Strategi vs. flaks: <\/em>Kun strategi.<\/p>\n Kan minne om: Hnefatafl, brandubh, sjakk<\/em>.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»3.25″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»3.25″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/A-Tablut-header.jpg» alt=»Tablut-brett» title_text=»Foto: Mikkel Berg-Nordlie» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.1″ max_width=»450%» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»0px|||0px» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off»]<\/p>\n Foto: Mikkel Berg-Nordlie<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_class=»orange-link» _builder_version=»3.22″ custom_padding=»54px|0px|100px|0px»][et_pb_row _builder_version=»4.1″ hover_enabled=»0″][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n <\/p>\n Av: Mikkel Berg-Nordlie, forsker, OsloMet<\/em><\/p>\n Tablut er et spill som vi kjenner til fra lulesamisk omr\u00e5de. Den ene spilleren har \u00e5tte krigerbrikker og en kongebrikke, og pr\u00f8ver \u00e5 flykte fra brettet med kongen \u2014 dvs. flytte kongebrikken ut til en av brettets kanter. Den andre spilleren har seksten krigerbrikker, og har som m\u00e5l \u00e5 sl\u00e5 ut kongebrikken. Tablut er et spill som er enkelt \u00e5 l\u00e6re men vanskelig \u00e5 vinne, du m\u00e5 tenke langsiktig og vurdere n\u00f8ye hvert eneste trekk du gj\u00f8r.<\/span><\/p>\n Tablut-brikker stilt opp p\u00e5 brettet i sin utgangsposisjon<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n MER OM TABLUT<\/strong><\/p>\n Ordet \u00abtablut\u00bb kommer fra et gammelt samisk ord som rett og slett betyr \u00ab\u00e5 spille brettspill\u00bb \u2014 p\u00e5 lulesamisk staves det i dag <\/span>d\u00e1bllot<\/em> og p\u00e5 s\u00f8rsamisk <\/span>daablodh<\/em>. P\u00e5 disse spr\u00e5kene har man ogs\u00e5 ordene <\/span>d\u00e1bllo <\/em>og <\/span>daabloe <\/em>som betyr \u00abbrettspill\u00bb eller \u00abspillbrett\u00bb.<\/span><\/p>\n Tablut er det samiske medlemmet i en spillfamilie som kalles \u00abtafl-spill\u00bb. Dette navnet kommer fra navnet p\u00e5 det norr\u00f8ne spillet i samme familie, <\/span>hnefatafl<\/em>. Opprinnelsen til disse spillene er uklar. Noen mener det er en nordeuropeisk variant av et antikk gresk spill som kalles <\/span>petteia<\/em> og som romerne kalte <\/span>latrunculi<\/em>, men ingen vet sikkert. Andre har p\u00e5pekt at det er noen trekk ved \u00abtafl-spillene\u00bb som minner om \u00ab<\/span>jaktdablo\u00bb og at det kan v\u00e6re en sammenheng mellom jaktdablo og tafl-spill.<\/span><\/p>\n Det vi vet sikkert er at i middelalderen var spill som dette i bruk i Nord-Europa \u2014\u00a0slik som <\/span>hnefatafl<\/em>, <\/span>brandubh <\/em>(Irland), <\/span>tawlbwrdd <\/em>(Wales), og <\/span>alea evangelii <\/em>(Irland). Dessverre ble ikke reglene til noen av disse spillene skrevet ordentlig ned, slik at alt vi har er levninger av brett og brikker samt noen tekster som gir pekepinner p\u00e5 hvordan reglene var.<\/span><\/p>\n Tre slektninger av tablut: Alea evangelii, brandubh og tawllbwrdd.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Det eneste spillet i denne familien som vi kjenner reglene til er det samiske spillet tablut, og det er fordi den vitenskapelige pioneren Carl von Linn\u00e9 skrev ned reglene. I 1732 var Linn\u00e9 p\u00e5 feltarbeid i lulesamisk omr\u00e5de \u2014 egentlig for \u00e5 forske p\u00e5 planter og dyr, men mens han var der skrev han ogs\u00e5 ei reisedagbok der han ofte kom inn p\u00e5 den samiske kulturen i omr\u00e5det han dro gjennom.<\/p>\n Carl von Linn\u00e9 poserer i samedrakt og med runebomme etter en forskningsekspedisjon i S\u00e1pmi.<\/p>\n<\/div>\n N\u00e5r Linn\u00e9 var i omr\u00e5det ved innsj\u00f8en Virih\u00e1vrre, p\u00e5 vei \u00f8stover igjen etter \u00e5 ha v\u00e6rt ved Folda i Salten, skrev han ned reglene til spillet han kalte \u00abtablut\u00bb i dagboka. Han tegnet dessuten opp en skisse av brikkene og brettet, og skrev ned noen samiske ord og uttrykk som h\u00f8rte spillet til. Denne nordeuropeiske spilltradisjonen hadde alts\u00e5 overlevd hos samene lengre enn hos noen andre folkeslag.<\/p>\n Linn\u00e9s gjengivelse av et tablut-brett brodert p\u00e5 reinskinn. Linn\u00e9 har her ogs\u00e5 markert hvor brikkene st\u00e5r n\u00e5r spillet begynner. Nede til h\u00f8yre ser man Linn\u00e9s tegninger av tablut-brikker.<\/p>\n<\/div>\n Det siste vi h\u00f8rer om tablut er fra s\u00f8rsamisk omr\u00e5de, der det i 1884 beskrives at\u00a0\u00ab\u2026iblant setter noen seg ned og spiller en slags sjakk, hvor brikkene kalles russere og svensker, og pr\u00f8ver \u00e5 bekjempe hverandre. Intense kamper utkjempes her. Spillerne er ofte s\u00e5 opptatt av spillet at de ikke kan se eller h\u00f8re noe annet\u00bb<\/em><\/p>\n Ut fra den knappe beskrivelsen av spillet er det ogs\u00e5 mulig at dette er et dablo-spill, men for de som har spilt tablut vil beskrivelsen av intense konsentrasjonen over brettet virke kjent.<\/span><\/p>\n Tablut opplevde \u00e5 bli \u00abfornorska\u00bb p\u00e5 1900-tallet. Dette skjedde da noen \u00f8nska noen \u00e5 produsere det norr\u00f8ne spillet <\/span>hnefatafl<\/em> for salg, men st\u00f8tte p\u00e5 det problemet at reglene til hnefatafl ikke hadde blitt skrevet ned noe sted. De tok i stedet tablut-reglene, lagde et nytt design p\u00e5 brikker og brett som var mer \u00abviking-aktig\u00bb, og solgte spillet som \u00abVikingespillet Hnefatafl.\u00bb<\/span><\/p>\n N\u00e5r man ville gjenopplive det gamle norr\u00f8ne spillet hnefatafl bruke man f\u00f8rst en d\u00e5rlig oversettelse av reglene til det samiske spillet tablut.<\/p>\n<\/div>\n Oversettelsen av Linn\u00e9s latinske regler hadde imidlertid blitt d\u00e5rlig utf\u00f8rt, slik at reglene ikke fungerte til praktisk spill. Spill-entusiaster begynte \u00e5 utvikle nye regler for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette, og i 2012 endte man opp med \u00abK\u00f8benhavn-standard hnefatafl\u00bb, et spill som st\u00e5r godt p\u00e5 egne bein og skiller seg p\u00e5 flere punkter fra historisk samisk tablut.<\/p>\n Samtidig gikk latinkyndige spill-entusiaster fra ulike land l\u00f8s p\u00e5 Linn\u00e9s tablut-regler og oversatte dem p\u00e5 nytt. Arbeidet ble ferdigstilt i 2013, og etter denne innsatsen kan tablut igjen spilles slik som samer gjorde det i 1732 mens Carl von Linn\u00e9 s\u00e5 p\u00e5 og tok notater.<\/span><\/p>\n Tablut kan ogs\u00e5 spilles over internett. Til venstre: en klassisk \u00e5pning fra svart spiller. Til h\u00f8yre: hvit spiller har i praksis vunnet, siden uansett hva svart\u00a0gj\u00f8r kan kongebrikken\u00a0flyttes ut til kanten neste gang det er hvits tur.<\/p>\n<\/div>\n \u00a0<\/span><\/p>\n REGLER FOR TABLUT<\/strong><\/p>\n Brett<\/em><\/p>\n Brettet kunne broderes p\u00e5 reinskinn, men det har ogs\u00e5 v\u00e6rt vanlig i samisk spilltradisjon \u00e5 skj\u00e6re spillebrett inn treverk eller tegne dem opp p\u00e5 bakken. Tablut-brettet best\u00e5r av 9*9 ruter, hvorav den midterste ruta, \u00abSlottet\u00bb, er merket med et symbol som gj\u00f8r at det er godt synlig p\u00e5 brettet. Dette er viktig fordi Slottet har en spesialfunksjon i spillet, som vi kommer til seinere.<\/span><\/p>\n Tablut-brikker stilt opp p\u00e5 brettet i sin utgangsposisjon<\/p>\n<\/div>\n <\/em><\/p>\n <\/em><\/p>\n Brikkene<\/em><\/p>\n Tablut spilles av to spillere som har ulike m\u00e5l, ulikt antall brikker, og ulike utgangsposisjoner p\u00e5 brettet:<\/p>\n Den ene spillerens lag kalles \u201csvensker\u201d, og best\u00e5r av \u00e5tte krigere og en konge (<\/span>g\u00e5n\u00e5gis<\/em>) plassert i et kors p\u00e5 midten av brettet.<\/span><\/p>\n Den andre spillerens lag kalles \u201cmoskovitter\u201d, er seksten i tallet, og st\u00e5r plassert i fire kileformasjoner pekende mot svenskene. De pr\u00f8ver \u00e5 fange svenskekongen.<\/p>\n P\u00e5 bildet her er svenskene de spisse brikkene, og moskovittene de kuttede brikkene. Internasjonalt kalles ofte de to sidene for \u201cforsvarere og angripere\u201d eller \u201chvit og svart\u201d. Disse fargekodene er imidlertid en helt ny oppfinnelse.<\/p>\n Carl von Linn\u00e9s tegning av tablut-brikker i 1732: fra venstre til h\u00f8yre konge (g\u00e5n\u00e5gis), svenske og moskovitt.<\/p>\n<\/div>\n <\/em><\/p>\n <\/em><\/p>\n Spillernes handlinger<\/em><\/p>\n De opprinnelige reglene sier ikke hvem som begynner, men i moderne spill har det etablert seg at moskovittene (\u00abangriperne\u00bb, \u00absvart\u00bb) flytter f\u00f8rst.<\/p>\n Hver spiller flytter \u00e9n brikke hver gang det er deres tur.<\/p>\n Brikkene kan flyttes i rett linje opp, ned, h\u00f8yre eller venstre. De kan ikke flyttes p\u00e5 skr\u00e5. De kan ikke hoppe over andre brikker, men kan utenom dette flytte s\u00e5 langt de vil. Med andre ord beveger de seg som t\u00e5rnene i sjakk.<\/p>\n Moskovitten p\u00e5 bildet kan flyttes s\u00e5 langt som spilleren \u00f8nsker langsetter en av de r\u00f8de pilene.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Hvis du flytter en av brikkene dine slik at en fiendebrikke n\u00e5 er klemt inne mellom to av dine brikker, s\u00e5 sl\u00e5r du ut fiendebrikken.<\/p>\n P\u00e5 dette bildet flyttes en svensk kriger slik at en moskovittisk kriger kommer i \u00abklem\u00bb og fjernes fra brettet.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Merk at en fiendebrikke kan kun klemmes mellom brikker som st\u00e5r til h\u00f8yre, venstre, over, eller under seg. Man kan ikke klemme en fiendebrikke \u00abp\u00e5 skr\u00e5\u00bb. En god huskeregel er at ingenting i tablut foreg\u00e5r p\u00e5 skr\u00e5 \u2014 tablut et spill med kun rette linjer.<\/p>\n Merk ogs\u00e5 at en fiendebrikke kan flyttes inn mellom to av dine brikker uten at dette er farlig for den \u2014 det er f\u00f8rst n\u00e5r du flytter en brikke slik at en fiendebrikke st\u00e5r i klem mellom dine brikker, at den n\u00e5 inneklemte fiendebrikken tas av brettet.<\/p>\n Kongen og krigerne kan sl\u00e5s ut p\u00e5 samme m\u00e5te, og begge typer brikker kan delta i \u00e5 sl\u00e5 ut fiendebrikker.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Tap og vinn<\/em><\/p>\n Hvis Kongen blir sl\u00e5tt ut har moskovittene vunnet spillet. Svenskene vinner spillet hvis Kongen blir flyttet til en av de trettito feltene ved brettets kant.<\/p>\n <\/p>\n Slottet<\/em><\/p>\n Kongen er beskyttet n\u00e5r den st\u00e5r i Slottet, og m\u00e5 da omringes p\u00e5 fire sider (h\u00f8yre, venstre, over og under) for \u00e5 bli sl\u00e5tt ut.<\/p>\n N\u00e5r Kongen st\u00e5r p\u00e5 et av feltene som tilst\u00f8ter Slottet i rett (ikke skr\u00e5) linje m\u00e5 den omringes p\u00e5 tre sider. Ellers sl\u00e5s Kongen ut p\u00e5 samme m\u00e5te som en vanlig brikke.<\/p>\n N\u00e5r kongen st\u00e5r i Slottet er det ekstra vanskelig \u00e5 sl\u00e5 den ut.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n N\u00e5r Kongen ikke st\u00e5r i Slottet kan man klemme en fiendtlig kriger mellom en av sine krigere og Slottet, dvs. man bruker Slottet som om det var en av ens egne brikker.<\/p>\n Svenske krigere kan klemme moskovittiske krigere mellom seg selv og Slottet ogs\u00e5 n\u00e5r Kongen st\u00e5r i Slottet, men da fordi Kongen st\u00e5r der og deltar i \u00e5 sl\u00e5 ut den inneklemte brikken.<\/p>\n Det finnes kun ett spesialtilfelle hvor moskovittene kan klemme en svensk kriger mot Slottet selv om Kongen st\u00e5r der: hvis Kongen i Slottet er omringa p\u00e5 tre sider av moskovittene, med en av sine egne krigere st\u00e5ende p\u00e5 den fjerde, kan man sl\u00e5 ut den siste beskyttende krigeren ved \u00e5 klemme den mellom en moskovitt og Slottet. (Denne spesialregelen ser man sv\u00e6rt sjelden i praktisk spill, men siden Carl von Linn\u00e9 nevnte den, tar vi den med her ogs\u00e5).<\/p>\n <\/em><\/p>\n I dette spesialtilfellet vil den svenske krigeren p\u00e5 bildet bli sl\u00e5tt ut.<\/p><\/div>\n <\/p>\n Stengt eller halv\u00e5pent slott?<\/em><\/p>\n Tablut-reglene som Linn\u00e9 skrev ned\u00a0 i 1732 er uklare p\u00e5 et viktig punkt som ang\u00e5r Slottet. De kan tolkes p\u00e5 to m\u00e5ter:<\/p>\n <\/p>\n Begge disse variantene er i bruk i dag, men \u00abhalv\u00e5pent slott\u00bb er oftest brukt siden dette anses \u00e5 gi et mer spennende spill.<\/p>\n <\/p>\n Varslingsregler<\/em><\/p>\n Det er if\u00f8lge Linn\u00e9 tradisjonelt at man sier r\u00e1jgge<\/em> (\u00ab\u00e5pning\u00bb) n\u00e5r man har en \u00e5pning til \u00e5 flytte ut Kongen p\u00e5 sin neste tur. Hvis man har flere ulike \u00e5pninger til \u00e5 flytte ut Kongen, er det tradisjonelt \u00e5 si dujgu<\/em>. Varslingsreglene er sjelden brukt i moderne spill.<\/p>\n Svensk spiller har flere r\u00e1jgge samtidig, og har dermed oppn\u00e5dd dujgu.<\/p>\n<\/div>\n <\/em><\/p>\n Ingen evige gjentakelser<\/em><\/p>\n I moderne tid har flere ulike regler blitt laga for \u00e5 hindre at spillet g\u00e5r i l\u00e5s ved at spillerne bare gjentar bevegelsene sine. For eksempel kan man se for seg f\u00f8lgende: 1. Kongen flytter til en r\u00e1jgge-posisjon, en moskovitt blokkerer. 2. Kongen flytter til en annen r\u00e1jgge-posisjon, moskovitten flytter etter og blokkerer. 3. Kongen flytter tilbake til den f\u00f8rste r\u00e1jgge-posisjonen, og moskovitten etter, osv. \u00c9n regel for \u00e5 motvirke slike situasjoner er at den spilleren som f\u00e5r sin seier blokkert (\u00abden aggressive part\u00bb) m\u00e5 gi seg, og finne p\u00e5 et annet trekk. En anna regel er at \u00e5 gjenskape brettposisjonen for tredje gang vil v\u00e6re et ulovlig trekk.<\/p>\n <\/p>\n Uavgjort?<\/em><\/p>\n Det er mulig \u00e5 skape en uavgjort-situasjon ved \u00e5 plassere svenskekrigere rundt kongen p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at moskovittene aldri kan sl\u00e5 seg gjennom muren av krigere, og Kongen kan flytte trygt fram og tilbake innenfor \u00abfortet\u00bb sitt. Dette betyr at ingen kan vinne med mindre svenskene velger \u00e5 bryte \u00abfort\u00bb-formasjonen. Noen spillere behandler en slik situasjon som uavgjort, mens andre bruker regler som sier at det er ulovlig for svenskene \u00e5 lage slike \u00abuavgjort-fort\u00bb.<\/p>\n <\/p>\n Innsirkling som seier<\/em><\/p>\n I noen moderne varianter regnes det som seier hvis man klarer \u00e5 fullstendig omringe samtlige av motpartens brikker med sine egne.<\/span><\/p>\n <\/strong><\/p>\n Utvalgte kilder<\/strong><\/p>\n Bell, R. C. (1979) <\/span>Board and table games from many civilizations. Revised edition. Two volumes bound as one<\/em>. Mineola, New York: Dover Publications<\/span><\/p>\n Lindholm, P.A. (1884) <\/span>Hos Lappb\u00f6nder<\/em>. Stockholm: Albert Bonniers F\u00f6rlag<\/span><\/p>\n Von Linne, Carl (1732) \u201cIter Lapponicum\u201d i \u00c4hrling, Ewald (1888) <\/a>Carl von Linn\u00e9s ungdomsskrifter<\/a>.<\/em> Stockholm: P. A. Norstedt & S\u00f6ners F\u00f6rlag.<\/a><\/p>\n<\/h3>\n
<\/h3>\n
Tablut<\/span><\/h1>\n
![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/B-Tablut-main-1-300x289.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/C-tablut-sohka-300x135.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/D-Linne-S\u00e1mi-204x300.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/EF-Linne-board-pieces-1-276x300.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/G-darotablut-267x300.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/H-web-tablut-300x146.png\")
<\/p>\n<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/I-linne-pieces-300x177.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/I-pluss-flyttingpng-300x289.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/J-klem-300x160.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/K-sloahttagoddit-300x275.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/L-spesial-kopi.png\")
\n
![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/M-dujgu-300x286.png\")
<\/p>\n