Bruk av samisk i dag

Bruk av samisk i dag

Samisk språk brukes i dag i alle samfunnsområder, ikke bare i private sammenhenger. Vi legger godt merke til når samiske språk brukes i nasjonale medier og på veiskilt langs E6. For den enkelte og for de samiske samfunnene er det også betydningsfullt at samisk brukes i media, og i offentlig og privat næringsliv. Ved å bruke samisk på alle områder får samene delta i samfunnslivet på sitt språk, samtidig som samisk styrkes som språk.

 

Samiske stedsnavn

Samiske stedsnavn finnes i hele det samiske språkområdet, og gjenspeiler samisk språk- og kulturhistorie. Samiske stedsnavn er en integrert del av muntlig og skriftlig kommunikasjon på samisk. Bruk av samiske stedsnavn i offisielle sammenheng gjenspeiler ulike faser i statens politikk overfor samene. Under fornorskingspolitikken ble samiske navn forskjøvet av norske, og lenge var det ingen samiske navn på kart eller veiskilt. Dette endrer seg, og i dag har det blitt mer vanlig å ta i bruk samiske navn og også i offisielle sammenhenger. Et eksempel er flerspråklige skilt på UiT Norges arktiske universitet og på Universitetssykehuset i Nord-Norge. De tospråklige skiltene har nå lenge stått i fred, og de er erstatta med trespråklige skilt på samisk, norsk og kvensk. 

 

Samiske veiskilt

Å ta i bruk samiske stedsnavn på veiskilt har ikke vært uten kontroverser. En konflikt som i sin tid fikk mye oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt er konflikten rundt det samiske navnet på kommuneskiltene i Gáivuotna-Kåfjord i Troms-Romsa. Skiltene ble satt opp rundt på 1990-tallet i forbindelse med at Gáivuotna-Kåfjord ble en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Motstanderne av de tospråklige skiltene med kommunenavnet både samisk og norsk mente at dette var å gå for langt. Frykten var at skiltene ville identifisere alle innbyggerne som samiske. Forsvarerne mente at de nye skiltene var et viktig grep for å synliggjøre Gáivuotna-Kåfjord som samisk.

 

Samisk barne-tv

På 1970-tallet gikk serien Ante på NRK, og gjennom seks episoder fikk seerne følge samegutten Ante og hvordan han strever med å passe inn i norsk skole. Tv-serien ble en stor suksess og bidro til å gjøre situasjonen til mange samiske barn under fornorskinga kjent for hele Norge.  I 1991 begynte NRK å sende samisk barne-tv, Mánáid-TV, på månedlig basis. Etter dette har det samiskspråklige medietilbudet til barn blitt mer omfattende. Samisk barne-tv har utvilsomt hatt betydning i arbeidet med å styrke samiske barns språklige selvfølelse.

 

Hør totalteateret sin låt: «Skiltskytter»

 

Senter for samiske studier
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 TROMSØ

reaidu@uit.no
Design & utvikling: Sesam
Reaidu.uit.no