samisk litteraturhistorie

Niillas Holmberg

samisk litteraturhistorie 

Framveksten av samisk litteratur og samisk skriftspråk

Framveksten av samisk litteratur hører sammen med framveksten av samisk skriftspråk. De første skriftene på samisk ble publisert på 1600-tallet av prester og misjonærer på svensk side, med der formål at de ville omvende de hedenske samene til kristendommen ved bruk av morsmålet. Den første samiske litteraturen var to joiketekster, eller kjærlighetsdikt; “Guldnasaš” og “Moarsefávrrot”. De ble publisert i boka Lapponia, som ble utgitt i 1673. På midten av 1700-tallet lagde språkforskere og prester lagde et felles skriftspråk. 

På begynnelsen av 1900-tallet begŧnte samiske menn begynte å publisere litteratur på samisk. De fleste av dem var lærere. Fra 1970-tallet av begŧnte også flere samiske kvinner å publisere litteratur. De fleste samiske forfattere skriver på samisk, noe som i innenfor urfolkslitteraturen er vanlig kun blant samiske og grønlandske forfattere.

Litteraturseminaret i Sirbmá i 1972

I 1972 ble det første samiske litteraturseminaret arrangert i Sirbmá, av Kommiteen for fremme av samisk litteratur. Flere sentrale samiske forfattere deltok på seminaret. På dette seminaret foreslo Anders Guttormsen at bokstavene ČSV som en slags programerklæring for å fremme det samiske, med betydnigner som ”Vis samisk ånd”, ”Skriv samiske vers”. Seminaret resulterte i utgivelsen av serien Publikasjonsserien Čállagat, med 16 utgivelser fra 1973–1979.

Samiske multikunstnere

Blant samiske forfattere er det mange som behersker flere kunstformer, som blant annet musikk, joik, billedkunst, installasjoner, skuespill, teater og film. Samiske multikunstnere finnes allerede blant de aller første samiske forfatterne, som Johan Turi (1854–1936), som skrev og illustrerte sine bøker. Den mest kjente av de samiske multikunstnerne er Nils Aslak Valkeapää (1943–1991), som var forfatter, komponist, musiker, joiker, skuespiller og illustratør. Av de yngre samiske multikunstnere kan nevnes Máret Ánne Sara (f. 1983) og Niillas Holmberg (f. 1991).

Erindringslitteratur

Erindringslitteratur er mer vanlig blant samiske forfattere enn biografier og selv-biografier. I 1958 ble boka Muitalusat («Fortellinger») publisert, skrevet av Lars Hætta (1834–1897) og Anders Bær (1825-82). Boka ble publisert 100 år etter at tekstene ble skrevet, mens de satt i fengsel, etter at de deltok i Kautokeinoopprøret i 1852. Disse teksten regnes som den første erindringslitteratur skrevet på samisk. 

Senter for samiske studier
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 TROMSØ

reaidu@uit.no
Design & utvikling: Sesam
Reaidu.uit.no