{"id":246378,"date":"2023-08-21T10:01:57","date_gmt":"2023-08-21T08:01:57","guid":{"rendered":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/?page_id=246378"},"modified":"2023-08-28T09:41:19","modified_gmt":"2023-08-28T07:41:19","slug":"nyttige-planter","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/nyttige-planter\/","title":{"rendered":"Nyttige planter"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»157px||104px||false|false» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»1px|0px|0px|0px||» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»overskrift» _builder_version=»4.22.0″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Nyttige vekster<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_text disabled_on=»on|on|on» admin_label=»underoverskrift » _builder_version=»4.22.0″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» disabled=»on» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

\u00c1rbediehtu<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Ingress» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.22.1″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

En trenger ikke \u00e5 g\u00e5 mange generasjoner tilbake i tid f\u00f8r de menneskene som bodde i landsdelen v\u00e5r selv m\u00e5tte skaffe til veie alle livsn\u00f8dvendigheter. For \u00e5 kunne utnytte ressursene i naturen var det helt n\u00f8dvendig \u00e5 ha artskunnskap. Alts\u00e5 \u00e5 kunne identifisere de plantene, fiskene, fuglene og dyrene som kunne «brukes til noe», og utelukke giftige planter \u00a0(oppdrag «sj\u00f8lberging»<\/em>).<\/p>\n

Disse introduksjonene til planter som har v\u00e6rt brukt til matlaging, medisiner, og mye mer, er utarbeidet av Andy B. Sortland ved Instiutt for l\u00e6rerutdanning og pedagogikk, UiT. Disse passer perfekt sammen med undervisninsopplegget Oppdrag «Birgejupmi» (Sj\u00f8lberging).<\/em><\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/09\/Forside-mangfold-scaled.jpg» alt=»Slakt» title_text=»Forside mangfold» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Image» _builder_version=»4.22.1″ max_width=»450%» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»0px|||0px» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» use_border_color=»off» border_color=»#08cac4″ border_style=»solid» animation=»top» sticky=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.22.1″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||true|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Foto: Siw Killengreen<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» text_font=»Poiret One|||on|||||» custom_margin=»||3px|||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Innhold<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_divider _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||-22px|||» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_5,1_5,1_5,1_5,1_5″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_5″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Matplanter» url=»#matplanter» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#matplanter» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_5″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Medisinplanter» url=»#medisinplanter» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#medisinplanter» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_5″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Materialbruk» url=»#materialbruk» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#materialbruk» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_5″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Dyref\u00f3r» url=»#dyrefor» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#dyrefor» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_5″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Fargeplanter» url=»#fargeplanter» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#fargeplanter» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»2_5,3_5″ _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.22.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#7e7f93″ text_font_size=»13px» text_line_height=»1.2em» link_font=»|700|||||||» header_font=»||||||||» header_text_color=»#000000″ header_2_font=»Poiret One|||on|||||» header_2_text_align=»center» header_2_font_size=»15px» header_3_font=»|700|||||||» header_3_text_color=»#000000″ header_3_font_size=»18px» header_3_line_height=»1.2em» custom_margin=»49px||34px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Skrevet av<\/h2>\n

Andy B. Sortland<\/strong><\/h3>\n

Institutt for l\u00e6rerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»%22Sj\u00f8lberging%22 og artskunnskap» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI0MjcyNiJ9fQ==@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»hover-zoom » _builder_version=»4.22.0″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» module_alignment=»center» custom_margin=»20px|3px|20px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI0MjcyNiJ9fQ==@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Dette undervisningsopplegget vil ha fokus p\u00e5 artsmangfold og b\u00e6rekraft med utgangspunkt i sj\u00f8samisk bruk av naturen. M\u00e5lene er b\u00e5de \u00e5 bli kjent med samisk tradisjonell kunnskap, men ogs\u00e5 motivere for \u00e5 jobbe med artskunnskap.<\/p>\n

[\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»2_5,3_5″ module_id=»matplanter» _builder_version=»4.22.0″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/09\/KVANN-scaled.jpg» alt=»Bilde av mann i kofte som sl\u00f8yer fisk ved vannet» title_text=»KVANN» force_fullwidth=»on» _builder_version=»4.22.0″ custom_margin=»||16px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.22.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Kvann<\/p>\n

Foto: Andy B. Sortland[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/08\/ENGSYRE-scaled.jpg» title_text=»ENGSYRE» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||13px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.22.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»4px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Engsyre<\/p>\n

Foto: Andy B. Sortland<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_button button_text=»Artsark med matplanter» _builder_version=»4.22.1″ _module_preset=»default» button_url=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/09\/Matplanter.pdf» url_new_window=»on» button_alignment=»center» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″][\/et_pb_button][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Matplanter<\/h1>\n

En trenger ikke g\u00e5 mange generasjoner tilbake i tid f\u00f8r en m\u00e5tte skaffe til veie det aller meste av maten sin selv. Dette gjelder i s\u00e6rlig grad den plantebaserte delen av kostholdet. Planter lot seg som oftest ikke oppbevare over lang tid og kunne derfor ikke transporteres over lengre avstander. Det var derfor n\u00f8dvendig med lokale og kortreiste kilder til C-vitamin og samtidig var disse plantene etterlengtet smakstilskudd.\u202f <\/span>For oss mennesker er C-vitamin livsn\u00f8dvendig for oppbygging av muskler, skjelett og annet vev. Dette vitaminet fungerer ogs\u00e5 som antioksidant som bremser og reparer skader for\u00e5rsaket av kroppens energiforbrenning.\u202f<\/span>\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Uansett hvor en er i verden er det friske planter som er den viktigste kilden til C-vitamin for oss mennesker. P\u00e5 grunn av den lange vinteren i nord var det en utfordring for samene \u00e5 finne planter i naturen som kilder til C-vitamin. L\u00f8sningen ble ofte planter som kunne oppbevares gjennom vinteren uten at disse vitaminene gikk tapt.\u202f<\/span>\u00a0<\/span>I tillegg til det livsn\u00f8dvendige tilskuddet av C-vitamin var noen planter ettertraktet som et kj\u00e6rkommet tillegg til smak og konsistens i et ellers ensformig kosthold etter dagens m\u00e5lestokk. Ut p\u00e5 vinteren dr\u00f8mte en nok om \u00e5 kunne sette tennene i en saftig stilk av kvann eller om ettersommerens moltemyrer. Slike planter fungerte ogs\u00e5 som godteri og dessert.\u202f<\/span> <\/span>De artene vi har valgt \u00e5 presentere her er de viktigste kildene til C-vitamin og smakstilskudd i tradisjonelt samisk kosthold. \u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

De viktigste matplantene av alle var engsyre og kvann. Ingen andre planter har hatt den samme betydningen, selv om molta ogs\u00e5 har v\u00e6rt og er viktig. Betydningen av engsyren kan nesten ikke overvurderes. Den var helt n\u00f8dvendig for at samer og andre folk skulle unng\u00e5 skj\u00f8rbuk gjennom den lange vinteren. Spissformulert kan en nesten si at uten engsyre hadde det ikke v\u00e6rt mulig for mennesker \u00e5 bosette seg permanent i nordomr\u00e5dene.\u202f <\/span>Kvann var ogs\u00e5 ettertraktet for den lekre lakrislignende smaken i tillegg til at den inneholdt viktige vitaminer og n\u00e6ringsstoffer. Det var ingen andre planter som en gikk s\u00e5 langt og s\u00e5 h\u00f8yt opp i fjellet for \u00e5 samle inn og meske seg med.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Ikke alle presenterte arter er matplanter i egentlig forstand, siden de ikke var en st\u00f8rre del av kostholdet gjennom hele \u00e5ret. Bl\u00e5b\u00e6r ble eksempelvis brukt i mat i b\u00e6r-sesongen og ellers ikke. Derimot ble bl\u00e5b\u00e6r samlet, t\u00f8rket og brukt som legemiddel gjennom hele \u00e5ret. Noe av det samme kan en si om ryllik som heller ikke er noen egentlig matplante. Den er likevel tatt med her fordi den har en viss tradisjon som krydder, og som ingrediens i urtedrikker. I tillegg ble ryllik brukt som legemiddel.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ module_id=»medisinplanter» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Medisinplanter<\/span><\/span><\/h1>\n
\n
\n
\n

De fleste legemidler har i utgangspunktet v\u00e6rt plantebasert, ved at virkestoffene i preparatene har v\u00e6rt utvunnet fra plantedeler. Med moderne teknologi og metoder til r\u00e5dighet har en n\u00e5 \u00abknekt koden\u00bb for \u00e5 isolere og videreutvikle disse plantebaserte virkestoffene. Dermed er vi n\u00e5 i stand til \u00e5 fremstille disse i laboratorier og fabrikker.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Men en trenger ikke \u00e5 g\u00e5 langt tilbake i tid f\u00f8r ogs\u00e5 de profesjonelle apotekene m\u00e5tte basere seg p\u00e5 innsamlet plantemateriale fra naturen til fremstilling av de legemidlene som de solgte. Disse apotekene hadde ofte en apotekhage hvor apotekeren selv dyrket medisinplanter som en ellers ikke fant lokalt i naturen rundt apoteket. Noen av de viktige medisinplantene som vokste vilt i Nord-Norge var bl\u00e5b\u00e6r, ryllik, einer, furu og \u00e5kersnelle. \u202f\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Det var ikke slik at apotekene uten videre var tilgjengelig for alle. I 1814 hadde Norge totalt 24 apoteker og disse var uten plassert i byer i s\u00f8r. Men siden de fleste samene og det store flertall av befolkningen ellers ikke bodde i disse byene da, m\u00e5tte de fleste greie seg med de medisinplantene som en selv greide \u00e5 skaffe til veie ved innsamling og byttehandel.\u202f<\/span> <\/span>Det f\u00f8rste apoteket i Troms\u00f8 var \u00abApoteket Renen\u00bb som ble grunnlagt i 1825 og i vel seksti \u00e5r deretter var dette det eneste i denne byen.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Konsekvensen av dette var at den folkelige kunnskapen om bruken og virkningen av viltvoksende lokale medisinplanter var viktig, og ble formidlet fra generasjon til generasjon. I forhold til noen planter kunne denne kunnskapen v\u00e6re bedre eller ogs\u00e5 helt ukjent for datidens apotekere og skolemedisin.\u202f\u202f<\/span><\/p>\n

Denne kompetansen p\u00e5 folkemedisin var s\u00e5 n\u00f8dvendig at den har v\u00e6rt en viktig del av kulturutvekslingen mellom folkegruppene i nord. Samer som bodde helt i nord drev eksempelvis byttehandel med legemidler fra planter som bare vokste lenger s\u00f8r. Dette gjorde de ofte med andre samer som de m\u00f8tte p\u00e5 markeder og ved st\u00f8rre begivenheter.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

<\/div>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/08\/ryllik.png» title_text=»ryllik» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||11px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.22.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»4px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Ryllik<\/p>\n

Foto: Siw Killengreen<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Tradisjonell helbredelse» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM3MDQyIn19@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»hover-zoom » _builder_version=»4.22.0″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» module_alignment=»center» custom_margin=»20px|3px|20px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM3MDQyIn19@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Tradisjonell helbredelse blir anvendt i tillegg til skolemedisin i store deler av b\u00e5de Norge og S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie. Helbredelsen er gjerne knyttet til tradisjonelle kunnskaper om hvilke midler \u00e5 bruke og hva som kan gj\u00f8res.<\/p>\n

[\/et_pb_blurb][et_pb_button button_text=»Artsark med medisinplanter» _builder_version=»4.22.1″ _module_preset=»default» button_url=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/09\/Medisinplanter.pdf» url_new_window=»on» button_alignment=»center» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″][\/et_pb_button][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ module_id=»materialbruk» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Planter brukt som bygningsmaterialer og emner til redskaper og bruksgjenstander<\/span>\u202f<\/span><\/span><\/span><\/h1>\n

Med bygningsmaterialer mener vi trematerialer til \u00e5 bygge hus, stabbur (\u00e1iti, njalla), gammer og lavvo. Siden v\u00e5rt hovedfokus er sj\u00f8samisk tradisjon tar vi ogs\u00e5 med noe omtale av samisk b\u00e5tbyggingstradisjon og de materialer som tilh\u00f8rer denne og fiskeriene.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Denne kategorien av planter er vedplantene, det vil si tr\u00e6r og busker. I nordomr\u00e5dene er antallet arter av disse f\u00e5, s\u00e6rlig gjelder dette ute p\u00e5 kysten og i fjellstr\u00f8k. Vi har her valgt \u00e5 ta med fem arter som har v\u00e6rt s\u00e6rlig viktig i samisk tradisjon. Av disse st\u00e5r bj\u00f8rka (soahki, lage\u0161) i en s\u00e6rstilling siden den har v\u00e6rt tilgjengelig omtrent overalt. I tillegg har alle deler av dette treslaget kunnet brukes til noe, ogs\u00e5 de delene av treet som ikke er forvedet, som lauvet og sevjen.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Den samiske b\u00e5tbyggertradisjonen er sv\u00e6rt gammel og sammenflettet med den norr\u00f8ne bakover i historien. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder elveb\u00e5tene er en del av tradisjonene felles, med samiske og \u201ckarelske\u201d folk lenger \u00f8st. N\u00e5r det gjelder t\u00f8mmer- og trehus ble det hentet inspirasjon fra kvenske\/finske innvandrere, tidlige kirkebygg og fra nordmenn og andre samer som allerede hadde satt opp hus. I tillegg var det kontakt med pomorene. Den nordlige landsdel har alltid v\u00e6rt en internasjonal m\u00f8teplass for bosetning, handel og dermed kulturutveksling.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Lavvoen er samisk, og ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder gammer og stabbur er det oftest noks\u00e5 greit \u00e5 avgj\u00f8re hvilke som er samisk og ikke. N\u00e5r det gjelder trehus og b\u00e5ter kan det v\u00e6re vanskeligere \u00e5 avgj\u00f8re dette. \u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Vi har der vi har funnet det n\u00f8dvendig satt den samiske tradisjonen inn i et tidsperspektiv for \u00e5 unng\u00e5 misforst\u00e5elser i forhold til fortid og n\u00e5tid. Likevel er det selvsagt slik at tradisjoner av ulike \u00e5rsaker lever lenger noen steder enn andre. Mange tradisjoner er ogs\u00e5 felles for samer, kvener og nordmenn selv om spr\u00e5ket ikke er det.\u202f<\/span><\/p>\n

Her kan du lese mer om et utvalg materialer og produkter.\u00a0 \u00a0<\/a><\/span><\/p>\n

<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/sami-allaskuvla_Foto_\u00d8rjan_Marakatt_Bertelsen001.jpg» title_text=»Sami allaskuvla samling Helligskogen Foto \u00d8rjan Marakatt Bertel» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||11px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.19.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/08\/bjork-kvadratisk-scaled.jpg» title_text=»bj\u00f8rk kvadratisk» _builder_version=»4.22.1″ _module_preset=»default» custom_margin=»||9px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.22.1″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»4px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Bj\u00f8rk<\/p>\n

Foto: Jan H\u00f6per<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_button button_text=»Artsark med planter til materialer» _builder_version=»4.22.1″ _module_preset=»default» button_url=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/09\/Planter-til-materialer-redskaper-og-impregnering.pdf» url_new_window=»on» button_alignment=»center» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″][\/et_pb_button][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ module_id=»dyrefor» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/08\/ROGN-2.jpg» title_text=»ROGN 2″ _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||11px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.22.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»4px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Rogn<\/p>\n

Foto: Andy B. Sortland<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_button button_text=»Artsark med planter brukt som dyref\u00f4r» _builder_version=»4.22.1″ _module_preset=»default» button_url=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/08\/Planter-til-dyrefor.pdf» url_new_window=»on» button_alignment=»center» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″][\/et_pb_button][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Planter som ble brukt som <\/span>dyref\u00f3r<\/span>\u202f<\/span><\/span>
<\/span><\/h1>\n

Det viktigste dyref\u00f3ret var selvsagt h\u00f8yet som en ga husdyrene daglig gjennom vinteren. Her skal vi imidlertid ikke ta for oss alle de artene av gress og urter som samlet inngikk i dette, men p\u00e5 noen som ble selektivt samlet inn i tillegg. \u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Delvis ble dette brukt som n\u00f8df\u00f3r n\u00e5r v\u00e5ren kom seint og det var tomt for h\u00f8y. Men enda oftere ble det gitt til husdyrene som tilleggsf\u00f3r ved siden av h\u00f8yet for \u00e5 dr\u00f8ye det. Det er imidlertid ogs\u00e5 slik at eksempelvis skav, barken av rogn, er noe som sau og geit faktisk liker \u00e5 tygge p\u00e5 og blir gitt dem p\u00e5 enkelte g\u00e5rder den dag i dag. Ogs\u00e5 bj\u00f8rk ble samlet inn selv om den ikke var noe godt f\u00f3r, men fordi den var lett tilgengelig. Derfor ble bj\u00f8rkeris brukt n\u00e5r en ikke hadde noe annet. Vi har ogs\u00e5 tatt med en farlig forvekslings-art til de bregnene hvor r\u00f8ttene ble brukt til f\u00f3r.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Bregnene ble for det meste samlet inn om v\u00e5ren mens det enda l\u00e5 sn\u00f8 de fleste steder, og det ikke var spirt opp nok gr\u00f8nt som husdyrene kunne livberge seg av selv utend\u00f8rs. Det var r\u00f8ttene nede i bakken som ble samlet inn da og derfor ble dette f\u00f3ret kalt moldf\u00f3r. \u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Innh\u00f8stingen av r\u00f8tter, bark og kvist som dyref\u00f3r var noe som de fleste som hadde husdyr bedrev, uavhengig av etnisitet. S\u00e6rlig ble bark av selje og rogn brukt som tilleggsf\u00f3r. Da med unntak av de aller mest velst\u00e5ende jordeierne som hadde tilgang p\u00e5 rikelig med sl\u00e5ttemark og arbeidshjelp.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Vi finner spor av denne innh\u00f8stingen i form av stedsnavn, samiske s\u00e5 vel som norske. Disse forteller hvor denne innh\u00f8stingen foregikk og hva som ble hentet hjem. Disse stedsnavnene er kulturminner som vi b\u00f8r ta godt vare p\u00e5. Eksempler p\u00e5 slike norske navn er Skavdalen, Moldfordalen, Moldforvika, Risholmen og Bromdalen. Brom er friske kvister med bladknopper p\u00e5.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ module_id=»fargeplanter» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.22.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Fargeplanter<\/span><\/h1>\n

Kl\u00e6rne som samene brukte i eldre tid var hovedsakelig laget av ull og skinn, og i utgangspunktet hadde de da den naturlige fargen til sauen og de andre dyrene som skinnene var fra. Bearbeidet skinn i form av l\u00e6r ble i tillegg brukt til mange form\u00e5l som belter, skot\u00f8y og knivslirer.<\/p>\n

Men s\u00e5 er det jo slik at det \u00e5 vise hvem en er og sosial tilh\u00f8righet alltid har v\u00e6rt viktig for oss mennesker. I tidligere tider var ikke dette mindre viktig enn det er i dag, snarere tvert imot. En brukte gjerne en betydelig del av sine ressurser p\u00e5 \u00e5 kunne skille seg ut fra \u00abden gr\u00e5 masse\u00bb p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Dette var ogs\u00e5 tilfellet i den samiske kulturen.<\/p>\n

I praksis gjorde en dette ved hjelp av utformingen p\u00e5 plaggene en brukte og ved godt h\u00e5ndverk. Men ogs\u00e5 ved hjelp av farger og ekstra fine materialer. De mest velst\u00e5ende kunne ha r\u00e5d til \u00e5 anskaffe stasplagg av importerte og kostbare materialer. I graver fra jernalderen har en i Norge funnet silkestoff produsert i Asia. Et av de siste funnene er fra Hamar\u00f8y kommune i Nordland.<\/p>\n

De fleste, samer som andre, hadde imidlertid ikke r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe slike dyre, importerte plagg og stoffer og var henvist til \u00e5 farge og dekorere ull, t\u00f8y, tr\u00e5d og l\u00e6r selv. Noen av de viktigste fargeemnene som ble brukt til dette var fra lokale planter. Noen av disse kunne brukes med det samme og uten andre tilsetningsstoffer. Eksempler p\u00e5 dette er fargelavene hvor lavsyrene fungerer som beisemiddel.<\/p>\n

Men ofte m\u00e5tte plantematerialet t\u00f8rkes f\u00f8r bruk og fargeprosessen krevde beisemiddel i tillegg til fargestoffet for at fargen skulle feste seg godt. Noen fargeprosesser krevde ogs\u00e5 andre tilsetninger og at fargebadet gjennomgikk en gj\u00e6ringsprosess.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Ogs\u00e5 l\u00e6r ble farget og dekorert med trykk for \u00e5 f\u00e5 frem kontraster og m\u00f8nster. S\u00e6rlig belter og knivslirer kunne samene legge mye tid og arbeid i \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 fremst\u00e5 vakrest mulig.<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.22.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n