{"id":37006,"date":"2021-02-16T11:44:46","date_gmt":"2021-02-16T10:44:46","guid":{"rendered":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/?page_id=37006"},"modified":"2023-06-20T13:26:56","modified_gmt":"2023-06-20T11:26:56","slug":"samisk-helseforskning","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/vare-tema\/helse\/samisk-helseforskning\/","title":{"rendered":"Samisk helseforskning"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»150px||103px|||» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» locked=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Overskrift» _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

samisk helseforskning<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_text disabled_on=»off|off|off» admin_label=»overskrift» _builder_version=»4.21.0″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» hover_enabled=»0″ text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n

Saemien healsoedotkeme<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Det er viktig \u00e5 ha forskningsbasert kunnskap om helsetilstanden til alle befolkningsgruppene i landet (1). God kunnskap om helse og levek\u00e5r er det beste utgangspunktet for tilrettelegging av gode og likeverdige helsetjenester for alle. Etnisk, spr\u00e5klig og kulturell bakgrunn er viktig informasjon i forskningsprosjekter som har som m\u00e5lsetning \u00e5 \u00f8ke kunnskapen og bedre tilbudene for ulike befolkningsgrupper. I forskningsprosjekter har deltaker en mulighet \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om b\u00e5de spr\u00e5k og kulturell tilh\u00f8righet. For mange deltakere kan dette oppleves som problematisk fordi etnisk registrering har v\u00e6rt misbrukt i tidligere historiske forskningsprosjekter med det form\u00e5l \u00e5 assimilere samer og kvener spr\u00e5klig og kulturelt tilpasset den norske befolkningens levesett. Form\u00e5let med disse tidligere forskningsprosjektene var \u00e5 skape en nasjonalstatlig identitet og selvf\u00f8lelse (2).<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/01\/helseforskning-2Artboard-1.png» alt=»Skjerm med grafer, samisk forsker presenterer funnene til verden via vitenskapelig tidsskrift» title_text=»Samisk helseforskning» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Image» _builder_version=»4.16″ max_width=»450%» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»0px|||0px» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» use_border_color=»off» border_color=»#08cac4″ border_style=»solid» animation=»top» sticky=»off» locked=»off» global_colors_info=»{}»]\u00a0
\n[\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Illustrasjon: Iselin Caroline Finn<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»-100px||-10px||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»||-50px||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»||10px||false|false» custom_padding=»||||false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Innhold<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_divider _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_4,1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»0px||10px||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Etiske retningslinjer» url=»#etiske-retningslinjer» image_icon_width=»35%» disabled_on=»off|off|off» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» body_font=»Montserrat||||» body_text_color=»#747d88″ body_line_height=»1.8em» background_color=»#f6f4f2″ transform_translate_linked=»off» text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_margin=»||||true|true» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»#etiske-retningslinjer» border_width_all=»0px» border_color_all=»#dddddd» border_style_all=»solid» use_border_color=»on» border_color=»#dddddd» image_max_width=»35%» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Forskningsprosjekter» url=»#forskningsprosjekter» image_icon_width=»35%» disabled_on=»off|off|off» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» body_font=»Montserrat||||» body_text_color=»#747d88″ body_line_height=»1.8em» background_color=»#f6f4f2″ transform_translate_linked=»off» text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_margin=»||||true|true» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»#forskningsprosjekter» border_width_all=»0px» border_color_all=»#dddddd» border_style_all=»solid» use_border_color=»on» border_color=»#dddddd» image_max_width=»35%» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»SAMINOR» url=»#SAMINOR» image_icon_width=»35%» disabled_on=»off|off|off» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» body_font=»Montserrat||||» body_text_color=»#747d88″ body_line_height=»1.8em» background_color=»#f6f4f2″ transform_translate_linked=»off» text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_margin=»||||true|true» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»#SAMINOR» border_width_all=»0px» border_color_all=»#dddddd» border_style_all=»solid» use_border_color=»on» border_color=»#dddddd» image_max_width=»35%» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l» url=»#sdg» image_icon_width=»35%» disabled_on=»off|off|off» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» body_font=»Montserrat||||» body_text_color=»#747d88″ body_line_height=»1.8em» background_color=»#f6f4f2″ transform_translate_linked=»off» text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_margin=»||||true|true» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»#sdg» border_width_all=»0px» border_color_all=»#dddddd» border_style_all=»solid» use_border_color=»on» border_color=»#dddddd» image_max_width=»35%» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»0px|||||» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#7e7f93″ text_font_size=»13px» text_line_height=»1.2em» link_font=»|700|||||||» header_font=»||||||||» header_text_color=»#000000″ header_2_font=»Poiret One|||on|||||» header_2_text_align=»center» header_2_font_size=»15px» header_3_font=»|700|||||||» header_3_text_color=»#000000″ header_3_font_size=»18px» header_3_line_height=»1.2em» background_color=»RGBA(255,255,255,0)» width=»95%» module_alignment=»right» custom_margin=»-7px||50px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Skrevet av<\/h2>\n

Ann Ragnhild Broderstad, Marita Melhus og Iselin Caroline Finn<\/a><\/h3>\n

Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/03\/blodtrykkmaling-2.jpg» alt=»blodtrykkm\u00e5ling» title_text=»blodtrykkm\u00e5ling (2)» _builder_version=»4.16″ width=»100%» module_alignment=»right» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Foto: Mostphotos<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Samiske rettigheter i helse- og sosialtjenestene» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjQwMjgwIn19@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»Equal-size-boxes» _builder_version=»4.16″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» module_alignment=»center» custom_margin=»50px|3px|50px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjQwMjgwIn19@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Norge har gjennom lovgiving og politikk forpliktet seg til \u00e5 legge til rette for at samene skal ha mulighet til \u00e5 ta vare p\u00e5 og utvikle sin kultur, sitt spr\u00e5k og samfunn p\u00e5 egne premisser. Les mer om samiske rettigheter i m\u00f8te med helse- og sosialtjenstene her.\u00a0<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» quote_font_size=»13px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Tidligere tiders assimilasjonspolitikk er en viktig grunn for at dagens lovverk ikke tillater at etnisitet registreres i sentrale registre, journalsystemer eller andre helsedatabaser (3-4). \u00a0Det m\u00e5 derfor brukes andre metoder for \u00e5 skaffe kunnskap om helsetilstanden <\/span>og levek\u00e5r i<\/span>\u00a0den samiske befolkningen i Norge. Dette kan gj\u00f8res gjennom forskningsprosjekter om samisk helse (5-7).<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Samisk helseforskning har til hensikt \u00e5 fremskaffe kunnskap om sykdom eller helse i vid forstand. Samisk helseforskning omfatter ogs\u00e5 helsetjenesteforskning, klinisk informasjon eksempelvis m\u00e5ling av blodtrykk, puls eller vekt og forskning p\u00e5 humant biologisk materiale for eksempel blod, spytt eller urinpr\u00f8ver (7). Det kan dreie seg om forskningssp\u00f8rsm\u00e5l som omfatter samer som gruppe, det samisk spr\u00e5k, at kultur eller historie inng\u00e5r, eller som finner <\/span>sted i <\/span>geografiske <\/span>regioner hvor samer utgj\u00f8r en betydelig del av befolkningen. Samisk helseforskning kan ut\u00f8ves av samiske og ikke-samisk forskere, og kan omfatte ulike forskningsmetoder- og design.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Et viktig prinsipp for \u00e5 drive samisk helseforskning er samenes rett til medbestemmelse. Dette inneb\u00e6rer blant annet at f\u00f8r et samisk helseforskningsprosjekt kan iverksettes, m\u00e5 det foreligge <\/span>et <\/span>samisk <\/span>kollektivt samtykke (8). Myndigheten til \u00e5 gi et slikt samtykke <\/span>har sametingsr\u00e5det <\/span>delegert<\/span> av sametingsr\u00e5det<\/span> til en<\/span>\u00a0Sakkyndig etisk komit\u00e9 for samisk helseforskning \u2013 Sametinget<\/span>.<\/span>\u00a0<\/span><\/a><\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_toggle title=»Referanser» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»14px» closed_title_text_align=»left» closed_title_font_size=»14px» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»12px» body_line_height=»1.6em» body_link_line_height=»1.6em» body_ul_line_height=»1.6em» body_ol_line_height=»1.7em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»left» width=»95%» module_alignment=»left» custom_margin=»||50px||false|false» custom_padding=»10px||10px||true|false» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    \n
  1. NOU 1995:6 (1995) Plan \u00ad\u00adfor helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge.\u00a0Sosial- og helsedepartementet<\/span>. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-1995-6\/id139873\/<\/a><\/li>\n
  2. Minde, H. (2005). Fornorskinga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke f\u00f8lger? = S\u00e1miid d\u00e1ruiduhttin – manin, mo ja makk\u00e1r v\u00e1ikkuhusat? S\u00e1miid d\u00e1ruiduhttin – manin, mo ja makk\u00e1r v\u00e1ikkuhusat?<\/i>, [B.] 1<\/i>, 12-33. https:\/\/samiskeveivisere.no\/wp-content\/uploads\/2019\/05\/3-2005-fornorskning-av-samene-henry-minde.pdf<\/a>\u00a0<\/span><\/li>\n
  3. Evjen, B. (1997). Measuring heads: Physical anthropological research in North Norway. Acta Borealia<\/i>, 14<\/i>(2), 3-30. https:\/\/doi.org\/10.1080\/08003839708580465<\/a><\/li>\n
  4. Schanche A. (2002). Knoklenes verdi: Om forskning p\u00e5 og forvaltning av skjelettmateriale fra samiske graver.\u00a0 Samisk forskning og forskningsetikk \/ Den nasjonale forskningsetiske komit\u00e9 for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Oslo: De nasjonale forskningsetiske komiteer, p. 99-133.<\/li>\n
  5. Lund, E., Melhus, M., Hansen, K. L., Nystad, T., Broderstad, A. R., Selmer, R., & Lund-Larsen, P. G. (2007). Population based study of health and living conditions in areas with both Sami and Norwegian populations-The saminor study. International Journal of Circumpolar Health<\/i>, 66<\/i>(2), 113-128. https:\/\/doi.org\/10.3402\/ijch.v66i2.18241<\/a><\/li>\n
  6. Brustad, M., Hansen, K. L., Broderstad, A. R., Hansen, S., & Melhus, M. (2014). A population-based study on health and living conditions in areas with mixed Sami and Norwegian settlements \u2013 the SAMINOR 2 questionnaire study. International Journal of Circumpolar Health<\/i>, 73<\/i>(1), 23147. https:\/\/doi.org\/10.3402\/ijch.v73.23147<\/a> \u00a0<\/span><\/li>\n
  7. Broderstad, A. R., Hansen, S., & Melhus, M. (2019). The second clinical survey of the population-based study on health and living conditions in regions with Sami and Norwegian populations \u2013 the SAMINOR 2 Clinical Survey: Performing indigenous health research in a multiethnic landscape. Scandinavian Journal of Public Health<\/i>, 48<\/i>(6), 583-593. https:\/\/doi.org\/10.1177\/1403494819845574<\/a><\/li>\n
  8. Sametinget (2019) Etiske retningslinjer for samisk helseforskning (Oppdatert 9.juni 2021, Lest 16.juni 2021). Tilgjengelig fra: https:\/\/sametinget.no\/_f\/p1\/iab4f8a7f-1c05-4f9f-a5e2-1d4f6196671d\/etiske-retningslinjer-for-samisk-helseforskning-ny.pdf<\/a><\/span>.<\/li>\n<\/ol>\n

    [\/et_pb_toggle][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_id=»etiske-retningslinjer» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»100px|0px|54px|0px» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_4,3_4″ module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#7e7f93″ text_font_size=»13px» text_line_height=»1.2em» link_font=»|700|||||||» header_font=»||||||||» header_text_color=»#000000″ header_2_font=»Poiret One|||on|||||» header_2_text_align=»center» header_2_font_size=»15px» header_3_font=»|700|||||||» header_3_text_color=»#000000″ header_3_font_size=»18px» header_3_line_height=»1.2em» background_color=»RGBA(255,255,255,0)» width=»95%» module_alignment=»right» custom_margin=»-7px||50px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Skrevet av<\/h2>\n

    Ann Ragnhild Broderstad, Marita Melhus og Iselin Caroline Finn<\/a><\/h3>\n

    Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet<\/p>\n

    [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/06\/paragraf2.1.png» align=»right» _builder_version=»4.16″ width=»100%» module_alignment=»center» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» quote_font_size=»13px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Etiske retningslinjer<\/h1>\n

    Helseforskningsloven ivaretar individets interesser, og vektlegger at deltakernes sikkerhet og velferd skal prioriteres foran vitenskapens og samfunnets interesser. Dette gj\u00f8res gjennom informert, frivillig, dokumenterbart samtykke. Derimot eksisterer det ikke eget lovverk som sikrer gruppers interesser eller rettigheter ved innsamling av helsedata. Med bakgrunn i manglende retningslinjer for samisk helseforskning, ble det i 2015 igangsatt et arbeid av Sametinget og Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet, hvor form\u00e5let var \u00e5 utforme etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning p\u00e5 samisk humant biologisk materiale. Hensikten med slike retningslinjer er \u00e5 styrke samers kollektive rettigheter som urfolk og respektere deres integritet i helseforskningsprosjekter.\u00a0 Her kan du lese mer om prosjektet \u201cEtiske retningslinjer ved forskning p\u00e5 den samiske befolkningen\u201d<\/a>.<\/p>\n

    I henhold til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og FNs urfolkserkl\u00e6ring, er samisk selvbestemmelse en rett. Retningslinjene ble vedtatt av Sametinget i 2019 og beskriver noen kjerneverdier for samisk helseforskning:<\/p>\n

    \n

    I alle samiske forskningsprosjekter som omhandler samisk helse skal relasjonene mellom de samiske akt\u00f8rene og forskningsinstitusjonene v\u00e6re bygget p\u00e5 respekt, gjensidighet, likeverd ansvar, kulturell trygghet og samisk selvbestemmelse.<\/p>\n<\/blockquote>\n

    Sametinget har vedtatt at det ved all samisk helseforskning skal foreligge et samisk kollektivt samtykke. Myndigheten til \u00e5 gi et slikt samtykke er delegert av sametingsr\u00e5det til en sakkyndig etisk komit\u00e9<\/a>.<\/p>\n

    Det er viktig at den samiske befolkningen f\u00e5r ta del i forskningsprosjektet for \u00e5 sikre respekt for samisk spr\u00e5k, kultur og verdier. Det er ogs\u00e5 viktig at de som skal gjennomf\u00f8re forskningsprosjektet har den n\u00f8dvendige kompetansen p\u00e5 samisk helse, historie, tradisjoner og sosiale forhold i S\u00e1pmi, slik at forskningen bidrar til kunnskap, og ikke stigmatisering.<\/p>\n

    Grunnet en lang historie med diskriminerende forskning p\u00e5 den samiske befolkningen, kan innhenting av humant biologisk materiale oppleves som s\u00e6rlig utrygt for samer. Hensikten med innsamling av slik data m\u00e5 derfor tydeliggj\u00f8res ved hvert enkelt forskningsprosjekt.<\/p>\n

     <\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ disabled_on=»off|off|off» module_id=»forskningsprosjekter» _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_3,2_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#7e7f93″ text_font_size=»13px» text_line_height=»1.2em» link_font=»|700|||||||» header_font=»||||||||» header_text_color=»#000000″ header_2_font=»Poiret One|||on|||||» header_2_text_align=»center» header_2_font_size=»15px» header_3_font=»|700|||||||» header_3_text_color=»#000000″ header_3_font_size=»18px» header_3_line_height=»1.2em» background_color=»RGBA(255,255,255,0)» width=»95%» module_alignment=»right» custom_margin=»-7px||50px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Skrevet av<\/h2>\n

    Ann Ragnhild Broderstad, Marita Melhus og Iselin Caroline Finn<\/a><\/h3>\n

    Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet<\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» quote_font_size=»13px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|0px||0px|false|false» custom_padding=»10px|7%|0px|25px|false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Forskningsprosjekter<\/h1>\n

    Det er mange forskningsmilj\u00f8er og forskningsgrupper som jobber med temaer innenfor helse- og <\/span>sosial<\/span><\/span>e<\/span><\/span><\/span> <\/span><\/span><\/span>forhold<\/span> i samiske samfunn. Her vil vi komme med noen eksempler p\u00e5 forskningsprosjekter innen samisk helseforskning. <\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» quote_font_size=»13px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|0px||0px|false|false» custom_padding=»0px|7%|0px|25px|false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Reindriftas hverdag<\/a> er et godt eksempel p\u00e5 forskningsprosjekt med samisk partnerskap. Det er et forskningsprosjekt som kom i gang etter initiativ fra Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) i 2008. NRL \u00f8nsket en unders\u00f8kelse som kartla psykososiale belastninger i reindriften. H\u00f8sten 2010 inngikk NRL og <\/span><\/span>SANKS<\/span><\/span><\/span> (Samisk nasjonal kompetansetjeneste \u2013 psykisk helsevern og avhengighet<\/span><\/span><\/span><\/span>)<\/span><\/span><\/span><\/span> dr\u00f8ftinger og etablerte i 2012 et formelt samarbeid. SANKS ble valgt fordi de hadde kunnskap om de samiske samfunnene. B\u00e5de prosjektutviklingsperioden og forskningsprosjektet har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt etter Canadian <\/span>Institute<\/span> for Health Researchs (2007) Guidelines for Health Research <\/span>involving<\/span> <\/span>Aboriginal<\/span> People. Deres etiske prinsipper bygger p\u00e5 likeverdig deltakelse og respekt for urfolks kultur og verdier (<\/span>Community<\/span> <\/span>based<\/span> <\/span>participatory<\/span> <\/span>research<\/span>). I Reindriftas hverdag har NRL og reindriftsut\u00f8verne selv v\u00e6rt ledende og deltakende i alle ledd i forskningsprosjektet, fra id\u00e9stadiet til tolkning og presentasjon av resultatene.<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/09\/Reindeers_Photo_\u00d8rjan_Bertelsen_004.jpg» alt=»Foto av rein» title_text=»Reindeers photo \u00d8rjan Bertelsen» _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_3,2_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/03\/koftebelte-steto.jpg» alt=»Stetoskop og samisk koftebelte» title_text=»koftebelte steto» _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»130px||||false|false» custom_margin_tablet=»130px||||false|false» custom_margin_phone=»130px||||false|false» custom_margin_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Foto: Elise Marie Nilssen-Broderstad<\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» quote_font_size=»13px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|0px||0px|false|false» custom_padding=»0px|7%|0px|25px|false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    UiT Norges arktiske universitet<\/h3>\n

    Det er flere milj\u00f8er ved UiT Norges arktiske universitet som har forskningsprosjekter om samisk helse.\u00a0<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

    [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» quote_font_size=»13px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|0px||0px|false|false» custom_padding=»0px|7%|0px|25px|false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Senter for samisk helseforskning (SSHF)<\/a> ved Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, har flere forskningsprosjekter. SSHF ble opprettet av Sosial- og helsedepartementet i 2001 etter \u00f8nske fra Sametinget og samiske helsearbeidere. Lengre ned p\u00e5 denne sida kan du lese mer om SAMINOR \u2013 Helse- og levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen i omr\u00e5der med samisk og norsk bosetting.<\/a> Et annet prosjekt hos SSHF som du ogs\u00e5 kan lese om p\u00e5 Reaidu, handler om reinkj\u00f8tt som n\u00e6ringsmiddel<\/a>. <\/span><\/span>SSHF har ogs\u00e5 et Covid-19-prosjekt<\/a> der m\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 mer informasjon om hvordan den samiske befolkninga i Norge har opplevd og takla pandemien og smittevernstiltakene, og om samiske kommuner har innf\u00f8rt andre regler og strategier for \u00e5 handtere pandemien<\/span>. <\/span><\/span>Du finner en oversikt over alle forskningsprosjektene til SSHF<\/a> p\u00e5 nettsiden.\u00a0<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»3_4,1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» quote_font_size=»13px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|0px||0px|false|false» custom_padding=»0px|7%|0px|25px|false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Senter for omsorgsforskning (SOF)<\/a> ble opprettet i 2008 av Helse- og omsorgsdepartementet, og er et senter for <\/span>fagspesifikk og flerfaglig forsknings- og utviklingsarbeid<\/span> ved Institutt for helse- og omsorgsfag <\/span>ved <\/span><\/span>Det helsevitenskapelige <\/span><\/span><\/span>faku<\/span><\/span><\/span>l<\/span><\/span><\/span>t<\/span><\/span><\/span>et<\/span><\/span><\/span>.\u00a0 Opprettelsen var en del av satsingen i tr\u00e5d med Omsorgsplan 2015<\/a>, der m\u00e5let var \u00e5 styrke forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til helse- og omsorgstjenesten. Forskningsgruppa har gitt ut temaheftet Helse og omsorgstjenester for samiske eldre. M\u00e5lgruppa for temaheftet er ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som gir tjenester til samiske eldre, uavhengig av bosted. SOF har ogs\u00e5 gitt ut en rapport med gjennomgang av <\/span><\/span>helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkning<\/a>.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/03\/LUB5-8-2.jpg» alt=»Helsepersonell med pasient» title_text=»LUB5-8-2″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Foto: Inger Dagsvold\/SSHF<\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,3_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/09\/Samisk_Kirkera\u030ad_Konfirmantleir_Storfjord_Foto_\u00d8rjan_Bertelsen_085.jpg» title_text=»Samisk Kirker\u00e5d Konfirmantleir Foto \u00d8rjan Bertelsen» _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» quote_font_size=»13px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|0px||0px|false|false» custom_padding=»0px|7%|0px|25px|false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord – psykisk helse og barnevern (RKBU Nord) <\/a> <\/span><\/span>ved Det helsevitenskapelige fakultet <\/span><\/span><\/span>tilbyr st\u00f8tte til kommunale tjenester innen barnevern og psykisk helse for barn og unge. RKBU driver med forskning, undervisning og fagutvikling som skal komme barn og unge til gode. RKBU i samarbeid med Psykologisk institutt (PSI) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har p\u00e5 oppdrag fra Mental helse ungdom gjennomf\u00f8rt <\/span><\/span>rapporten: «Unge samer psykiske helse»<\/span><\/span><\/span><\/span><\/a>.<\/span><\/span> <\/span><\/span><\/span>Prosjektet har hatt til hensikt \u00e5 kartlegge unge samers psykiske helse og se p\u00e5 hvilke beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer som spiller inn. Tiltakene skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styrke samisk identitet og kultur som noe helsebringende, mangfoldig og positivt.<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»3_4,1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» quote_font_size=»13px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|0px||0px|false|false» custom_padding=»0px|7%|0px|25px|false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Rural and Remote Nursing and Healthcare in Arctic and North-S\u00e1mi Area (Distriktssykepleie i Arktisk og nord-samiske omr\u00e5der)<\/span><\/span><\/span><\/a> jobber med forskningsprosjekter med lokal forankring lokalisert ved Campus Hammerfest. Flere prosjekter har fokus p\u00e5 utfordringer i sammenheng helse og livsstil b\u00e5de i samiske omr\u00e5der og i distrikter generelt.<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/09\/Kongsfjord77.jpg» alt=»Kongsfjord» title_text=»Kongsfjord+77″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_3,2_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/03\/samisk-rullestolbruker.png» alt=»Kongsfjord» title_text=»samisk rullestolbruker» _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»-30px||-10px||false|false» custom_margin_tablet=»-30px||-10px||false|false» custom_margin_phone=»-30px||-10px||false|false» custom_margin_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Illustrasjon: Iselin Caroline Finn<\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» quote_font_size=»13px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|0px||0px|false|false» custom_padding=»0px|7%|0px|25px|false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning<\/span><\/span><\/span><\/a>\u00a0er forankret ved <\/span><\/span>Institutt for vernepleie<\/span><\/span><\/span><\/a> i Harstad. Senteret er opptatt av forskning knyttet til migrasjon og etnisitet. Med utgangspunkt i senterets beliggenhet i nord, legges det s\u00e6rlig vekt p\u00e5 likeverd og deltakelse for nasjonale urfolk og minoritetsgrupper som samer og kvener.<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

    [\/et_pb_text][et_pb_toggle title=»Referanser» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»14px» closed_title_text_align=»left» closed_title_font_size=»14px» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»12px» body_line_height=»1.6em» body_link_line_height=»1.6em» body_ul_line_height=»1.6em» body_ol_line_height=»1.7em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»left» width=»95%» module_alignment=»center» custom_margin=»||50px||false|false» custom_padding=»10px||10px||true|false» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Denne teksten er basert p\u00e5 tekst fra: Arbeidsgruppen for l\u00e6ringsaktiviteter om samers rettigheter i helse- og sosialtjenesten. (2021). Modul 4: Samiske kompetansemilj\u00f8er. I L\u00e6ringsaktiviteter om samiske rettigheter i helse- og sosialtjenestene. UiT Norges arktiske universitet. <\/span><\/span>https:\/\/lor.instructure.com\/resources\/0965a7b4a62b47518e3d8ebda19bdc0b?shared<\/span><\/span><\/a><\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

    [\/et_pb_toggle][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»SAMINOR» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_margin=»|0px||2px||» custom_padding=»100px|0px|54px|0px||» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» locked=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»||-10px||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» header_font=»Poiret One|||on|||||» header_text_align=»left» header_font_size=»40px» header_4_font=»|300|||||||» header_4_font_size=»22px» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    SAMINOR<\/h1>\n

    Helse- og levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen i omr\u00e5der med samisk og norsk bosetting<\/h4>\n

    [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/11\/Saminor_nettside_banner_102021.jpg» alt=»Kollasj med bilder som skal illustrere SAMINOR-studien. Samer, rein, helsearbeider, traktor, sau og b\u00e5t. » title_text=»Saminor_nettside_banner_102021″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||0px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    Foto: Jonatan Ottesen, Design: Grafiske tjenester ved UiT<\/p>\n

    [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text admin_label=»Ingress spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_color=»#ffffff» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||0px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

    SAMINOR<\/a> er en helse- og levek\u00e5rsunders\u00f8kelse som har til hensikt \u00e5 gi informasjon om helsesituasjonen i samisk og norsk befolkning i utvalgte omr\u00e5der i Nord-Norge. Sentrale temaer er forekomst av risikofaktorer og sykdommer, og mulige \u00e5rsaksforhold.<\/p>\n

    \n

    Senter for samisk helseforskning<\/a>\u00a0(SSHF) ved UiT er ansvarlig for unders\u00f8kelsen.<\/p>\n

    SAMINOR 1 ble gjennomf\u00f8rt i 2003\u20132004 som et samarbeid mellom SSHF<\/span>\u00a0og Statens helseunders\u00f8kelser, som etter hvert ble innlemmet i\u00a0<\/span>Nasjonalt folkehelseinstitutt<\/a>\u00a0(FHI). Det var 16 865 deltakere, b\u00e5de kvinner og menn, i alderen 30 til 79 \u00e5r. Unders\u00f8kelsen var todelt, hvor deltakerne kunne velge om de bare ville delta i sp\u00f8rreunders\u00f8kelse, eller om de ogs\u00e5 ville delta i helseunders\u00f8kelsen.\u00a0<\/span><\/p>\n

    SAMINOR 2\u00a0ble gjennomf\u00f8rt av SSHF i<\/span>\u00a02012\u20132014. I likhet med SAMINOR 1 var SAMINOR 2 ogs\u00e5 delt inn i to deler: en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse og en klinisk unders\u00f8kelse. Det var 11 600 kvinner og menn i alderen 18\u201369\u00a0 \u00e5r som deltok i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen, og 6004 kvinner og menn i alderen 40\u201379 \u00e5r som deltok i den kliniske unders\u00f8kelsen.\u00a0<\/span>Det er viktig \u00e5 tilbakef\u00f8re kunnskapen til folket det forskes p\u00e5, og det er derfor utarbeidet rapporter til alle kommunene som var inkludert i den kliniske unders\u00f8kelsen i SAMINOR 2. Resultatene kan bidra til forebygging og igangsetting av tiltak for \u00e5 fremme folkehelse og velferdstilbud i nord.<\/p>\n

    SAMINOR 3 vil best\u00e5 av flere trinn, hvor f\u00f8rste trinn er individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer. Det er planlagt at flere kommuner skal inkluderes enn i de tidligere SAMINOR-unders\u00f8kelsene.<\/p>\n<\/div>\n

    [\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n