Sáhkku-regler fra Unjárga

Návuon-Sáhkku

 

Av: Mikkel Berg-Nordlie, forsker, OsloMet

Til tross for at man kjenner til at sáhkku har vært spilt i Nesseby (Unjárga), så finnes det dessverre ingen klar og tydelig beskrivelse av reglene fra denne delen av Sápmi. Det er imidlertid mulig å delvis «rekonstruere» en variant av sáhkku ut fra de kildene vi har tilgjengelig. Vi ender da opp med en variant av sáhkku som neppe er nøyaktig lik den sáhkkuen som ble spilt i Unjárga, men som likevel tar vare på noe av det som virker å ha vært spesielt med den lokale «dialekten» av sáhkku i Nesseby.

UTSTYR

Brettet
Vi kjenner til to gamle sáhkku-brett (sáhkkufiellu) fra Nesseby: et brett som ble igjen i Oslo etter at Per Paul Andersen fra Álddanjárga (Meskelv) og Abraham Brun var på turne med samisk kultur på 1870-tallet (se innledning) og et sáhkkusett fra tidlig 1900-tall som går for å ha tilhørt stortingsrepresentant Isak Saba.

Begge disse brettene er avlange og har tegna på seg 3 rader (en ráđđa, flertall ráđat) av 15 korte, loddrette linjer (en sárggis, flere sárgát). Disse linjene kan utformes slik at de «henger sammen» i topp og bunn, og brettet har da i praksis kun femten lange linjer, men spillet spilles likevel som om dette var tre rader av femten korte linjer.

Brettet er dekorert med tre X’er (sáhkku-merker). Disse finner man på midterste rads midterste linje, fjerde linje fra høyre, og fjerde linje fra venstre.

Spillerne sitter med brettet mellom seg, og langsidene av brettet er vendt mot dem.

 

Det såkalte “Isak Saba-settet” fra begynnelsen av 1900-tallet står på Várjját Sámi Musea / Varanger Samiske Museum. Som navnet antyder går det for å ha tilhørt Isak Saba, den første samiske stortingsrepresentanten. Foto: Mikkel Berg-Nordlie

 

Brikkene
Hver spiller har 15 soldatbrikker. Den ene spillerens soldater kalles «menn» og den andres «kvinner». Spillet har også vært kalt «menn og kvinner» i dette området. I tillegg er det en brikke i spillet som kalles kongen (gonagas), og som ikke tilhører noen av spillerne ved spillets begynnelse.

Spillerne stiller opp sine brikker på den raden med linjer som er nærmest dem. Kongen stilles på det midterste sáhkku-merket.

 

Diagram over brikker stilt opp til sáhkku, av Philip Winkelman, Wikimedia Commons.

Terningene
Spillet «Isak Saba-settet» har tre sáhkkuterninger (en bircu, flere birccut), altså terninger som har fire sider med symboler på og to sider med butte spisser som terningene ikke kan lande på. «Saba-settet» sine terninger har symbolene X, II og III på tre av sidene sine. Den fjerde sia er blank.1

REGLER

Før spillet begynner
Ut fra de kildene vi har tilgjengelig for sáhkku-spill andre steder i Sápmi virker det som det har vært vanlig å kaste terning om å begynne, på den måten at den som først får X (sáhkku) begynner.

Spillernes handlinger
1. Kast terningene: Vi kjenner til to ulike måter å bruke sáhkku til «omkast». (A) Hvis du får X på en eller flere terninger kan du velge om du vil bruke X’ene eller kaste terningene med X om igjen inntil du får noe annet. (B) Du kan kaste alle terninger om igjen hvis du får tre X på en gang. Denne siste regelen er kun kjent fra ett sted, men dette er til gjengjeld i nærheten av Unjárga —nemlig Ohcejohka (Utsjoki).

2. Beveg brikkene: Det finnes to måter å bevege de vanlige brikkene («soldatene») — man kan aktivere en brikke («ta løs», luvvet) eller man kan med den (vuolgit).

Soldatene er ved spillets begynnelse ikke aktiverte, eller «løsgjorte» (luvvejuvvon). Før du kan gå med en soldat, må du aktivere den.

Hvis du får en X kan du bruke denne på å aktivere én soldat.

Når du aktiverer en soldat flytter du den rett opp fra den linja den står på i «hjemmeraden» og inn på midtraden av linjer.2 På dette punktet skiller Unjárga-sáhkku seg fra de andre sáhkku-variantene beskrevet her på Reaidu.

Du er nødt til å aktivere soldatene i en bestemt rekkefølge: den første i rekka må tas løs først, og så fortsetter man bakover helt til alle soldatene har blitt aktiverte. 3

Når en soldat først har blitt aktivert så kan du gå med den. Dette gjør du ved å flytte den framover (se flyttemønster) så mange linjer på brettet som terningene viser.

På terningene står II for to flytt og III for tre flytt. Vi har ingen kilder til hva den blanke sida har betydd i Nesseby. Hvis du vil prøve å spille sáhkku på denne rekonstruerte «Nesseby-måten» kan du prøve både 4 og 0 som betydning av blank side. Fire kan muligens foreslås siden dette skaper et mer raskt spill hvor kongen oftere bytter side (se reglene for kapring av kongen under).4

Brikker og terninger laga av Nils Bye fra Lanabukt (Coagangohppi). Her har man gjort det klart at blank side står for fire flytt ved å skrive «4» på den.

 

Hvis du ikke vil bruke en X til å ta løs en soldat, så kan du bruke den til å flytte en allerede løsgjort mann eller kvinne ett felt fram (eller flytte kongen ett felt fram, hvis du kontrollerer kongen). Du kan flytte samme soldat flere ganger i løpet av din tur, eller du kan flytte flere ulike brikker.

Vi vet ikke om terningenes verdier kunne brukes fritt (sånn som i Ohcejohka, sør for Nesseby) eller om man måtte bruke terningverdiene i noen bestemt rekkefølge (sånn som i Lágesvuotna, nordvest for Nesseby). Du kan prøve ut å spille «utvungen» sáhkku, dvs. med fri terningbruk, eller «tvungen» — da for eksempel etter Laksefjord-sáhkkuens regel om at terningen brukes fra høyeste verdi til laveste, dvs. X-(fire)-tre-to.

Flyttemønsteret
Soldatene må følge et bestemt flyttemønster når du flytter dem fram over brettet. Men hvilket? Her er kildene helt tause.

Hvis vi tar utgangspunkt i det vanligste flyttemønsteret vi kjenner fra andre sáhkku-varianter, så blir det slik: Brikkene går mot spillerens venstre på «midtraden». Ved veis ende går de opp på «fienderaden», og der går de mot høyre. Når de kommer til slutten av den raden, så er det ned på midtraden igjen. Der går de mot venstre igjen, og sånn fortsetter de, rundt og rundt, uten å komme tilbake til hjemmeraden igjen.

Det er også mulig å se for seg at Unjárga-sáhkku kan spilles med mieđut-flyttemønsteret (se “ekstraregler” her), eller med mønsteret som brukes i Lágesvuotna sáhkku (se «regler» her).

Kildene er tause om hvorvidt det går an å flytte flere av sine soldater inn på samme linje. Fra nabolaget til Unjárga vet vi av varianter hvor det er lov (Laksefjord) og hvor det ikke er lov (Ohcejohka). Du kan prøve ut begge deler. Det å la brikkene dele plass fører til at man ikke så ofte blir sittende fast uten mulighet til å flytte noe sted, men til gjengjeld er det en risiko forbundet med å sette flere brikker på samme linje.

Å slå ut soldater
Hvis du flytter en av dine brikker inn på ei linje der en eller flere av fiendens brikker står, så slår du ut (goddit) alle disse. Man kan slå ut brikker selv om de ikke har blitt tatt løs.

Kongen
En unik ting ved sáhkkuen beskrevet i Nesseby er at kongen står stille på brettet helt til en av spillerne har fått flytta en soldat inn på motpartens hjemmerad. Spilleren som gjør dette kaprer kongen (fitnet gonagasa eller fasket gonagasa) og kan flytte med den som sin egen brikke. 5

Hva som skjer videre med kongen er dessverre ikke beskrevet i kildene. Man får tro at den kan kapres tilbake på samme måte som i all anna sáhkku — dvs. at hvis motstanderen flytter inn på feltet der kongen står, så tilfaller kongen motstanderen. Det kan også være at man har spilt som i det nærliggende Ohcejohka: at den som flytter inn på feltet med kongen kan velge mellom å slå den ut eller overta den (se «ekstraregler» her).

En annen, besnærende mulighet er at man skal forstå det som at hver gang en spiller flytter sin soldat inn på fiendens hjemmerad, så overtar denne spilleren kongen (hvis vedkommende da ikke allerede hadde den). Hvis man bruker både denne kapringsregelen og regelen om kapring-via-innflytting, får man et spill med en særdeles lunefull kongebrikke som bytter side ofte. Spillet fungerer også noe bedre hvis man tolker regelen slik, siden kongen ellers kan bli litt vanskelig å kapre tilbake når noen har overtatt den og flytta den inn på sin motstanders hjemmerad.

Kongen kan flytte både til høyre og venstre, og opp og ned. 6 Dette er som i Laksefjord-sáhkku, og da er det praktisk hvis man i samme slengen bruker de begrensingene på kongen som man har i Laksefjord-sáhkku: at han ikke kan snu mens han bruker en og samme ternings verdi til å bevege seg, men beveger seg rett fram så lenge han bruker verdien fra én terning. Unntaket for dette er når kongen kan gå rundt en «sving» mellom to rader, dette anses da som at kongen går «rett fram» selv om den svinger over på en annen rad. Hvis man ikke har slike begrensinger på en kongebrikke som kan gå i fire retninger, blir den såpass sterk at den som først kaprer kongen har litt for gode sjanser til å vinne.

Å vinne spillet
Du vinner når motstanderen ikke har brikker igjen. Det er ikke så lett å forstå ut fra kildene om man taper hvis man har mista alle sine soldater og kun har kongen igjen, eller om man kan spille videre selv om man bare har kongen. Kongen er så mobil i dette spillet at det kan være en grei regel at «konge alene betyr tap», hvis ikke kan spillet dra litt ut.

 

EKSTRAREGLER

Hasardspill
Spillerne avtaler på forhånd hvor mye hver enkelt soldat er verdt. Når spillet er slutt, betaler taperen like mange ganger den avtalte verdien, som vinneren har soldater igjen. For eksempel: hvis en soldat er verdt én fyrstikk, og det er tre soldater igjen på vinnerlaget når spillet er slutt, da må taperen betale tre fyrstikker til vinneren.

Like odds
Moderne regel som passer til alle varianter: Hver av spillerne får begynne med at tre av soldatene deres er tatt løs. Dette gjør spillet mindre avhengig av sjanse, og det forhindrer at én spiller blir sittende i mange runder uten å kunne gjøre noe med soldatene sine.

NOTATER TIL REKONSTRUKSJONEN

Som nevnt er det mye usikkert rundt hvordan sáhkku egentlig har vært spilt i Nesseby/Unjárga. Det som skrives her er basert på tolkninger av det spillutstyret og de regelkildene jeg har hatt tilgjengelig fra området. Der regler mangler har jeg prøvd å se hen til sáhkku-regler i Nessebys nærområde, men der støter man på litt ulike varianter av spillet. Denne rekonstruksjonen er med hundre prosents sikkerhet ikke nøyaktig sånn som sáhkku ble spilt i gamle dagers Nesseby, men ut fra de kildene vi har tilgjengelig er det nok så nært man kan komme. I det følgende gir jeg noen oppklarende fotnoter til hvordan jeg har tenkt rundt kildene i ulike tvilstilfeller.


1
I 1872 ble det beskrevet hvordan samer fra Nesseby spilte sáhkku på ei utstilling i Tromsø (Romsa), og det ble da nevnt at fire terninger var i bruk. Det er trolig at dette rett og slett er en feil fra journalistens side, for man kjenner ikke til bruk av fire terninger i sáhkku fra noen anna kilde.


2
Dette er en måte å aktivere soldatene på som er ulik alle andre sáhkku-variantene beskrevet på Reaidu. Lensmann Abraham Brun fra Nesseby (se litteratur ) skriver at «Kastes X op, har man Sakko, og kan man da gaa ud med den første Brikke, samt gaa op ad Brettets Midtlinie [det vi her kaller «midtraden»] saa mange Skridt, som man kaster Nummer op.» Med andre ord: etter at brikken er aktivert befinner den seg på midtraden, og ikke på hjemmeraden. Denne måten å spille sáhkku beskrives også hos Carlheim-Gyllenskiöld, som har informasjonen sin fra sjømenn som har mønstra på i Tromsø (Romsa) (litteratur): «Får man icke kors på någon af tärningarna, kan man icke komma lös med någon af krigsmännen. Hvarje kors på tärningarna löser en krigsman. Pjeserna flyttast från sidorna inemot midtellinien och därifrån motsatta sider emot hvarandra. Först löser korset sakko till den första punkten på midtellinien, och sedan för jag gå så langt mina slag utvisa».

Det er rom for en viss tvil her: menes det at soldatene flyttes til den linja som er lengst til høyre på midtraden sett fra spillerens ståsted, eller flyttes soldaten til den linja på midtraden som er rett opp fra der den stod før den ble aktivert? Hva mener Carlheim-Gyllenskiöld med «den första punkten»? Jeg har her endt opp med å tolke Bruns «gaa ud… samt gaa op ad Brettets Midtlinie» og Carlheim-Gyllenskiölds «från sidorna inemot midtellinien… den första punkten på midtellinien» som at brikkene flyttes rett opp fra hjemmeraden til nærmeste linje på midtraden.


3
Strengt tatt står det ikke i kildene om brikkene aktiveres fritt eller i rekkefølge. Rekkefølge er brukt her siden det virker å være langt det vanligste (fri aktivering er kun kjent fra Kvænangs-området og Masi) og dessuten fordi Nessebys spesielle regel for kapring av kongen ikke egentlig fungerer i praktisk spill hvis man kan aktivere brikkene i hvilken som helst rekkefølge.

4 I Laksefjord, som ligger et stykke nordvest for Nesseby, regner man at den blanke sida har stått for «null flytt» (se Lágesvuon’ sáhkku). Dette er også den verdien J. A. Friis beskriver (se litteratur). Mange andre steder i Finnmark vet vi derimot at den blanke sida har stått for “fire flytt». Deriblant steder som ligger relativt nært Nesseby: i Ohcejohka-området sør for Unjárga har blank side hatt denne betydninga (se regler for denne varianten her), og fra et område et stykke øst for Unjárga — Lanabukt og Grense-Jakobselv (Coagangohppi ja Vuorjánjohka) — vet vi at den sida som ellers er blank har vært dekorert med tallet «4» (se bilde). I Kåfjord ved Nordkapp (Gávkevuotna) hadde også blank side betydninga «fire flytt». På Norsk Folkemuseum ligger et sáhkkusett med litt uklar opprinnelse — det såkalte “Fandrem-settet” som kan fra være enten Kárášjohka eller Komagfjord (Gámavuotna) — hvor en av sidene bærer inskripsjonen “IIII”, altså fire. Disse sistnevnte terningene er imidlertid svært spesielle, da de har seks sider (!), hvorav de to siste sidene er blanke.

 

5 Abraham Brun skriver: «Den Første, som kommer op til Brettets motsatte Ende med sin Brikke, kan senere benytte Kongen til Fremrykning». «Brettets motsatte Ende» er her tolka som fienderaden, altså den motsatte enden sett fra spillerens side.

 

6 Abraham Brun skriver: «Kongen kan rykkes frem til begge Sider og slaa til begge Sider i Geledet, selv om Brikker staa på sin Plads.»

 

Senter for samiske studier
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 TROMSØ

reaidu@uit.no
Design & utvikling: Sesam
Reaidu.uit.no