samisk helseforskning
Saemien healsoedotkeme
Det er viktig å ha forskningsbasert kunnskap om helsetilstanden til alle befolkningsgruppene i landet (1). God kunnskap om helse og levekår er det beste utgangspunktet for tilrettelegging av gode og likeverdige helsetjenester for alle. Etnisk, språklig og kulturell bakgrunn er viktig informasjon i forskningsprosjekter som har som målsetning å øke kunnskapen og bedre tilbudene for ulike befolkningsgrupper. I forskningsprosjekter har deltaker en mulighet å svare på spørsmål om både språk og kulturell tilhørighet. For mange deltakere kan dette oppleves som problematisk fordi etnisk registrering har vært misbrukt i tidligere historiske forskningsprosjekter med det formål å assimilere samer og kvener språklig og kulturelt tilpasset den norske befolkningens levesett. Formålet med disse tidligere forskningsprosjektene var å skape en nasjonalstatlig identitet og selvfølelse (2).
Illustrasjon: Iselin Caroline Finn
Innhold
Skrevet av
Ann Ragnhild Broderstad, Marita Melhus og Iselin Caroline Finn
Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet
Foto: Mostphotos
Samiske rettigheter i helse- og sosialtjenestene
Norge har gjennom lovgiving og politikk forpliktet seg til å legge til rette for at samene skal ha mulighet til å ta vare på og utvikle sin kultur, sitt språk og samfunn på egne premisser. Les mer om samiske rettigheter i møte med helse- og sosialtjenstene her.
Tidligere tiders assimilasjonspolitikk er en viktig grunn for at dagens lovverk ikke tillater at etnisitet registreres i sentrale registre, journalsystemer eller andre helsedatabaser (3-4). Det må derfor brukes andre metoder for å skaffe kunnskap om helsetilstanden og levekår i den samiske befolkningen i Norge. Dette kan gjøres gjennom forskningsprosjekter om samisk helse (5-7).
Samisk helseforskning har til hensikt å fremskaffe kunnskap om sykdom eller helse i vid forstand. Samisk helseforskning omfatter også helsetjenesteforskning, klinisk informasjon eksempelvis måling av blodtrykk, puls eller vekt og forskning på humant biologisk materiale for eksempel blod, spytt eller urinprøver (7). Det kan dreie seg om forskningsspørsmål som omfatter samer som gruppe, det samisk språk, at kultur eller historie inngår, eller som finner sted i geografiske regioner hvor samer utgjør en betydelig del av befolkningen. Samisk helseforskning kan utøves av samiske og ikke-samisk forskere, og kan omfatte ulike forskningsmetoder- og design.
Et viktig prinsipp for å drive samisk helseforskning er samenes rett til medbestemmelse. Dette innebærer blant annet at før et samisk helseforskningsprosjekt kan iverksettes, må det foreligge et samisk kollektivt samtykke (8). Myndigheten til å gi et slikt samtykke har sametingsrådet delegert av sametingsrådet til en Sakkyndig etisk komité for samisk helseforskning – Sametinget.
Referanser
- NOU 1995:6 (1995) Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Sosial- og helsedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1995-6/id139873/
- Minde, H. (2005). Fornorskinga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger? = Sámiid dáruiduhttin – manin, mo ja makkár váikkuhusat? Sámiid dáruiduhttin – manin, mo ja makkár váikkuhusat?, [B.] 1, 12-33. https://samiskeveivisere.no/wp-content/uploads/2019/05/3-2005-fornorskning-av-samene-henry-minde.pdf
- Evjen, B. (1997). Measuring heads: Physical anthropological research in North Norway. Acta Borealia, 14(2), 3-30. https://doi.org/10.1080/08003839708580465
- Schanche A. (2002). Knoklenes verdi: Om forskning på og forvaltning av skjelettmateriale fra samiske graver. Samisk forskning og forskningsetikk / Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Oslo: De nasjonale forskningsetiske komiteer, p. 99-133.
- Lund, E., Melhus, M., Hansen, K. L., Nystad, T., Broderstad, A. R., Selmer, R., & Lund-Larsen, P. G. (2007). Population based study of health and living conditions in areas with both Sami and Norwegian populations-The saminor study. International Journal of Circumpolar Health, 66(2), 113-128. https://doi.org/10.3402/ijch.v66i2.18241
- Brustad, M., Hansen, K. L., Broderstad, A. R., Hansen, S., & Melhus, M. (2014). A population-based study on health and living conditions in areas with mixed Sami and Norwegian settlements – the SAMINOR 2 questionnaire study. International Journal of Circumpolar Health, 73(1), 23147. https://doi.org/10.3402/ijch.v73.23147
- Broderstad, A. R., Hansen, S., & Melhus, M. (2019). The second clinical survey of the population-based study on health and living conditions in regions with Sami and Norwegian populations – the SAMINOR 2 Clinical Survey: Performing indigenous health research in a multiethnic landscape. Scandinavian Journal of Public Health, 48(6), 583-593. https://doi.org/10.1177/1403494819845574
- Sametinget (2019) Etiske retningslinjer for samisk helseforskning (Oppdatert 9.juni 2021, Lest 16.juni 2021). Tilgjengelig fra: https://sametinget.no/_f/p1/iab4f8a7f-1c05-4f9f-a5e2-1d4f6196671d/etiske-retningslinjer-for-samisk-helseforskning-ny.pdf.
Skrevet av
Ann Ragnhild Broderstad, Marita Melhus og Iselin Caroline Finn
Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet
Etiske retningslinjer
Helseforskningsloven ivaretar individets interesser, og vektlegger at deltakernes sikkerhet og velferd skal prioriteres foran vitenskapens og samfunnets interesser. Dette gjøres gjennom informert, frivillig, dokumenterbart samtykke. Derimot eksisterer det ikke eget lovverk som sikrer gruppers interesser eller rettigheter ved innsamling av helsedata. Med bakgrunn i manglende retningslinjer for samisk helseforskning, ble det i 2015 igangsatt et arbeid av Sametinget og Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet, hvor formålet var å utforme etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale. Hensikten med slike retningslinjer er å styrke samers kollektive rettigheter som urfolk og respektere deres integritet i helseforskningsprosjekter. Her kan du lese mer om prosjektet “Etiske retningslinjer ved forskning på den samiske befolkningen”.
I henhold til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og FNs urfolkserklæring, er samisk selvbestemmelse en rett. Retningslinjene ble vedtatt av Sametinget i 2019 og beskriver noen kjerneverdier for samisk helseforskning:
I alle samiske forskningsprosjekter som omhandler samisk helse skal relasjonene mellom de samiske aktørene og forskningsinstitusjonene være bygget på respekt, gjensidighet, likeverd ansvar, kulturell trygghet og samisk selvbestemmelse.
Sametinget har vedtatt at det ved all samisk helseforskning skal foreligge et samisk kollektivt samtykke. Myndigheten til å gi et slikt samtykke er delegert av sametingsrådet til en sakkyndig etisk komité.
Det er viktig at den samiske befolkningen får ta del i forskningsprosjektet for å sikre respekt for samisk språk, kultur og verdier. Det er også viktig at de som skal gjennomføre forskningsprosjektet har den nødvendige kompetansen på samisk helse, historie, tradisjoner og sosiale forhold i Sápmi, slik at forskningen bidrar til kunnskap, og ikke stigmatisering.
Grunnet en lang historie med diskriminerende forskning på den samiske befolkningen, kan innhenting av humant biologisk materiale oppleves som særlig utrygt for samer. Hensikten med innsamling av slik data må derfor tydeliggjøres ved hvert enkelt forskningsprosjekt.
Skrevet av
Ann Ragnhild Broderstad, Marita Melhus og Iselin Caroline Finn
Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet
Forskningsprosjekter
Det er mange forskningsmiljøer og forskningsgrupper som jobber med temaer innenfor helse- og sosiale forhold i samiske samfunn. Her vil vi komme med noen eksempler på forskningsprosjekter innen samisk helseforskning.
Reindriftas hverdag er et godt eksempel på forskningsprosjekt med samisk partnerskap. Det er et forskningsprosjekt som kom i gang etter initiativ fra Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) i 2008. NRL ønsket en undersøkelse som kartla psykososiale belastninger i reindriften. Høsten 2010 inngikk NRL og SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og avhengighet) drøftinger og etablerte i 2012 et formelt samarbeid. SANKS ble valgt fordi de hadde kunnskap om de samiske samfunnene. Både prosjektutviklingsperioden og forskningsprosjektet har vært gjennomført etter Canadian Institute for Health Researchs (2007) Guidelines for Health Research involving Aboriginal People. Deres etiske prinsipper bygger på likeverdig deltakelse og respekt for urfolks kultur og verdier (Community based participatory research). I Reindriftas hverdag har NRL og reindriftsutøverne selv vært ledende og deltakende i alle ledd i forskningsprosjektet, fra idéstadiet til tolkning og presentasjon av resultatene.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Foto: Elise Marie Nilssen-Broderstad
UiT Norges arktiske universitet
Det er flere miljøer ved UiT Norges arktiske universitet som har forskningsprosjekter om samisk helse.
Senter for samisk helseforskning (SSHF) ved Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, har flere forskningsprosjekter. SSHF ble opprettet av Sosial- og helsedepartementet i 2001 etter ønske fra Sametinget og samiske helsearbeidere. Lengre ned på denne sida kan du lese mer om SAMINOR – Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting. Et annet prosjekt hos SSHF som du også kan lese om på Reaidu, handler om reinkjøtt som næringsmiddel. SSHF har også et Covid-19-prosjekt der målet er å få mer informasjon om hvordan den samiske befolkninga i Norge har opplevd og takla pandemien og smittevernstiltakene, og om samiske kommuner har innført andre regler og strategier for å handtere pandemien. Du finner en oversikt over alle forskningsprosjektene til SSHF på nettsiden.
Senter for omsorgsforskning (SOF) ble opprettet i 2008 av Helse- og omsorgsdepartementet, og er et senter for fagspesifikk og flerfaglig forsknings- og utviklingsarbeid ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved Det helsevitenskapelige fakultet. Opprettelsen var en del av satsingen i tråd med Omsorgsplan 2015, der målet var å styrke forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til helse- og omsorgstjenesten. Forskningsgruppa har gitt ut temaheftet Helse og omsorgstjenester for samiske eldre. Målgruppa for temaheftet er ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som gir tjenester til samiske eldre, uavhengig av bosted. SOF har også gitt ut en rapport med gjennomgang av helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkning.
Foto: Inger Dagsvold/SSHF
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord – psykisk helse og barnevern (RKBU Nord) ved Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr støtte til kommunale tjenester innen barnevern og psykisk helse for barn og unge. RKBU driver med forskning, undervisning og fagutvikling som skal komme barn og unge til gode. RKBU i samarbeid med Psykologisk institutt (PSI) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har på oppdrag fra Mental helse ungdom gjennomført rapporten: «Unge samer psykiske helse». Prosjektet har hatt til hensikt å kartlegge unge samers psykiske helse og se på hvilke beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer som spiller inn. Tiltakene skal være med på å styrke samisk identitet og kultur som noe helsebringende, mangfoldig og positivt.
Rural and Remote Nursing and Healthcare in Arctic and North-Sámi Area (Distriktssykepleie i Arktisk og nord-samiske områder) jobber med forskningsprosjekter med lokal forankring lokalisert ved Campus Hammerfest. Flere prosjekter har fokus på utfordringer i sammenheng helse og livsstil både i samiske områder og i distrikter generelt.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Illustrasjon: Iselin Caroline Finn
Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning er forankret ved Institutt for vernepleie i Harstad. Senteret er opptatt av forskning knyttet til migrasjon og etnisitet. Med utgangspunkt i senterets beliggenhet i nord, legges det særlig vekt på likeverd og deltakelse for nasjonale urfolk og minoritetsgrupper som samer og kvener.
Referanser
Denne teksten er basert på tekst fra: Arbeidsgruppen for læringsaktiviteter om samers rettigheter i helse- og sosialtjenesten. (2021). Modul 4: Samiske kompetansemiljøer. I Læringsaktiviteter om samiske rettigheter i helse- og sosialtjenestene. UiT Norges arktiske universitet. https://lor.instructure.com/resources/0965a7b4a62b47518e3d8ebda19bdc0b?shared
SAMINOR
Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting
Foto: Jonatan Ottesen, Design: Grafiske tjenester ved UiT
SAMINOR er en helse- og levekårsundersøkelse som har til hensikt å gi informasjon om helsesituasjonen i samisk og norsk befolkning i utvalgte områder i Nord-Norge. Sentrale temaer er forekomst av risikofaktorer og sykdommer, og mulige årsaksforhold.
Senter for samisk helseforskning (SSHF) ved UiT er ansvarlig for undersøkelsen.
SAMINOR 1 ble gjennomført i 2003–2004 som et samarbeid mellom SSHF og Statens helseundersøkelser, som etter hvert ble innlemmet i Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI). Det var 16 865 deltakere, både kvinner og menn, i alderen 30 til 79 år. Undersøkelsen var todelt, hvor deltakerne kunne velge om de bare ville delta i spørreundersøkelse, eller om de også ville delta i helseundersøkelsen.
SAMINOR 2 ble gjennomført av SSHF i 2012–2014. I likhet med SAMINOR 1 var SAMINOR 2 også delt inn i to deler: en spørreundersøkelse og en klinisk undersøkelse. Det var 11 600 kvinner og menn i alderen 18–69 år som deltok i spørreundersøkelsen, og 6004 kvinner og menn i alderen 40–79 år som deltok i den kliniske undersøkelsen. Det er viktig å tilbakeføre kunnskapen til folket det forskes på, og det er derfor utarbeidet rapporter til alle kommunene som var inkludert i den kliniske undersøkelsen i SAMINOR 2. Resultatene kan bidra til forebygging og igangsetting av tiltak for å fremme folkehelse og velferdstilbud i nord.
SAMINOR 3 vil bestå av flere trinn, hvor første trinn er individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer. Det er planlagt at flere kommuner skal inkluderes enn i de tidligere SAMINOR-undersøkelsene.
Relevante lenker
Skrevet av
Ann Ragnhild Broderstad, Inger Dagsvold, Marita Melhus og Iselin Caroline Finn
Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet
Derfor er det viktig at SAMINOR gjør en stor tredje datainnsamling
For å få til et nødvendig helseløft i våre arktiske områder, må vi prioritere en innovativ helse- og levekårsundersøkelse, skreddersydd for å få bedre kunnskap om helse og levekår for den flerkulturelle befolkninga i nord.
Vekt og midjeomkrets økte mer for yngre enn for eldre voksne i løpet av en tiårsperiode
Resultater fra SAMINOR-undersøkelsen, der deltakere i alderen 36–69 år i 2003-2004 fikk målt kroppsvekt og midjeomkrets på nytt i 2012–2014.
Én av tre har metabolsk syndrom i samiske kjerneområder i Nord-Norge
Er du overvektig eller har du fått litt ekstra polstring rundt midjen? Stadig flere av oss får nettopp det. Også her i Nord-Norge ser vi en bekymringsfull utvikling.
Et utvalg resultater fra SAMINOR 1 og 2
Foto
- Foto: Jonatan Ottesen, Design: Grafiske tjenester ved UiT
- Foto: Aleksandr Daydov / Mostphotos
- Foto: Giovanni Gagliardi / Mostphotos
- Arne Trautmann / Mostphotos
- Foto: Andrey Popov / Mostphotos
- Foto: Inger Dagsvold / SSHF
- Illustrasjon: Iselin Caroline Finn
- Foto: Boggy/ Mostphotos
- Foto: Anna Koldunova / Mostphotos
- Illustrasjon: Iselin Caroline Finn
- Foto: Mostphotos
- Foto: Creative Commons
- Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
FNs bærekraftsmål
Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Helse står sentralt i bærekraftmålene.
Skrevet av
Ann Ragnhild Broderstad
Forsker, faglig leder Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, og overlege UNN.
Iselin Caroline Finn
Rådgiver, Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet
Bærekraftsmål 3 forplikter oss til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Dette innebærer flere forhold. Først og fremst har alle, uavhengig av kjønn, alder, geografisk eller etnisk tilhørighet, rett til likeverdige og allmenn gode helsetjenester. En viktig forutsetning for å kunne gi likeverdige helsetjenestetilbud, er at det finnes god helsestatistikk for alle grupper, inkludert den samiske befolkningen. I dag er informasjonen om etnisitet i nasjonale helseregistre mangelfull. Uten informasjon om etnisitet i norske helseregistre, kan vi ikke vite noe om for eksempel forventet levealder og dødelighet, sykehusinnleggelser for kroniske og andre sykdommer, fedme og ernæring, tannhelse, syn, psykisk helse, selvmord og selvskading, rusmiddelbruk, mors og barns helse, eller tilgang til primærhelsetjenesten, for den samiske befolkningen (1). Helse og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk befolkning, SAMINOR, kan bidra med statistiske data av høy kvalitet om samers helse og levekår. Fordi det ble inkludert for få samiske bosetningsområder i de to tidligere innsamlingene (2–4) skal det gjennomføres en ny datainnsamling. SAMINOR 3 skal gjennomføres i et større geografisk område slik at utviklingen av helse- og sosialtjenestetilbud kan baseres på helsestatistikk av høy kvalitet. Et av delmålene i bærekraftsmål 3 innebærer å styrke kapasiteten for tidligvarsling, risikovurdering og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer. For å møte dette målet også for samisk befolkning, er samisk helseforskning avgjørende.
Bærekraftsmål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon, forplikter oss til å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Et av delmålene er å «oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele livssyklusen, i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for folkehelsen og for miljøet.» For å nå dette målet er innsamling av data om miljøgifter viktig. Denne typen data har blitt samlet inn i SAMINOR 2 og skal også inkluderes i SAMINOR 3 (5).
I Bærekraftmål 17: Samarbeid om å nå målene, er blant annet pålitelige helsedata av høy kvalitet et sentralt element i FNs agenda for bærekraftig utvikling i 2030. Mange stater, inkludert Norge, har forpliktet seg til å inndele statistiske data etter etnisitet og urfolksstatus under bærekraftmål 17. I Norge er det kun gjennom forskningsprosjekter at slike dataer er tilgjengelig, hvor SAMINOR har bidratt til kunnskap om kroniske livsstilssykdommer, ulike helseindikatorer, helsetjenester, diskriminering og vold i nære relasjoner (www.saminor.no).
Ifølge Norsk institusjon for menneskerettigheter betyr manglende helsestatistikk om helse og levekår for den samiske befolkningen dårligere tilgang på helseinformasjon av egen gruppe sammenliknet med den norske befolkningen (1). Uten administrative data av høy kvalitet om samisk helse er det vanskelig å dykke dypere inn i problemene som er identifisert i akademisk forskning, for å utvikle passende politikk og tjenestelevering og vurdere effektiviteten av disse tiltakene over tid.
Referanser
- Norges institusjon for menneskerettigheter. (2020). En menneskerettighetsbasert tilnærming til samisk statistikk i Norge. https://www.nhri.no/2020/en-menneskerettighetsbasert-tilnaerming-til-samisk-statistikk-i-norge/
- Lund, E., Melhus, M., Hansen, K. L., Nystad, T., Broderstad, A. R., Selmer, R., & Lund-Larsen, P. G. (2007). Population based study of health and living conditions in areas with both Sami and Norwegian populations – The saminor study. International Journal of Circumpolar Health, 66(2), 113-128. https://doi.org/10.3402/ijch.v66i2.18241
- Brustad, M., Hansen, K. L., Broderstad, A. R., Hansen, S., & Melhus, M. (2014). A population-based study on health and living conditions in areas with mixed Sami and Norwegian settlements – the SAMINOR 2 questionnaire study. International Journal of Circumpolar Health, 73(1), 23147. https://doi.org/10.3402/ijch.v73.23147
- Broderstad, A. R., Hansen, S., & Melhus, M. (2019). The second clinical survey of the population-based study on health and living conditions in regions with Sami and Norwegian populations – the SAMINOR 2 Clinical Survey: Performing indigenous health research in a multiethnic landscape. Scandinavian Journal of Public Health, 48(6), 583-593. https://doi.org/10.1177/1403494819845574
- Hansen, S., Vestergren, R., Herzke, D., Melhus, M., Evenset, A., Hanssen, L., Brustad, M., & Sandanger, T. M. (2016). Exposure to per- and polyfluoroalkyl substances through the consumption of fish from lakes affected by aqueous film-forming foam emissions — A combined epidemiological and exposure modeling approach. The SAMINOR 2 Clinical Study. Environment International, 94, 272-282. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.envint.2016.05.030