Kristendommen overtar<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>
Risttala\u0161vuohta v\u00e1ld\u00e1 badjel<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Da Thomas von Westen og hans medmisjon\u00e6rer kom til S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie p\u00e5 starten av 1700-tallet, hadde folk i de aller fleste samiske bygdene kjent til elementer fra kristendommen i flere \u00e5rhundrer. Med den dansk-norske statspietismen var m\u00e5let klart: Samene skulle bli kristne. Kongen i K\u00f8benhavn skulle ha kontroll over folk og land. Misjon\u00e6rene l\u00e6rte seg spr\u00e5k og sentrale sider ved den samiske religionen, og brukte det i arbeidet. Trommene blei konfiskert og de samiske gudene ble omdefinert til djevler. Det virket. Kristendommen begynte \u00e5 ta over. Den samiske religionen forsvant eller gikk under jorda.<\/span><\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div> Illustrasjon: Olaus Magnus<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Innhold<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Foto: Creative Commons<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div> Samer har kjent til, og v\u00e6rt i kontakt med kristendommen siden middelalderen, og det argumenteres for at frem mot 1700-tallet levde samene med en kombinasjon av to religioner\/livsforst\u00e5elser \u2013 nemlig de tradisjonelle samiske religionene og den kristne religionen. Misjonsarbeid blant samene var dermed ikke noe nytt, og H\u00e5kon V Magnusson (konge 1299-1319) tilb\u00f8d for eksempel s\u00e6rskilte vilk\u00e5r, en rettarbot, til samer dersom de valgte \u00e5 d\u00f8pe seg og gikk over til kristendommen.<\/p>\n De fleste samer var derfor d\u00f8pt lenge f\u00f8r Thomas von Westens (1682-1727) tid, men under den kristen religionsforst\u00e5elsen som dominerte f\u00f8r den europeiske reformasjonen var prester generelt forn\u00f8yd s\u00e5 lenge samene lot seg d\u00f8pe og gikk til nattverd. Men for den dansk-norske statspietismen som utviklet seg p\u00e5 1700-tallet var ikke dette godt nok, da det ble et fokus p\u00e5 personlig og individuell tro. Samt var det et fokus p\u00e5 riktige handlinger og levem\u00e5te. under den nye pietistiske retningen var det dermed vanskelig \u00e5 holde p\u00e5 de gamle samiske tradisjonene og kristendommen samtidig. Som en del av dette (og ogs\u00e5 som en del av tidligere og senere perioder) ble samiske trommer<\/a> og andre samiske gjenstander, som sieidi<\/em>\/offerplasser og l\u00e1djogahpir\/<\/em>hornlua<\/a>, ble konfiskert og \u00f8delagt da de ble sett p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re hedenske og djevelske redskaper. Kristendommen vant til slutt over, og de samiske religionene forsvant eller gikk under jorda.<\/p>\n Ved starten av 1700-tallet opprettet myndighetene i K\u00f8benhavn misjonsvirksomheter i S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie, ledet av von Westen som ble kjent som \u00abSamenes apostel\u00bb. Sentralt i von Westens arbeid var bruken av samisk spr\u00e5k, og han \u00f8nsket \u00e5 utdanne samisktalende misjonsarbeidere, og \u00e5 utdanne samer selv til \u00e5 bli skolel\u00e6rere for s\u00e5 \u00e5 bist\u00e5 misjon\u00e6rene. von Westen tok selv tre misjonsreiser til S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie, og prekte underveis p\u00e5 samisk. Men han var ogs\u00e5 kjent for en streng pietisme og brutal maktanvendelse.<\/p>\n Etter von Westens d\u00f8d ble det videre arbeidet med bruk av samisk spr\u00e5k ikke umiddelbart videref\u00f8rt. Spr\u00e5karbeidere ble f\u00f8rst gjenopptatt av Knud Leem (1697-1774), som ble rektor p\u00e5 den nye misjonsskolen Seminarium Lapponicum<\/em>. Skolen ga ut en del b\u00f8ker p\u00e5 samisk, f\u00f8r den igjen ble lagt ned for godt etter Leems d\u00f8d. Anders Porsanger, and same fra Finnmark, ble ansatt som spr\u00e5kmester ved Seminarium Lappnoicum<\/em>, og han kom til \u00e5 bli den f\u00f8rste samen i Norge som tok universitetsutdanning og som ble prest.<\/p>\n I b\u00e5de von Westen og Leems tid ble de motarbeidet av personer som mente at samene m\u00e5tte l\u00e6re seg dansk\/norsk. Etter Leems d\u00f8d ble derfor arbeidet med det samiske og samiskoppl\u00e6ringen satt til side. Dette arbeidet kan ses i forbindelse med starten av den mer systematiske fornorskningen av samer og andre minoriteter som skjedde utover 1800-tallet.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div> Misjon blant, og kristningen av samer kan ses som en del av den lange fornorskningsprosessen som har p\u00e5g\u00e5tt i Norge over flere \u00e5rhundrer. Men da den systematiske fornorskningen begynte utover 1800-tallet, ble kristendommen og kirkas rolle noe mer komplisert. Biskopen og kirka var ikke enstemmig i hvordan de skulle forholde seg til fornorskninga. P\u00e5 den ene siden var biskopene og prestene representanter for myndighetene, og reflekterte myndighetenes bestemmelser. Sognepresten var ofte formann i skolekommisjonene, og kirka var dermed med p\u00e5 \u00e5 spille en rolle i utforming og ledelse av skolepolitikken \u2013 en av de fremste fornorskningsmetodene.<\/p>\n Men p\u00e5 den andre siden var Kirkens egen spr\u00e5kpolitikk noe annerledes, hvor blant annet de lenge var im\u00f8tekommende og ettergivende til spr\u00e5ksituasjonen, for eksempel i geistlig betjening og religi\u00f8s litteratur som ble oversatt til eller skrevet p\u00e5 samisk. Det har blitt uttrykt at prester og kirkemenn som hadde lite kunnskap om samene og\/eller ikke hadde tilbrakt tid med samene hadde mer sannsynlighet for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 fornorskningens side, mens de prestene og kirkemenn som hadde tilbrakt tid med samene hadde mer sannsynlighet for \u00e5 argumentere for at samene hadde mer sannsynlighet for \u00e5 argumenter for at samene fikk beholde spr\u00e5ket. Konflikten i kirka om fornorskningen p\u00e5virket ogs\u00e5 valg av tjenestemenn. Jens Otterbech var blitt lansert som kandidat til bispevalget i det nyopprettede H\u00e5logaland bisped\u00f8mme i 1918, og han fikk stemmeflertall blant prestene. Men p\u00e5 grunn av hans ikke-teologiske holdninger, spesifikt hans kritiske holdning til fornorskningspolitikken og hans pasifistiske synspunkter, valgte regjeringen \u00e5 utnevne noen andre.<\/p>\n Utenfor Statskirken ble Norsk Finnemisjon (senere Norges Samemisjon) opprettet p\u00e5 slutten av 1800-tallet, f\u00f8rst og fremst for \u00e5 kunne fortsette \u00e5 drive trosoppl\u00e6ring p\u00e5 samisk. De arbeidet ogs\u00e5 mot l\u00e6stadianismen, som var blitt utbredt i de samiske milj\u00f8ene.<\/p><\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/10\/standard_Olaus_Magnus_-_On_Christening_of_Children_among_the_Forrest_Dwellers_1_.jpg\" "\\"Olaus")
<\/span><\/a>\n\t\t\t<\/div>Kristendommen overtar<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Kristendommens rolle i fornorskninga<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>
Referanser<\/a><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>
<\/span>\n\t\t\t<\/div>Relevante lenker<\/span><\/h4>\n\t\t\t\t\t\t
\n
Kristendommen overtar<\/h1>\n
Kristendommens rolle i fornorskningsprosessene<\/h1>\n
<\/span>\n\t\t\t<\/div>