Nyttige vekster<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
En trenger ikke \u00e5 g\u00e5 mange generasjoner tilbake i tid f\u00f8r de menneskene som bodde i landsdelen v\u00e5r selv m\u00e5tte skaffe til veie alle livsn\u00f8dvendigheter. For \u00e5 kunne utnytte ressursene i naturen var det helt n\u00f8dvendig \u00e5 ha artskunnskap. Alts\u00e5 \u00e5 kunne identifisere de plantene, fiskene, fuglene og dyrene som kunne \"brukes til noe\", og utelukke giftige planter \u00a0(oppdrag \"sj\u00f8lberging\"<\/em>).<\/p>\n Disse introduksjonene til planter som har v\u00e6rt brukt til matlaging, medisiner, og mye mer, er utarbeidet av Andy B. Sortland ved Instiutt for l\u00e6rerutdanning og pedagogikk, UiT. Disse passer perfekt sammen med undervisninsopplegget Oppdrag \"Birgejupmi\" (Sj\u00f8lberging).<\/em><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Foto: Siw Killengreen<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Innhold<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Institutt for l\u00e6rerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Dette undervisningsopplegget vil ha fokus p\u00e5 artsmangfold og b\u00e6rekraft med utgangspunkt i sj\u00f8samisk bruk av naturen. M\u00e5lene er b\u00e5de \u00e5 bli kjent med samisk tradisjonell kunnskap, men ogs\u00e5 motivere for \u00e5 jobbe med artskunnskap.<\/p><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Kvann<\/p>\n Foto: Andy B. Sortland<\/div>\n\t\t\t<\/div> Engsyre<\/p>\n Foto: Andy B. Sortland<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> En trenger ikke g\u00e5 mange generasjoner tilbake i tid f\u00f8r en m\u00e5tte skaffe til veie det aller meste av maten sin selv. Dette gjelder i s\u00e6rlig grad den plantebaserte delen av kostholdet. Planter lot seg som oftest ikke oppbevare over lang tid og kunne derfor ikke transporteres over lengre avstander. Det var derfor n\u00f8dvendig med lokale og kortreiste kilder til C-vitamin og samtidig var disse plantene etterlengtet smakstilskudd.\u202f <\/span>For oss mennesker er C-vitamin livsn\u00f8dvendig for oppbygging av muskler, skjelett og annet vev. Dette vitaminet fungerer ogs\u00e5 som antioksidant som bremser og reparer skader for\u00e5rsaket av kroppens energiforbrenning.\u202f<\/span>\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Uansett hvor en er i verden er det friske planter som er den viktigste kilden til C-vitamin for oss mennesker. P\u00e5 grunn av den lange vinteren i nord var det en utfordring for samene \u00e5 finne planter i naturen som kilder til C-vitamin. L\u00f8sningen ble ofte planter som kunne oppbevares gjennom vinteren uten at disse vitaminene gikk tapt.\u202f<\/span>\u00a0<\/span>I tillegg til det livsn\u00f8dvendige tilskuddet av C-vitamin var noen planter ettertraktet som et kj\u00e6rkommet tillegg til smak og konsistens i et ellers ensformig kosthold etter dagens m\u00e5lestokk. Ut p\u00e5 vinteren dr\u00f8mte en nok om \u00e5 kunne sette tennene i en saftig stilk av kvann eller om ettersommerens moltemyrer. Slike planter fungerte ogs\u00e5 som godteri og dessert.\u202f<\/span> <\/span>De artene vi har valgt \u00e5 presentere her er de viktigste kildene til C-vitamin og smakstilskudd i tradisjonelt samisk kosthold. \u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n De viktigste matplantene av alle var engsyre og kvann. Ingen andre planter har hatt den samme betydningen, selv om molta ogs\u00e5 har v\u00e6rt og er viktig. Betydningen av engsyren kan nesten ikke overvurderes. Den var helt n\u00f8dvendig for at samer og andre folk skulle unng\u00e5 skj\u00f8rbuk gjennom den lange vinteren. Spissformulert kan en nesten si at uten engsyre hadde det ikke v\u00e6rt mulig for mennesker \u00e5 bosette seg permanent i nordomr\u00e5dene.\u202f <\/span>Kvann var ogs\u00e5 ettertraktet for den lekre lakrislignende smaken i tillegg til at den inneholdt viktige vitaminer og n\u00e6ringsstoffer. Det var ingen andre planter som en gikk s\u00e5 langt og s\u00e5 h\u00f8yt opp i fjellet for \u00e5 samle inn og meske seg med.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Ikke alle presenterte arter er matplanter i egentlig forstand, siden de ikke var en st\u00f8rre del av kostholdet gjennom hele \u00e5ret. Bl\u00e5b\u00e6r ble eksempelvis brukt i mat i b\u00e6r-sesongen og ellers ikke. Derimot ble bl\u00e5b\u00e6r samlet, t\u00f8rket og brukt som legemiddel gjennom hele \u00e5ret. Noe av det samme kan en si om ryllik som heller ikke er noen egentlig matplante. Den er likevel tatt med her fordi den har en viss tradisjon som krydder, og som ingrediens i urtedrikker. I tillegg ble ryllik brukt som legemiddel.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> De fleste legemidler har i utgangspunktet v\u00e6rt plantebasert, ved at virkestoffene i preparatene har v\u00e6rt utvunnet fra plantedeler. Med moderne teknologi og metoder til r\u00e5dighet har en n\u00e5 \u00abknekt koden\u00bb for \u00e5 isolere og videreutvikle disse plantebaserte virkestoffene. Dermed er vi n\u00e5 i stand til \u00e5 fremstille disse i laboratorier og fabrikker.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Men en trenger ikke \u00e5 g\u00e5 langt tilbake i tid f\u00f8r ogs\u00e5 de profesjonelle apotekene m\u00e5tte basere seg p\u00e5 innsamlet plantemateriale fra naturen til fremstilling av de legemidlene som de solgte. Disse apotekene hadde ofte en apotekhage hvor apotekeren selv dyrket medisinplanter som en ellers ikke fant lokalt i naturen rundt apoteket. Noen av de viktige medisinplantene som vokste vilt i Nord-Norge var bl\u00e5b\u00e6r, ryllik, einer, furu og \u00e5kersnelle. \u202f\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Det var ikke slik at apotekene uten videre var tilgjengelig for alle. I 1814 hadde Norge totalt 24 apoteker og disse var uten plassert i byer i s\u00f8r. Men siden de fleste samene og det store flertall av befolkningen ellers ikke bodde i disse byene da, m\u00e5tte de fleste greie seg med de medisinplantene som en selv greide \u00e5 skaffe til veie ved innsamling og byttehandel.\u202f<\/span> <\/span>Det f\u00f8rste apoteket i Troms\u00f8 var \u00abApoteket Renen\u00bb som ble grunnlagt i 1825 og i vel seksti \u00e5r deretter var dette det eneste i denne byen.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Konsekvensen av dette var at den folkelige kunnskapen om bruken og virkningen av viltvoksende lokale medisinplanter var viktig, og ble formidlet fra generasjon til generasjon. I forhold til noen planter kunne denne kunnskapen v\u00e6re bedre eller ogs\u00e5 helt ukjent for datidens apotekere og skolemedisin.\u202f\u202f<\/span><\/p>\n Denne kompetansen p\u00e5 folkemedisin var s\u00e5 n\u00f8dvendig at den har v\u00e6rt en viktig del av kulturutvekslingen mellom folkegruppene i nord. Samer som bodde helt i nord drev eksempelvis byttehandel med legemidler fra planter som bare vokste lenger s\u00f8r. Dette gjorde de ofte med andre samer som de m\u00f8tte p\u00e5 markeder og ved st\u00f8rre begivenheter.\u202f<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n Ryllik<\/p>\n Foto: Siw Killengreen<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Tradisjonell helbredelse blir anvendt i tillegg til skolemedisin i store deler av b\u00e5de Norge og S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie. Helbredelsen er gjerne knyttet til tradisjonelle kunnskaper om hvilke midler \u00e5 bruke og hva som kan gj\u00f8res.<\/p><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>![\"Slakt\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/09\/Forside-mangfold-scaled.jpg\" "\\"Forside")
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Matplanter<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Medisinplanter<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Materialbruk<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Dyref\u00f3r<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Fargeplanter<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
Skrevet av<\/h2>\n
Andy B. Sortland<\/strong><\/h3>\n
\"Sj\u00f8lberging\" og artskunnskap<\/a><\/h2>\n\t\t\t\t\t\t
![\"Bilde](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/09\/KVANN-scaled.jpg\" "\\"KVANN\\"")
<\/span>\n\t\t\t<\/div>![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/08\/ENGSYRE-scaled.jpg\" "\\"ENGSYRE\\"")
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Matplanter<\/h1>\n
Medisinplanter<\/span><\/span><\/h1>\n
![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/08\/ryllik.png\" "\\"ryllik\\"")
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Tradisjonell helbredelse<\/a><\/h2>\n\t\t\t\t\t\t
![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/11\/sami-allaskuvla_Foto_\u00d8rjan_Marakatt_Bertelsen001.jpg\" "\\"Sami")
<\/span>\n\t\t\t<\/div>![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/08\/bjork-kvadratisk-scaled.jpg\" "\\"bj\u00f8rk")
<\/span>\n\t\t\t<\/div>![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/08\/ROGN-2.jpg\" "\\"ROGN")
<\/span>\n\t\t\t<\/div>