Tablut

Av: Mikkel Berg-Nordlie, forsker, OsloMet

Tablut er et spill som vi kjenner til fra lulesamisk område. Den ene spilleren har åtte krigerbrikker og en kongebrikke, og prøver å flykte fra brettet med kongen — dvs. flytte kongebrikken ut til en av brettets kanter. Den andre spilleren har seksten krigerbrikker, og har som mål å slå ut kongebrikken. Tablut er et spill som er enkelt å lære men vanskelig å vinne, du må tenke langsiktig og vurdere nøye hvert eneste trekk du gjør.

 

MER OM TABLUT

Ordet «tablut» kommer fra et gammelt samisk ord som rett og slett betyr «å spille brettspill» — på lulesamisk staves det i dag dábllot og på sørsamisk daablodh. På disse språkene har man også ordene dábllo og daabloe som betyr «brettspill» eller «spillbrett».

Tablut er det samiske medlemmet i en spillfamilie som kalles «tafl-spill». Dette navnet kommer fra navnet på det norrøne spillet i samme familie, hnefatafl. Opprinnelsen til disse spillene er uklar. Noen mener det er en nordeuropeisk variant av et antikk gresk spill som kalles petteia og som romerne kalte latrunculi, men ingen vet sikkert. Andre har påpekt at det er noen trekk ved «tafl-spillene» som minner om «jaktdablo» og at det kan være en sammenheng mellom jaktdablo og tafl-spill.

Det vi vet sikkert er at i middelalderen var spill som dette i bruk i Nord-Europa — slik som hnefatafl, brandubh (Irland), tawlbwrdd (Wales), og alea evangelii (Irland). Dessverre ble ikke reglene til noen av disse spillene skrevet ordentlig ned, slik at alt vi har er levninger av brett og brikker samt noen tekster som gir pekepinner på hvordan reglene var.

 

Det eneste spillet i denne familien som vi kjenner reglene til er det samiske spillet tablut, og det er fordi den vitenskapelige pioneren Carl von Linné skrev ned reglene. I 1732 var Linné på feltarbeid i lulesamisk område — egentlig for å forske på planter og dyr, men mens han var der skrev han også ei reisedagbok der han ofte kom inn på den samiske kulturen i området han dro gjennom.

Når Linné var i området ved innsjøen Virihávrre, på vei østover igjen etter å ha vært ved Folda i Salten, skrev han ned reglene til spillet han kalte «tablut» i dagboka. Han tegnet dessuten opp en skisse av brikkene og brettet, og skrev ned noen samiske ord og uttrykk som hørte spillet til. Denne nordeuropeiske spilltradisjonen hadde altså overlevd hos samene lengre enn hos noen andre folkeslag.

Det siste vi hører om tablut er fra sørsamisk område, der det i 1884 beskrives at «…iblant setter noen seg ned og spiller en slags sjakk, hvor brikkene kalles russere og svensker, og prøver å bekjempe hverandre. Intense kamper utkjempes her. Spillerne er ofte så opptatt av spillet at de ikke kan se eller høre noe annet»

Ut fra den knappe beskrivelsen av spillet er det også mulig at dette er et dablo-spill, men for de som har spilt tablut vil beskrivelsen av intense konsentrasjonen over brettet virke kjent.

Tablut opplevde å bli «fornorska» på 1900-tallet. Dette skjedde da noen ønska noen å produsere det norrøne spillet hnefatafl for salg, men støtte på det problemet at reglene til hnefatafl ikke hadde blitt skrevet ned noe sted. De tok i stedet tablut-reglene, lagde et nytt design på brikker og brett som var mer «viking-aktig», og solgte spillet som «Vikingespillet Hnefatafl.»

Oversettelsen av Linnés latinske regler hadde imidlertid blitt dårlig utført, slik at reglene ikke fungerte til praktisk spill. Spill-entusiaster begynte å utvikle nye regler for å bøte på dette, og i 2012 endte man opp med «København-standard hnefatafl», et spill som står godt på egne bein og skiller seg på flere punkter fra historisk samisk tablut.

Samtidig gikk latinkyndige spill-entusiaster fra ulike land løs på Linnés tablut-regler og oversatte dem på nytt. Arbeidet ble ferdigstilt i 2013, og etter denne innsatsen kan tablut igjen spilles slik som samer gjorde det i 1732 mens Carl von Linné så på og tok notater.

 

REGLER FOR TABLUT

Brett

Brettet kunne broderes på reinskinn, men det har også vært vanlig i samisk spilltradisjon å skjære spillebrett inn treverk eller tegne dem opp på bakken. Tablut-brettet består av 9*9 ruter, hvorav den midterste ruta, «Slottet», er merket med et symbol som gjør at det er godt synlig på brettet. Dette er viktig fordi Slottet har en spesialfunksjon i spillet, som vi kommer til seinere.

Brikkene

Tablut spilles av to spillere som har ulike mål, ulikt antall brikker, og ulike utgangsposisjoner på brettet:

Den ene spillerens lag kalles “svensker”, og består av åtte krigere og en konge (gånågis) plassert i et kors på midten av brettet.

Den andre spillerens lag kalles “moskovitter”, er seksten i tallet, og står plassert i fire kileformasjoner pekende mot svenskene. De prøver å fange svenskekongen.

På bildet her er svenskene de spisse brikkene, og moskovittene de kuttede brikkene. Internasjonalt kalles ofte de to sidene for “forsvarere og angripere” eller “hvit og svart”. Disse fargekodene er imidlertid en helt ny oppfinnelse.

Spillernes handlinger

De opprinnelige reglene sier ikke hvem som begynner, men i moderne spill har det etablert seg at moskovittene («angriperne», «svart») flytter først.

Hver spiller flytter én brikke hver gang det er deres tur.

Brikkene kan flyttes i rett linje opp, ned, høyre eller venstre. De kan ikke flyttes på skrå. De kan ikke hoppe over andre brikker, men kan utenom dette flytte så langt de vil. Med andre ord beveger de seg som tårnene i sjakk.

 

Hvis du flytter en av brikkene dine slik at en fiendebrikke nå er klemt inne mellom to av dine brikker, så slår du ut fiendebrikken.

 

Merk at en fiendebrikke kan kun klemmes mellom brikker som står til høyre, venstre, over, eller under seg. Man kan ikke klemme en fiendebrikke «på skrå». En god huskeregel er at ingenting i tablut foregår på skrå — tablut et spill med kun rette linjer.

Merk også at en fiendebrikke kan flyttes inn mellom to av dine brikker uten at dette er farlig for den — det er først når du flytter en brikke slik at en fiendebrikke står i klem mellom dine brikker, at den nå inneklemte fiendebrikken tas av brettet.

Kongen og krigerne kan slås ut på samme måte, og begge typer brikker kan delta i å slå ut fiendebrikker.

 

Tap og vinn

Hvis Kongen blir slått ut har moskovittene vunnet spillet. Svenskene vinner spillet hvis Kongen blir flyttet til en av de trettito feltene ved brettets kant.

 

Slottet

Kongen er beskyttet når den står i Slottet, og må da omringes på fire sider (høyre, venstre, over og under) for å bli slått ut.

Når Kongen står på et av feltene som tilstøter Slottet i rett (ikke skrå) linje må den omringes på tre sider. Ellers slås Kongen ut på samme måte som en vanlig brikke.

 

Når Kongen ikke står i Slottet kan man klemme en fiendtlig kriger mellom en av sine krigere og Slottet, dvs. man bruker Slottet som om det var en av ens egne brikker.

Svenske krigere kan klemme moskovittiske krigere mellom seg selv og Slottet også når Kongen står i Slottet, men da fordi Kongen står der og deltar i å slå ut den inneklemte brikken.

Det finnes kun ett spesialtilfelle hvor moskovittene kan klemme en svensk kriger mot Slottet selv om Kongen står der: hvis Kongen i Slottet er omringa på tre sider av moskovittene, med en av sine egne krigere stående på den fjerde, kan man slå ut den siste beskyttende krigeren ved å klemme den mellom en moskovitt og Slottet. (Denne spesialregelen ser man svært sjelden i praktisk spill, men siden Carl von Linné nevnte den, tar vi den med her også).

 

Stengt eller halvåpent slott?

Tablut-reglene som Linné skrev ned  i 1732 er uklare på et viktig punkt som angår Slottet. De kan tolkes på to måter:

 

1. Stengt slott: Når Kongen har forlatt Slottet kan ingen brikker flyttes inn i det eller gjennom det.
2. Halvåpent slott: Kongen kan når som helst gå inn i Slottet igjen, eller passere gjennom det. Andre brikker kan passere gjennom Slottet når det er tomt, men kan ikke stoppe inne i det.

Begge disse variantene er i bruk i dag, men «halvåpent slott» er oftest brukt siden dette anses å gi et mer spennende spill.

 

Varslingsregler

Det er ifølge Linné tradisjonelt at man sier rájgge («åpning») når man har en åpning til å flytte ut Kongen på sin neste tur. Hvis man har flere ulike åpninger til å flytte ut Kongen, er det tradisjonelt å si dujgu. Varslingsreglene er sjelden brukt i moderne spill.

Ingen evige gjentakelser

I moderne tid har flere ulike regler blitt laga for å hindre at spillet går i lås ved at spillerne bare gjentar bevegelsene sine. For eksempel kan man se for seg følgende: 1. Kongen flytter til en rájgge-posisjon, en moskovitt blokkerer. 2. Kongen flytter til en annen rájgge-posisjon, moskovitten flytter etter og blokkerer. 3. Kongen flytter tilbake til den første rájgge-posisjonen, og moskovitten etter, osv. Én regel for å motvirke slike situasjoner er at den spilleren som får sin seier blokkert («den aggressive part») må gi seg, og finne på et annet trekk. En anna regel er at å gjenskape brettposisjonen for tredje gang vil være et ulovlig trekk.

 

Uavgjort?

Det er mulig å skape en uavgjort-situasjon ved å plassere svenskekrigere rundt kongen på en sånn måte at moskovittene aldri kan slå seg gjennom muren av krigere, og Kongen kan flytte trygt fram og tilbake innenfor «fortet» sitt. Dette betyr at ingen kan vinne med mindre svenskene velger å bryte «fort»-formasjonen. Noen spillere behandler en slik situasjon som uavgjort, mens andre bruker regler som sier at det er ulovlig for svenskene å lage slike «uavgjort-fort».

 

Innsirkling som seier

I noen moderne varianter regnes det som seier hvis man klarer å fullstendig omringe samtlige av motpartens brikker med sine egne.

Utvalgte kilder

Bell, R. C. (1979) Board and table games from many civilizations. Revised edition. Two volumes bound as one. Mineola, New York: Dover Publications

Lindholm, P.A. (1884) Hos Lappbönder. Stockholm: Albert Bonniers Förlag

Von Linne, Carl (1732) “Iter Lapponicum” i Ährling, Ewald (1888) Carl von Linnés ungdomsskrifter. Stockholm: P. A. Norstedt & Söners Förlag.

(Dagboka i original kan leses her).

Nielsen, Aage (Aagenielsen.dk) Tablut translations.