{"id":36603,"date":"2019-08-25T21:07:46","date_gmt":"2019-08-25T19:07:46","guid":{"rendered":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/?page_id=36603"},"modified":"2022-03-09T00:25:08","modified_gmt":"2022-03-08T23:25:08","slug":"sahkku","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/ressurser\/aktiviteter\/sahkku\/","title":{"rendered":"S\u00e1hkku"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.1″ custom_padding=»150px||104px|» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» locked=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»3.25″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»3.25″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»overskrift» _builder_version=»4.1″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

S\u00e1hkku<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_text disabled_on=»on|on|on» admin_label=»underoverskrift » _builder_version=»4.1″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» disabled=»on» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

*p\u00e5 samisk*<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»3.25″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»3.25″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.1″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» max_width=»70%» module_alignment=»right» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Spillere:<\/em> to<\/p>\n

Strategi vs. flaks:<\/em> blandet<\/p>\n

Kan minne om:\u00a0<\/em>Backgammon<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»3.25″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»3.25″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/08\/3A-header.jpg» alt=»S\u00e1kku-brett med brikker» title_text=»Foto: Mikkel Berg-Nordlie» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.1″ max_width=»450%» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»0px|||0px» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Foto: Mikkel Berg-Nordlie<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_class=»orange-link» _builder_version=»3.22″ custom_padding=»54px|0px|100px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»3.25″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» inline_fonts=»Amiko,Poiret One» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

S\u00e1hkku<\/h1>\n

Av: Mikkel Berg-Nordlie, forsker, OsloMet<\/p>\n

S\u00e1hkku er kjent fra det lulesamiske omr\u00e5det i s\u00f8r til det skoltesamiske omr\u00e5det i nord\u00f8st. Det har eksistert mange lokale varianter av spillet, men reglene til de fleste har dessverre g\u00e5tt tapt. De variantene vi kjenner til i dag er fra det nordsamiske omr\u00e5det.<\/p>\n

I s\u00e1hkku sl\u00e5ss en h\u00e6r av kvinner og en h\u00e6r av menn mot hverandre. P\u00e5 midten av brettet st\u00e5r en kongebrikke (gonagas) som ikke tilh\u00f8rer noen av spillerne n\u00e5r spillet begynner, men som kan \u00abkapres\u00bb av dem og bytter side underveis i spillet.<\/p>\n

Spillerne kaster firesidede s\u00e1hkku-terninger (s\u00e1hkku-birccut) for \u00e5 se hvor langt de kan flytte n\u00e5r det er deres tur. S\u00e1hkku er dermed i noen grad et sjansespill, men spillerne m\u00e5 tenke n\u00f8ye gjennom hvordan de best kan bruke verdiene de f\u00e5r n\u00e5r terningene ruller.<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/08\/3B-main.jpg» _builder_version=»4.1″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||on||||||» text_font_size=»14px» text_orientation=»right» custom_margin=»-10px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

S\u00e1hkkusett av Roger Persson, Unj\u00e1rga. Fra venstre mot h\u00f8yre: rad av kvinnelige soldater, mannlig soldat, mennenes dronning, kongen, kvinnenes dronning, kvinnelig soldat, rad av mannlige soldater. Foran: s\u00e1hkku-terninger. Foto: Mikkel Berg-Nordlie<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»3.25″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» inline_fonts=»Amiko,Poiret One» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Mer om S\u00e1hkku<\/h3>\n

S\u00e1hkku har navnet sitt etter et symbol som st\u00e5r p\u00e5 den ene siden av de spesielle s\u00e1hkku-terningene \u2014 X \u2014 som alts\u00e5 kalles \u00abs\u00e1hkku\u00bb. Det finnes flere teorier om hvorfor symbolet og spillet har f\u00e5tt dette navnet. Spillet kalles ogs\u00e5 bircun, som rett og slett betyr \u00abterningkasting\u00bb, og det navnet er enklere \u00e5 forklare: dette er det eneste kjente samiske brettspillet hvor man bruker terninger.<\/p>\n

S\u00e1hkku-spillene er det samiske medlemmet i den s\u00e5kalte \u00abt\u00e2b-familien\u00bb av brettspill. Det er vanlig \u00e5 anta at denne typen brettspill oppstod langt s\u00f8r i verden og spredte seg til mer nordlige folkeslag, som deretter laga sine egne varianter av spillet. Til syvende og sist vet vi imidlertid ikke hvor denne typen brettspill oppstod eller hvordan de spredte seg gjennom verden.<\/p>\n

Noen mener at det romerske spillet XII Scripta er kan v\u00e6re en felles formoder til spillene\u00a0\u00abt\u00e2b-spillene\u00bb og spillet backgammon, men ingen vet sikkert. Det er f\u00f8rst i middelalderen at vi begynner \u00e5 f\u00e5 mer faste holdepunkter i historia om denne spilltradisjonen: ei tegning fra 1200-tallets England ser ut til \u00e5 vise et slikt spill, blant levninger fra 1300-tallets Novgorod har man funnet et helt spillbrett, og i det britiske skipsvraket Mary Rose som sank p\u00e5 1500-tallet er det et t\u00f8nnelokk som har et liknende brett rissa inn. Et arabisk dikt fra 1300-tallet nevner et spill som heter t\u00e2b wa-d-dukk, og fra 1600-tallet og utover har det blitt skrevet om at folk spiller spill som ligner s\u00e1hkku i Midt-\u00d8sten og Nord-Afrika, under navn som kioz, t\u00e2b, s\u00eeg og siryu. P\u00e5 1800-tallet f\u00e5r vi h\u00f8re at spillet dald\u00f8s ble spilt i Danmark og p\u00e5 J\u00e6ren, og p\u00e5 Island blir det skrevet om a\u0111 elta stelpur, en fjern slektning av s\u00e1hkku som spilles p\u00e5 et backgammon-brett. \u00a0P\u00e5 1900-tallet ble reglene til flere andre slektninger av s\u00e1hkku skrevet ned: det indiske spillet tablan, det somaliske spillet deleb, og spillet \u010do\u014b\u014b som er tradisjonelt hos nivkh-urfolket p\u00e5 \u00f8ya Sakhalin i Stillehavet.<\/p>\n

Det f\u00f8rste mulige sporet av samenes t\u00e2b-spill er \u00e5 finne i boka Lapponia fra 1600-tallet. En av de som ga informasjon om samefolket til forfatter Johannes Schefferus var den samiske presten Olaus Sirma, og Sirma kan fortelle om et terningspill som samer bruker \u00e5 spille med innsats. Dette spillet kan godt tenkes \u00e5 v\u00e6re s\u00e1hkku, men det er usikkert. Det finnes ingen kilder fra 1700-tallet som beskriver s\u00e1hkku, men vi vet at p\u00e5 midten av 1800-tallet var spillet allerede i bruk p\u00e5 steder i S\u00e1pmi som ligger langt unna hverandre: p\u00e5 Hauk\u00f8ya (\u00c1vku) i Nord-Troms og Kvikkjok (Huhtt\u00e1n) i det lulesamiske Sverige.<\/span><\/p>\n

Det var imidlertid fra Nesseby (Unj\u00e1rga) i \u00d8st-Finnmark at s\u00e1hkkuen f\u00f8rst tok steget ut i den vide verden. I 1872 gikk den s\u00e5kalte Alminnelige utstilling av stabelen i Troms\u00f8 (Romsa). Denne store utstillinga av nordlig folkekultur, som senere f\u00f8rte til etableringa av Troms\u00f8 Museum, hadde ei avdeling for samisk kultur som ble organisert av Nessebys lensmann Abraham W. S. Brun. P\u00e5 samekultur-utstillinga var det \u201clive\u201d spilling av s\u00e1hkku foran publikum, og ei av samejentene som arbeidet p\u00e5 utstillinga spilte s\u00e5 godt at Bergenspostens utsendte journalist skrev hjem om det:<\/span><\/p>\n

<\/span><\/p>\n

\u201cDet var overm\u00e5te forn\u00f8yelig \u00e5 se, med hvilken omtanke og snarr\u00e5dighet den ene, Aasel samepike, alltid slo sin motstander. Det vitnet om en snarhet i tanken og en finhet og kl\u00f8kt i beregningen, som ga et tydelig bevis p\u00e5 overlegne, intellektuelle evner.\u201d<\/p>\n

Senere dro samen Per Paul Andersen fra Nesseby sammen med lensmann Brun ned til Sverige og \u00d8stlandet for \u00e5 vise fram samekulturen. Ogs\u00e5 denne gangen ble s\u00e1hkkuen med. Andersens s\u00e1hkku-brett ble igjen p\u00e5 Norsk Folkemuseum, men brikkene har dessverre kommet bort.<\/p>\n

P\u00e5 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det flere forfattere som nevnte s\u00e1hkku og andre brettspill n\u00e5r de skulle fortelle om det de ans\u00e5 som s\u00e6regnt ved samisk kultur, men rundt midten av 1900-tallet blir kildene plutselig tause om samisk spilling. Hva hadde skjedd?<\/p>\n

Det f\u00f8rste som skjedde var at det oppstod en samisk kristen folkebevegelse, l\u00e6stadianismen, og denne gjorde det noen steder vanskelig \u00e5 holde spilltradisjoner ved like. Ole Thomassen (Skuvla-Tomma) skrev at under vekkelsen p\u00e5 1850-tallet ble \u201csamtlige leker og spill avskaffet og forbudt endog av barn, idet disse ble betraktet som synd.\u201d Etter Thomassens erfaring ble klimaet for spill og lek etterhvert mindre strengt, men noen steder tvang vekkelsen de tradisjonelle spillene inn bak lukkede d\u00f8rer og gjendratte gardiner, og til slutt gikk de inn i glemselen.<\/p>\n

De som ledet an i den religi\u00f8se bevegelsen blant samene s\u00e5 strengere p\u00e5 s\u00e1hkku enn andre brettpill, og ga det \u00f8kenavnet \u201cDjevelens spill\u201d. Dette spesielle forbudet kan ha \u00e5 gj\u00f8re med at spillet ble ansett for \u00e5 ha noe \u201chedensk\u201d ved seg. Det har blitt pekt p\u00e5 at utforminga av kongebrikken kunne minne om de tradisjonelle offerstatuettene av tre som ble brukt i samenes gamle religion (sieidier). Man kjenner faktisk ogs\u00e5 til flere beretninger om folk som mente s\u00e1hkku-kongen kunne bringe fiskelykke hvis man for eksempel festa den i garn eller la den i b\u00e5ten.<\/span><\/p>\n

S\u00e1hkku-forbudet kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt knytta til at man under vekkelsen pr\u00f8vde \u00e5 avskaffe hasardspill. Som regel ble ikke s\u00e1hkku spilt om innsats, men bare for moro og spenning. Det kan imidlertid ogs\u00e5 spilles med innsats, og man vet at dette ble gjort. L\u00e6stadianerne kan derfor ha ansett at det alltid var en risiko for at s\u00e1hkku kunne utarte til gambling, eller de hadde rett og slett lagt spillet for hat p\u00e5 grunn av bitter erfaring med at folk tidligere hadde spilt fra seg store verdier over s\u00e1hkku-brettet.<\/span><\/p>\n

Det andre slaget mot s\u00e1hkkuen var fornorskningspolitikken og den \u00f8kende rasismen mot samer. Mange gjemte bort alt som kunne kople dem til samisk kultur i frykt for \u00e5 bli oppfatta som samer og behandla deretter. S\u00e1hkku var ansett som et samisk spill \u2014 noen steder der spr\u00e5ket var tapt telte man p\u00e5 samisk n\u00e5r man skulle spille s\u00e1hkku, og selve navnet er samisk. Denne koplinga til det samiske gjorde at spillet hadde d\u00e5rlige k\u00e5r for \u00e5 overleve.<\/span><\/p>\n

Det tredje store slaget var at den tyske milit\u00e6rmakta brant ned Nord-Troms, Finnmark og nordre Finland under Andre Verdenskrig. Dette var s\u00e1hkkuens kjerneomr\u00e5de, og man kjenner ikke til at noen s\u00e1hkku-spillsett overlevde utenom de som allerede var p\u00e5 museer. Etter gjenoppbygginga var det mange samiske tradisjoner som ikke ble tatt opp igjen av de som vendte tilbake. De fleste steder gikk lokale s\u00e1hkku-tradisjoner i grava etter krigen.<\/p>\n

Det var heldigvis unntak. Her og der var det folk som l\u00e6rte reglene videre til neste generasjon, skrev dem ned, eller fortsatte \u00e5 lage spillsett. Disse menneskene er grunnen til at vi fortsatt kan spille s\u00e1hkku i dag.\u00a0<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_toggle title=»Utvalgte kilder» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.13.0″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»20px» body_font=»||||||||» body_text_align=»justify» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»19px» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Blehr (1872), \u00abFinneafdelingen. Ved Bergenspostens referent, kand. Blehr\u00bb i Beretning om den almindelige Udstilling for Troms\u00f8 stift afholdt i Troms\u00f8 August og September 1870 s. 145<\/p>\n

Borvo, A. (2001) \u201cS\u00e1hkku, the \u2018Devil\u2019s game\u2019\u201d, Board Games Studies, vol. 4, s. 33-52;<\/p>\n

Brun, A. (1875) Katalog med Forklaring over den lappiske ethografiske Samling, objekt 268 (S a k k o Bretspil med Ternigner)<\/p>\n

Brun, A. (1909) Mine erindringer. Trondheim: AS Adresseavisens bogtrykkeri, s. 25<\/p>\n

Carlheim-Gyllensk\u00f6ld (1900) P\u00e5 \u00e5ttionde breddgraden. Stockholm: Albert Bonniers F\u00f6rlag, s. 176-77<\/p>\n

Depaulis, T. (2001) \u201cAn Arab Game in the North Pole?\u201d, Board Games Studies, vol. 4, s. 77- 82;<\/p>\n

Friis, J. A. (1871) Lappisk mythologi, eventyr og folkesagn. Kristiania: Cammermeyer, s. 164-167<\/p>\n

Guttorm, S. Bircuma njuolggadusat. Opptegnede regler fra spillet som beskrevet av H. A. Guttorm. I privat besittelse, sett av forfatter med tillatelse.<\/p>\n

Lagercrantz, E. (1931) Pirccu-peli. Notater om s\u00e1hkku. Kopi gitt forfatter fra Det finske nasjonalmuseet.<\/p>\n

Mejland, Yngvar (1953) \u201cSakko\u201d. Bygd og By VIII – Norsk Folkemuseums \u00c5rbok 1952-1953.<\/p>\n

Michaelsen, P. (2001) \u201cDald\u00f8s, an almost forgotten dice board game\u201d, Board Games Studies, vol. 4, s. 19-31;<\/p>\n

Michaelsen, P. (2003), «On some unusual types of stick dice.», Board Games Studies, vol. 6, s. 9\u201325;<\/p>\n

Michaelsen, P. (2012) «Un jeu m\u00e9di\u00e9val arabe en Scandinavie ?», Histoire et Images M\u00e9di\u00e9vales, Th\u00e9matique n\u00b028, 2012, s. 25-29;<\/p>\n

Itkonen, T. I. (1941).Die Spiele, Unterhaltungen und Kraftproben der Lappen. Helsinki: Finnisch-Ugrische Gesellschaft, s. 110-115<\/p>\n

Rybina, Elena A. (2007) \u201cChess pieces and gaming boards\u201d. Wood Use in Medieval Novgorod (Brisbane, Mark & Jon Hather, eds). Oxbow Books.<\/p>\n

Sammalahti, P. \/ Guttorm, H. A. Opptak av spill mellom H. A. Guttorm og I. Guttorm. Befinner seg p\u00e5 Giellagas-instituttet i Finland. Kopi utl\u00e5nt til forfatter av instituttet.<\/p>\n

Shternberg L. Ya (1933). Gilyaki, orochi, gol\u2019dy, negidal\u2019tsy, ainy. Edited and foreworded by Ya.P. Al\u2019kor (Koshkina). – Khabarovsk: Dal\u2019kniga, 1933. p.340-342<\/p>\n

Skjelbred, A. H. B. (2011) \u201dHer ligger ennu meget skjult\u201d. Om kildeskaperen Yngvar Mejland. Tidsskrift for kulturforskning. Volum 10, nr. 2-3, s. 40-49<\/p>\n

Soar, Micaela (2007) \u00abBoard games and backgammon in ancient Indian sculpture\u201d. Finkel, Irving L. (ed) Ancient board games in perspective : papers from the 1990 British Museum colloquium, with additional contributions. London: British Museum Press<\/p>\n

Thomassen, O. \/ S\u00e1mi Giellaguovdd\u00e1\u0161, G\u00e1ivuona suohkan (1999) Ole Thomassen. Lappenes forhold. Med tilegg av Peder Arild Mikalsen, s. 9, 103<\/p>\n

Winkelman, P. (2010), \u201cA\u00f0 elta stelpur: an Icelandic chimera\u201d i Depaulis, T. (red) Of Boards and Men: Board Games Investigated. Proceedings of the XIIIth Board Game Studies Colloquium.<\/p>\n

[\/et_pb_toggle][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/08\/3C-S\u00e1hkkusohka.png» _builder_version=»4.1″ custom_margin=»30px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||on||||||» text_font_size=»14px» text_orientation=»right» custom_margin=»-10px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Noen slektninger av s\u00e1hkku. Fra venstre mot h\u00f8yre diagrammer av: \u010co\u014b\u014b<\/em> (chong<\/em>) fra 1900-tallet, brettet og terningens sider; t\u00e2b-spill fra 1600-tallets Midt-\u00d8sten, brett og brikker; dald\u00f8s fra 1800-tallet, brett og brikker. (bilder: Shternberg 1933, se litteraturliste<\/a> under; Thomas Hyde p\u00e5 Wikimedia Commons; ukjent p\u00e5 Wikimedia Commons). Noen av spillene i denne familien bruker terninger, andre kastepinner. \u00a0Ingen av de andre har en n\u00f8ytral \u201ckongebrikke\u201d p\u00e5 midten av brettet, slik som man finner i s\u00e1hkku, dette er en av tingene unikt for det samiske spill<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/08\/3D-Tr\u00e5ante.jpg» _builder_version=»4.1″ custom_margin=»30px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||on||||||» text_font_size=»14px» text_orientation=»right» custom_margin=»-10px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Gunnerius-samlinga\u201d ved NTNU er fra 1700-tallet og inneholder noen av de eldste bevarte samiske spillgjenstandene, deriblant en s\u00e1hkku-terning (nederst til h\u00f8yre).<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/08\/3E1-Lostboard.png» _builder_version=»4.1″ custom_margin=»30px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||on||||||» text_font_size=»14px» text_orientation=»right» custom_margin=»-10px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Enkelt s\u00e1hkku-brett fra \u201cLensmann Bruns samling\u201d. Brikkene og terningene som h\u00f8rte til har dessverre forsvunnet.\u00a0<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/08\/3E2-Foundpiece.jpg» _builder_version=»4.1″ custom_margin=»30px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||on||||||» text_font_size=»14px» text_orientation=»right» custom_margin=»-10px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

S\u00e1hkku-brikker av ukjent opprinnelse funnet i lageret p\u00e5 Norsk Folkemuseum i 2018. Fra venstre til h\u00f8yre: Sannsynlig mannlig soldat, kongebrikke, sannsynlig kvinnelig soldat (ett enkelt dypt hakk er en tradisjonell m\u00e5te \u00e5 utforme kvinnebrikker p\u00e5). Foto: Mikkel Berg-Nordlie.\u00a0<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/08\/3F-Itkonen.png» _builder_version=»4.1″ custom_margin=»30px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||on||||||» text_font_size=»14px» text_orientation=»right» custom_margin=»-10px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Tegning av et s\u00e1hkkubrett , soldater og terninger (1871). Brettet er fra Gihttel (finsk: Kittil\u00e4) men er lagd av en same fra An\u00e1r (Inari) lenger \u00f8st. Kilde: Itkonen 1941 (se litteraturliste<\/a>). <\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/08\/3G-Friis.png» _builder_version=»4.1″ custom_margin=»30px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||on||||||» text_font_size=»14px» text_orientation=»right» custom_margin=»-10px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Forfatteren J. E. Friis skrev om s\u00e1hkku i 1871 (se litteraturliste<\/a>) og tegna dette bildet av to soldater (en mannlig, en kvinnelig), en konge og tre terninger. Kongebrikkene i ulike s\u00e1hkku-sett er temmelig ulike \u2014det ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt mye kunstnerisk frihet inne i bildet n\u00e5r spillets \u201chovedbrikke\u201d skulle utformes.<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/08\/3J-s\u00e1hkkum\u00e1nat.jpg» _builder_version=»4.1″ custom_margin=»30px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||on||||||» text_font_size=»14px» text_orientation=»right» custom_margin=»-10px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Barn i \u201cSkoltebyen\u201d i Neiden spiller s\u00e1hkku rundt \u00e5rhundreskiftet 1800-tallet\/1900-tallet. Spillet var en kj\u00e6r fritidssyssel for b\u00e5de unge og gamle, kvinner og menn. Foto: Ellisiff Wessel.<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/08\/3K-Bye.jpg» _builder_version=»4.1″ custom_margin=»30px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||on||||||» text_font_size=»14px» text_orientation=»right» custom_margin=»-10px||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

S\u00e1hkkusett laga i 1973 av Niels Bye i Grense-Jakobselv (Vuorj\u00e1njohka,. Foto: Anna Ingeborg Bye)<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.1″ global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.1″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.1″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text admin_label=»overskrift» _builder_version=»4.1″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»||||false|false» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»||||false|false» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Ulike typer S\u00c1HKKU<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_line_height=»2em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Her p\u00e5 Reaidu kan du l\u00e6re deg tre ulike typer s\u00e1hkku:<\/p>\n

\n
\n
\n