Riebangárdi

en lek hvor man skal
berøre hverandre i en
labyrint tråkket i snø

stoagus mas bivdalit
guhtet guimmideaset
moskádagas (labyrinttas)
mii lea geđgiiguin dehe
muohttagis ráhkaduvvon

Man lekte riebangárdi etter at den første snøen var kommet. I frikvarteret på skolen, og ellers ble ettermiddagene og kveldene brukt til denne leken. Både store og små, jenter og gutter deltok. Det ble først tråkket opp en ring eller firkant, etterpå ble det tråkket en ring i midten, et revehi, og veier hit og dit, hvor man hadde lov til å springe. Tråkkingen gjorde  veiene fine og slette. I lyse måneskinnskvelder før jul, var det veldig populært å leke riebangárdi. Riebangárdi kunne være både firkantet og rund. De som var med i leken, minst tre stykker stod innerst i ringen. Ved å telle ánin- dánin eller elle- melle, ble det bestemt hvem som skulle være rev. Reven gikk i hiet, mens de andre stod i ringen i midten. Reven talte til ti, alle sprang ut av ringen og rundt i labyrinten. Reven sprang etter og forsøkte å få fatt i noen. Det var nok at han kom bort i en av de andre med hånden. Ringen i midten var fredet område, om noen kom seg dit, kunne de ikke bli tatt av reven. Den som ble tatt først, ble rev. Tråkket man utenfor veiene, ble man satt ut av leken, og fikk ikke være med neste omgang.

 

elle melle deg fortelle
skipet går ut i år
rygg i rand to i spann
snipp snapp snute
du er ute

 

ánin dánin dáhppán siun
ulun dulun heargi loahppa
ginna galka borta snorra

I gamle dager i Manndalen ble barna ofte skremt med: “Du får ikke lov å gå ut når det er mørkt. Hvis du ikke lyr, kommer reven og tar deg, sa de voksne til barna. Kanskje var det derfor det var reven som skulle fange dem, og ikke ulven eller bjørnen, som var farlige dyr, også i dag. 

Av Harry Solhaug / Giella siida, språksenteret i Kåfjord

Senter for samiske studier
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 TROMSØ

reaidu@uit.no
Design & utvikling: Sesam
Reaidu.uit.no