mangfold

Moattebelakvuohta

Bare det at vi skriver navnet på samenes land på tre forskjellige språk, peker på at det samiske samfunnet er mangfoldig. Kanskje er det mer presist å si at «de samiske samfunnene» – i flertall – er mangfoldige. Mangfoldet viser seg på ulike måter.

 

Mangfoldige Sápmi/Sábme/Saepmie

Navnene Sápmi/Sábme/Saepmie viser til de tre offisielle språkene (i Norge) nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. De tre variantene av samisk er anerkjent som ulike språk, og står lenger fra hverandre språklig sett enn norsk, svensk og dansk. De tre språkene er heller ikke likestilte i praksis. Nordsamisk er i en helt annen situasjon enn både lulesamisk og sørsamisk, med langt flere brukere. I tillegg til disse tre språkene, finnes det flere andre samiske språk, som enten er på kanten av å være utrydda i Norge (som pitesamisk og skoltesamisk) eller snakkes av et fåtall i henholdsvis Sverige (umesamisk), Finland (enaresamisk) og Russland (kildinsamisk). I Norge har fornorskningen ført til at det største språket blant samene er norsk, og til at det er stor variasjon når det gjelder mulighet og evne til å snakke samisk.

Språkmangfoldet er nært knyttet til geografi. Nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk blir i utgangspunktet snakket i ulike områder. Den geografiske mobiliteten gjør samtidig at dette ikke lenger er like sjølsagt. Språkmangfoldet henger til dels også sammen med kultur. Reindrifta er en viktig arena for å snakke og bevare samiske språk. For eksempel er det sørsamiske familier som nesten bare snakker sørsamisk når de arbeider med reinen. I det nordsamiske området er reindrifta i hovedsak samisktalende. De sjøsamiske områdene er alle sterkt prega av fornorskningen i den grad at veldig mange sjøsamer har mista det samiske språket.

Kulturelt og sosialt sett er det uklart i hvor stor grad det er mulig å snakke om én samisk kultur. På den ene sida er det en uttalt og samlende ide om samisk kultur. På den andre sida er det slik at samene lever på ulike steder, med ulike språk, og med varierende grad av kulturelle særtrekk. En viktig side ved dette er det yrkesmessige mangfoldet: Samene arbeider innafor en lang rekke næringer. Reindrifta står i en særstilling, men bærer med seg et paradoks: Under ti prosent av samene er knyttet til reindrifta. Og reindrifta er den eneste næringa som utelukkende er samisk. Kultur handler også om bosted. Et økende antall samer bor i dag i byer, bynære strøk og store bygder. Finnes det en bysamisk kultur? Det er vanskelig å si, men noe vil skje med de samiske samfunnene med den økende urbaniseringen.

For å forstå de samiske samfunnene er det viktig å ta med mangfoldet – og ikke ha som utgangspunkt at det finnes én samisk identitet, kultur og levemåte. Her vil andre kategorier og størrelser være viktige: Alder er én. Ulike generasjoner i de samiske samfunnene vil leve med og i ulike måter å være samisk på. Særlig henger dette sammen med erfaringer fra henholdsvis fornorskning, marginalisering og revitalisering. Kjønn er en annen. Menn og kvinner, gutter og jenter, kan oppleve sin samiske identitet på ulikt vis. Kjønn er også seksuell orientering. De som opplever å bryte med heteronormativiteten og flertallets forventninger, kan oppleve det som annerledes å leve i et samisk samfunn. Funksjonsevne er en annen side som i liten grad er blitt snakket om. Om du som same på en eller annen måte har en funksjonshemming, er dine rettigheter ganske sikkert lite behandlet. Klasse og privilegier er også viktige å forstå. Også i de samiske samfunnene er ressursene, både de økonomiske/materielle og de kulturelle, ujevnt fordelt. Språk, økonomi, familie og bosted er blant størrelsene som spiller inn på din status og posisjon.

Mangfoldet til tross – samene er fortsatt ett folk. Om det finnes samer som også ser seg som norske (eller svenske, finske eller russiske), reduserer det ikke samene som folk.

Relevante lenker

 

«Gir Sápmi pride-flagget flere farger» (Oskal, 2018)

 

Senter for samiske studier
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 TROMSØ

reaidu@uit.no
Design & utvikling: Sesam
Reaidu.uit.no