[et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»157px||104px||false|false» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»overskrift spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
samisk mat\u00a0<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text admin_label=»underoverskrift spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.16″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Saemien beapmoeh<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Ingress spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Det samiske kj\u00f8kkenet er definert av r\u00e5varene og tilgangen p\u00e5 r\u00e5varer. Noen matretter er mer eksplisitt samiske enn andre. For eksempel er kj\u00f8tt fra lam eller sau brukt langs hele kysten uavhengig av kj\u00f8kkenet er norsk, kvensk\/norskfinsk eller samisk. Det samme gjelder fisk, gr\u00f8nnsaker og b\u00e6r.\u00a0<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/02\/Arctic_Coast_Foto_\u00d8rjan_Bertelsen_029.jpg» alt=»Mann med kniv, urter og kasserolle» title_text=»Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Image» _builder_version=»4.21.0″ width_tablet=»» width_phone=»» width_last_edited=»on|phone» max_width=»450%» max_width_tablet=»450%» max_width_phone=»450%» max_width_last_edited=»on|phone» module_alignment=»center» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»-62px|||0px|false|false» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» use_border_color=»off» border_color=»#08cac4″ border_style=»solid» animation=»top» sticky=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»-40px||-10px||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»||-50px||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» text_font=»Poiret One|||on|||||» header_font=»Poiret One|700|||||||» custom_margin=»||10px||false|false» custom_padding=»||||false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Innhold<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_divider _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_4,1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»0px||10px||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»I undervisning og behandling» url=»#undervisning» image_icon_width=»35%» disabled_on=»off|off|off» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» body_font=»Montserrat||||» body_text_color=»#747d88″ body_line_height=»1.8em» background_color=»#f6f4f2″ transform_translate_linked=»off» text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_margin=»||||true|true» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»#undervisning» border_width_all=»0px» border_color_all=»#dddddd» border_style_all=»solid» use_border_color=»on» border_color=»#dddddd» image_max_width=»35%» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Festivalmat» url=»#festivalmat» image_icon_width=»35%» disabled_on=»off|off|off» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» body_font=»Montserrat||||» body_text_color=»#747d88″ body_line_height=»1.8em» background_color=»#f6f4f2″ transform_translate_linked=»off» text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_margin=»||||true|true» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»#festivalmat» border_width_all=»0px» border_color_all=»#dddddd» border_style_all=»solid» use_border_color=»on» border_color=»#dddddd» image_max_width=»35%» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Oppskrifter» url=»#oppskrifter» image_icon_width=»35%» disabled_on=»off|off|off» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» body_font=»Montserrat||||» body_text_color=»#747d88″ body_line_height=»1.8em» background_color=»#f6f4f2″ transform_translate_linked=»off» text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_margin=»||||true|true» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»#oppskrifter» border_width_all=»0px» border_color_all=»#dddddd» border_style_all=»solid» use_border_color=»on» border_color=»#dddddd» image_max_width=»35%» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l» url=»#sdg-mat» image_icon_width=»35%» disabled_on=»off|off|off» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» body_font=»Montserrat||||» body_text_color=»#747d88″ body_line_height=»1.8em» background_color=»#f6f4f2″ transform_translate_linked=»off» text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_margin=»||||true|true» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»#sdg-mat» border_width_all=»0px» border_color_all=»#dddddd» border_style_all=»solid» use_border_color=»on» border_color=»#dddddd» image_max_width=»35%» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»0px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»3_4,1_4″ disabled_on=»on|on|on» _builder_version=»4.21.0″ custom_margin=»|auto|-26px|auto||» custom_padding=»27px|||||» disabled=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_video src=»https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=SWsH4i4WcKo» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_video][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ text_font_size=»14px» custom_margin=»|||-31px||» custom_margin_tablet=»|||-31px||» custom_margin_phone=»|||0px|false|false» custom_margin_last_edited=»on|phone» custom_padding=»258px|||||» custom_padding_tablet=»258px|||||» custom_padding_phone=»0px||||false|false» custom_padding_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Tradisjonell samisk kost er rik p\u00e5 proteiner og fett. Det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 alle r\u00e5varer, og fra reinen bruker man hele dyret til ulike matretter. I denne videoen forteller M\u00e1ret R\u00e1vdn\u00e1 Buljo om \u00e5 h\u00f8ste fra naturen og om b\u00e6rekraftig matkultur.<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»2_3,1_3″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»21px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»2_3″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/06\/Samisk-matkultur-png.png» title_text=»Samisk matkultur NDLA» url=»https:\/\/ndla.no\/nb\/subject:1:fdefda2a-7d3a-4749-92cf-24ad466a20db\/topic:2:186816\/topic:1:ca0d5cd8-4525-4133-aeb7-c0f84f31c880\/resource:bd90da3d-e4a7-46e3-8b1e-e781edff2fdc» url_new_window=»on» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||7px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Skjermbilde NDLA \/ Film_konsulentene<\/a><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text disabled_on=»on|on|on» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» min_height=»96.9px» disabled=»on» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Tradisjonell samisk kost er rik p\u00e5 proteiner og fett. Det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 alle r\u00e5varer, og fra reinen bruker man hele dyret til ulike matretter. I denne videoen forteller M\u00e1ret R\u00e1vdn\u00e1 Buljo om \u00e5 h\u00f8ste fra naturen og om b\u00e6rekraftig matkultur.<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» min_height=»96.9px» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Tradisjonell samisk kost er rik p\u00e5 proteiner og fett. Det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 alle r\u00e5varer, og fra reinen bruker man hele dyret til ulike matretter. I denne videoen forteller M\u00e1ret R\u00e1vd\u00e1 Buljo om \u00e5 h\u00f8ste fra naturen og om b\u00e6rekraftig matkultur<\/a>. NDLA har ogs\u00e5 utarbeidet oppgaver til filmen.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.18.1″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.18.1″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Podkast» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.21.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»31px|75px|31px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» hover_enabled=»0″ box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.18.1″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Sj\u00f8lberging og artskunnskap» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI0MjcyNiJ9fQ==@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»Equal-size-boxes» _builder_version=»4.18.1″ _dynamic_attributes=»link_option_url,url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»85%» module_alignment=»center» custom_margin=»31px|3px|31px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI0MjcyNiJ9fQ==@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Dette undervisningsopplegget har\u00a0<\/span><\/span>fokus<\/span>\u00a0<\/span>p\u00e5 artsmangfold og b\u00e6rekraft med utgangspunkt i sj\u00f8samisk bruk av naturen<\/span>. Her kan du lese mer om planter brukt til matlaging og medisin, som kvann, engsyre og karve.\u00a0<\/span><\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» custom_padding_last_edited=»on|phone» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.21.0″ custom_padding=»100px|0px|54px|0px» custom_padding_tablet=»100px|0px|54px|0px» custom_padding_phone=»30px|0px|54px|0px|false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»undervisning» _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Samisk mat kan brukes b\u00e5de i undervisning i skolen, og som en del av behandlingstilbudet for samiske eldre. Tid og sted er viktige prinsipper n\u00e5r det gjelder samisk mat i undervisningen eller behandlingen. Det ene er bevisstheten om sted og regional tilpasning. \u00c5 servere bidos \u2013 reinkj\u00f8ttsuppe \u2013 er nydelig og fungerer godt ogs\u00e5 for \u00e5 vise fram at mat kan v\u00e6re symboltung, men er ikke det eneste alternativet! Fisk finnes b\u00e5de i havet, i elver og innsj\u00f8er. B\u00e6r og gr\u00f8nnsaker finnes mange steder. Og b\u00e5de tamme og ville dyr er og har v\u00e6rt en del av kostholdet i S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie. Hvilke tradisjoner og praksiser som finnes der skolen eller institusjonen er, kan v\u00e6re et godt utgangspunkt for et opplegg. Det andre er bevisstheten om tid, tradisjon og endring. Noen matretter g\u00e5r inn i en etablert tradisjon og skal ikke n\u00f8dvendigvis endres \u2013 som klappekakene, fenal\u00e5ret og kokte nypoteter. Noen r\u00e5varer m\u00f8ter globalisering og nye ideer og f\u00f8rer til nye matpraksiser, som reinkj\u00f8ttkebab og multecoulis.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Reinkj\u00f8tt som n\u00e6ringsmiddel» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjQwNjEwIn19@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» disabled_on=»off|off|off» module_class=»hover-zoom » _builder_version=»4.16″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» module_alignment=»center» custom_margin=»20px|3px|20px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjQwNjEwIn19@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Rein er en viktig del av samisk matkultur. Her kan du lese mer om rein som n\u00e6ringsmiddel og dets ern\u00e6ringsmessige og helsemessige betydning.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_blurb][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/01\/Arctic_Coast_Foto_\u00d8rjan_Bertelsen_038.jpg» alt=»Person som holder kasserolle med gr\u00f8nne vekster i» title_text=»Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»||0px|||» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/11\/52215320591_ea8ddb674e_c.jpg» alt=»Person som holder kasserolle med gr\u00f8nne vekster i» title_text=»52215320591_ea8ddb674e_c» _builder_version=»4.18.1″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.18.1″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen \/ Riddu Riddu<\/a><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»undervisning» _builder_version=»4.21.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n For \u00e5 sikre tilgang til mat hele \u00e5ret, har konservering v\u00e6rt viktig. Konservering betyr \u00e5 behandle matvarer s\u00e5 de holder seg lengre. Dette har v\u00e6rt s\u00e6rlig viktig med matvarer som ikke er tilgjengelig hele \u00e5ret. Uten tilgang p\u00e5 kj\u00f8leskap og fryseboks, har naturlige metoder som bruk av v\u00e6r og b\u00e5lvarme v\u00e6rt n\u00f8dvendig. En vanlig form for konservering er t\u00f8rking. B\u00e5de kj\u00f8tt, blod, melk, fisk, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker og urter kunne t\u00f8rkes. Andre former for konservering er r\u00f8yking, speking, salting og sylting. Mindre vanlige metoder for konservering i dag er ulike former for fermentering. Eksempler p\u00e5 dette er graving, raking og surning.<\/p>\n Mer om samiske tradisjoner for matkonservering kan du lese p\u00e5 Konserveringsmetoder i samisk kosthold – NDLA.<\/a><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_3,2_3″ module_id=»festivalmat» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/01\/35934740815_fde1d1e731_o.jpg» alt=»Gr\u00f8nne planter i kasserolle» title_text=»Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen» force_fullwidth=»on» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n De samiske festivalene er viktige arenaer for samiske mattradisjoner og -praksiser. Her kan generasjoner m\u00f8tes for \u00e5 utveksle erfaring, kunnskap og tradisjoner, globale og moderne str\u00f8mninger kan m\u00f8te tradisjoner, og et st\u00f8rre publikum kan bokstavelig f\u00e5 smake p\u00e5 tradisjon og nyvinninger. Dette kan du lese mer om i Elisabeth Bergs masteroppgave «<\/a><\/span>Sami traditions: M\u00e1rkomeannu`s contribution to the revitalization of Sami food traditions<\/a>«<\/a> hvor hun skriver om festivalen M\u00e1rkomeannu’s revitalisering av mat og viktigheten av \u00e5 skape en plattform for kulturuttrykk som kan f\u00f8re til en sterkere samisk identitet og trygghet i \u00e5 uttrykke sin kultur.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row module_id=»festivalmat» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»b\u00e5\u00e5hkesjidh \/ \u00e5 bake» use_icon=»on» font_icon=»||fa||900″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.21.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»73%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» hover_enabled=»0″ box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n Aajege – saemien g\u00efele- j\u00efh maahtoejarnge\/samisk spr\u00e5k- og kultursenter<\/a> har laget et hefte om baking p\u00e5 s\u00f8rsamisk. Der kan du l\u00e6re \u00e5 bake laejpie\/ gaahkoe, et flatt mykt br\u00f8d, samtidig som du bruker s\u00f8rsamisk ord og uttrykk. Heftet finner du her<\/a>.<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» custom_padding_last_edited=»on|phone» module_id=»oppskrifter» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.21.0″ width=»70%» width_tablet=»70%» width_phone=»100%» width_last_edited=»on|phone» max_width=»1210px» max_width_tablet=»1210px» max_width_phone=»none» max_width_last_edited=»on|phone» module_alignment=»center» custom_margin=»50px|auto|50px|auto|true|true» custom_margin_tablet=»50px|auto|50px|auto|true|true» custom_margin_phone=»|0px||0px|true|true» custom_margin_last_edited=»on|phone» custom_padding=»4px||4px||false|true» custom_padding_tablet=»4px||4px||false|true» custom_padding_phone=»0px||0px||false|true» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»4.21.0″ width_tablet=»» width_phone=»90%» width_last_edited=»on|phone» max_width_tablet=»» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» header_font=»Poiret One|||on|||||» header_text_align=»left» header_font_size=»40px» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_toggle title=»Torjers polarbr\u00f8d» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»20px» body_font=»||||||||» body_text_align=»justify» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»19px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»15px||15px||true|false» border_width_all=»0px» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Antall: ca 40 stykker<\/span><\/p>\n 6 dl vann<\/span><\/p>\n 2 dl byggmel<\/span><\/p>\n 2 dl rugmel<\/span><\/p>\n 75 gr sm\u00f8r<\/span><\/p>\n 3 ts salt<\/span><\/p>\n 3 dl helmelk (evt blanda med surmelk)<\/span><\/p>\n 3 ss lys sirup<\/span><\/p>\n 1 pk gj\u00e6r<\/span><\/p>\n Ca 13 dl hvetemel<\/span><\/p>\n (for en laktosefri variant kan du erstatte sm\u00f8r med n\u00f8ytral olje og melk med havremelk eller vann)<\/span><\/p>\n Kok opp vannet og bland inn byggmel, rugmel, sm\u00f8r, salt og sirup. La det st\u00e5 og svelle i 15 minutter. Ha i melk og r\u00f8r gradvis inn hvetemel til deigen er fast og fin. Kna i minst fem minutter. La heve i 45 minutter.<\/span><\/p>\n Utbaking: Kna deigen til den er myk og seig. Bruk litt mel til \u00e5 kjevle ut deigen til ca 0.5-1 cm tykkelse (det er smak og behag om du vil ha tynne eller tykke polarbr\u00f8d). Bruk en sk\u00e5l eller tilsvarende til \u00e5 stikke ut hvert br\u00f8d og legg p\u00e5 en bakeplate. Bruk en gaffel eller tilsvarende til \u00e5 lage hull i hvert br\u00f8d. Om du vil.\u00a0<\/span><\/p>\n Etterhev i ca en halvtime.<\/span><\/p>\n Steikes i ca 10 minutter p\u00e5 210 grader.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Kajsas gumppus» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»20px» body_font=»||||||||» body_text_align=»justify» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»19px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»15px||15px||true|false» border_width_all=»0px» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Gumppus \u2013 blodklubb<\/p>\n Det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 lage gumppus p\u00e5, s\u00e5 her vil det v\u00e6re mange lokale og regionale variasjoner. Denne oppskriften fra Anne Kirstte M\u00e1reha Ristin (Ristin R\u00e1vdna Kemi) fra Karasjok. Hun har l\u00e6rt oppskriften av sin tante, og den har dermed har g\u00e5tt i arv.<\/p>\n <\/p>\n Ingredienser<\/strong>:<\/span><\/p>\n 1 liter blod av rein (1 flaske er 0,5 liter)<\/p>\n 1 kg speltmel (sammalt finmalt og sammalt grovmalt) eller annen type sammalt mel<\/p>\n Krydder \u2013 salt og pepper<\/p>\n 6 dl Fl\u00f8te (kan ogs\u00e5 byttes ut med 6 dl buljong av rein)<\/p>\n Fett fra rein \u2013 skj\u00e6res i veldig sm\u00e5 biter. Mengden er smak og behag, men fettet setter mye smak.<\/p>\n <\/p>\n Dag 1<\/strong><\/p>\n Blodet vispes for h\u00e5nd i 10 minutter slik at det skummer lett.<\/p>\n Speltmel \u2013 bruk litt mindre enn halvparten.<\/p>\n Salt og pepper, smak til<\/p>\n R\u00f8res godt og skal st\u00e5 kj\u00f8lig over natta slik at deigen sveller.<\/p>\n <\/p>\n Dag 2<\/strong><\/p>\n Tilsett 6 dl fl\u00f8te<\/p>\n Tilsett fettet<\/p>\n Tilsett resten av speltmelet<\/p>\n R\u00f8res godt. Deigen skal v\u00e6re s\u00e5pass fast at tresleiva blir st\u00e5ende opp-ned n\u00e5r det plasseres midt i r\u00f8ra. Tilsett mer speltmel hvis deigen ikke er fast nok.<\/p>\n <\/p>\n Formes som sm\u00e5 baller, og kokes i buljong av reinkj\u00f8tt. Buljongen skal koke forsiktig, det vil si at det skal boble litt men ikke fosskoke. Pr\u00f8v dere frem, lag en liten teste-gumppus og sjekk om det er nok fett, salt og pepper. Kokes til de kommer opp til overflaten og er ferdig. Legges p\u00e5 et fat og kan spises direkte. Gumppus spises ofte sammen med kokt reinkj\u00f8tt, tunge og margbein, potet og gulr\u00f8tter. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 fryse ferdig kokte gumppus, eller steke de i panna.<\/p>\n <\/p>\n Lykke til!<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Hildes sirupskake fra Reisa » icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»20px» body_font=»||||||||» body_text_align=»justify» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»19px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»15px||15px||true|false» border_width_all=»0px» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Hjemme hos oss har vi brukt sirupskake til bidos og buljong. S\u00f8tt til salt, alts\u00e5. En usl\u00e5elig kombo.<\/p>\n 1 kg hvetemel<\/p>\n 190 gram siktet rugmel<\/p>\n 1 \u00bd ts salt<\/p>\n 50 gram gj\u00e6r<\/p>\n Ca. 7 dl melk eller vann (lunken)<\/p>\n 2 dl lys sirup<\/p>\n Rosiner<\/p>\n <\/p>\n Bland mel, salt og gj\u00e6r, og blant i sirup og lunken melk\/vann. Hev til dobbel st\u00f8rrelse. Sl\u00e5 sammen deigen og bland i rosiner. Del deigen i tre emner, og trill ut til runde kaler. Etterhev godt. Stekes ved 200 grader i ca. 45 minutter nederst i ovnen.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Elis reinskav» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»20px» body_font=»||||||||» body_text_align=»justify» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»19px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»15px||15px||true|false» border_width_all=»0px» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Porsjoner: nok til en familie p\u00e5 fire<\/p>\n <\/span><\/p>\n 1 pk fryst reinskav<\/p>\n 1 l\u00f8k<\/p>\n Ekte meierism\u00f8r til steking (en riktig stor klatt!)<\/p>\n 1 pk (3dl) matfl\u00f8te<\/p>\n Salt<\/p>\n Pepper<\/p>\n Eineb\u00e6r<\/p>\n Skrell 10-12 store poteter, kutt dem i mindre biter, og sett p\u00e5 koking.<\/p>\n Stek 1 pakke fryst reinskav i en god dose sm\u00f8r.<\/p>\n Kutt l\u00f8k. N\u00e5r kj\u00f8ttet har begynt \u00e5 brunes, ha i l\u00f8ken. Krydre med salt, pepper, og knuste eineb\u00e6r.<\/p>\n (Det er ogs\u00e5 godt \u00e5 steke kj\u00f8ttet med kuttede gulr\u00f8tter og\/eller sopp).<\/p>\n N\u00e5r potetene er m\u00f8re, hell ut vannet mos dem med litt oppvarmet melk, r\u00f8r inn sm\u00f8r, salt og pepper.<\/p>\n Serveres med (sj\u00f8lplukka) tytteb\u00e6r.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Erles kaffeost» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»20px» body_font=»||||||||» body_text_align=»justify» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»19px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»15px||15px||true|false» border_width_all=»0px» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n <\/span><\/p>\n 2 liter helmelk (eller annen melk du har)<\/span><\/span><\/p>\n 1\/2 ts ostel\u00f8pe<\/p>\n 1\/2 ts salt<\/p>\n <\/p>\n Varm opp helmelken til 37-40 grader.<\/span><\/p>\n Ha i ostel\u00f8pe og salt, og r\u00f8r godt.<\/p>\n Trekk kjelen av platen og la blandingen st\u00e5 i fred i minst 30 min til melka har skilt seg.<\/p>\n L\u00f8ft ostemassen over i en sil dekket av et v\u00e5tt osteklede\/gasklut. Press ut s\u00e5 mye v\u00e6ske som mulig av massen.<\/p>\n Form massen til flate runde former med en tykkelse p\u00e5 ca. 2\u20133 cm.<\/span><\/p>\n Legg massen i press med noe tungt opp\u00e5 og sil under (her er flat sil mest praktisk). Press i et d\u00f8gn.<\/span><\/span><\/p>\n Valgfritt steg: Legg osten p\u00e5 et stekebrett med bakepapir under. Stek i ovnen p\u00e5 225 grader i 20 minutter til den har en lett gyllenbrun farge. La osten avkj\u00f8les.<\/span><\/p>\n Pakk osten inn i t\u00f8rt gasklede eller lignende. La den t\u00f8rke i noen dager.<\/p>\n Skj\u00e6r osten i biter, legg i kaffen og nyt!<\/p>\n <\/p>\n <\/span>PS. V\u00e6sken som er igjen etter melken har skilt seg, er myse og kan brukes til \u00e5 lage f.eks. brunost.<\/span><\/p>\n <\/span><\/p>\n [\/et_pb_toggle][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/01\/oliva-nilsen.jpg» alt=»Fra boka Syv sorter \u2013 historier fra kj\u00f8kkenbenken, Reni Jasinski Wright. P\u00e5 bildet: Oliva Helene Nilsen, Manndalen» title_text=»Fra boka Syv sorter \u2013 historier fra kj\u00f8kkenbenken, Reni Jasinski Wright. P\u00e5 bildet: Oliva Helene Nilsen, Manndalen» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.21.0″ hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n Pr\u00f8v ut de deilige oppskriftene som ligger p\u00e5 nettsiden til\u00a0<\/span>Nordlige Folk<\/a>. Damen i fotografiet er Oliva Helene Nilsen. Fra boken\u00a0<\/span>Syv sorter \u2013 historier fra kj\u00f8kkenbenken.<\/em><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» disabled_on=»on|on|on» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ custom_padding=»100px|0px|54px|0px» disabled=»on» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.16″ width=»70%» max_width=»1210px» custom_margin=»0px|auto|0px|auto|true|true» custom_padding=»4px||4px||false|true» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»70%» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ width=»70%» max_width=»1210px» custom_margin=»58px|674px|58px|674px|true|true» custom_padding=»0px|112px|4px|112px|false|true» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»ordliste» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» width=»80%» module_alignment=»center» min_height=»751.3px» custom_margin=»55px|151px|-2px|||» custom_padding=»|10px|32px|||» border_color_all=»#E09900″ box_shadow_style=»preset1″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n <\/span><\/p>\n \n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_id=»sdg-mat» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width_tablet=»» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|tablet» module_alignment=»center» height=»80%» height_tablet=»» height_phone=»» height_last_edited=»on|desktop» custom_margin=»33px|||||» custom_padding=»100px|0px|54px|0px» border_width_all=»10px» border_color_all=»#FFFFFF» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_4,3_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/04\/Baerekraftshjulet-gjennomsiktig-bakgrunn-RGB.png» title_text=»B\u00e6rekraftshjulet -gjennomsiktig bakgrunn RGB» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n B\u00e6rekraftsm\u00e5lene er verdens felles arbeidsplan for \u00e5 utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. B\u00e6rekraftsmplene best\u00e5r av 17 m\u00e5l og 169 delm\u00e5l som skal fungere som en felles global retning for land, n\u00e6ringsliv og sivilsamfunn.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_divider _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,3_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» background_color=»#f6f4f2″ custom_margin=»||20px||false|false» border_color_all=»#F6F4F2″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/04\/Alle-ikoner-RGB_Bokmal_Side_07.png» title_text=»Alle ikoner RGB_Bokm\u00e5l_Side_07″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» module_alignment_tablet=»center» module_alignment_phone=»center» module_alignment_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n M\u00e5l 2: Utrydde sult<\/strong><\/p>\n I f\u00f8lge b\u00e6rekraftsm\u00e5l 2 skal vi utrydde sult, oppn\u00e5 matsikkerhet og bedre ern\u00e6ring, og fremme b\u00e6rekraftig landbruk.<\/p>\n Det er et delm\u00e5l at innen 2030 skal\u00a0produktiviteten og inntektene til sm\u00e5skala matprodusenter dobles. Dette gjelder s\u00e6rlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og\u00a0fiskere.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_3,1_3,1_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM3NjUzIn19@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» content_max_width=»100%» module_class=»hover-zoom» _builder_version=»4.16″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» header_font_size=»20px» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ transform_scale=»90%|90%» text_orientation=»center» max_width=»87%» module_alignment=»right» custom_margin=»20px|3px|10px|3px|false|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»10%|20px||20px|false|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM3NjUzIn19@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ specialty=»on» module_class=» et_pb_specialty_fullwidth» _builder_version=»4.16″ inner_width=»89%» inner_width_tablet=»80%» inner_width_phone=»» inner_width_last_edited=»on|desktop» inner_max_width=»89%» inner_max_width_tablet=»80%» inner_max_width_phone=»» inner_max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0|0px|0|0px|false|false» make_fullwidth=»on» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_3″ specialty_columns=»2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_row_inner column_structure=»1_4,1_4,1_4,1_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column_inner type=»1_4″ saved_specialty_column_type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column_inner][et_pb_column_inner type=»1_4″ saved_specialty_column_type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column_inner][et_pb_column_inner type=»1_4″ saved_specialty_column_type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column_inner][et_pb_column_inner type=»1_4″ saved_specialty_column_type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_button button_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4MDA4In19@» button_text=»V\u00e5re tema» button_alignment=»left» _builder_version=»4.16″ _dynamic_attributes=»button_url» custom_button=»on» button_text_size=»18px» button_text_color=»#ffffff» button_bg_color=»#e09900″ button_border_width=»0px» button_border_radius=»10px» button_font=»Poiret One|700|||||||» button_icon=»4||divi||400″ button_icon_placement=»left» button_on_hover=»off» custom_margin=»25px|||» custom_padding=»10px|20px|10px|30px|true|false» box_shadow_style=»preset2″ locked=»off» global_colors_info=»{}» button_text_size__hover_enabled=»off» button_one_text_size__hover_enabled=»off» button_two_text_size__hover_enabled=»off» button_text_color__hover_enabled=»off» button_one_text_color__hover_enabled=»off» button_two_text_color__hover_enabled=»off» button_border_width__hover_enabled=»off» button_one_border_width__hover_enabled=»off» button_two_border_width__hover_enabled=»off» button_border_color__hover_enabled=»off» button_one_border_color__hover_enabled=»off» button_two_border_color__hover_enabled=»off» button_border_radius__hover_enabled=»off» button_one_border_radius__hover_enabled=»off» button_two_border_radius__hover_enabled=»off» button_letter_spacing__hover_enabled=»off» button_one_letter_spacing__hover_enabled=»off» button_two_letter_spacing__hover_enabled=»off» button_bg_color__hover_enabled=»off» button_one_bg_color__hover_enabled=»off» button_two_bg_color__hover_enabled=»off»][\/et_pb_button][\/et_pb_column_inner][\/et_pb_row_inner][\/et_pb_column][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" samisk mat\u00a0Saemien beapmoehDet samiske kj\u00f8kkenet er definert av r\u00e5varene og tilgangen p\u00e5 r\u00e5varer. Noen matretter er mer eksplisitt samiske enn andre. For eksempel er kj\u00f8tt fra lam eller sau brukt langs hele kysten uavhengig av kj\u00f8kkenet er norsk, kvensk\/norskfinsk eller samisk. Det samme gjelder fisk, gr\u00f8nnsaker og b\u00e6r.\u00a0Foto: \u00d8rjan Marakatt BertelsenInnholdTradisjonell samisk kost er rik […]<\/p>\n","protected":false},"author":1949,"featured_media":0,"parent":38008,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"class_list":["post-37515","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/37515","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1949"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=37515"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/37515\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/38008"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=37515"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}\n
I undervisning og som behandling<\/span><\/h1>\n
Konservering av mat<\/span><\/h1>\n
Festivalmat<\/h1>\n
Oppskrifter<\/h1>\n
\n
<\/span><\/h1>\n
<\/span><\/h1>\n
Noen nyttige ord og uttrykk<\/span><\/h1>\n
\n\n
\n \n S\u00f8rsamisk<\/strong><\/h5>\n<\/td>\n
\n Lulesamisk<\/strong><\/h5>\n<\/td>\n
\n Nordsamisk<\/strong><\/h5>\n<\/td>\n
\n Norsk<\/strong><\/h5>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n B\u00e6r<\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n Bl\u00e5b\u00e6r<\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n Tytteb\u00e6r<\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n Sopp<\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n Kj\u00f8tt<\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n T\u00f8rket kj\u00f8tt<\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n R\u00f8yket kj\u00f8tt<\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n Fisk<\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n T\u00f8rket fisk<\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n \n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l<\/h1>\n