Ikke \u00abbare\u00bb\u00a0en\u00a0l\u00e6rer Allerede h\u00f8sten 2010 startet Universitetet i Troms\u00f8 med pilotprosjektet kalt \u00abPilot i Nord\u00bb. Som det f\u00f8rste og, forel\u00f8pig, det eneste universitetet i landet utdanner de studenter til \u00e5 bli l\u00e6rere med en integrert master i l\u00e6rerutdanning for 1.\u20137. trinn og 5.\u201310.\u00a0trinn.<\/p>\n Ifjor gikk de f\u00f8rste \u00abpilotbbarna\u00bb ut, og\u00a0i fem \u00e5r skal de v\u00e6re med p\u00e5 et forskningsprosjekt om effekten av \u00e5 ha mastergrad som l\u00e6rer i skolen. De skal med andre ord bli forsket p\u00e5.<\/p>\n Janne Guttorm (t.v.) og Tina Myreng er en del av det andre kullet som om en knapp m\u00e5ned er ferdig utdannet l\u00e6rere med integrert mastergrad.<\/p><\/div>\n L\u00e6rerstudentene Tina og Janne er snart ferdige med sin grad og sier at de sitter igjen med fem l\u00e6rerrike \u00e5r. De tror at mastergraden vil gi dem \u00f8kt yrkesstatus, noe som prosjektet \u00abPilot i Nord\u00bb hadde som m\u00e5l \u00e5 bidra\u00a0til.<\/p>\n \u2014 Jeg har brukt fem \u00e5r til \u00e5 utdanne meg til noe jeg \u00f8nsker \u00e5 jobbe med resten av livet, og da vil jeg ikke \u00abbare\u00bb v\u00e6re en l\u00e6rer. Sett utenfra s\u00e5 tror jeg denne\u00a0utdanningen vil bidra til at l\u00e6reryrket f\u00e5r mer status siden det krever mye for \u00e5 fullf\u00f8re, sier Tine\u00a0Myreng.<\/p>\n Janne Guttorm er enig og tror at det er en stor fordel n\u00e5r man skal s\u00f8ke jobber\u00a0ogs\u00e5.<\/p>\n Fokus p\u00e5\u00a0forskning De tidligere studie\u00e5rene har kullvenninnene Janne og Tina brukt i det gamle bygget, rett ovenfor brakken, til den tidligere H\u00f8gskolen i Troms\u00f8, sju kilometer\u00a0fra hovedcampuset til UiT\u00a0Breivika.<\/p>\n Tina Myreng og Janne Guttorm synes teorien p\u00e5 universitetetet og praksisen i ulike skoler har hatt en hengt godt\u00a0sammen.<\/p>\n \u2014 Det var f\u00f8rst n\u00e5r vi kom i praksis at jeg s\u00e5 hvor utrolig viktig jobb vi gj\u00f8r og hvor mye ansvar vi har. Jeg tror at mye av fokuset vi har p\u00e5 forskning er nyttig. Det gir meg kunnskap i\u00a0\u00e5 tolke forskning og hvordan jeg kan bruke den\u00a0i min hverdag som l\u00e6rer. Det er viktig \u00e5 kunne fornye seg hele tiden, og ikke bare undervise fra \u00abperm til perm\u00bb, sier Janne\u00a0Guttorm.<\/p>\n Prosjektet f\u00f8dt ved\u00a0fusjon Dekan Sonni Olsen og prodekan Cathrine Theodorsen<\/p><\/div>\n Samme \u00e5r som fusjonen \u00f8nsket de \u00e5 starte opp masterprogram h\u00f8sten 2010. Det krevde omlag 100 fagfolk i sving for \u00e5 utarbeide emneplaner f\u00f8r jul\u00a02009.<\/p>\n \u2014 Det var veldig ambisi\u00f8st av oss \u00e5 ta det p\u00e5 s\u00e5 kort tid, men vi har b\u00e5de en universitetsledelse og et universitetsstyre som er opptatt av l\u00e6rerutdanningen og derfor har vi frihet til \u00e5 pr\u00f8ve og eventuelt ogs\u00e5 feile, sier dekan Sonni\u00a0Olsen.<\/p>\n Universitetsskoler\u00a0etablert Skoleeiere sp\u00f8r om\u00a0r\u00e5d Prodekan Cathrine Theodorsen sier at n\u00e5 er det flere skoleeiere og ledere som sp\u00f8r etter deres modell etter at det ble bestemt at hele landet skal innf\u00f8re 5-\u00e5rig\u00a0l\u00e6rermaster.<\/p>\n \u2014 Folk fra fjern og n\u00e6r har kommet for \u00e5 sp\u00f8rre om hvordan vi gj\u00f8r det, og vi merker at sp\u00f8rsm\u00e5lene har blitt mer og mer konkrete. Vi har en modell som jeg tror har inspirert mange, sier prodekan\u00a0Cathrine Theodorsen, og dekan Sonni Olsen\u00a0fortsetter:<\/p>\n \u2014 Det er kjempefint at de ser til\u00a0oss. Det er tross alt oppdraget v\u00e5rt igjennom ProTed. M\u00e5let er at vi skal lage modeller for fremtidens l\u00e6rerutdanninger. En god l\u00e6rerutdanning er et nasjonalt prosjekt og noe vi vil bidra med til hele landet, sier\u00a0Olsen.<\/p>\n Utvikle\u00a0skolen Studieleder Henning Marius Sollid<\/p><\/div>\n Han forteller at studentene oppleves annerledes i praksis enn tidligere. Dette skyldes et sterkere fokus p\u00e5 praksis i utdanningen og ikke minst universitetsskoleprosjektet. Han sier at tilbakemeldinger fra universitetsskolene bekrefter dette.<\/p>\n \u2014 Vi f\u00e5r tilbakemeldinger p\u00e5 at de er tydeligere og at de stiller sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 andre m\u00e5ter enn studenter gjorde tidligere, sier\u00a0Sollid.<\/p>\n Han sier ogs\u00e5 at kompetansen er annerledes enn den var\u00a0f\u00f8r.<\/p>\n \u2014 Dagens utdanningsl\u00f8p har en st\u00f8rre forskningsforankring enn tidligere. Studenter fra utdanningen kommer ut med en mer tydelig FoU-kompetanse og det er nytt fra tidligere. N\u00e5 skal de v\u00e6re i stand til \u00e5 utvikle skolen, i tillegg til v\u00e6re en solid og dyktig l\u00e6rer, og det tror jeg er en viktig kompetanse, sier studieleder Henning Marius\u00a0Sollid.<\/p>\n H\u00f8y status i\u00a0Finland \u2014 Det er ikke attraktivt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en utdanning som er lett. V\u00e5re studenter gir uttrykk for at de ikke \u00f8nsker \u00e5 bli assosiert med en utdanning som b\u00e5de er lett \u00e5 komme inn p\u00e5 og at det er lett \u00e5 v\u00e6re der. Hos oss \u00f8nsker de noe som er vanskelig og hardt \u00e5 komme igjennom. Jeg tror p\u00e5 sikt at opptakskrav og vanskelighetsgraden p\u00e5 innholdet i utdanningen kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 heve statusen til yrket, sier seniorr\u00e5dgiver G\u00f8rill Warvik\u00a0Vedeler.<\/p>\n <\/p>\n
\n<\/strong>I 2014\u00a0vedtok regjeringen \u00e5 innf\u00f8re<\/a><\/strong>\u00a05-\u00e5rlig masterutdanning p\u00e5 samtlige l\u00e6rerutdanninger i Norge fra 2017. Det har\u00a0f\u00e5tt en blandet mottakelse<\/a><\/strong>.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-content\/uploads\/sites\/45\/2017\/10\/laerermaster-2-300x200.jpg\")
\n<\/strong>Siden jul har klassevenninnene oppholdt seg omtrent p\u00e5 det samme rommet i en gammel brakke p\u00e5 l\u00e6rerutdanningens eget campus p\u00e5 s\u00f8rsiden av Troms\u00f8ya. Brakken er masterstudentenes egen \u00abhule\u00bb og det er kun dem som f\u00e5r benytte seg av\u00a0bygget.<\/p>\n
\n<\/strong>Da Universitetet i Troms\u00f8 og H\u00f8gskolen i Troms\u00f8 fusjonerte i 2009 skj\u00f8t\u00a0det fart p\u00e5 planene fra \u00e5ret f\u00f8r om \u00e5 etablere\u00a0en integrert master i l\u00e6rerutdanning. Mens resten av landet innf\u00f8re grunnskolel\u00e6rerutdanninga (GLU<\/span>), etablerte de prosjektet \u00abPilot i\u00a0Nord\u00bb.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-content\/uploads\/sites\/45\/2017\/10\/laerermaster-6-300x200.jpg\")
\n<\/strong>Olsen sier at et av hovedm\u00e5lene med pilotprosjektet var \u00e5 etabalere en god praksis i utdanningen. Nytt for l\u00e6rerutdanningen i Troms\u00f8 er blant annet oppbygningen av praksis. Etter\u00a0inspirasjon fra\u00a0universitetessykehusene er det n\u00e5 blitt etablert universitetsskoler. Det inneb\u00e6rer at l\u00e6rere ved barne-og ungdomsskoler i Troms\u00f8, Alta og Harstad har et spesielt ansvar for\u00a0\u00e5 v\u00e6re l\u00e6rerutdannere i samarbeid med universitetet og drive FoU-arbeid\u00a0sammen.<\/p>\n
\n<\/strong>Dekan Sonni Olsen sier at prosjektet \u00abuniversitetsskolen\u00bb var en viktig \u00e5rsak til at Universitetet i Troms\u00f8 fikk det f\u00f8rste Sentret for fremragende l\u00e6rerutdanning (ProTed) i samarbeid med Universitetet i\u00a0Oslo.<\/p>\n
\n<\/strong>Studieleder Henning Marius Sollid jobber tett med studentene og er daglig i kontakt med studenter p\u00e5 alle trinn i\u00a0utdanningen.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-content\/uploads\/sites\/45\/2017\/10\/laerermaster-8-300x200.jpg\")
\n<\/strong>I Finland gir\u00a0det h\u00f8y status \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer, og kun 1 av 10 s\u00f8kere kommer inn p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen for 1.\u20136. trinn. G\u00f8rill Warvik Vedeler, seniorr\u00e5dgiver i ProTed tror at status og innhold i utdanningen har\u00a0sammenheng med\u00a0rekruttering.<\/p>\n