duodji\/duodje\/duedtie<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>
Duodji\/duodje\/duedtie\u00a0<\/span>beskriver b\u00e5de det \u00e5 skape noe og det som blir laget. Duodji er p\u00e5 nordsamisk, duodje er det lulesamisk begrepet og duedtie brukes p\u00e5 s\u00f8rsamisk. P\u00e5 norsk kan begrepet oversettes til \u00e5 sl\u00f8yde<\/em>, mens det som lages kan oversettes til\u00a0sl\u00f8yd<\/em>\u00a0eller\u00a0samesl\u00f8yd<\/em>. Andre oversettelser er h\u00e5ndverk og brukskunst.\u00a0<\/p>\n <\/span><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Foto: Eirin Roseneng\/Riddu Riddu<\/span><\/a><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Innhold<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Det er vanlig \u00e5 skille mellom hard- og myk duodji\/duedtie, hvor hard referer til sl\u00f8yd i tre eller bein, mens myk refererer til sl\u00f8yd i stoff og skinn. Tradisjonelt har det v\u00e6rt mannen som har hatt ansvaret for hard sl\u00f8yd, mens myk sl\u00f8yd har v\u00e6rt kvinnens domene.<\/span><\/p>\n Duodji bruker i stor grad naturmaterialer som skinn, pels, tre, r\u00f8tter, horn og bein, til \u00e5 lage forskjellige gjenstander. Reinsdyret ble mye brukt til duodji, for tradisjonen er \u00e5 bruke alle deler av dyret. Andre tradisjonelle materialer som har v\u00e6rt brukt er glassperler, tinn, og ull. Av alle disse ressursene laget man blant annet kl\u00e6r, sko, kj\u00f8kkenutstyr og utstyr til transport som ski og pulk.\u00a0 Form og farger varierer fra distrikt til distrikt, og kan ogs\u00e5 v\u00e6re preget s\u00e6rlige tradisjoner innen den enkelte slekt. Dette ser man blant annet p\u00e5 klesplagg som g\u00e1kti\/gappte\/g\u00e5ptoe.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> I tillegg til \u00e5 v\u00e6re h\u00e5ndverk, kan duodji\/duodje\/duedtie ogs\u00e5 beskrives som et kunnskapssystem<\/em>. Her kan du kort h\u00f8re hva arkeologen og museologen Liisa-Ravna Finbog mener med det.<\/span><\/a><\/p><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Samisk h\u00e5ndverk av materialer som skinn, pels og ull kalles p\u00e5 norsk for myksl\u00f8yd. Det sys kofter, veves belter, strikkes votter, veves tepper og sys kommager og skaller. I tillegg til at produktene sys, dekoreres de gjerne med perle- og tinntr\u00e5dbrodering, dekorering med garn og b\u00e5nd og frynsing. Noen h\u00e5ndverkstradisjoner finnes over store deler av S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie, mens andre er mer stedsspesifikke.<\/span><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Foto: Torun Olsen \/ Nordlige Folk<\/p>\n <\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Greneveving er en veveteknikk samene har brukt siden 600-tallet og som har v\u00e6rt s\u00e6rlig viktig i Nord-Troms. Greneveving er veving av store tepper av ull som ble brukt b\u00e5de innend\u00f8rs og som l\u00e1vvuduk. Du kan lese mer om greneveving og andre former for myksl\u00f8yd p\u00e5 nettsiden\u00a0Nordlige folk.<\/a><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Kofta er samenes tradisjonelle klesdrakt. Det geografiske omr\u00e5det koftene er fra bestemmer hvordan koftene sys. Til en viss grad sammenfaller omr\u00e5dene for kofter og de samiske spr\u00e5kene. For eksempel kan man skille mellom lulesamiske og s\u00f8rsamiske kofter. I tillegg er det noen kofter som ogs\u00e5 viser til slektskap. Koftene er ogs\u00e5 ulike for de ulike kj\u00f8nnene, og i noen omr\u00e5der er det forskjeller basert p\u00e5 personens sivilstatus. Tilbeh\u00f8ret til kofta kan best\u00e5 av blant annet barmklede, silkesjal, skinnbukser, luer, s\u00f8ljer og kommager.<\/span><\/p>\n Koftene i de ulike omr\u00e5dene har i ulik grad overlevd fornorskningen. I kjernesamiske omr\u00e5der som Kautokeino og Karasjok, der spr\u00e5ket har overlevd og st\u00e5r sterkt, har koftetradisjonene i st\u00f8rre grad overlevd. I sj\u00f8samiske omr\u00e5der i Troms har koftetradisjonene i stor grad forsvunnet, men etter en revitaliseringsprosess har ogs\u00e5 koftebruken i disse omr\u00e5dene f\u00e5tt nytt liv.<\/p>\n Tradisjonelle kofter er ofte sydd i ullklede. I senere tider har kofter sydd i andre stoff blitt popul\u00e6re, og ord som lettkofte, sommerkofte, blomsterkofte og festivalkofte er godt kjent. Dette er ofte m\u00f8nstrete kofter sydd i bomullsstoff s\u00e6rlig popul\u00e6re blant unge samer.<\/p>\n Kofta er en identitetsmark\u00f8r b\u00e5de ved \u00e5 uttrykke omr\u00e5detilh\u00f8righet, og for noen ogs\u00e5 slektskap. I tillegg har ulike stoff og ulike pynteb\u00e5nd gj\u00f8r det lettere for personer \u00e5 uttrykke sin personlighet. De senere \u00e5rene har det ogs\u00e5 blitt designet\u00a0<\/span>ikke-bin\u00e6re<\/a>\u00a0kofter.<\/span><\/p>\n P\u00e5 <\/span>Kofter - Samiske veivisere<\/a> kan du se bilder av kofter fra ulike omr\u00e5der.\u00a0<\/span><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Kofte og koftebruk kan for mange samer v\u00e6re en viktig identitetsmark\u00f8r. Her kan du lese mer om identitet og identitetsmark\u00f8rer.<\/p><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>![\"Et](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/09\/28491478687_c56b63fa8c_o-scaled.jpg\" "\\"28491478687_c56b63fa8c_o\\"")
<\/span><\/a>\n\t\t\t<\/div>om duodji<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Myksl\u00f8yd<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Kofter<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
hardsl\u00f8yd<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
ordliste<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
RElevante lenker<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Om duodji\/duodje\/duedtie<\/span><\/h1>\n
Duodji\/duodje\/ duedtie som n\u00e6ring<\/a><\/h2>\n\t\t\t\t\t\t
kunst<\/a><\/h2>\n\t\t\t\t\t\t
Duodji\/duodje\/ duedtie som kunnskapssystem<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
<\/span><\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>Myksl\u00f8yd<\/span><\/h1>\n
RElevante lenker<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
\n
\n
<\/span>\n\t\t\t<\/div>G\u00e1kti\/G\u00e1ppte\/Gapta<\/span><\/h1>\n
identitet<\/a><\/h2>\n\t\t\t\t\t\t
RElevante lenker<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
<\/span>\n\t\t\t<\/div>