Strategi vs. flaks: <\/em>Kun strategi.<\/p>\n Kan minne om: <\/em>Dam, kinasjakk, sjakk.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»3.25″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»3.25″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/cuhkka-1.jpg» alt=»To som spiller dablo» title_text=»Foto: Mikkel Berg-Nordlie» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.1″ max_width=»450%» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»0px|||0px» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Mikkel Berg-Nordlie<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.1″ custom_padding=»54px|0px|100px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»3.25″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»3.25″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text _builder_version=»4.1″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Av: Mikkel Berg-Nordlie, forsker, OsloMet<\/em><\/p>\n Dablo-spill<\/em> er en familie av spill som har v\u00e6rt i bruk fra nord til s\u00f8r i S\u00e1pmi. Det har fantes sv\u00e6rt mange lokale varianter av dablo \u2014\u00a0med ulike brett, ulike antall brikker i spill, og ulike regler.<\/span><\/em><\/p>\n Det finnes to typer dablo, som vi kan kalle for <\/span>krigs-dablo <\/em>og <\/span>jakt-dablo<\/em>. I krigsdablo har spillerne hver sin h\u00e6r av brikker. De pr\u00f8ver \u00e5 sl\u00e5 ut hverandres brikker, eller gj\u00f8re s\u00e5nn at motparten blir ute av stand til \u00e5 flytte. I jaktdablo har den \u00e9ne spilleren byttedyr-brikker og den andre rovdyr-brikker. Rovdyrene pr\u00f8ver \u00e5 sl\u00e5 ut byttedyrene, mens byttedyrene pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5nn at rovdyrene blir ute av stand til \u00e5 flytte. Her p\u00e5 Reaidu skal vi ta for oss to krigsdablo-spill: sj\u00f8samisk dablo og s\u00f8rsamisk dablo.<\/span><\/p>\n \u00a0S\u00f8rsamisk dablo-brett fra Fr\u00f6\u00f6stege (Frostviken) i J\u00e4mtland, 1910. Sannsynligvis tilh\u00f8rende Anders og Hanna Nilsson.<\/p>\n<\/div>\n <\/strong><\/p>\n MER OM DABLO<\/strong><\/p>\n Ordet \u00abdablo\u00bb kommer fra et samisk ord som rett og slett betyr \u00abbrettspill\u00bb eller \u00abspillbrett\u00bb \u2014\u00a0p\u00e5 s\u00f8rsamisk staves det i dag <\/span>daabloe<\/em> og p\u00e5 lulesamisk <\/span>d\u00e1bllo<\/em>. Det s\u00f8rsamiske ordet kan ogs\u00e5 bety \u00abrutem\u00f8nster\u00bb, noe som sikkert viser tilbake til rutem\u00f8nstrene som visse dablo-brett har. \u00c5 spille brettspill heter <\/span>daablodh <\/em>p\u00e5 s\u00f8rsamisk og <\/span>d\u00e1bllot <\/em>p\u00e5 lulesamisk.<\/span><\/p>\n Dablo-spillene inng\u00e5r i en st\u00f8rre familie av lignende spill som vi kaller <\/span>alquerque-<\/em>spillene. Det var i den arabiske verden at folk f\u00f8rst begynte \u00e5 skrive om slike spill, s\u00e5 mange antar at de oppstod i Midt-\u00d8sten eller Nord-Afrika. Den f\u00f8rste teksten som nevnte et slikt spill var den arabiske \u00abSangenes bok\u00bb (<\/span>Kitab al-aghani<\/em>) skrevet av Ali ibn al-Husayn al-Isfahani p\u00e5 900-tallet. Noen hundre \u00e5r senere ble reglene til spillet som heter <\/span>alquerque<\/em> skrevet ned i den spanske \u00abSpillenes bok\u00bb (<\/span>Libro de los Juegos<\/em>, 1283). I dag er det mest kjente spillet i alquerque-familien <\/span>dam<\/em>, men vi har ogs\u00e5 for eksempel det amerikanske zuni-folkets <\/span>awithlakannai<\/em>, Madagaskars <\/span>fanorona<\/em>, Bengals <\/span>lau kata kati, <\/em>og alts\u00e5 <\/span>dablo <\/em>fra S\u00e1pmi.<\/span><\/p>\n Noen slektninger av dablo-spillene. Dam, awithlakannai, fanorona og lau kata kati.<\/p>\n<\/div>\n <\/span><\/p>\n I 1767 utga Norges f\u00f8rste professor, spr\u00e5kviteren og presten Knud Leem, boka \u00abBeskrivelse over Finnmarkens lapper.\u00bb Dette var den f\u00f8rste boka som beskrev et spill i dablo-familien. Senere m\u00e5 vi til 1900-tallet f\u00f8r vi f\u00e5r flere tekster som g\u00e5r n\u00e6rmere inn p\u00e5 dablo. Vi skal se litt n\u00e6rmere p\u00e5 to av dem.<\/span><\/p>\n Samer\u00a0spiller reve-tablo i\u00a0sn\u00f8en. Bilde:\u00a0Leem, Knud (1767) Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse. K\u00f8benhavn: Salikath<\/p>\n<\/div>\n <\/span><\/p>\n Anders Larsen er v\u00e5r viktigste kilde til spillet vi kaller \u00absj\u00f8samisk dablo\u00bb \u2014 p\u00e5 nordsamisk\u00a0<\/span>cuhkka<\/em>. Larsen var en pioner i samisk litteratur og politisk organisering. Han var redakt\u00f8r for den f\u00f8rste samiske avisa <\/span>Sagai muittal\u00e6ggje<\/em> og skrev den f\u00f8rste romanen p\u00e5 samisk, <\/span>Beaive-\u00c1lgu<\/em>. Larsens siste verk var boka <\/span>Om sj\u00f8samene<\/em> eller <\/span>Mearras\u00e1miid birra <\/em>(1950), og der forklarte han reglene til dette brettspillet som han kjente fra sin barndoms Kv\u00e6nangen (N\u00e1vuotna). Cuhkka er nesten helt likt alquerque som beskrevet i 1283, men har noen forskjeller som gj\u00f8r at det samiske spillet krever mer strategisk tenking.<\/span><\/p>\n <\/span><\/p>\n Anders Larsen beskrev cuhkka, sj\u00f8samisk dablo, i boka \u00abOm sj\u00f8samene\u00bb. Foto: Troms\u00f8 Universitetsmuseum, Anders Larsens fotosamling.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Anders og Hanna Nilsson fra Frostviken (Fr\u00f6\u00f6stege) er v\u00e5re viktigste kilder til spillet vi kaller \u00abs\u00f8rsamisk dablo\u00bb. Denne typen dablo ble spilt i litt ulike varianter i det s\u00f8r- og umesamiske omr\u00e5det. Nilsson-familien arbeidet p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet med \u00e5 vise fram samisk kultur p\u00e5 friluftsmuseet Skansen utenfor Stockholm. Det kan nevnes at den f\u00f8rste samiske organisasjonen, <\/span>Lapparnas centralf\u00f6rbund <\/em>som ble leda av Elsa Laula Renberg, ble stifta p\u00e5 nettopp Skansen \u2014 i 1906. Hvorvidt Nilssons deltok i organisasjonen vet vi ikke, ei heller om de noen gang fikk med seg Elsa Laula p\u00e5 et slag dablo. Det vi derimot vet er at de fanget forskeren Niels Keyland sin interesse for spillet. Keyland skrev ned reglene i detalj og publiserte dem i en artikkel i 1921. Anders Nilsson etterlot seg for\u00f8vrig et vakkert utformet dablo-sett som i dag befinner seg p\u00e5 museum i Sverige.<\/span><\/p>\n Hanna og Anders Nilsson viser fram et slag dablo til forsker Niels Keyland. Til h\u00f8yre, Keylands diagram over et s\u00f8rsamisk dablo-brett satt opp til spill.<\/p>\n<\/div>\n <\/strong><\/p>\n <\/strong><\/p>\n CUHKKA \u2014 SJ\u00d8SAMISK DABLO<\/strong>\u00a0<\/span><\/p>\n Brett<\/em><\/p>\n Diagram over cuhkka-brikker stilt opp p\u00e5 brett i Anders Larsens bok \u00abOm sj\u00f8samene\u00bb. Bare det midterste punktet p\u00e5 brettet er tomt for brikker n\u00e5r spillet begynner.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Det har variert hvordan brett og brikker har v\u00e6rt laga. P\u00e5 det enkleste kunne brettet v\u00e6re streka opp p\u00e5 en hvilken som helst overflate, og brikkene kunne v\u00e6re stein eller pinner.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Brikkene<\/em><\/p>\n Hver spiller har tolv brikker. Spilleren setter brikkene sine p\u00e5 de to radene med punkter n\u00e6rmest seg selv, og de p\u00e5 to punktene lengst til h\u00f8yre p\u00e5 midtraden av punkter. (Med ‘punkt’ menes et sted\u00a0p\u00e5 brettet hvor linjer krysser hverandre). Til slutt er kun det midterste punktet p\u00e5 brettet ledig.<\/p>\n <\/em><\/p>\n Spillernes handlinger<\/em><\/p>\n Hver gang en spiller har tur kan vedkommende gj\u00f8re \u00e9n av to mulige handlinger:<\/p>\n <\/em><\/p>\n Cuhkka-regelen<\/em><\/p>\n I sluttspillet gjenst\u00e5r det ofte bare \u00e9n brikke hos den ene spilleren, mens den andre spilleren har flere brikker igjen. Spilleren med overtaket pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 gradvis ringe inn den andre spilleren sin siste brikke, inntil den siste brikken er havna i en situasjon der ethvert mulig flytt f\u00f8rer den til et punkt der den kan sl\u00e5s ut. N\u00e5r den siste brikken ikke kan flytte uten \u00e5 ende opp p\u00e5 et slikt punkt, sier man at spilleren med den \u00abfangede\u00bb brikken er cuhkka<\/em> (\u00abknust\u00bb) og har tapt<\/p>\n Den siste av de kuttede brikkene er i cuhkka-posisjon: den kan ikke flyttes til noen trygge felt.<\/p>\n<\/div>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n Tilleggsregler<\/em><\/p>\n Det er ikke lov \u00e5 flytte fram og tilbake mer enn to ganger p\u00e5 rad. Det vil si at hvis en spiller flytter for eksempel B2-A1-B2-A1-B2 s\u00e5 er det ulovlig \u00e5 neste gang flytte til A1 igjen.<\/span><\/p>\n <\/span><\/p>\n DAABLOE \u2014 S\u00d8RSAMISK DABLO<\/strong><\/p>\n Brett<\/em><\/p>\n <\/em><\/p>\n S\u00f8rsamisk dablobrett uten brikkene oppstilt.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Brikker<\/em>\u00a0<\/span><\/p>\n Hver spiller har en h\u00e6r av krigere (<\/span>d\u00e5arohke<\/em>, flertall <\/span>d\u00e5arohkh<\/em>). Spillerne setter disse krigerne opp p\u00e5 de punktene \u2014stedene der linjene m\u00f8ter hverandre \u2014 som er n\u00e6rmest dem selv (se bilde under). I tillegg har hver spiller en brikke som kalles kongen (<\/span>g\u00e5nka<\/em>) og en som kalles prinsen (<\/span>g\u00e5nkan elkie<\/em>).<\/span><\/p>\n <\/span><\/p>\n Brikker p\u00e5 de to krigende \u201clagene\u201d kan ha ulik farge, og er ogs\u00e5 ulikt utforma slik at det ene laget har spisse brikker og de andre har kuttede eller \u201cbehornede\u201d brikker.<\/span><\/p>\n Brikker fra Fr\u00f6\u00f6stege. Over aalmogh, nederst daatjh. H\u00f8yeste brikke er g\u00e5nka (konge), dernest g\u00e5nkan elkie, s\u00e5 d\u00e5arohke. Tegning av Niels Keyland, 1921.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n P\u00e5 s\u00f8rsamisk kalles spisse brikker<\/span> tjuppek<\/em> og kuttede brikker <\/span>skarrjok<\/em>. De to lagene har blitt kalt for ulike ting, som svensker og russere, samer og russere, eller <\/span>aalmogh <\/em>(spisse) og <\/span>daatjh<\/em> (kuttede) \u2014alts\u00e5 \u00abfolket\u00bb (\u00absamene\u00bb) og \u00abikke-samene\u00bb.<\/span><\/p>\n <\/em><\/p>\n Spillernes handlinger<\/em><\/p>\n Hver gang en spiller har tur kan vedkommende gj\u00f8re \u00e9n av to mulige handlinger:<\/span><\/p>\n <\/span><\/p>\n <\/p>\n I dette spillet kan brikker kun sl\u00e5 ut brikker som er av samme rang som dem selv eller lavere. Krigere kan kun sl\u00e5 ut krigere. Prinser kan kun sl\u00e5 ut krigere og prinser. Konger kan sl\u00e5 ut alle typer brikker p\u00e5 brettet.<\/span><\/em><\/p>\n <\/em><\/p>\n Tap og vinn<\/em><\/p>\n Du taper<\/span><\/p>\n (a) hvis du mister kongen din<\/p>\n (b) hvis du mister alle de andre brikkene dine<\/p>\n (c) hvis du ikke har lovlige trekk du kan gj\u00f8re.<\/p>\n Den siste situasjonen kan oppst\u00e5 for eksempel hvis alle brikkene dine har flytta s\u00e5 langt fram at de har n\u00e5dd enden av brettet, eller hvis alle brikkene du har igjen er \u00abmurt inne\u00bb av fiendens brikker p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at ingen av dem kan verken kan flytte vanlig eller hoppe over en fiendebrikke. Har begge spillerne kun kongen igjen, er det uavgjort.<\/p>\n <\/strong><\/p>\n Utvalgte kilder<\/strong><\/p>\n Bell, R. C. (1969) Board and table games from many civilizations. I<\/em>. Second edition<\/em>. London\/Oxford\/New York: Oxford University Press<\/a><\/p>\n Culin, Stewart (1992 [1907]) Games of the North American Indians. Volume II. Games of skill. <\/em>Lincoln and London: University of Nebraska Press<\/p>\n Drake, Sigrid (1918) V\u00e4sterbottenslapparna under f\u00f6rra h\u00e4lften av 1800-talet : etnografiska studier<\/em>. Uppsala: Almqvist och Wiksell.<\/p>\n Golloday, Sonya Musser (2003) Alfonso X\u2019s book of games. Translated by Sonya Musser Golloday. Images Courtesy of Charles Knutson<\/em><\/a><\/p>\n Keyland, Niels (1921) \u201cDablot prejjesne och dablot duoljesne. Tv\u00e4nne lappska spel fr\u00e5n Frostviken, f\u00f6rklarade och avbildade.\u00bb Ambrosiani, Sune; Erixon, Sigurd & Gustaf Hallstr\u00f6m (reds) Etnologiska studier till\u00e4gnade Nils Edvard Hammarstedt 19 3\/3 21<\/em>. Stockholm: Svenska teknologif\u00f6reningens f\u00f6rlag.<\/p>\n Larsen, Anders (2013 [1950]) Mearras\u00e1miid birra – ja ear\u00e1 \u010d\u00e1llosat \/ Om sj\u00f8samene – og andre skrifter<\/em>. (Reds. Bj\u00f8rklund, Ivar & Harald Gaski). Karasjok: \u010c\u00e1lliidL\u00e1g\u00e1dus S\u00c1MIacademia<\/p>\n Leem, Knud (1767) Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse. <\/em>K\u00f8benhavn: Salikath<\/a><\/p>\n Michaelsen, Peter (2010) \u201cDablo \u2014 A S\u00e1mi game\u201d. <\/span>Variant Chess<\/em> 64: 218\u2013221<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n<\/h3>\n
<\/h3>\n
Dablo<\/h1>\n
![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/04\/frostviken-dablo-300x101.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/sohka-1-300x99.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/leem2-2-300x259.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/web_hent_bilde-3-222x300.jpeg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/04\/demonstr-300x213.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/larsen-300x289.png\")
<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/cuhkka-endgame-300x195.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/annotado-300x300.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/sydisdablobrett-232x300.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/oppsett-243x300.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/05\/fro\u0308o\u0308stege-brikker-289x300.png\")
<\/p>\n\n