningsartikkel» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.18.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» custom_margin=»30px|0px|30px|0px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.21.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» hover_enabled=»0″ box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»samisk-litteratur-skriftsprak» _builder_version=»4.20.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» header_2_text_align=»left» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»||-30px|-26px||» custom_padding=»10px|7%|47px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Litteratur skrevet p\u00e5 samisk ble f\u00f8rst utgitt i de s\u00f8rsamiske omr\u00e5dene i Sverige, hvor ogs\u00e5 utviklingen av samisk skriftspr\u00e5k startet p\u00e5 1600-tallet. Det var prester og misjon\u00e6rer som skrev om samer og som oversatte religi\u00f8se skrifter til samisk. Utviklingen av samisk litteratur kan ses i sammenheng med utvikling av samisk skriftspr\u00e5k, som et ledd i stormaktspolitiske interesser. I 1673 kom boka Lapponia, redigert av den tyske professoren Johannes Schefferus. Blant bidragene i boka var to kj\u00e6rlighetsdikt; \u00abGuldnasa\u0161\u00bb\u00a0<\/em>og\u00a0\u00abMoarsef\u00e1vrrot\u00bb,\u00a0<\/em>f\u00f8rt i pennen av den samiske prestestudenten Olaus Sirma. Disse diktene er de f\u00f8rste skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekstene utgitt p\u00e5 samisk. Boka ble oversatt til b\u00e5de tysk, engelsk, fransk og nederlandsk og n\u00e5dde ut til et stort europeisk publikum.<\/p>\n p\u00e5 1800-tallet skrev noen prester som jobbet i de samiske omr\u00e5dene ned episke joiketekster om temaer som de f\u00f8rste innbyggerne i S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie, om motstand mot kolonisering og myten om samene som solens barn.<\/p>\n Fra midten av 1800-tallet f\u00f8rte den sosialdarwinistiske tankegangen til en nedprioritering i den videre utviklingen av det samiske skriftspr\u00e5ket. I Norge skjedde dette gjennom fornorskningspolitikken. Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er ogs\u00e5 en tid med bevegelser den andre veien; en tid med etnisk oppv\u00e5kning og etnopolitisk mobilisering blant samene, noe som skal resultere i flere samiske litter\u00e6re utgivelser.\u00a0 P\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet begynte flere menn \u00e5 publisere litteratur p\u00e5 samisk, og de fleste var l\u00e6rere. Fra 1970-tallet begynte ogs\u00e5 flere samiske kvinner \u00e5 publisere litteratur.<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Samisk spr\u00e5khistorie» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4NjM1In19@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»hover-zoom » _builder_version=»4.20.0″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»20px|3px|20px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4NjM1In19@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n De samiske spr\u00e5kene er finsk-ugriske spr\u00e5k som tilh\u00f8rer den uralske spr\u00e5kfamilien. Fra ursamisk fram til i dag har det foreg\u00e5tt endringer i selve spr\u00e5ksystemet, og i tillegg har ytre forhold som trykkekunsten hatt betydning for utviklinga av de samiske spr\u00e5kene.<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»litteraturseminar-sirbma» _builder_version=»4.20.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» header_2_text_align=»left» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|57px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n I den lille samebygda Sirbm\u00e1 i Finnmark blir det f\u00f8rste seminaret i samisk litteratur avholdt 14.-16. september 1972. Komiteen for fremme av samisk litteratur, dannet av Norsk kulturr\u00e5d i 1971, st\u00e5r som arrang\u00f8r. Flere sentrale samiske forfattere deltok p\u00e5 seminaret.<\/p>\n Et sp\u00f8rsm\u00e5l som ble reist p\u00e5 m\u00f8tet var hvorfor det var s\u00e5 f\u00e5 samiske forfattere. Et svar p\u00e5 dette var at det letteste er \u00e5 skrive p\u00e5 sitt morsm\u00e5l, og p\u00e5 denne tiden var ikke oppl\u00e6ring i samisk vanlig i skolen. P\u00e5 m\u00f8tet foreslo Anders Guttormsen bokstavene \u010cSV som en slags programerkl\u00e6ring for \u00e5 fremme det samiske, med betydninger som \u00ab\u010c\u00e1jet S\u00e1mi Vuoi\u014b\u014ba! \/ Vis samisk \u00e5nd!\u00bb eller \u00ab\u010c\u00e1llet S\u00e1mi Verddet! \/ Skriv samiske venner!\u00bb. Seminaret resulterte i skriftserien \u010c\u00e1llagat, der mange samiske forfattere publiserte sine f\u00f8rste tekster. Det kom til sammen ut 16 publikasjoner mellom 1973-1979.<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text module_id=»samiske-multikunstnere» _builder_version=»4.20.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» header_2_text_align=»left» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Blant samiske forfattere er det mange som behersker flere kunstformer, som blant annet musikk, joik, billedkunst, installasjoner, skuespill, teater og film. Samiske multikunstnere finnes allerede blant de aller f\u00f8rste samiske forfatterne, som Johan Turi (1854\u20131936), som skrev og illustrerte sine b\u00f8ker. Den mest kjente av de samiske multikunstnerne er Nils Aslak Valkeap\u00e4\u00e4 (1943\u20132001), som var forfatter, komponist, musiker, joiker, skuespiller og illustrat\u00f8r. Av de yngre samiske multikunstnere kan nevnes M\u00e1ret \u00c1nne Sara (f. 1983) og Niillas Holmberg (f. 1990).<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text module_id=»erindringslitteratur» _builder_version=»4.20.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» header_2_text_align=»left» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Erindringslitteratur er mer vanlig blant samiske forfattere enn biografier og selv-biografier. I 1958 ble boka Muitalusat (\u00abFortellinger\u00bb) publisert, skrevet av Lars H\u00e6tta (1834-1897) og Anders B\u00e6r (1825-82). Boka ble publisert 100 \u00e5r etter at teksten ble skrevet, mens H\u00e6tta og B\u00e6r satt i fengsel etter \u00e5 ha deltatt i Kautokeinooppr\u00f8ret i 1852. Denne teksten regnes som den f\u00f8rste erindringslitteraturen skrevet p\u00e5 samisk.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Video» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.20.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»70%» max_width_tablet=»70%» max_width_phone=»100%» max_width_last_edited=»on|phone» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n\n
\n
Framveksten av samisk litteratur og samisk skriftspr\u00e5k<\/h1>\n
Litteraturseminaret i Sirbm\u00e1 i 1972<\/h1>\n
Samiske multikunstnere<\/h1>\n
Erindringslitteratur<\/h1>\n