Samenes historie<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>
S\u00e1miid historj\u00e1<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Samene har levd i Norden i uminnelige tider. De f\u00f8rste arkeologiske funnene som tyder p\u00e5 en s\u00e6regen samisk kultur dateres til det siste \u00e5rtusenet fvt. Siden da har samenes historie v\u00e6rt n\u00e6rt knyttet til landene de bor i, og er en viktig del av Norge, Sverige, Finland og Russlands nasjonshistorie.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
![\"Historisk](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/09\/Lappar-fra-X-distriktet-rasta-under-flyttingen-pa-Storsteinnes-Riksarkivet.jpg\" "\\"Lappar")
<\/span><\/a>\n\t\t\t<\/div>Foto: Riksarkivet<\/a><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Innhold<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Illustrasjon: Olaus Magnus<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> I jernalderen levde samene som jegere, fiskere og sankere, og deltok i handel med de andre folkegruppene som bodde i de samme omr\u00e5dene. Gamle tekster skrevet av ikke-samer,\u00a0s\u00e5nn som Ottars beretning<\/a> fra ca. 890 og i Snorres kongesagaer, bruker stort sett ikke samenes navn p\u00e5 seg selv, men i stedet ordet \u00abfinner\u00bb. Dette ordet ga igjen navn til \"Finnm\u01ebrk\", en betegnelse p\u00e5 omr\u00e5dene av Norden hvor flest samer bodde og f\u00e5 andre grupper hadde faste bosetninger.<\/p>\n De norr\u00f8ne bosetningene trakk seg stadig nordover og innover i landet. De norr\u00f8ne herskerne krevde inn en form for skatt fra samene, kalt \"finneskatt\", som besto av ulike former for fangstvarer. Hvor frivillig denne skatten ble betalt er usikkert, men det er en mulighet for at dette ble betalt i forbindelse med andre byttehandler hvor samene ogs\u00e5 fikk tak i varer man selv hadde behov for. B\u00e5de ulike former for dyreskinn og olje utvinnet av sel og hval var viktige samiske handelsvarer. Samene var kjent som dyktige b\u00e5tbyggere, og det var kjent at blant samene var det mennesker som kunne ut\u00f8ve trolldom og sp\u00e5 fremtiden.<\/span><\/p>\n <\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Med sentralisering av kongemakten ble det i tillegg uenighet om hvem som hadde rett til \u00e5 beskatte og \u00e5 gj\u00f8re handel med samene. I tidlig middelalder ble b\u00e5de Norge og Sverige dannet som kongeriker, begge med hovedsete i s\u00f8r. Det var likevel ikke trukket opp grense mellom Norge og Sverige i de nordligste omr\u00e5dene, og det er fremdeles usikkerhet rundt hvilken status samene hadde i disse omr\u00e5dene. De samiske samfunnene i nord kunne sannsynligvis i stor grad styre seg selv i det daglige.<\/p>\n F\u00f8rkristen samisk religion ble mot slutten av jernalderen p\u00e5virket av kristendommens spredning. Kristningen f\u00f8rte til et sterkere skille mellom samene og andre folkegrupper i nord. Det ble bygget flere kirker i nordomr\u00e5dene for \u00e5 markere den kristne tilstedev\u00e6relsen, men det ble sannsynligvis ikke gjennomf\u00f8rt noe st\u00f8rre fors\u00f8k p\u00e5 kristning av samene i middelalderen.<\/p>\n I middelalderen spredte jordbrukskulturen seg, ogs\u00e5 i omr\u00e5dene som samene tradisjonelt hadde brukt. Dette f\u00f8rte til at samene laget tydeligere grenser mot spredningen. En form for grense var at samene selv ble bofaste og startet egne jordbruk. S\u00e6rlig langs vestkysten i nord ble kombinasjonen av fiske og jordbruk vanligere for alle folkegrupper i denne perioden. Fisket ga ogs\u00e5 samene nye \u00f8konomiske muligheter ved at t\u00f8rrfisken ble solgt s\u00f8rover.<\/p>\n <\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> I 1751 ble hele riksgrensen mot Sverige (som da inkluderte Finland) trukket opp. Samtidig ble reindriftssamene sikret s\u00e6rrettigheter i et tillegg til grensetraktaten kalt Lappekodisillen<\/a>. Denne sikret blant annet retten til \u00e5 flytte reinflokken over grensen.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Lappekodisilen ble i 2021 overf\u00f8rt til S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> P\u00e5 1700-tallet skj\u00f8t misjoneringsarbeidet blant samene fart med Thomas von Westens arbeid. Misjoneringen hadde et todelt motiv; \u00e5 spre kristendommen som religion, og som sikkerhetspolitikk. Med grunnloven av 1814 ble samene i Norge norske statsborgere og fokuset i landet var p\u00e5 vekst av norsk kultur og spr\u00e5k, og en stryket nasjonalf\u00f8lelse. Utover 1800-tallet ble fornorskningspolitikken mot samene og kvenene tydeligere. Sosialdarwinistiske ideer om samene som en underlegen \"rase\" begynte \u00e5 spre seg og innvandringen fra Finland ga argumenter for en sterkere sikkerhetspolitikk i nordomr\u00e5dene. I det s\u00f8rsamiske omr\u00e5det argumenterte Yngvar Nielsen for \"framrykningsteorien\", som forklarte at samene s\u00f8r for Namdalen f\u00f8rst kom til omr\u00e5det etter middelalderen. Denne teorien har senere blitt motbevist.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Med Thomas von Westen i spissen intensiferte misjoneringa i S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie p\u00e5 starten av 1700-tallet.<\/p><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Foto: Sverre A. B\u00f8rretzen \/ NTB scanpix<\/p>\n FORNORSKNINGSPOLITIKK<\/p>\n I 1902 ble det vedtatt en lov for Finnmark hvor det ble forbudt med salg av jord til de som ikke behersket norsk.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n Skolen var en tydelig arena for fornorskning. Fra slutten av 1800-tallet skulle all undervisning foreg\u00e5 p\u00e5 norsk. I 1898 kom \"Wexelsenplakaten\", en instruks som stramma kraftig inn p\u00e5 bruken av samisk og kvensk som undervisnings- og hjelpespr\u00e5k i skolen. Det var mulig \u00e5 s\u00f8ke unntak fra denne instruksen for \u00e5 holde kristendomsundervisninga p\u00e5 samisk eller kvensk, men dette unntaket ble kun benyttet av skolestyrene i Kautokeino og Karasjok. Kirkeminister Vilhelm Andreas Wexelsen fikk ogs\u00e5 innsatt en skoledirekt\u00f8r til \u00e5 overse fornorskningsarbeidet i skolene i Finnmark. Dette f\u00f8rte blant annet til at skolebarn fikk forbud mot \u00e5 bruke samisk seg imellom. Tidlig p\u00e5 1900-tallet ble det opprettet internatskoler b\u00e5de i Finnmark og i det s\u00f8rsamiske omr\u00e5det hvor samiske og kvenske elever ble utsatt for sterkt fornorskningspress.<\/p>\n I Kautokeino var det en konflikt mellom l\u00e6stadianske samer og den ikke-samiske \u00f8vrigheta i Kautokeino: handelsmannen, presten og lensmannen. Samene gjorde motstand blant annet mot brennevinshandelen i bygda som hadde f\u00f8rt til at mange ble avhengig og satte seg i dyp gjeld. I 1852 eskalerte det til det vi kjenner som Kautokeino-oppr\u00f8ret. Handelsmannen og lensmannen mistet livet og presten ble pisket, f\u00f8r oppr\u00f8ret ble sl\u00e5tt ned av andre samer. Rettsaken etter oppr\u00f8ret d\u00f8mte flere av oppr\u00f8rerne til straffearbeid og oppr\u00f8rslederne ble henrettet i 1854. Oppr\u00f8ret kan ha v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 styrke argumentene om at samisk kultur og spr\u00e5k var underlegne og st\u00f8tte argumentene for fornorskningspolitikken.<\/p>\n Samisk spr\u00e5k oppfattes som et s\u00e6rlig viktig kjennetegn for samene, og hovedm\u00e5lsettinga for samisk spr\u00e5kpolitikk er \u00e5 styrke de samiske spr\u00e5kene. Dagens spr\u00e5kpolitikk m\u00e5 ses i lys av fornorskningspolitikken.<\/p><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> L\u00e6stadianismen er en konservativ kristen bevegelse som startet rundt den svensk-samiske presten Lars Levi L\u00e6stadius p\u00e5 midten av 1800-tallet. I starten var det s\u00e6rlig i de samiske bygdene at l\u00e6stadianismen slo rot.<\/p><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> P\u00e5 starten av 1900-tallet vokste det frem en politisk samisk opposisjon, hvor blant annet samen Isak Saba ble valgt inn som stortingsrepresentant i perioden 1906-1912. I det s\u00f8rsamiske omr\u00e5det var det p\u00e5 tidlig 1900-tallet aktiv organisering blant annet av Elsa Laula Renberg og Daniel Mortenson, som begge ledet sameforeninger og var sentrale personer p\u00e5 det f\u00f8rste samiske landsm\u00f8tet i Trondheim i 1917.\u00a0 Samisk organisering var st\u00f8ttet av samisk media som avisen Sagai Muittal\u00e6gje<\/span>\u00a0utgitt av skolemannen og forfatteren Anders Larsen og\u00a0<\/span>Waren Sardne<\/span>\u00a0utgitt av Daniel Mortenson.\u00a0<\/span>\u00a0<\/p>\n Utover 1900-tallet holdt fornorskningen stand uten at det samiske organisasjonsarbeidet n\u00e5dde fram med mye.\u00a0<\/span>\u00a0<\/p>\n Mot slutten av andre verdenskrig, f\u00f8rte de tyske okkupasjonsstyrkene den brente jords taktikk mens de trakk seg ut av Finnmark og Nord-Troms. Dette gjorde at sivilbefolkningen ble tvangsevakuert og det meste av bygninger og infrastruktur ble brent. I 1944 tar ogs\u00e5 Sovjetunionen tilbake det skoltesamiske omr\u00e5det Pe\u00e4ccam \u00f8st for den norske grensen. Dette gj\u00f8r at mange \u00f8stsamer velger \u00e5 flytte til Finland, og kontakten mellom samene i Norden og i Sovjetunionen mister kontakten.\u00a0<\/span>\u00a0<\/p>\n Etter 2. verdenskrig ble samenes situasjon i Norge igjen diskutert, blant annet etter FNs menneskerettighetserkl\u00e6ring fra 1948 fokuserte p\u00e5 allmenne ideer om menneskeverd og kulturers verdi. I 1956 ble Komiteen til \u00e5 utrede samesp\u00f8rsm\u00e5l nedsatt, og som med sin innstilling i 1959 fremmet en lang rekke forslag for \u00e5 styrke samenes kulturelle og \u00f8konomiske situasjon. Denne innstillingen ble behandlet i Stortinget i 1963 og f\u00f8rte blant annet til at spr\u00e5kundervisningen i skolen fikk bedre vilk\u00e5r.<\/span>\u00a0<\/p>\n I etterkrigstiden \u00f8kte ogs\u00e5 den samiske organiseringen, hvor Norske Reindriftssamers Landsforbund dannes i 1947 og Samisk Selskap i Oslo ble dannet i 1948. Sistnevnte forening reorganiseres sammen med andre samiske lokalforeninger og stifter i 1968 Norske Samers Riksforbund (NSR). Den nasjonale organiseringen var ogs\u00e5 viktig for internasjonal organisering og de samiske organisasjonene i Norge, Sverige og Finland var med \u00e5 danne World Council of Indigenous Peoples. <\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n <\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Foto: Riksarkivet, Kripos_Uc2_108<\/a><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Kampen for samiske rettigheter startet allerede rundt det forrige \u00e5rhundreskiftet, og mye har skjedd i l\u00f8pet av denne tiden. Men kampen for de samiske rettighetene er like aktuell i dag, med nye rettighetssp\u00f8rsm\u00e5l som stadig dukker opp.<\/p><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>Fra jernalder til middelalder<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Norsk nasjonalisme<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Fornorskningspolitikk<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
samisk opposisjon og etterkrigstiden<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Relevante lenker<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
Fra jernalder til middelalder<\/h1>\n
Norsk nasjonalisme<\/h1>\n
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Foto: \u00c5se M.P. Pulk \/ Sametinget<\/a><\/h6>\n
Relevante lenker<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
Kristendommen overtar<\/a><\/h2>\n\t\t\t\t\t\t
<\/span><\/div>\n\t\t\t\t\t\n
\n
Kautokeino-Oppr\u00f8ret<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
\n
Samisk Spr\u00e5kpolitikk<\/a><\/h2>\n\t\t\t\t\t\t
L\u00e6stadianismen<\/a><\/h2>\n\t\t\t\t\t\t
Samisk opposisjon og etterkrigstiden<\/h1>\n
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Samepolitikk og rettighetskamp<\/a><\/h2>\n\t\t\t\t\t\t
Relevante lenker<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
Relevante forskningsartikler<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t