kombinasjonsnæringer

Tradisjonelt besto den samiske husholdsøkonomien av ulike former for naturutnyttelse, slik som småskala jordbruk og sauehold, noen kyr, fiske og høsting av ressurser fra utmarka, kombinert med inntektsgivende arbeid. Reindrift inngikk også som del av en husholdsøkonomi kombinert med andre tilgjengelige næringer, og også selvtilvirking og salg av håndtverk og duodji. Modernisering og økende spesialisering har imidlertid ført til at det har blitt færre kombinasjonsbrukere og reindriftsutøvere, og også færre fiskebåter og gårdsbruk. Innenfor de ulike næringene slik som fiske, jordbruk og reindrift er imidlertid det å kombinere ulike arter gjennom sesongen likevel viktig, og verdier som å ta vare på ressursene på en bærekraftig måte gjennom å utnytte hele dyret og sette lite spor etter seg i naturen står generelt sterkt i samisk kultur, selv om disse verdiene stadig utfordres av konflikter med andre næringer og industrier, motorisering og utvikling av nye driftsformer.

kombinasjonsnæringer

Basert på tekst til Utstillingen mii ved Senter for nordlige folk.

Samenes næringsutøvelse har tradisjonelt vært allsidig, og alle ressursene i nærområdet ble brukt som mat til mennesker og dyr og som materiale til alle formål. I de sjøsamiske bygdene i Troms har fiskeressursene og jordbruket spilt en stor rolle som grunnlaget for de fleste næringskombinasjoner. Geitehold, sauehold, noen kyr, fjordfiske, bærplukking, jakt og annen utmarksbruk var grunnlaget for husholdsøkonomien for sjøsamer, kvener og nordmenn. Ekstra inntekter kom fra menn som dro på sesongfiske og kvinner og barn som vevde og solgte grener og andre husholdsprodukter på lokale markeder eller på bestilling.

I bygda Skardalen i Kåfjord ses sporene av det tradisjonelle sjøsamiske næringskombinasjonsbruket tydelig i landskapet, der små jordstykker har vært dyrket til poteter og andre grønnsaker, og gresset ellers har vært slått som fór til husdyrene. Landskapet er tydelig delt i ulike ressursområder som trengtes for å fø husholdene i Skardalen: Fjæra som utgangspunkt for hjemmefiske og sesongfiske, innmarka der vinterfjøs og våningshus står, og utmarka med sommerfjøs, setre, torvemyrer, skogsteiger, jakt- og bærmarker og reinbeite øverst.

Bak valgene til dagens sjøsamiske hushold om å opprettholde næringskombinasjonsdrift i stedet for å gå over til større jordbruks- eller fiskeenheter eller flytte ut av bygdene, står ønsket om å opprettholde tilknytningen til hjembygda eller hjemregionen. Her er den samlede inntekten i et hushold ofte avgjørende for om folk blir boende, i tillegg til hvilke muligheter for ukependling som er mulig. Moderne næringskombinasjoner består ofte av enten husdyrhold eller fiske, kombinert med anlegg-, service- eller andre yrker i nærområdet. Den største endringen i næringskombinasjonene er at kvinners usynlige innsats i primærnæringene flyttes over til tjenesteytende yrker. Som et av resultatene går både antall jordbruk og fiskebåter ned.

Med mulighetene dagens ungdom har for høyere utdanning og spesialisering, er det imidlertid mange faktorer som taler imot at næringskombinasjoner fortsetter som en vanlig tilpasning i sjøsamiske strøk. Samtidig åpner teknologisk utvikling, kombinasjoner med kultur- og reiselivsnæringer, og nye markeder for kortreist mat og økologiske matprodukter for en revitalisering av de tradisjonelle næringene, og dermed muligheten til å fortsette med tradisjonelle eller nyere næringskombinasjoner for sjøsamiske hushold. Næringskombinasjon som tilpasning kan slik ses som et alternativ for familier som ønsker å opprettholde tilknytningen til bygda og resten av lokalsamfunnet, om forholdene ligger til rette for det og folk evner å se mulighetene som ligger i ulike typer næringskombinasjoner.

 

 

Senter for samiske studier
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 TROMSØ

reaidu@uit.no
Design & utvikling: Sesam
Reaidu.uit.no