[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.1″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»157px||13px||false|false» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»overskrift spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Sagn og fortellinger<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text disabled_on=»off|off|off» admin_label=»underoverskrift spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.21.0″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» hover_enabled=»0″ text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Cukcasat ja muitalusat<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Ingress spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.18.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Som i mange andre kulturer har samiske sagn og fortellinger blitt muntlig overlevert fra generasjon til generasjon. Disse fortellingene reflekterer kulturens tradisjonelle visdom, og er ofte brukt som l\u00e6rdom og i barneoppdragelse. Mye av det som er nedskrevet av samiske sagn og fortelllinger i tidligere tider, er preget av at de som samlet disse inn er ofte var prester og misjon\u00e6rer som p\u00e5 ulike m\u00e5ter \u00f8nsket \u00e5 kristne samene. De s\u00e5 ogs\u00e5 naturlig nok p\u00e5 historiene med kristent blikk. Senere kom det ogs\u00e5 innsamlinger som i st\u00f8rre grad fokuserte p\u00e5 \u00e5 samle inn fortellingene i sin opprinnelige form, for fremtidig forskning blant annet.\u00a0\u00a0<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/02\/MG_4647.jpg» alt=»Illustrasjon av b\u00f8ker» title_text=»Samefolkets dag» force_fullwidth=»on» disabled_on=»on|on|off» _builder_version=»4.19.2″ transform_scale=»110%|110%» custom_margin=»-185px||||false|false» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||true|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Foto: UiT<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» text_font=»Poiret One|||on|||||» custom_margin=»||2px|||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Innhold<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_divider _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_3,1_3,1_3″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Samiske fortellinger» url=»#samiske-fortellinger» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#samiske-fortellinger» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»St\u00e1llu\/Stallo\/Stalo\/Staaloe» url=»#stallo» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#stallo» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Andre kjente karakterer» url=»#andre-karakterer» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#andre-karakterer» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.19.1″ _module_preset=»default» custom_padding=»||15px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||21px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»samiske-fortellinger» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Mange av de samiske fortellingene ble samlet inn og nedtegnet p\u00e5 1800 og 1900-tallet. Just Qvigstad var en av de mest aktive til \u00e5 samle inn samiske sagn, og han ga ut fire bind om \u201dLappiske Eventyr og Sagn\u201d<\/a>. Qvigstad \u00f8nsket \u00e5 redde samisk fortellertradisjon, for at forskere kunne bruke sagnene til \u00e5 kartlegge hvordan historiene hadde vandret og hvordan de hadde blitt forvandlet underveis. Han mente at historiene var for avanserte for at samene selv hadde funnet p\u00e5 dem. Han mente samtidig at historiene var primitive varianter av skandinavisk fortellerkunst. Dette f\u00f8rte til at historiene ikke ble endret p\u00e5 eller forbedret p\u00e5 noe vis, ettersom de ikke var ment til \u00e5 spres som fortellinger av h\u00f8y kvalitet. Dette er en av grunnene til at de gamle samiske beretningene er s\u00e5 godt bevart i dag. (1)<\/p>\n <\/strong><\/p>\n En annen som har skrevet ned samiske fortellinger er Johan Turi<\/a>. Han var samisk forfatter og reineier, og regnes som den moderne\u00a0<\/span>samiske litteraturens\u00a0stamfar.<\/span> Hans f\u00f8rste bok, Muitalus s\u00e1miid birra, <\/em>som kom ut i 1910, var historiens f\u00f8rste bok skrevet p\u00e5 samisk av en same. Den forteller blant annet om samers \u00e5rshjul, joik og dyreliv, i tillegg til fortellinger om karakterer som stallo, tsjuder og underjordiske (2)<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.21.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»0px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_3,2_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Forskningsartikkel» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.21.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» custom_margin=»30px|0px|30px|0px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» disabled_on=»on|on|on» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.18.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» disabled=»on» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»stallo» _builder_version=»4.21.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» header_2_text_align=»left» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|2px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n En karakter som ofte g\u00e5r igjen i samiske fortellinger er St\u00e1llu (\/Stallo\/Stalo\/Staaloe). St\u00e1llu brukes b\u00e5de som beskrivelse og som navn. St\u00e1lluer er store, menneskelignende kjemper. De spiser mennesker, s\u00e6rlig barn, og beskrives ofte som ondskapsfull og farlig, men samtidig lettlurt. St\u00e1lluer g\u00e5r ofte kledd i m\u00f8rke kl\u00e6r og b\u00e6rer med seg en s\u00f8lvskatt som man f\u00e5r overta hvis man vinner mot St\u00e1llu i kamp. Den beste m\u00e5ten \u00e5 sl\u00e5 St\u00e1llu p\u00e5, er \u00e5 lure ham. Dette ser vi eksempel p\u00e5 i historien om Stalo og Kauras.<\/a> Han har ogs\u00e5 en hund som kalles Rakke (\/Ragk\/Ragke). Hvis St\u00e1llu drepes, er det viktig \u00e5 ogs\u00e5 drepe hunden. Ellers kan den slikke s\u00e5rene og vekke St\u00e1llu til livet igjen. I noen fortelllinger m\u00f8ter vi ogs\u00e5 Luhtak (\/Luhtatahkku\/Rovhtege), St\u00e1llus kone. Hun har et jernr\u00f8r som har suger livet ut av folk med. I noen fortellinger har ogs\u00e5 St\u00e1llu dette jernsuger\u00f8ret. (2, 3, 4)<\/p>\n En st\u00e1llu kan ogs\u00e5 skapes av jord, tre eller torv av en noaide, og sendes for \u00e5 sl\u00e5ss mot en utvalgt fiende. St\u00e1lluen f\u00e5r en del av noaidens eget liv og hvor mye avgj\u00f8r styrken p\u00e5 st\u00e1lluen. Han plystrer n\u00e5r han n\u00e6rmer seg, forteller hvorfor han har kommet og avtaler tid for kampen. Hvis du ligger an til \u00e5 vinne i kamp mot st\u00e1lluen, kan han fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 bruke kniven hans. Men det m\u00e5 du ikke gj\u00f8re for da dreper du deg selv i stedet if\u00f8lge noen fortellinger. I andre fortellinger vil da st\u00e1lluen f\u00e5 nye krefter og klare \u00e5 drepe deg. (2, 5)<\/span><\/p>\n En karakter godt kjent i mange julefortellinger er juovlast\u00e1llu (julestallo). Juovlast\u00e1llu blir brukt for \u00e5 skremme barn til \u00e5 oppf\u00f8re seg i juletida, og det finnes mange fortellinger om hva som skjer hvis det ikke er ryddig og rolig i jula. Juovlast\u00e1llu kj\u00f8rer rundt med en raide trukket av mus. Det er derfor viktig at det er ryddig utenfor hjemmet s\u00e5 raiden ikke setter seg fast i vedflis og lignende. Det m\u00e5 ogs\u00e5 settes ut vann til St\u00e1llu. Hvis han ikke f\u00e5r vann, blir det br\u00e5k og i verste fall kan han drikke blodet til menneskene. (6)<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text module_id=»andre-karakterer» _builder_version=»4.21.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» header_2_text_align=»left» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Andre som ofte fortelles om i samiske sagn og myter er Tsjudene. Tsjudene reiser i grupper for \u00e5 r\u00f8ve og drepe. Likt som stallo, kan tsjudene utfordre til tvekamp og den som dreper tsjudene f\u00e5r s\u00f8lvskatten deres (1). Tsjuder er ogs\u00e5 hovedpersonens fiende i Nils Gaups film Veiviseren<\/a>,\u00a0<\/em>hvor de beskrives som en r\u00f8vergruppe fra Karelen.<\/p>\n Eahp\u00e1ra\u0161, p\u00e5 norsk kalt utburd\/utbyrd er \u00e5nden til en nyf\u00f8dt barn som er satt ut i skogen for \u00e5 d\u00f8 eller drept og begravet i skogen. For eksempel fordi moren var fattig eller f\u00f8dte barnet i hemmelighet. Eahp\u00e1ra\u0161 kan vise seg eller du kan h\u00f8re dens barnegr\u00e5t eller rop. Hvis du m\u00f8ter p\u00e5 eahp\u00e1ra\u0161, m\u00e5 du d\u00f8pe den og gi den navnet til et objekt (7). Eahp\u00e1ra\u0161 m\u00f8ter du p\u00e5 blant annet i Anne Merete Gaups kort<\/a>film fra 2011 ved samme navn<\/a>.<\/a><\/p>\n Andre karakterer er ulike former for underjordiske, som ulda og h\u00e1ldi. Disse kommer det mer informasjon om.<\/p>\n <\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text disabled_on=»on|on|on» _builder_version=»4.19.4″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_text_align=»left» header_2_text_align=»left» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» disabled=»on» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Underjordiske blir kalt mange navn.<\/p>\n H\u00e1ldi er lokale \u00e5nder som holder til i steiner, \u00e5ser, vannkilder osv.» Samene og noaidekunsten<\/p>\n Ulda er folk som bor under jorda og stort sett er usynlige.<\/p>\n Govetter<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.19.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.19.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/01\/bauer-stalo-94225d.jpeg» title_text=»bauer-stalo-94225d» align=»center» force_fullwidth=»on» _builder_version=»4.19.4″ _module_preset=»default» module_alignment=»center» custom_margin=»||-2px|||» custom_padding=»0px|||||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.19.4″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» custom_padding=»||0px|||» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Illustrasjon: John Bauer, public domain<\/a><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_toggle title=»Referanser» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.21.0″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»14px» closed_title_text_align=»left» closed_title_font_size=»14px» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»12px» body_line_height=»1.6em» body_link_line_height=»1.6em» body_ul_line_height=»1.6em» body_ol_line_height=»1.7em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»left» width=»95%» module_alignment=»center» custom_margin=»||50px||false|false» custom_padding=»13px||13px||true|false» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n (1) Slik den ene samen har fortalt den andre samen (Pollan, 2017)<\/a><\/p>\n (2) Min bok om samene (Turi, 2011)<\/a><\/p>\n (2) Stallo \/ St\u00e1llu – Nordlige folk<\/a><\/p>\n (3) Samiske beretninger : i utvalg fra J.K. Qvigstads Samiske eventyr og sagn (nb.no)<\/a><\/p>\n (4) Staloer tror at m\u00e5nen er et b\u00e5l : 25 s\u00f8r-samiske eventyr (nb.no)<\/a><\/p>\n (5) Noaidesagn (archive.org)<\/a><\/p>\n\n
\n
\n
St\u00e1llu\/Stallo\/Stalo\/Staaloe<\/h1>\n
Andre kjente karakterer<\/h1>\n
Andre kjente karakterer<\/h1>\n