Skrevet av Lise-Mari Lauritzen og Linda Nesby<\/p>\n
I begynnelsen av februar fikk Norge celebert bes\u00f8k av Hertug William og Hertuginne Kate fra Storbritannia. Bes\u00f8ket hadde h\u00f8y kjendisfaktor, men tematiserte ogs\u00e5 et stadig voksende samfunnsproblem, nemlig psykisk helse hos ungdom. I forbindelse med bes\u00f8ket bes\u00f8kte de kongelige skuespillerne fra Skam<\/em>, som grunnlag for en diskusjon rundt de mange utfordringene som dagens ungdom m\u00f8ter. Ved UiT Norges arktiske universitet er nye m\u00e5ter \u00e5 tematisere psykisk helse i skolen tema for et p\u00e5g\u00e5ende doktorgradsprosjekt.<\/p>\n Forskning Gjennom fornyingen skal skolens form\u00e5l og elevens faglige utbytte forsterkes. Det skal innf\u00f8res tre prioriterte tema i alle fag: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap <\/em>og b\u00e6rekraftig utvikling.<\/em> Disse temaene er alle knyttet til langvarige utfordringer i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2017). Psykisk helse er en del av det overordnede temaet folkehelse og livsmestring<\/em>.<\/p>\n I kj\u00f8lvannet av fagfornyingen satser Institutt for l\u00e6rerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Troms\u00f8 p\u00e5 et doktorgradsprosjekt av Lise-Mari Lauritzen. I prosjektet lanseres tanken om \u00e5 bruke skj\u00f8nnlitteratur om psykisk sykdom som en m\u00e5te \u00e5 aktualisere psykisk helse i skolen. Sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l i prosjektet er hvilke muligheter og retningslinjer den nye stortingsmeldingen gir for tematisering av psykisk helse, hvilke b\u00f8ker som egner seg i en slik sammenheng og hva l\u00e6rere og elever mener om \u00e5 bruke skj\u00f8nnlitteratur p\u00e5 denne m\u00e5ten.<\/p>\n Sykdom og litteratur Undervisning og psykisk helse Det er fint at et offisielt bes\u00f8k kan bidra til \u00e5 rette oppmerksomhet mot den alvorlige samfunnsutfordringen unges psykiske helse utgj\u00f8r i dagens Norge. Samtidig er det viktig at forskning p\u00e5 og debatt rundt temaet fortsetter n\u00e5r blitslampene har slukket og de kongelige har forlatt landet. V\u00e5rt prosjekt ved UiT Norges arktiske universitet er ett bidrag for \u00e5 holde interessen og kunnskapen om ungdoms psykiske helse levende.<\/p>\n <\/p>\n Litteraturliste<\/strong><\/p>\n Dietrichson, Susanne og Nina H\u00e6rnes (2013): \u00abLitteraturen tematiserer de \u00f8mmeste punktene i livet\u00bb. Sykepleien. <\/em>[Internett]. Publisert 27.09.13. Oppdatert 14.10.16. Tilgjengelig fra: https:\/\/sykepleien.no\/2013\/09\/litteraer-pleie<\/a> [Lest 31.01.18].<\/p>\n
\n<\/strong>I 2014 slo Folkehelseinstituttet fast at om lag 20 prosent av barn og unge har psykiske plager som i stor grad p\u00e5virker livene deres. I en fersk rapport fra 2018 ser man en \u00f8kning, spesielt blant unge jenter. Skolens rolle og ansvar n\u00e5r det kommer til psykisk helse har lenge v\u00e6rt debattert, og det har v\u00e6rt et stort \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 temaet inn i undervisningen. I 2015 gikk flere organisasjoner, blant annet R\u00e5det for psykisk helse, Elevorganisasjonen og Norsk lektorlag, sammen for \u00e5 kreve en ny l\u00e6replan som fokuserte p\u00e5 dette. Kunnskapsministeren lyttet til appellen, og i april 2016 ble stortingsmeldingen \u00abFag \u2013 Fordypning \u2013 Forst\u00e5else \u2013 En fornyelse av kunnskapsl\u00f8ftet\u00bb presentert.<\/p>\n
\n<\/strong>Flere klassiske verk, for eksempel Ibsens Gengangere <\/em>(1881) og Amalie Skrams Professor Hieronimus<\/em> (1895) tematiserer sykdom. En utfordring er imidlertid at disse verkene ikke fremst\u00e5r tilstrekkelig aktuelle og engasjerende for mange av dagens elever. Samtidslitteratur som omhandler psykisk sykdom kan v\u00e6re enklere for elevene \u00e5 identifisere seg med. En sjanger som i nyere tid har blitt sv\u00e6rt popul\u00e6r er personlige tekster som handler om egen eller andres sykdomsopplevelser. Ved \u00e5 sette slike tekster inn i et historisk perspektiv vises en utvikling fra \u00e5 fortelle om kjente mennesker sykdom, gjerne fortalt av leger eller psykiatere, til vanlige menneskers egne fortellinger. Eksempler p\u00e5 tekster og TV-serier som tematiserer sykdom er Idas Dans <\/em>av Gunnhild Corwin, Linnea Myhres sinnablogg, Et helt halvt \u00e5r <\/em>av Jojo Moyes og den omdiskuterte NRK-serien Jeg mot meg <\/em>(2016). Ungdomsserien Skam<\/em> og fremstillingen av den bipolare hovedpersonen Even er ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 popul\u00e6rkultur, som tematiserer psykisk sykdom.<\/p>\n
\n<\/strong>Skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster som omhandler sykdom er ikke et nytt fenomen innenfor undervisning, men har for det meste v\u00e6rt vanlig innenfor helsefaglige programmer. Den kjente amerikanske professoren og grunnleggeren av feltet narrativ medisin, Rita Charon, viser til forskning som dokumentere \u00f8kt empati hos medisinstudenter som ogs\u00e5 leser skj\u00f8nnlitteratur. Professor Kristin Heggen mener at bruk av for eksempel skj\u00f8nnlitteratur i sykepleieundervisningen vil kunne gi en bedre innsikt i pasientenes situasjon (Dietrichson og H\u00e6rnes, 2013). Med tanke p\u00e5 psykisk helse som et satsingsomr\u00e5de i skolen er det behov for forskning, og derfor vil unders\u00f8kelser vedr\u00f8rende bruk av tekster om psykisk sykdom i undervisning v\u00e6re relevant for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. V\u00e5rt prosjekt vil kartlegge b\u00e5de hvordan elever og l\u00e6rere responderer n\u00e5r psykisk helse tematiseres som del av norskundervisningen i videreg\u00e5ende skole. Vi tror at elevene vil se verdien av \u00e5 bruke litteraturen for \u00e5 skape samtale rundt mental helse i et st\u00f8rre perspektiv. Dette kan inneb\u00e6re at man gjennom b\u00f8ker snakker om \u00e5rsaker til psykisk sykdom og hvordan disse kan mestres, hvordan slike plager p\u00e5virker samfunnet, og hvordan vi kan v\u00e6re en st\u00f8tte for hverandre.<\/p>\n