Kjønn

Sohkabealli

Kjønn spiller, som i de aller fleste samfunn, en rolle i de samiske samfunnene. For en stor del er det liten forskjell mellom det norske flertallssamfunnet og de samiske samfunnet når det gjelder kjønnsforskjeller. Når det gjelder yrkesvalg, økonomi, helse og bosetting, følger de samiske samfunnene i all hovedsak det norske samfunnet. Samtidig er det kulturtrekk og sosiale situasjoner i samiske sammenhenger der kjønn virker annerledes.

Kjønn, seksualitet og likestilling

Reindrift er et område som er verdt å nevne spesifikt. Reindrifta er både næring, kulturbærer og bærer av samfunnsstrukturer. Både menn og kvinner arbeider innafor reindrifta. Men mennene er i flertall. Etter endringene i reindriftsloven i 1978 blei reindriftsnæringa konsesjonsbelagt og endra slik at kun en person skulle bære reinmerket i stedet for et kollektiv. Dette favoriserte mennene i reindrifta. Det er i dag vanlig å drive kombinasjonsbruk, slik at det kun er én eller noen få innafor en siida som driver med rein på heltid. De andre kombinerer reindrift med anna arbeid.

Samepolitikken er et område der kjønn og likestilling har spilt og spiller en rolle. Da Sametinget åpna i 1989 og i de neste periodene, var det ganske så mannsdominert. I 2001 starta et prosjekt som skulle sørge for at flere kvinner blei aktive og valgt inn i samepolitikken. Dette fikk positive konsekvenser. I 2005 var nesten halvparten av sametingsrepresentantene kvinner. Nå blei også Aili Keskitalo president, som første kvinne. Likestilling i representasjon til tross, fortsatt var det slik at likestilling og kjønnstematikk ikke var prioriterte områder innafor samepolitikken.

Det finnes i dag to samiske kvinnebevegelser, Norgga Sáráhkká og Sámi NissonForum.

I 2013 åpna utstillinga Queering Sápmi. Dette var et kombinert bok-, utstillings- og nettsideprosjekt med det formålet å fortelle historiene til skeive samer – altså samer som på ulik måte har og praktiserer en seksuell orientering som er annerledes enn flertallets heteronormative orientering. Queering Sápmi viste fram opplevelsen flere skeive samer har av å føle seg utenfor både i samiske samfunn og i skeive sammenhenger.

Et tema som blei tatt opp flere ganger både i Queering Sápmi og andre steder, er «den samiske tausheten». Det vil si en kulturell tendens til ikke å snakke åpent om bestemte temaer, som kjønn, seksualitet, overgrep og konflikter. Kanskje er dette i ferd med å endre seg.

Innafor forskninga på urfolkstematikk har en lang rekke forskere begynt å kreve at forskninga skal skje på urfolks premisser. På norsk er «urfolksmetodologi» blitt betegnelsen på en egen form for tankesett og refleksjon rundt forskninga sine metoder. Sentrale trekk er at forskninga skal skje på urfolks egne premisser, støtte urfolks interesser og bruke urfolks egne språk og begreper. Betoninga av urfolk og urfolksidentitet kan imidlertid se ut til å gi mindre plass til andre størrelser, som kjønn. Dette er blitt kritisert av forskere.

Relevante lenker

 

«Da minoritetskvinnene reiste seg» (Haslie, 2013, forskning.no artikkel)

«Now the Work Begins»: Gender Equality in Sámi Politics«(Lillehaug, 2014, masteroppgave)

«Hvorfor er samene tause?» (Dimpas, 2017, kronikk)

«Samiske fedre og deres sønner» (Gaupseth, 2005)

«Nå farger regnbuene Sápmi» (Balto, 2016)

«Skeiv i Sápmi» (Olsen, 2014)

«The silence in Sápmi – and the queer Sami breaking it» (Løvold, 2015)

Vold og overgrep (Reaidu)

 

Senter for samiske studier
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 TROMSØ

reaidu@uit.no
Design & utvikling: Sesam
Reaidu.uit.no