[et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»157px||104px||false|false» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»overskrift» _builder_version=»4.20.0″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Film<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text disabled_on=»on|on|on» admin_label=»underoverskrift » _builder_version=»4.18.0″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» disabled=»on» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
*p\u00e5 samisk*<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Ingress» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.20.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Samisk kulturuttrykk har f\u00e5tt en enorm spennvidde i popul\u00e6rkultur, og flere storfilmer har satt samisk film p\u00e5 kartet. Det har blitt et stort satsningsomr\u00e5de, med ankomsten av samiske filmskapere, filmfestivaler og et eget samisk filmsenter som er med p\u00e5 \u00e5 utforme nye m\u00e5ter \u00e5 uttrykke samisk kultur p\u00e5. Samisk film er et felt med ambisi\u00f8se prosjekter, og b\u00e5de film og filmskapere anerkjennes internasjonalt.\u00a0<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/01\/Ellos-eatnu-La-elva-leve-ELLOS-EATNU-LA-ELVA-LEVE-Ella-Marie-Haetta-Isaksen-Ester-e1673864451503.jpeg» alt=»Ellos eatnu – La elva leve» title_text=»Ellos eatnu – La elva leve ELLOS EATNU – LA ELVA LEVE – Ella Marie Haetta Isaksen (Ester)» show_in_lightbox=»on» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Image» _builder_version=»4.20.0″ max_width=»450%» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»0px|||0px» custom_margin_phone=»0px|||0px» custom_margin_last_edited=»on|tablet» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» use_border_color=»off» border_color=»#08cac4″ border_style=»solid» animation=»top» sticky=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.20.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Foto: Mer Film. Hentet fra filmstudieark TIFF.<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_font=»Poiret One|||on|||||» custom_margin=»||10px||false|false» custom_padding=»||||false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Innhold<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_divider _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»0px||0px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_3,1_3,1_3″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»3px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Film» url=»#film» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#film» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Et utvalg samiske filmer» url=»#utvalg-filmer» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#utvalg-filmer» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Undervisningsopplegg» url=»#undervisningsopplegg» use_icon=»on» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|false|false» animation_style=»zoom» link_option_url=»#undervisningsopplegg» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_id=»film» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ custom_padding=»100px|0px|54px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»2_5,3_5″ _builder_version=»4.18.0″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.20.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» header_font=»||||||||» header_text_align=»left» header_font_size=»40px» header_2_text_align=»left» header_3_text_align=»left» header_4_text_align=»left» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» width=»120%» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Samisk kulturuttrykk har en enorm spennvidde i samtida. Spennvidden blir s\u00e6rlig synlig i popul\u00e6rkulturen. Store filmer som\u00a0Ofela\u0161 (<\/em>Veiviseren)<\/em> og\u00a0Sameblod<\/em> har satt samisk film p\u00e5 kartet. P\u00e5 sida av disse to har det blitt laget en lang rekke kortfilmer og langfilmer i filmmilj\u00f8er b\u00e5de i Norge, Sverige og Finland.<\/p>\n Innenfor feltet fiksjonsfilm finnes b\u00e5de filmer\u00a0om<\/em> samer og samiske forhold og filmer\u00a0av<\/em> samer om en lang rekke tema. Det er s\u00e6rlig i tidligere tider at filmer om samer blei laget. George Schn\u00e9evoigts stumfilmversjon (1929) av J. A. Friis’ kjente roman\u00a0Laila<\/em>\u00a0 (1881), samt Per H\u00f8sts\u00a0Same-Jakki<\/em> (1957) og\u00a0Same-\u00c6llin<\/em> (1972) er alle eksempler p\u00e5 filmer med eksotiserende og romantiserende perspektiv. Med tilkomsten av samiske filmskapere har dette endret seg. I l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5ra har film blitt en viktig del av det samiske kulturfeltet, uttrykt gjennom en rekke produksjoner, festivaler, og et eget samisk filmsenter i Kautokeino. Samiske filmer som\u00a0Veiviseren<\/em> (1987) og\u00a0Sameblod\u00a0<\/em>(2016) har p\u00e5 ulike m\u00e5ter fortalt historier fra et samisk st\u00e5sted, og tatt steget ut i majoritetssamfunnets popul\u00e6rkultur.<\/p>\n Det har blitt et stort satsningsomr\u00e5de, med ambisi\u00f8se prosjekter som \u00c1RRAN 360, et prosjekt som blander samiske fortellerkunster og ny teknologi. Seks kortfilmer av seks anerkjente samiske kunstnere presenteres i en s\u00e6rbygd lavvu med 360-graders skjermer. Prosjektet hadde premiere under Venezia Biennalen i 2022.<\/p>\n Samisk film og filmskapere anerkjennes ogs\u00e5 internasjonalt, blant annet gjennom inkluderingen av to samer, Amanda Kernell og Anne Lajla Utsi,\u00a0 i Oscar-akademiet i 2022, og en samarbeidsavtale mellom International S\u00e1mi Film Institute (ISFI) og Netflix<\/a> for \u00e5 fortsette \u00e5 fremme og \u00e5 utvikle samiske filmskapere.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_video src=»http:\/\/www.youtube.com\/watch?v=Owdx89Kw8zQ» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» max_width=»90%» module_alignment=»center» custom_margin=»32px||0px|25px|false|false» custom_margin_tablet=»50px|||0px|false|false» custom_margin_phone=»||||false|false» custom_margin_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_video][et_pb_blurb title=»Forskning» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.18.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»90%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][et_pb_blurb title=»Relevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.18.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»90%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row module_id=»utvalg-filmer» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Tips» image_icon_width_tablet=»60px» image_icon_width_phone=»60px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.21.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»99%» max_width=»45%» max_width_tablet=»70%» max_width_phone=»80%» max_width_last_edited=»on|phone» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» text_orientation_tablet=»center» text_orientation_phone=»center» text_orientation_last_edited=»on|tablet» border_radii=»off||1px|1px|1px» border_width_all=»1px» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Trykk p\u00e5 bildene, s\u00e5 kan du se traileren til filmen!<\/p>\n [\/et_pb_blurb][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/06\/illustrasjonsbilde-sameblod-2017.jpg» title_text=»Sameblod» url=»https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=bfFY61scM5Q» url_new_window=»on» module_class=»hover-zoom» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||5px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Storytelling Media<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text module_class=»pa-toggle-text» _builder_version=»4.20.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|7%|60px|25px|false|false» header_text_align_tablet=»» header_text_align_phone=»left» header_text_align_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Sameblod<\/em>\u00a0er en film laga av den s\u00f8rsamiske regiss\u00f8ren Amanda Kernell fra svensk side. Filmen er fortellinga om Elle-Marja\/Christina og hennes liv b\u00e5de i og utenfor et s\u00f8rsamisk reindriftssamfunn p\u00e5 1930-tallet. Filmen starter med den eldre svenske kvinna Christina, som har kommet tilbake til sine barndoms trakter for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 begravelsen til s\u00f8stera. Begravelsen er tydelig og eksplisitt samisk, og setter i gang en tankeprosess hos Christina. Hun tenker tilbake p\u00e5 barndommen, p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re Elle-Marja fra en reindriftsfamilie, og p\u00e5 veien ut fra et samisk og inn i et svensk samfunn.<\/span><\/p>\n Elle-Marja og s\u00f8stera g\u00e5r p\u00e5 internatskole. P\u00e5 internatskolen (i parentes bemerka er internatskolen i seg sj\u00f8l et symbol blant urfolk for kolonisering og assimilering) l\u00e6rer de samiske elevene \u00e5 snakke svensk, samt at de er mindre verdt n\u00e5r de snakker samisk. De l\u00e6rer \u00e5 synge salmer og de l\u00e6rer om det svenske samfunnet. Den svenske l\u00e6reren Christina, \u00e5penbart et forbilde for Elle-Marja, er sympatisk og forst\u00e5elsesfull, men er ogs\u00e5 taler\u00f8r for kristning og for svensk segregeringspolitikk. I en konfrontasjon erkl\u00e6rer hun overfor Elle-Marja at hun som same m\u00e5 bli hvor hun er og ikke kan g\u00e5 videre p\u00e5 svensk skole. Dette henger sammen med at samer ikke kan det svensker kan og at de vil d\u00f8 ut om de forlater vidda.<\/span><\/p>\n Sameblod<\/em>\u00a0forteller om en serie av hendelser som er uttrykk for kolonisering og assimilering. Den statlige politikken kommer i tillegg til skolens praksis til uttrykk gjennom en mye omtalt skallem\u00e5lingsscene. Her f\u00e5r vi se hvordan svenske raseforskere kommer til internatskolen for \u00e5 gj\u00f8re m\u00e5linger basert p\u00e5 teorier om rasenes forskjeller og s\u00e6rpreg.\u00a0<\/span><\/p>\n N\u00e5r Elle-Marja m\u00f8ter kravene og grensene fra skole og stat, trakasseringa fra de svenske naboene, og til sist fremmedgj\u00f8ringa fra egen familie, bestemmer hun seg for \u00e5 bryte med alt som er samisk. Hun endrer til og med navnet sitt til det mer svenske Christina, \u00e5penbart inspirert av l\u00e6reren. Navnet i seg sj\u00f8l kan ses som \u00e5 representere en slags ideell svenskhet, noe allusjonen til Kristina fr\u00e5n Dufvem\u00e5la fra Wilhelm Mobergs klassiske verk\u00a0<\/span>Utvandrarna<\/em>\u00a0bare forsterker. Elle-Marja \u2013 eller mer korrekt Christina \u2013 \u00f8nsker ogs\u00e5 sj\u00f8l \u00e5 bli l\u00e6rer. Det kroppslige ved overgangen til svenskhet og identiteten som Christina f\u00e5r et \u00f8vrig uttrykk n\u00e5r eleven (tyv)l\u00e5ner l\u00e6rerens kjole ved en anledning. Hun \u00abpr\u00f8ver p\u00e5\u00bb eller l\u00e5ner en svenskhet knyttet til l\u00e6reren Christina. Forholdet mellom Elle-Marja\/Christina og Christina representerer b\u00e5de mulighetene som dr\u00f8mmes om og begrensningene som gis av koloniseringa. For de to kvinnene gir deres etnisitet ulike muligheter og begrensninger. Elle-Marja m\u00e5 rett og slett bli Christina for \u00e5 overkomme begrensningene.<\/span><\/p>\n Forholdet mellom Elle-Marja\/Christina og s\u00f8stera Njenna viser andre sider. N\u00e5r filmen starter med begravelsen, er Christina n\u00e6rmest en fremmed kledd i svenske kl\u00e6r. Hun plasserer seg langt bak i kirka og avsl\u00e5r et hvert fors\u00f8k p\u00e5 kontakt med de koftekledde. Idet tilbakeblikket starter, er imidlertid s\u00f8strene n\u00e6re. De er med familien p\u00e5 fjellet. Elle-Marja forbereder s\u00f8stera p\u00e5 livet p\u00e5 internatskolen. Deres respektive m\u00f8ter med det svenske samfunnet sender dem imidlertid i vidt forskjellige retninger. Sagt annerledes: De velger forskjellige veier. Det tydeligste uttrykket for dette i fortellinga om dem som barn kommer i scena der Elle-Marja har begynt transformasjonen til \u00e5 bli Christina. Hun har tyvl\u00e5nt kjolen til l\u00e6reren og g\u00e5tt p\u00e5 dans i svenskebygda. I l\u00f8pet av kvelden kommer lilles\u00f8stera, kledt i gakti, og sp\u00f8r p\u00e5 samisk om ikke Elle-Marja kan komme hjem. Elle-Marja\/Christina sier p\u00e5 svensk at hun ikke skj\u00f8nner hva s\u00f8stera sier, og ender opp med \u00e5 skrike \u00abLappj\u00e4vel\u00bb til henne f\u00f8r hun springer av g\u00e5rde. Njenna forblir samisk resten av livet. N\u00e5r Elle-Marja\/Christina \u00e5pner kista mot slutten av filmen, ligger Njenna med gakti p\u00e5. Som s\u00f8stre og samiske jenter\/kvinner representerer Elle-Marja\/Christina og Njenna ulike valg og muligheter for samiske jenter og kvinner som er f\u00f8dt inn i samme familie, landskap og samfunn.<\/span><\/p>\n Sameblod<\/em>\u00a0kan ses som et uttrykk for dekolonisering.\u00a0Dekolonisering<\/a>\u00a0inneb\u00e6rer oppgj\u00f8ret med og motstanden mot koloniseringa og dens konsekvenser. I en akademisk sammenheng inneb\u00e6rer dekolonisering en lang rekke aktiviteter og tiln\u00e6rminger, herunder \u00abreclaiming\u00bb og \u00abretelling\u00bb av historier fra et urfolksperspektiv ut fra erkjennelsen av at hoveddelen og hovedstr\u00f8mmen av forskning er skjedd p\u00e5 majoritetsbefolkninga sine premisser.\u00a0Sameblod<\/em>\u00a0forteller om et samisk samfunns m\u00f8te med den svenske staten, og om hvordan statens praksis og politikk kan ses og snakkes om som kolonisering. Den tydeligste scenen er der 1930-tallets raseforskning blir beskrevet. Videre er det et klart poeng i filmen at den er fortalt fra et uttalt samisk perspektiv med aktiv bruk av samisk spr\u00e5k og samiske skuespillere. Gjennom dette skaper og formidler filmen et gjenkjennbart samisk \u2013 og viktig nok s\u00f8rsamisk \u2013 rom.<\/span><\/p>\n Sameblod kan ses som \u00e5 romme ei samling av samiske fortellinger. Filmen er en del av den st\u00f8rre fortellinga om samene generelt, om s\u00f8rsamene spesifikt, og om ei s\u00f8rsamisk jente enda mer spesifikt. Disse fortellingene relaterer seg gjennomg\u00e5ende til svenskene og majoritetssamfunnet. Elle-Marja\/Christina gj\u00f8r en serie valg som kunne ha v\u00e6rt gjort annerledes. Hun m\u00f8ter ogs\u00e5 situasjoner der hun ikke har valg, s\u00e6rlig i m\u00f8tet med svensker som ung jente. Likevel er det en rekke samiske valg og posisjoner tilgjengelig for henne, representert av hennes mor og s\u00f8ster spesielt. Begge disse holder seg innafor rammene av det samiske samfunnet. I filmen f\u00e5r vi imidlertid se at den unge jenta fra reindriftsfamilien beveger seg til \u00e5 bli medlem i det svenske majoritetssamfunnet og en storbybeboer. Hun g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re ei samisk jente til \u00e5 bli en svensk kvinne. Til slutt i filmen g\u00e5r hun tilbake igjen. Hun klatrer bokstavelig opp p\u00e5 fjellet igjen til samebygda \u2013 og er hjemme igjen.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»2_5,3_5″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Frost 2″ use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.20.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»0px|75px|0px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Frost 2 er den f\u00f8rste samiske Disney-filmen noen sinne. Den er et resultat av et samarbeid mellom de tre sametingene i Norge, Sverige og Finland, og Disney<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/06\/jiknon-2.jpg» title_text=»jiknon 2″ url=»https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=XL0IdNhMPyU» url_new_window=»on» module_class=»hover-zoom» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» module_alignment=»center» max_height=»400px» custom_margin=»||9px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» custom_padding=»|70px|||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Disney Norge<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»2_5,3_5″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»47px|auto||auto||» custom_padding=»44px|||||» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»S\u00e1iva» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.20.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»0px|75px|0px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n S\u00e1iva er en kortfilm laget av Tuva Synnev\u00e5g. Det er en personlig tolkning av en utbredt forestilling blant samer om at n\u00e5r man d\u00f8r, kommer man til et sted hver alt er opp-ned og motsatt av denne verdenen. Filmen har vunnet flere priser, deriblant Nordisk Filmforbunds Fagpris og Filmkritikerprisen p\u00e5 Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2010.<\/p>\n\n
\n
Et utvalg samiske filmer<\/h1>\n
Sameblod: noen perspektiver<\/h1>\n
\n