Dablo

Av: Mikkel Berg-Nordlie, forsker, OsloMet

Dablo-spill er en familie av spill som har vært i bruk fra nord til sør i Sápmi. Det har fantes svært mange lokale varianter av dablo — med ulike brett, ulike antall brikker i spill, og ulike regler.

Det finnes to typer dablo, som vi kan kalle for krigs-dablo og jakt-dablo. I krigsdablo har spillerne hver sin hær av brikker. De prøver å slå ut hverandres brikker, eller gjøre sånn at motparten blir ute av stand til å flytte. I jaktdablo har den éne spilleren byttedyr-brikker og den andre rovdyr-brikker. Rovdyrene prøver å slå ut byttedyrene, mens byttedyrene prøver å gjøre sånn at rovdyrene blir ute av stand til å flytte. Her på Reaidu skal vi ta for oss to krigsdablo-spill: sjøsamisk dablo og sørsamisk dablo.

MER OM DABLO

Ordet «dablo» kommer fra et samisk ord som rett og slett betyr «brettspill» eller «spillbrett» — på sørsamisk staves det i dag daabloe og på lulesamisk dábllo. Det sørsamiske ordet kan også bety «rutemønster», noe som sikkert viser tilbake til rutemønstrene som visse dablo-brett har. Å spille brettspill heter daablodh på sørsamisk og dábllot på lulesamisk.

Dablo-spillene inngår i en større familie av lignende spill som vi kaller alquerque-spillene. Det var i den arabiske verden at folk først begynte å skrive om slike spill, så mange antar at de oppstod i Midt-Østen eller Nord-Afrika. Den første teksten som nevnte et slikt spill var den arabiske «Sangenes bok» (Kitab al-aghani) skrevet av Ali ibn al-Husayn al-Isfahani på 900-tallet. Noen hundre år senere ble reglene til spillet som heter alquerque skrevet ned i den spanske «Spillenes bok» (Libro de los Juegos, 1283). I dag er det mest kjente spillet i alquerque-familien dam, men vi har også for eksempel det amerikanske zuni-folkets awithlakannai, Madagaskars fanorona, Bengals lau kata kati, og altså dablo fra Sápmi.

I 1767 utga Norges første professor, språkviteren og presten Knud Leem, boka «Beskrivelse over Finnmarkens lapper.» Dette var den første boka som beskrev et spill i dablo-familien. Senere må vi til 1900-tallet før vi får flere tekster som går nærmere inn på dablo. Vi skal se litt nærmere på to av dem.

Anders Larsen er vår viktigste kilde til spillet vi kaller «sjøsamisk dablo» — på nordsamisk cuhkka. Larsen var en pioner i samisk litteratur og politisk organisering. Han var redaktør for den første samiske avisa Sagai muittalæggje og skrev den første romanen på samisk, Beaive-Álgu. Larsens siste verk var boka Om sjøsamene eller Mearrasámiid birra (1950), og der forklarte han reglene til dette brettspillet som han kjente fra sin barndoms Kvænangen (Návuotna). Cuhkka er nesten helt likt alquerque som beskrevet i 1283, men har noen forskjeller som gjør at det samiske spillet krever mer strategisk tenking.

 

Anders og Hanna Nilsson fra Frostviken (Frööstege) er våre viktigste kilder til spillet vi kaller «sørsamisk dablo». Denne typen dablo ble spilt i litt ulike varianter i det sør- og umesamiske området. Nilsson-familien arbeidet på begynnelsen av 1900-tallet med å vise fram samisk kultur på friluftsmuseet Skansen utenfor Stockholm. Det kan nevnes at den første samiske organisasjonen, Lapparnas centralförbund som ble leda av Elsa Laula Renberg, ble stifta på nettopp Skansen — i 1906. Hvorvidt Nilssons deltok i organisasjonen vet vi ikke, ei heller om de noen gang fikk med seg Elsa Laula på et slag dablo. Det vi derimot vet er at de fanget forskeren Niels Keyland sin interesse for spillet. Keyland skrev ned reglene i detalj og publiserte dem i en artikkel i 1921. Anders Nilsson etterlot seg forøvrig et vakkert utformet dablo-sett som i dag befinner seg på museum i Sverige.

CUHKKA — SJØSAMISK DABLO 

Brett

 

Det har variert hvordan brett og brikker har vært laga. På det enkleste kunne brettet være streka opp på en hvilken som helst overflate, og brikkene kunne være stein eller pinner. 

 

Brikkene

Hver spiller har tolv brikker. Spilleren setter brikkene sine på de to radene med punkter nærmest seg selv, og de på to punktene lengst til høyre på midtraden av punkter. (Med ‘punkt’ menes et sted på brettet hvor linjer krysser hverandre). Til slutt er kun det midterste punktet på brettet ledig.

Spillernes handlinger

Hver gang en spiller har tur kan vedkommende gjøre én av to mulige handlinger:

1. Flytte en brikke til et hvilket som helst tilstøtende ledig punkt som er forbundet med ei linje til det punktet der brikken du vil flytte står. Du kan flytte i hvilken retning som helst, også tilbake.
2. Slå ut en eller flere fiendebrikker. Hvis en av dine brikker står ved siden av en fiendebrikke, og det er et ledig punkt bak den i rett linje fra din egen brikke, så kan du hoppe over fiendebrikken og dermed slå den ut (på samisk — goddit, bokstavelig talt «å drepe»). Hvis brikken din da lander på et punkt hvor den kan hoppe videre over en annen fiendebrikke, så kan den umiddelbart gjøre dette. På denne måten er det mulig å slå ut flere brikker med «seriehopp».

Cuhkka-regelen

I sluttspillet gjenstår det ofte bare én brikke hos den ene spilleren, mens den andre spilleren har flere brikker igjen. Spilleren med overtaket prøver nå å gradvis ringe inn den andre spilleren sin siste brikke, inntil den siste brikken er havna i en situasjon der ethvert mulig flytt fører den til et punkt der den kan slås ut. Når den siste brikken ikke kan flytte uten å ende opp på et slikt punkt, sier man at spilleren med den «fangede» brikken er cuhkka («knust») og har tapt

 

Tilleggsregler

Det er ikke lov å flytte fram og tilbake mer enn to ganger på rad. Det vil si at hvis en spiller flytter for eksempel B2-A1-B2-A1-B2 så er det ulovlig å neste gang flytte til A1 igjen.

DAABLOE — SØRSAMISK DABLO

Brett

 

Brikker 

Hver spiller har en hær av krigere (dåarohke, flertall dåarohkh). Spillerne setter disse krigerne opp på de punktene —stedene der linjene møter hverandre — som er nærmest dem selv (se bilde under). I tillegg har hver spiller en brikke som kalles kongen (gånka) og en som kalles prinsen (gånkan elkie).

Brikker på de to krigende “lagene” kan ha ulik farge, og er også ulikt utforma slik at det ene laget har spisse brikker og de andre har kuttede eller “behornede” brikker.

 

På sørsamisk kalles spisse brikker tjuppek og kuttede brikker skarrjok. De to lagene har blitt kalt for ulike ting, som svensker og russere, samer og russere, eller aalmogh (spisse) og daatjh (kuttede) —altså «folket» («samene») og «ikke-samene».

Spillernes handlinger

Hver gang en spiller har tur kan vedkommende gjøre én av to mulige handlinger:

1. Flytte en brikke til et tilstøtende punkt— enten rett fram eller på skrå fram.
2. Slå ut en eller flere fiendebrikker. Hvis en av dine brikker står ved siden av en fiendebrikke, og det er et ledig punkt bak den i rett linje fra din egen brikke, så kan du hoppe over fiendebrikken og dermed slå den ut. Hvis brikken din da lander på et punkt hvor den kan hoppe videre over en annen fiendebrikke, så kan den umiddelbart gjøre dette. På denne måten er det mulig å slå ut flere brikker med «seriehopp». Når du slår ut brikker kan du flytte den brikken du bruker til å slå ut med i hvilken som helst retning, så lenge du flytter den etter linjene på brettet. Men når du flytter en brikke uten å slå ut andre brikker med den, kan den som beskrevet under pkt. 1 kun flyttes etter linjene rett framover eller på skrå framover.

 

I dette spillet kan brikker kun slå ut brikker som er av samme rang som dem selv eller lavere. Krigere kan kun slå ut krigere. Prinser kan kun slå ut krigere og prinser. Konger kan slå ut alle typer brikker på brettet.

Tap og vinn

Du taper

(a) hvis du mister kongen din

(b) hvis du mister alle de andre brikkene dine

(c) hvis du ikke har lovlige trekk du kan gjøre.

Den siste situasjonen kan oppstå for eksempel hvis alle brikkene dine har flytta så langt fram at de har nådd enden av brettet, eller hvis alle brikkene du har igjen er «murt inne» av fiendens brikker på en måte som gjør at ingen av dem kan verken kan flytte vanlig eller hoppe over en fiendebrikke. Har begge spillerne kun kongen igjen, er det uavgjort.

Utvalgte kilder

Bell, R. C. (1969) Board and table games from many civilizations. I. Second edition. London/Oxford/New York: Oxford University Press

Culin, Stewart (1992 [1907]) Games of the North American Indians. Volume II. Games of skill. Lincoln and London: University of Nebraska Press

Drake, Sigrid (1918) Västerbottenslapparna under förra hälften av 1800-talet : etnografiska studier. Uppsala: Almqvist och Wiksell.

Golloday, Sonya Musser (2003) Alfonso X’s book of games. Translated by Sonya Musser Golloday. Images Courtesy of Charles Knutson

Keyland, Niels (1921) “Dablot prejjesne och dablot duoljesne. Tvänne lappska spel från Frostviken, förklarade och avbildade.» Ambrosiani, Sune; Erixon, Sigurd & Gustaf Hallström (reds) Etnologiska studier tillägnade Nils Edvard Hammarstedt 19 3/3 21. Stockholm: Svenska teknologiföreningens förlag.

Larsen, Anders (2013 [1950]) Mearrasámiid birra – ja eará čállosat / Om sjøsamene – og andre skrifter. (Reds. Bjørklund, Ivar & Harald Gaski). Karasjok: ČálliidLágádus SÁMIacademia

Leem, Knud (1767) Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse. København: Salikath

Michaelsen, Peter (2010) “Dablo — A Sámi game”. Variant Chess 64: 218–221 

Walker, Damian: Alquerque

Walker, Damian: Alquerque variants