Vuovdaguoika-bircun
eller gávkevuon-sáhkku

Av: Mikkel Berg-Nordlie, forsker, OsloMet

Reglene til denne varianten av sáhkku har blitt overlevert fra person til person helt fram til våre dager, sågar på to vidt forskjellige steder i Sápmi. Det er en variant av spillet som har vært brukt bygda Vuovdaguoika på finsk side av grensen og i bygda Gávkevuotna (Kåfjord) ved Nordkapp. Den har formodentligvis også vært kjent i områder som ligger mellom disse to stedene, altså i Kárášjohka og Porsanger (Porsáŋgu).

Reglene til Vuovdaguoika-bircun ble overlevert av forfatter Hans Aslak Guttorm (Oahpt’ii Hánsa) fra Vuovdaguoika til hans døtre Iŋgá og Seija Guttorm. Hans A. Guttorm hadde selv lært spillet av sin far i barndommen. Versjonen som Oahpt’ii Hánsa kjente ble også grundig dokumentert: reglene ble skrevet ned av Seija Guttorm, og Pekka Sammalahti gjorde videoopptak av at Hans A. Guttorm lærte Iŋgá Guttorm i spillet. Oahpt’ii Hánsas overleveringer om sáhkku, eller bircun som spillet ble kalt i hans område, er også en viktig kilde til tradisjonell samisk språkbruk rundt sáhkku og samisk brettspilling som sådan.

Sáhkku fra Gávkevuotna ble lært bort av snekker Kristian Johansen til blant annet hans sønn Sveinung Johansen. Spillreglene på dette stedet helt nord på Finnmarkskysten var helt like de reglene man brukte på det østre innlandet mellom Deatnu og Anár (Tana og Inari). Kristian Johansen lagde i likhet med Oahpt’ii Hánsa også spillsett til sáhkku, og holdt fram med produksjonen til ut på 1990-tallet. Fra Gávkevuotna kjenner man ingen samiske ord og uttrykk rundt spillet utenom selve navnet – som var sáhkku, og ikke bircun som i Vuovdaguoika. Det var imidlertid tradisjonelt å telle på samisk når man spilte sáhkku. I Gávkevuotna kalte man brikkene for “menn og kvinner”, men overhodet ikke “soldater”, mens man i Vuovdaguoika kjente dem som nettopp soldater (soahteolbmát).

UTSTYR

Brettet
Både fra Vuovdaguoika og Gávkevuotna er tradisjonen at man lager avlange brett som har tegna på seg 3 rader (en ráđđa, flertall ráđat) av 15 korte, loddrette linjer (en sárggis, flere sárgát). Disse linjene kan utformes slik at de «henger sammen» i topp og bunn, og brettet har da i praksis kun femten lange linjer, men spillet spilles likevel som om dette var tre rader av femten korte linjer.

Midterste linje på midterste rad er dekorert. Fjerde linje fra høyre og fjerde linje fra venstre på midtraden kan også dekoreres.

Sáhkkusett av Sveinung Johansen fra 1990-tallet. Kvinnesiden er her laga på en måte som kan minne om tradisjonelle samiske ládjogáhpir (hornluer). Det var vanligere å bare kutte et enkelt hakk i toppen av kvinnebrikkene, men et liknende design kjenner man også fra Nesseby. Foto: Vigdis Stordahl.

Brikkene
Hver spiller har like mange spillebrikker som antallet loddrette linjer på brettet. Disse brikkene kalles soahteolbmát (en soahteolmmái, «soldat»). Spillerens gruppe av soldater kalles en soahteveahka (“hær”) eller soahtejoavku (“krigsgruppe”). I tillegg er det en brikke i spillet som kalles gonagas («kongen»), og som ikke tilhører noen av spillerne ved spillets begynnelse.

Soldatene stilles opp på raden med linjer nærmest spilleren. Kongen stilles på det dekorerte punktet midt på brettet.

Terningene
Det er tre terninger (en bircu, flere birccut) i spillet, som har fire sider med symboler på og to sider som har butte spisser terningene ikke kan lande på. På tre av terningenes sider står det skrevet X, II og III. Den fjerde sida er blank.

Karet
Terningene kastes i et avlangt kar (gárri), der man også kan oppbevare terninger og brikker mellom spill.

 

REGLER

Før spillet begynner
Spillerne kaster terning om å begynne. Den som først får X (sáhkku eller ruossa) får begynne.

Spillernes handlinger
Kast terningene: Hvis du får X på alle terningene, så kan du velge om du vil bruke X’ene eller om du vil kaste alle tre terningene om igjen for å se om du får noe annet.

Ingen slik «omkastregel» er kjent fra Gávkevuotna, men vi kjenner regelen om at «3*X = mulighet for omkast» fra innlandet mellom Deatnu og Anár – både fra Oahpt’ii Hánsa og fra en finsk forsker (Eliel Lagercrantz) som i 1931 tok noen notater om en variant av sáhkku som man spilte i dette området.

  1. Beveg brikkene: Det finnes to måter å bevege de vanlige brikkene, dvs. «soldatene» — man kan aktivere en brikke («ta løs», luvvet) eller man kan med den (vuolgit).

Soldatene er ved spillets begynnelse ikke aktiverte, eller «løsgjorte» (luvvejuvvon). Før du kan gå med en soldat, må du aktivere den.

Hvis du får en X kan du bruke denne på å aktivere én soldat. Du flytter den da ett felt fram.

Du er nødt til å aktivere soldatene i en bestemt rekkefølge: den første i rekka må tas løs først, og så fortsetter man bakover til alle soldatene har blitt aktiverte.

Når en soldat først har blitt aktivert så kan du gå med den. Dette gjør du ved å flytte den framover (se «flyttemønster») så mange linjer på brettet som terningene viser.

På terningene står II for to flytt, III for tre flytt, og den blanke sida står for fire flytt framover. Hvis du ikke vil bruke en X til å ta løs en soldat, så kan du bruke den til å flytte en allerede løsgjort soldat ett felt fram (eller flytte kongen ett felt fram hvis du kontrollerer kongen). Du kan flytte samme soldat flere ganger i løpet av din tur, eller du kan flytte flere ulike brikker.

I denne varianten av sáhkku kan ikke en vanlig soldat hoppe over en soldat på sitt eget lag — soldatene i hæren er tvunget til å gå over brettet på rekke og rad.

Spillsett laga av Oahpt’ii Hánsa (Hans A. Guttorm) på 1970-tallet. Stillbilde fra film av Pekka Sammalahti som oppbevares hos Giellagas (se litteraturliste). Den ene sidens soldater er enkle «pyramider», mens den andre topper som er markert med hakk skjært inn fra sida. Denne måten å lage «kvinnebrikker» på i Ohcejohka-området (Utsjoki) er også beskrevet av Eliel Lagercrantz (1931, se litteraturliste).

 

Flyttemønsteret
Brikkene dine må følge et bestemt flyttemønster når du flytter dem fram over brettet. Brikkene går først mot høyre i din «hjemmerad». Når de har nådd veis ende der så går de opp på «midtraden». Der går de mot venstre. Ved veis ende går de opp på «fienderaden». Der går de mot høyre. Når de kommer til slutten av den raden, så er det ned på midtraden igjen. Der går de mot venstre igjen, og sånn fortsetter de, rundt og rundt, uten å komme tilbake til hjemmeraden igjen.

Dette er helt likt flyttemønsteret som vi kjenner fra Kvænangs-sáhkku. En viktig forskjell fra Kvænangssáhkku er imidlertid denne: i den varianten av sáhkku som vi beskriver her kan det aldri stå mer enn én brikke på hver linje.

Å slå ut soldater
Hvis du flytter en av dine brikker inn på ei linje hvor en av fiendens soldater står, så slår du ut (borrat) denne soldaten. Du kan slå ut fiendens soldater uansett om de er tatt løs eller ikke.

Kongen
Når du flytter en soldat inn på ei linje hvor kongen står, så «skubber du til deg» kongen (cadjit gonagasa alcces). Det vil si at du dytter kongebrikken framover til neste linje. Hvis en av fienden sine soldater står der, blir den slått ut – du bruker da på en måte kongebrikken som en «rambukk» mot en fiendtlig soldat. Du kan ikke skubbe kongen sånn at den slår ut en av dine egne brikker. Når du har skubba kongen, har du kapra den, og kan bruke den som din egen brikke helt fram til motstanderen skubber den.

Kongen flytter i samme flyttemønster som dine soldater, men kan i motsetning til en vanlig soldat hoppe over soldater som tilhører dens egen hær.

Å vinne spillet
Du har vunnet når motstanderen ikke har brikker igjen.

 

EKSTRAREGLER

Fire soldater
Det er mulig å spille denne varianten uten den regelen hvor soldatene i samme hær må gå på rekke og rad, men i stedet får lov til å gå forbi hverandre.

Mieđut
Den som ikke begynner får velge om man skal spille “mot” (vuosttut, den vanlige måten å spille på) eller “med” (mieđut). I mieđut flytter spilleren som begynner soldatene sine som vanlig. Den andre spilleren flytter derimot mot sin venstre på hjemmeraden, mot sin høyre på midtraden, mot sin venstre på fienderaden osv. Dette fører til at spillerne går inn på midtraden på samme sted, «løper etter hverandre» på midtraden, og så gjør «bakholdsangrep» på hverandres fienderader.

Ohcejot gonagas / Utsjok-konge
En regel kjent fra et annet sted i Ohcejohka, området der Vuovdaguoika ligger, er at når man flytter inn på feltet der kongen står får man velge om man kaprer den eller slår den ut av spillet.

Like odds
Moderne regel som passer til alle varianter: Hver av spillerne får begynne med at tre av soldatene deres er tatt løs. Dette gjør spillet mindre avhengig av sjanse, og det forhindrer at én spiller blir sittende i mange runder uten å kunne gjøre noe med soldatene sine.

Senter for samiske studier
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 TROMSØ

reaidu@uit.no
Design & utvikling: Sesam
Reaidu.uit.no