[et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Section %22The Boss%22″ module_id=»chef» module_class=»orange.link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»150px||104px|» custom_padding_tablet=»100px||60px|» custom_padding_phone=»80px||40px|» custom_css_main_element=»margin-left: 2%;||margin-right: 2%;||» transparent_background=»off» collapsed=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»overskrift spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One|||on|» text_font_size=»40px» text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#666666″ header_font_size=»3px» header_2_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_margin=»-26px|||» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»-30px|||» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»|10%||» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»|0px||20px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»50″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Kunst<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text admin_label=»underoverskrift spr\u00e5k, identitet og utdanning» _builder_version=»4.16″ text_font=»Dancing Script|on|||» text_text_color=»#e09900″ text_font_size=»34″ text_line_height=»1em» header_font=»||||||||» text_orientation=»right» custom_padding=»|13%|40px|» custom_padding_tablet=»|13%|30px|» custom_padding_phone=»|20px|20px|30px» custom_padding_last_edited=»on|desktop» text_font_size_tablet=»» text_font_size_phone=»30″ text_font_size_last_edited=»on|phone» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
D\u00e1idda<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»1″ padding_mobile=»on» make_equal=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» module_class=» et_pb_row_fullwidth» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» width=»100%» width_tablet=»100%» width_phone=»» width_last_edited=»on|desktop» max_width=»100%» max_width_tablet=»100%» max_width_phone=»» max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» make_fullwidth=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»#f6f4f2″ custom_padding=»|||19%» custom_padding_tablet=»|||16%» custom_padding_phone=»|||10%» custom_padding_last_edited=»on|desktop» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|60px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Kunst i betydningen skapende kreativ virksomhet kommer til uttrykk p\u00e5 mange m\u00e5ter i samiske samfunn. De mange samiske ord og uttrykk som beskriver ulike former for skapende virksomhet og estetiske dimensjoner viser hvor sentralt dette har v\u00e6rt og fortsatt er i dagliglivet i S\u00e1pmi. Et rikt historisk gjenstandsmateriale og erfaringsbasert kunnskap overlevert mellom generasjoner vitner om det samme. En form for samisk kunst er duodji\/duodje\/duetie, ogs\u00e5 kalt brukskunst, h\u00e5ndverk eller sl\u00f8yd, og kjennes ofte igjen som dekorerte bruksgjenstander. Duodji\/duodje\/duetie brukes b\u00e5de om det som skapes og om prosessen \u00e5 lage det. En mer moderne form for samisk kunst kalles d\u00e1idda. Dette tar i bruk ogs\u00e5 andre former for teknikker og materialer enn de som er tradisjonelt samiske.\u00a0<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ background_color=»rgba(255,255,255,0)» custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_2″ use_custom_gutter=»on» gutter_width=»0″ padding_mobile=»on» column_padding_mobile=»on» admin_label=»Row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» custom_margin=»-25px|||» custom_padding=»0px|0px|0px|0px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/10\/Art_in-_porgress_Riddu-Ri\u0111\u0111u_2017_Foto_\u00d8rjan_Bertelsen_095.jpg» alt=»Et kunstverk blir til» title_text=»Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen» show_in_lightbox=»on» align=»center» align_tablet=»center» align_phone=»» align_last_edited=»on|desktop» disabled_on=»off|off|off» admin_label=»Image» _builder_version=»4.16″ max_width=»450%» max_width_last_edited=»off|phone» custom_margin=»-53%|||30px» custom_margin_tablet=»-100px|||» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|phone» animation_style=»slide» animation_direction=»top» animation_duration=»500ms» animation_intensity_slide=»10%» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» use_border_color=»off» border_color=»#08cac4″ border_style=»solid» animation=»top» sticky=»off» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»-40px||-10px||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»||-50px||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» text_font=»Poiret One|||on|||||» header_font=»Poiret One|700|||||||» custom_margin=»||10px||false|false» custom_padding=»||||false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Innhold<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_divider _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_divider][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»0px||10px||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Hva er samisk kunst» url=»#Duodji\/duodje\/duedtie» image_icon_width=»35%» disabled_on=»off|off|off» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.20.2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» body_font=»Montserrat||||» body_text_color=»#747d88″ body_line_height=»1.8em» background_color=»#f6f4f2″ transform_translate_linked=»off» text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_margin=»||||true|true» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»#Duodji\/duodje\/duedtie» border_width_all=»0px» border_color_all=»#dddddd» border_style_all=»solid» use_border_color=»on» border_color=»#dddddd» image_max_width=»35%» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Arkitektur» url=»#arkitektur» image_icon_width=»35%» disabled_on=»off|off|off» module_class=»hover-zoom menubox-equal-size» _builder_version=»4.18.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_color=»#353740″ header_font_size=»13px» header_line_height=»1.4em» body_font=»Montserrat||||» body_text_color=»#747d88″ body_line_height=»1.8em» background_color=»#f6f4f2″ transform_translate_linked=»off» text_orientation=»center» width=»256px» max_width=»100%» module_alignment=»center» max_height=»196px» custom_margin=»||||true|true» custom_padding=»20px|10px|20px|10px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»#arkitektur» border_width_all=»0px» border_color_all=»#dddddd» border_style_all=»solid» use_border_color=»on» border_color=»#dddddd» image_max_width=»35%» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»||12px|||» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.18.0″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/09\/52214277144_8a7b126069_o-scaled.jpg» title_text=»52214277144_8a7b126069_o» _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||||false|false» custom_padding=»0px||4px|||» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Daniel Skog\/Riddu Ri\u0111\u0111u<\/p>\n CC BY-SA 2.0<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»RElevante lenker» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» custom_margin=»0px|0px|0px|0px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ module_id=»Duodji\/duodje\/duedtie» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ custom_padding=»44px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|5px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Et begrep som brukes om moderne kunst er d\u00e1idda<\/em>. Dette er et ord som springer ut av det finske ordet taide<\/em> og brukes om ulike former for kunst som malerier, skulpturer, kunstinstallasjoner og lignende. <\/span>Skillet mellom hva som er duodji og hva som er d\u00e1idda kan v\u00e6re uklart. Det var f\u00f8rst p\u00e5 1970-tallet behovet for ordet «d\u00e1idda» ble klart, blant annet for \u00e5 tydeliggj\u00f8re duodjis s\u00e6regenhet. <\/span><\/p>\n Det er en myte at samisk kunst m\u00e5 ha \u00e5penbare samiske motiver, og hva som skapes av samiske kunstnere er sv\u00e6rt variert. Eksempler p\u00e5 dette er Synn\u00f8ve Persens abstrakte malerier, som er samisk kunst selv uten bilder av reinsdyr, g\u00e1kti eller l\u00e1vvu.<\/span>\u00a0Det er likevel m<\/span>ye samisk kunst som har et tydelig politisk budskap. Eksempel p\u00e5 dette er M\u00e1ret \u00c1nne Saras prosjekt Pile o\u2019S\u00e1pmi<\/a>, et kunstnerisk verk som protesterer mot tvangsslaking av reinsdyr i Finnmark og mer spesifikt hennes bror Jovsset Ante Sara sin rettssak mot staten i kamp om sine rettigheter. Dette kan ses i sammenheng med begrepet\u00a0artivism<\/em>, kombinasjonen av kunst (art) og aktivisme.<\/span><\/p>\n <\/span>De siste \u00e5rene har samisk kunst f\u00e5tt mer og mer oppmerksomhet og anerkjennelse. Det ser vi blant annet ved at flere samiske kunstnere har v\u00e6rt p\u00e5 den internasjonale kunstm\u00f8nstringen Documenta<\/a>. I 2022 ble den nordiske paviljongen p\u00e5 kunstbiennalen i Venezia forvandlet til den samiske paviljongen, best\u00e5ende av utstillinger skapt av M\u00e1ret \u00c1nne Sara, Anders Sunna og Pauliina Feodoroff.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n <\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/09\/Feiring-av-nytt-kunstverk-i-Alta-KOPI-e1663146154348.jpg» alt=»Duodji» title_text=»Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen» force_fullwidth=»on» _builder_version=»4.18.0″ custom_padding=»58px|||||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_blurb title=»Duodji\/duodje\/duedtie» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI0MzAxNCIsImVuYWJsZV9odG1sIjoib2ZmIn19@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»hover-zoom » _builder_version=»4.21.0″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» module_alignment=»center» custom_margin=»20px|3px|20px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI0MzAxNCIsImVuYWJsZV9odG1sIjoib2ZmIn19@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Duodji <\/span>beskriver b\u00e5de det \u00e5 skape noe og det som blir laget. P\u00e5 norsk kan begrepet oversettes til \u00e5 <\/span>sl\u00f8yde<\/em>, mens det som lages kan oversettes til\u00a0<\/span>sl\u00f8yd<\/em>\u00a0eller\u00a0<\/span>samesl\u00f8yd<\/em>. Andre oversettelser er h\u00e5ndverk og brukskunst. Her kan du lese mer om hva duodji er, samt ulike former for duodji.\u00a0<\/span><\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.20.2″ _module_preset=»default» custom_padding=»49px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.20.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_toggle title=»Referanser» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.20.2″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»14px» closed_title_text_align=»left» closed_title_font_size=»14px» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»12px» body_line_height=»1.6em» body_link_line_height=»1.6em» body_ul_line_height=»1.6em» body_ol_line_height=»1.7em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»left» width=»95%» module_alignment=»center» min_height=»29px» custom_margin=»||50px||false|false» custom_padding=»8px||8px||true|false» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n P\u00e5 vei mot et samisk kunstmuseum (Snarby, 2010 i OTTAR nr. 282)<\/a><\/p>\n [\/et_pb_toggle][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»4.18.0″ max_width=»968px» custom_margin=»76px|auto||auto|false|false» custom_padding=»|||0px|false|false» box_shadow_style=»preset1″ locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.18.0″ custom_padding=»|||28px|false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_video src=»https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=RV9F1jL1m_w» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» min_height=»290.2px» custom_padding=»30px||30px||true|false» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_video][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.21.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» custom_margin=»0px|-25px|0px|-25px|true|true» custom_margin_tablet=»0px|60px|0px|60px|true|true» custom_margin_phone=»3px|60px|3px|60px|true|true» custom_margin_last_edited=»on|phone» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» custom_padding_tablet=»30px|30px|30px|30px|true|true» custom_padding_phone=»|11px||11px|true|true» custom_padding_last_edited=»on|phone» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Grensen mellom duodji og d\u00e1idda er flytende. I tillegg kan tradisjonelle h\u00e5ndverksteknikker brukes til andre typer kunstuttrykk. Det kan vi se for eksempel i Britta Marakatt-Labbas broderier.<\/p>\n Filmen Historj\u00e1 – Broderi for S\u00e1pmi tar utgangspunkt i Marakatt-Labbas verk og livshistorie, og hvordan hun bruker kunsten for \u00e5 fortelle om samenes historie.<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ inner_shadow=»on» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.16″ custom_padding=»47px|0px|54px|0px||» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ module_id=»Duodji\/duodje\/duedtie» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ custom_padding=»27px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_id=»arkitektur» _builder_version=»4.20.2″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#000000″ text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px||» custom_padding=»10px|7%|0px|25px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Tradisjonell samisk arkitektur utviklet seg basert p\u00e5 hva som var de mest praktiske l\u00f8sningene for de ulike livssituasjonene. De mest kjente samiske bygningsformene er l\u00e1vvu og goahti (goahte\/g\u00e5etie\/gamme), selv om dette er bygninger ogs\u00e5 brukt av andre. L\u00e1vvu er en kjegleformet teltformasjon, tradisjonelt best\u00e5ende av rajer av tre og en teltduk laget av sammensydde reinskinn eller vevde ullstoffer. Darfegoahtien (torvgammen) har ogs\u00e5 en indre konstruksjon best\u00e5ende av trestammer, men denne er dekket av jord og torv, noe som gj\u00f8r den vanskeligere \u00e5 flytte p\u00e5. En mellomting mellom l\u00e1vvu og darfegoahti er bealljegoahti, som har samme indre kontruksjon som en darfegoahti, men er som l\u00e1vvuen dekket med stoff eller skinn.<\/p>\n Organiseringen av rommet er noks\u00e5 lik i b\u00e5de l\u00e1vvu og goahti. I midten har man \u00e1rran<\/em> (\u00e1rran\/aernie\/ildstedet), \u00e5pningen kalles uksa <\/em>(uksa\/okse\/d\u00f8ren) og p\u00e5 andre siden av \u00e1rran for uksa ligger boa\u0161\u0161u <\/em>(boassjo\/b\u00e5assja\/kj\u00f8kkenomr\u00e5det) hvor mat og hellige gjenstander blir oppbevart. P\u00e5 hver sin side av \u00e1rran er omr\u00e5dene man kan sitte. Hvem som fikk sitte hvor var det ogs\u00e5 regler for basert p\u00e5 kj\u00f8nn og alder.<\/p>\n <\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2023\/03\/52220479077_d489f1604c_k.jpg» alt=»Trad- l\u00e1vvu med S\u00e1pmi Pride- flagg» title_text=»Trad- l\u00e1vvu med S\u00e1pmi Pride- flagg» force_fullwidth=»on» _builder_version=»4.20.2″ custom_padding=»58px|||||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»-16px|||||» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen\/RIddu Riddu<\/a><\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_blurb title=»Tradisjonell kunnskap» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MTIyIiwiZW5hYmxlX2h0bWwiOiJvZmYifX0=@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»hover-zoom » _builder_version=»4.20.2″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» module_alignment=»center» custom_margin=»20px|3px|20px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MTIyIiwiZW5hYmxlX2h0bWwiOiJvZmYifX0=@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Samisk tradisjonell kunnskap (<\/span>\u00e1rbediehtu<\/em>) har en spesiell status som urfolkskunnskap, som det knytter seg internasjonale forpliktelser til.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.20.2″ _module_preset=»default» custom_padding=»49px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.20.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_toggle title=»Referanser» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.20.2″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»14px» closed_title_text_align=»left» closed_title_font_size=»14px» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»12px» body_line_height=»1.6em» body_link_line_height=»1.6em» body_ul_line_height=»1.6em» body_ol_line_height=»1.7em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»left» width=»95%» module_alignment=»center» custom_margin=»||50px||false|false» custom_padding=»10px||10px||true|false» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Gamme \/ Goahti – Nordlige folk<\/a><\/p>\n gamme \u2013 Store norske leksikon (snl.no)<\/a><\/p>\n lavvo \u2013 Store norske leksikon (snl.no)<\/a><\/p>\n G\u00e5etie – sijjie, en tradisjonell samisk boplass : R\u00f8yrvik bygdatun (nb.no)<\/a><\/p>\n [\/et_pb_toggle][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Nyere samisk Arkitektur» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.24.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»93%» custom_margin=»4px|0px|4px|0px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» hover_enabled=»0″ box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n Kunstviter Elin Haugdal har skrevet flere tekster om arkitektur i samiske sammenhenger:<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/02\/IMG_4840.jpg» alt=»Finnmarksturne, Karasjok» title_text=»Foto: Tommy Hansen» show_in_lightbox=»on» force_fullwidth=»on» disabled_on=»on|on|» admin_label=»Image» _builder_version=»4.16″ custom_margin=»20px|||||» custom_css_main_element=»-webkit-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||-moz-box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);||box-shadow: 9px 14px 43px -9px rgba(150,150,150,0.6);» use_border_color=»off» border_color=»#08cac4″ border_style=»solid» animation=»top» sticky=»off» locked=»off» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»0em» text_orientation=»right» custom_margin=»-16px|||||» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Tommy Hansen<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ specialty=»on» module_class=» et_pb_specialty_fullwidth» _builder_version=»4.16″ inner_width=»89%» inner_width_tablet=»80%» inner_width_phone=»» inner_width_last_edited=»on|desktop» inner_max_width=»89%» inner_max_width_tablet=»80%» inner_max_width_phone=»» inner_max_width_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»0|0px|0|0px|false|false» make_fullwidth=»on» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_3″ specialty_columns=»2″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_row_inner column_structure=»1_4,1_4,1_4,1_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column_inner type=»1_4″ saved_specialty_column_type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column_inner][et_pb_column_inner type=»1_4″ saved_specialty_column_type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column_inner][et_pb_column_inner type=»1_4″ saved_specialty_column_type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][\/et_pb_column_inner][et_pb_column_inner type=»1_4″ saved_specialty_column_type=»2_3″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» parallax__hover=»off» parallax_method__hover=»on» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_button button_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4MDA4IiwiZW5hYmxlX2h0bWwiOiJvZmYifX0=@» button_text=»V\u00e5re tema» button_alignment=»left» _builder_version=»4.16″ _dynamic_attributes=»button_url» custom_button=»on» button_text_size=»18px» button_text_color=»#ffffff» button_bg_color=»#e09900″ button_border_width=»0px» button_border_radius=»10px» button_font=»Poiret One|700|||||||» button_icon=»4||divi||400″ button_icon_placement=»left» button_on_hover=»off» custom_margin=»25px|||» custom_padding=»10px|20px|10px|30px|true|false» box_shadow_style=»preset2″ locked=»off» global_colors_info=»{}» button_text_size__hover_enabled=»off» button_one_text_size__hover_enabled=»off» button_two_text_size__hover_enabled=»off» button_text_color__hover_enabled=»off» button_one_text_color__hover_enabled=»off» button_two_text_color__hover_enabled=»off» button_border_width__hover_enabled=»off» button_one_border_width__hover_enabled=»off» button_two_border_width__hover_enabled=»off» button_border_color__hover_enabled=»off» button_one_border_color__hover_enabled=»off» button_two_border_color__hover_enabled=»off» button_border_radius__hover_enabled=»off» button_one_border_radius__hover_enabled=»off» button_two_border_radius__hover_enabled=»off» button_letter_spacing__hover_enabled=»off» button_one_letter_spacing__hover_enabled=»off» button_two_letter_spacing__hover_enabled=»off» button_bg_color__hover_enabled=»off» button_one_bg_color__hover_enabled=»off» button_two_bg_color__hover_enabled=»off»][\/et_pb_button][\/et_pb_column_inner][\/et_pb_row_inner][\/et_pb_column][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" KunstD\u00e1iddaKunst i betydningen skapende kreativ virksomhet kommer til uttrykk p\u00e5 mange m\u00e5ter i samiske samfunn. De mange samiske ord og uttrykk som beskriver ulike former for skapende virksomhet og estetiske dimensjoner viser hvor sentralt dette har v\u00e6rt og fortsatt er i dagliglivet i S\u00e1pmi. Et rikt historisk gjenstandsmateriale og erfaringsbasert kunnskap overlevert mellom generasjoner vitner […]<\/p>\n","protected":false},"author":1964,"featured_media":0,"parent":38008,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"class_list":["post-242946","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/242946","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1964"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=242946"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/242946\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/38008"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=242946"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}\n
Hva er samisk kunst<\/span><\/h1>\n
Samisk arkitektur<\/span><\/h1>\n
\n