Samisk Samfunnsliv<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Samisk samfunnsliv er i dag mangfoldig. Det strekker seg tilbake i tid, med tradisjonelle samfunnsstrukterer som har overlevd til i dag, og med organisasjonsliv som g\u00e5r tilbake over 100 \u00e5r. I dag er forskjellige interesser, som kj\u00f8nns- og ungdomsorganisasjoner aktive i samfunnslivet, og nye m\u00f8teplasser etablerers.\u00a0<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/11\/52221974405_7b06a43d67_o-scaled.jpg\" "\\"52221974405_7b06a43d67_o\\"")
<\/span><\/a>\n\t\t\t<\/div>Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen \/ Riddu Riddu<\/a><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Innhold<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Tradisjonelt var det samiske samfunnet organisert i siida\/sijdda\/s\u00efjte samfunn. En siida\/sijdda\/s\u00efjte var mindre kollektive grupper, best\u00e5ende av flere familier som jaktet og fisket sammen. De var ledet av et r\u00e5d av eldre, som fungerte p\u00e5 et konsensus-prinsipp.<\/p>\n I dag ser vi rester av det gamle siida\/sijdda\/s\u00efjte samfunnet i reindriftsn\u00e6ringa, som fremdeles f\u00f8lger noen av de gamle prinsippene. Siida er ogs\u00e5 forst\u00e5tt synonymt med reinbeitedistrikt i reindriftsloven (\u00a751)<\/a>.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Verdde\u00a0<\/em>er et nordsamisk ord for vennskap eller gjestevennskap.<\/p>\n Verddevuohtta<\/em> er et spesielt forhold som tradisjonelt betegnet forholdet mellom reindrifttsamer og halvnomadiske eller fastboende samer. Det har v\u00e6rt et gjensidig forhold hvor man har byttet n\u00f8dvendige varer og tjenester med hverandre, slik som hjelp under reinflytting eller steder \u00e5 oppbevare utstyr.\u00a0Verddevuohtta<\/em> har skapt n\u00e6re forhold mellom familier over generasjoner, gjennom giftem\u00e5l eller n\u00e6rt samarbeid, og konflikt i et\u00a0verddevuohtta<\/em> blir sett p\u00e5 som konflikt i en familie eller mellom naboer.<\/p>\n Verddevuohtta<\/i>\u00a0betyr det \u00e5 ha et sted hvor man kan ta seg en kopp kaffe og sl\u00e5 av en prat med noen man kjenner.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> P\u00e5 norsk side g\u00e5r samisk organisasjonsliv tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Flere samiske aviser ble grunnlagt, som Sagai Muittal\u00e6gje (1904, av Anders Larsen) og Waren Sardne (1910, av Daniel Mortensson). Sagai Muittal\u00e6gje var en samepolitisk avis, som ble skrevet p\u00e5 nordsamisk, og inneholdt blant annet\u00a0 utenriksnyheter, lokalnyheter, spalte om nytt fra fiske, artikler om samisk kultur og leserinnlegg. Waren Sardnes form\u00e5l var \u00e5 ivareta samenes interesser, samt opplyse samfunnet om den usikre livssituasjonen til samene. Vort Blad nevnte ogs\u00e5 at det hadde som m\u00e5l \u00e5 appellere til myndighetene om \u00e5 ivareta samenes sedvanerett. I denne perioden ble ogs\u00e5 Isak Saba valgt inn som f\u00f8rste same p\u00e5 Stortinget, for Arbeiderpartiet, og i 1910 ble Brurskanken samiske kvindeforening stiftet, med Elsa Laula Renberg i spissen.<\/p>\n Dette kulminerte blant annet i det f\u00f8rste internasjonale samem\u00f8tet i 1917, hvor temaer som spr\u00e5k, skole og reindrift ble tatt opp. I dag blir datoen for m\u00f8tet markert som Samenes Nasjonaldag den 6. februar.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Samisk organisering fortsatte utover 1900-tallet, og i etterkrigstiden ble flere samiske organisasjoner etablert, for eksempel yrkesorganisasjonen Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL, 1948) og organisasjonen S\u00e1mi S\u00e6rvi (1948, senere Norske Samers Riksforbund, NSR) som arbeidet for \u00e5 forbedre de kulturelle, sosiale og \u00f8konomiske k\u00e5rene. Etter opprettelsen av Sametinget valgte NSR \u00e5 g\u00e5 inn som et politisk parti. I dag sitter ogs\u00e5 partiene Arbeiderpartiet, FRP og Senterpartiet p\u00e5 Sametinget, i tillegg til flere s\u00e6rsamiske organisasjoner\/partier, slik som \u00c1rja, \u00c1vjov\u00e1ri Johttis\u00e1pela\u010d\u010daid Listu (Flyttsamelista), Nordkalottfolket og \u00c5arjel-Saemiej G\u00efel. Ved etableringen av Sametinget stilte ogs\u00e5 Samisk Kvinneliste til valg. If\u00f8lge Gudrun Eriksen Lindi, som var nominert \u00f8verst p\u00e5 lista, ble kvinnelista dannet etter at felleslista for tre samiske lokale foreninger i Karasjok ikke ble godtatt siden Lindi var nominert \u00f8verst. Samisk kvinneliste var seks stemmer unna \u00e5 f\u00e5 inn en representant p\u00e5 Sametinget, og to \u00e5r senere fikk de plass i kommunestyret i Karasjok.<\/p>\n Samisk organisasjonsliv g\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 tvers av landegrensene. Samer\u00e5det fungerer i dag som en paraplyorganisasjon for samiske organisasjoner i alle fire land. De representerer ogs\u00e5 samiske interesser internasjonalt, slik som i FN og Arktisk R\u00e5d.<\/p>\n Det har blitt stiftet flere kunst- og kulturorganisasjoner. S\u00e1mi D\u00e1idd\u00e1r\u00e1\u0111\u0111i<\/a> er et r\u00e5dsorgan for seks kunstorganisasjoner (Juoigiid Searvi, Samisk Kunstnerforbund, Samisk Filmarbeiderforbund, Samisk Forfatterforening, Samisk Komponister, samt S\u00e1mi L\u00e1vdi) som arbeider p\u00e5 tvers av landegrensene, i tillegg til \u00e5 gi st\u00f8tte til og \u00e5 fremme enkelte kunstnere gjennom \u00f8konomiske ordninger.<\/p>\n Davvi Nuorra var en religi\u00f8st og partipolitisk uavhengig ungdomsorganisasjon mellom 1995 og 2007. I 2009 ble en ny partipolitisk uavhengig ungdomsorganisasjon p\u00e5 norsk side stiftet, Noereh. I dag er Noereh en m\u00f8teplass for samisk ungdom i hele landet, og er engasjert p\u00e5 flere arenaer. De har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 organisere S\u00e1pmi Pride, har v\u00e6rt engasjert i kampen mot arealinngrep, og det er Noereh som st\u00e5r bak den internasjonale G\u00e1ktebeaivi\/Koftedagen.<\/p>\n Til tross for at Brurskanken samiske kvindeforening var etablert tidlig eksisterte den kun i Elsa Laula Renbergs tid, og den neste merkbare samiske kvinneorganisasjonen ble ikke etablert f\u00f8r i 1988. Organisasjonen S\u00e1r\u00e1hkk\u00e1 er oppkalt etter den samiske gudinnen S\u00e1r\u00e1hkk\u00e1, og jobber p\u00e5 alle sider av S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie, og de var spesielt pionerer i samarbeider mellom Vesten og Sovjetunionen. P\u00e5 1990-tallet ble S\u00e1mi NissonForum\/Samisk KvinneForum etablert, og arbeider ogs\u00e5 som et kompetanse- og ressurssenter for samiske kvinner og kj\u00f8nnslikestilling i et samisk perspektiv, p\u00e5 alle sider av S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie.\u00a0 Det skal ogs\u00e5 nevnes at det ble stiftet en lokal mannsforening, Dievddut, i Kautokeino etter at en rekke overgrepssaker kom frem i 2005\/06, men som ikke lengere eksister.<\/p>\n I 2019 ble Garmeres stiftet, som er en organisasjon av og for skeive samer, og som arbeider for skeive samers rettigheter, muligheter og synlighet. De arbeider p\u00e5 tvers av landegrensene, og arrangerer blant annet S\u00e1pmi Pride.<\/p>\n <\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Foto: Creative Commons<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Festivaler har blitt en viktig del av det samiske samfunnslivet. Festivaler som Riddu Ri\u0111\u0111u og M\u00e1rkumeannu setter dagsorden og bidrar til \u00e5 definere og fremme samisk popul\u00e6rkultur. Betydningen g\u00e5r langt utover det musikalske. Festivalene er viktige b\u00e5de for identitetsbygging og politisk debatt.<\/span><\/p><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>Siida\/Sijdda\/Sijte<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Samisk organisasjonsliv<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Siida\/Sijdda\/S\u00efjte<\/h1>\n
Verddevuohtta<\/h1>\n
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Relevante lenker<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
Samisk organisasjonsliv<\/h1>\n
Relevante lenker<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
Ungdomsorganisasjoner<\/h3>\n
Kj\u00f8nn<\/h3>\n
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Festival<\/a><\/h2>\n\t\t\t\t\t\t