Lágesvuon-sáhkku

Av: Mikkel Berg-Nordlie, forsker, OsloMet

Laksefjordens variant av sáhkku er den vanskeligste å lære av sáhkku-spillene, men samtidig den varianten som gir mest rom for strategisk tenking og der flaks betyr minst for spillets utfall.

Lágesvuon-sáhkku skiller seg også ut ved at den har en tredje brikketype i tillegg til soldatene og kongene, som kalles «dronninger». Man kjenner til at slike «ekstrabrikker» til sáhkku også fantes andre steder i Sápmi, men man vet ikke hvordan de ble brukt.

Sáhkku ble spilt i Laksefjord til i alle fall en gang ut på 1960-tallet. Den Laksefjord-varianten man spiller i dag har blitt rekonstruert av duojár Edmund Johansen ut fra gamle minner om spillet og studier av skriftlige kilder. Johansen har også ført videre Laksefjords tradisjon med å lage sáhkku-sett av tre og bein.

UTSTYR

Brettet
Brettet (sáhkkufiellu) er avlange og har tegna på seg 3 rader (en ráđđa, flertall ráđat) av 15 korte, loddrette linjer (en sárggis, flere sárgát). Disse linjene kan utformes slik at de «henger sammen» i topp og bunn, og brettet har da i praksis kun femten lange linjer, men spillet spilles likevel som om dette var tre rader av femten korte linjer.

Midterste linje på midterste rad er dekorert, og kalles Slottet. Fjerde linje fra høyre og fjerde linje fra venstre på midtraden har også dekorasjoner.

Det har vært vanligst å lage sáhkkusett av tre, men man kjenner til at kongebrikker også har blitt laga av bein eller metall. Fra reindrifta på Spierttanjárga (Sværholthalvøya) vest av Laksefjord kjenner man til at det også ble laga vanlige soldatbrikker av horn, bein eller tann fra rein – og at brettet ikke nødvendigvis ble laga av tre, men at det kunne være tegna opp på innsida av en utbrettbar reinskinnspose der brikkene og terningene ble oppbevart.

Brikkene
Hver spiller har 15 soldatbrikker. Den ene spillerens soldater kalles «menn» (en olmmái, flere olbmát) og den andres «koner» (en gálgu, flere gálgut). I tillegg er det en brikke i spillet som kalles kongen (gonagas), og som ikke tilhører noen av spillerne ved spillets begynnelse.

Spillerne stiller opp sine brikker på den raden med linjer som er nærmest dem. Kongen stilles i Slottet.

Laksefjordvarianten av sáhkku spilles stort sett også med to dronningbrikker (en dronnet, flere dronnegat). Disse settes på merkede punkter på midtraden, på hver sin side av kongen (se bilde nedenfor).  Se «ekstraregler» for spill med dronninger.

 

Brikker oppstilt til kamp. Øverst kvinnelige soldater (gálgut), midtre venstre kvinnenes dronning (dronnet). Nederst mannlige soldater (olbmát), midtre høyre mennenes dronning. I Slottet står kongen (gonagas).

Terningene
Spillet spilles med tre terninger (en bircu, flere birccut). Disse er ikke vanlige sekssidede terninger: de kan lande på bare fire av sidene, og de to siste sidene er butte spisser som terningene ikke kan lande på. På tre av terningenes sider står det skrevet X, II og III. Den fjerde sida er blank.

 

REGLER

Før spillet begynner
Spillerne kaster terning om å begynne. Den som først får X (sáhkku) får begynne. Man kan også kaste tre terninger og se hvem som får flest X.

Spillernes handlinger
1. Kast terningene: Når du får X på en eller flere terninger kan du velge om du vil bruke X’ene eller kaste terningene med X om igjen inntil du får noe annet..

2. Beveg brikkene: Det finnes to måter å bevege de vanlige brikkene, dvs. «soldatene» — man kan aktivere en brikke («ta løs», luvvet) eller man kan med den (vuolgit).

Soldatene er ved spillets begynnelse ikke aktiverte, eller «løsgjorte» (luvvejuvvon). Før du kan gå med en soldat, må du aktivere den.

Hvis du får en X kan du bruke denne på å aktivere én soldat. Du flytter den da ett felt fram.

Du er nødt til å aktivere soldatene i en bestemt rekkefølge: den første i rekka må tas løs først, og så fortsetter man bakover til alle soldatene har blitt aktiverte.

Når en soldat først har blitt aktivert så kan du gå med den. Dette gjør du ved å flytte den framover (se «flyttemønster») så mange linjer på brettet som terningene viser.

På terningene står II for to flytt, III for tre flytt, og den blanke sida står for null flytt framover. Hvis du ikke vil bruke en X til å ta løs en soldat, så kan du bruke den til å flytte en allerede løsgjort olmmái eller gálgu ett felt fram (eller flytte kongen ett felt fram hvis du kontrollerer kongen, eller flytte dronningbrikken ett felt fram hvis denne er aktivert). Du kan flytte samme soldat flere ganger i løpet av din tur, eller du kan flytte flere ulike brikker.

Terningenes verdier kan ikke brukes helt fritt: du må først bruke dine Xer, så IIIere, så IIere.

Denne siste regelen kan føre til at du mister turen din iblant: hvis du for eksempel slår III-II-II og kunne ha brukt IIerne, men ikke kan gjøre lovlige flytt med IIIeren som må brukes først, så er det motspillerens tur igjen.

Flyttemønsteret
Soldatene må følge et bestemt flyttemønster når du flytter dem fram over brettet.

De går først mot høyre i din «hjemmerad» av linjer. Når de har nådd veis ende der så går de opp på «midtraden». Der går de mot venstre. Ved veis ende går de opp på «fienderaden». Der går de mot høyre. Når de kommer til slutten av den raden, så går de ned i midtraden igjen, og mot venstre. Når de har nådd slutten av midtraden for andre gang — så går de ned i hjemmeraden igjen og begynner på nytt. De går med andre ord i et slags åttetall over brettet. Når en brikke på midtraden er på vei ned i hjemmeraden, kan du snu den eller markere den på noen annen måte, for å unngå forvirring. Dette er imidlertid litt teoretisk, for det er sjelden at en sáhkku-soldat overlever lenge nok på brettet til å komme «hjem» igjen.

Diagram over de mannlige soldatenes flyttemønster. Merk at den første soldaten i rekka flytter opp på midtraden når den aktiveres, siden den ikke har anledning til å flyttes fram. 

Du kan flytte flere av dine gálgut eller olbmát inn på samme linje, men du bør av strategiske grunner unngå dette. 

Å slå ut soldater
Hvis du flytter en av dine brikker inn på ei linje der en eller flere av fiendens brikker står, så slår du ut (goddit) alle disse.

Merk at i denne varianten av sáhkku kan du ikke slå ut brikker som er «hjemme», dvs. som ikke er aktiverte. Linjene der det står brikker som ikke er løsgjort kan du overhodet ikke flytte inn på under noen omstendigheter. Dette gjelder også linjene der det står uaktiverte dronninger.

Kongen
Når du flytter en soldat inn på ei linje hvor kongen står, så kaprer du kongen til din hær (fitnet gonagasa eller fasket gonagasa).

I denne varianten av sáhkku er kongen en svært sterk brikke: den kan flytte både til høyre og venstre, og opp og ned. Han kan imidlertid ikke snu mens han bruker en og samme ternings verdi til å bevege seg, men beveger seg rett fram så lenge han bruker verdien fra én terning. Unntaket for dette er når kongen kan gå rundt en «sving» mellom to rader, dette anses da som at kongen går «rett fram» selv om den svinger over på en annen rad.

Kongen kan aldri dele linje med andre brikker i sin hær, verken soldatene eller dronninga. Det eneste unntaket fra dette er når du flytter en av de andre brikkene (soldat eller dronning) inn på ei linje der kongen står for å kapre ham. Da blir de stående på samme linje inntil man flytter enten kongen eller brikken som kapra kongen.

Eksempel på flyttemuligheter med kongen i en bestemt situasjon.

 

I eksempelet på bildet over ser vi at kvinnesiden har kapra kongen, og man vil bruke terningverdien III (tre flytt) til å bevege den. Kongen kan flyttes tre linjer rett mot høyre, og slår da ut en mannlig soldat som står på linja. Den kunne ha flytta opp på kvinnenes hjemmerad om det ikke hadde vært for at det står soldat fra dens egen hær på linja — og de kongelige brikkene kan i motsetning til vanlige soldater ikke dele plass med noen andre brikker. Den kunne ha flytta ned til mennenes hjemmerad, hvis det ikke hadde vært for at det står en uaktivert soldat der — og ingen brikke kan flyttes inn på ei linje der det står en uaktivert soldat. I dette tilfellet er det altså bare ett sted kongen kan gå.

Kongen kan ikke slås ut, men motstanderen kan når som helst erobre kongen på samme måte som du gjorde: den skifter altså side underveis i spillet.

Å vinne spillet
Du vinner når motstanderen ikke har soldater igjen. Om motstanderen har kongen, men ingen soldater, har motstanderen like fullt tapt. Om dronningene er med i spillet, som de jo som oftest er, vinner du også hvis du slår ut motstanderens dronning — og dette er som regel måten spillet blir avgjort på.

 

EKSTRAREGLER

Dronningene
Dronninga er ved spillets begynnelse ikke aktivert: hun kan ikke flyttes, kan ikke slås ut, og ingen kan flytte inn på linja der hun står. Hun må tas løs ved kast av X liksom en vanlig soldat.

Når man tar henne løs flytter man henne ei linje fram, tilbake, opp, eller ned – forutsatt at linja man vil flytte henne til er lovlig å flytte inn på, dvs. at det ikke står uaktiverte fiendebrikker eller noen av dine egne brikker der.

Dronninga er en kongelig brikke, og kan dermed ikke dele linje med andre brikker på ditt lag – verken soldater eller kongen. Det eneste unntaket er at hun kan flytte inn på samme linje som kongen for å kapre ham, og hun blir da stående på samme linje som ham helt til du flytter enten kongen eller dronninga vekk.

Dronninga flyttes ellers etter nøyaktig de samme regler som kongen, og er altså en svært farlig brikke — men i motsetning til kongen kan dronninga slås ut på samme måte som en vanlig soldat, og hvis du mister henne har du tapt hele spillet.

Like odds
Moderne regel som passer til alle varianter: Hver av spillerne får begynne med at tre av soldatene deres er tatt løs. Dette gjør spillet mindre avhengig av sjanse, og det forhindrer at én spiller blir sittende i mange runder uten å kunne gjøre noe med soldatene sine.

 

STRATEGI

Pokalen fra verdens første åpne sáhkku-cup, som ble avholdt på Samisk Hus i Oslo med Laksefjord-reglene. Pokalen er laga av Ingemund Skålnes. Foto: Astri Mari Nyborg.

Ta kontroll på midtraden
Som i alle sáhkku-spill er det lurt å prøve å dominere midtraden med sine soldater, og å ikke spre soldatene sine for tynt utover. Det kan være greit å ha soldatene satt ut på midtraden med cirka én tom linje mellom hver, slik at det blir vanskelig for motstanderens brikker å passere gjennom soldatrekka uten å bli slått ut.

Sett de kongelige brikkene i «skyteskår»
En effektiv måte å spille på er være å sette kongen eller dronninga i «skyteskår» (čilla) på sin egen hjemmerad. Der kan den stå ganske trygt og «skyte» (báhčit) fiendebrikker som er ute og går på midtraden eller fienderaden ved å bruke visse kombinasjoner av terningverdier, f.eks. X-X (til midtlinja og tilbake), X-X-II (midtlinje, fiendelinje, tilbake), eller II-II (fiendelinje og tilbake).

Pass på «portvakta»
Det er strategisk lurt å vente med å løsgjøre tredje soldat fra venstre, som av noen kalles «portvakta» eller «dørvakta» (uksavákta). Med en gang portvakta er løsgjort kan kongelige brikker komme inn på hjemmeraden via ei nå åpen «bakdør»: siden ingen brikker kan flyttes inn på ei linje der det står en uaktivert brikke, og man ikke kan få høyere enn III på terningen, kommer ikke de kongelige brikkene seg inn på hjemmeraden denne veien hvis det står uaktiverte soldater på de tre bakerste linjene i raden. Med en gang den tredje brikken fra venstre er tatt løs, har kongen og dronningene plutselig en sjanse til å komme seg inn dit.

Senter for samiske studier
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 TROMSØ

reaidu@uit.no
Design & utvikling: Sesam
Reaidu.uit.no