Den nye satsinga p\u00e5 universitetsskolar ber allereie frukter – for forskaren, for studenten og for skulen. L\u00e6rarutdanninga i Troms\u00f8 har eit kvalitativt fortrinn. Det meiner professor Hilde Sollid, rektor Jill Solheim-Nilsen og l\u00e6rar Truls Nordby ved Gyllenborg skole og l\u00e6rarstudentane Iselin Antonsen, Vegard D\u00f8rum og Kirsti Wester Amundsen.<\/p>\n
Forskar med utgangspunkt i Kunnskapsl\u00f8ftet – I Kunnskapsl\u00f8ftet er spr\u00e5kleg toleranse og mangfald framheva som viktige verdiar, og eg spurde meg sj\u00f8lv: Korleis gjer me det? Korleis formidlar me det, korleis forskar me p\u00e5 det i klasserommet?<\/p>\n I samarbeid med l\u00e6rarutdanninga og universitetsskoleprosjektet har ho difor no over lengre tid f\u00f8lgd to femteklassar p\u00e5 Gyllenborg skole. Ikkje berre i norsktimane, men mest mogeleg i alle fag – og i utetida.<\/p>\n – Eg er oppteken av den sosiale konteksten det spr\u00e5klege mangfaldet til elevane utspelar seg i, seier Sollid.<\/p>\n – Kva for initiativ tar dei for \u00e5 n\u00e6rme seg spr\u00e5klege emne, korleis snakkar dei om spr\u00e5k? Korleis brukar dei den spr\u00e5klege kreativiteten og det spr\u00e5klege repertoaret sitt? Eg snakkar f\u00f8rst og fremst med elevane, men ogs\u00e5 om spr\u00e5k med dei, fortel ho.<\/p>\n Studentane er med – i forskinga og p\u00e5 skolen – Det f\u00f8rste me gjorde var \u00e5 ha\u00a0ordin\u00e6r undervsning for studentane der – saman med l\u00e6rarane p\u00e5 Gyllenborg. Det var ein spenannde seanse, seier Sollid.<\/p>\n – Og veldig matnyttig for oss. Det blir mykje teori i klasserommet, men timen p\u00e5 Gyllenborg,\u00a0der l\u00e6rarane ogs\u00e5 vart med i samtalen,\u00a0sette for min del i gang nye\u00a0refleksjonar rundt dei omgrepa me brukar, seier\u00a0andre\u00e5rsstudenten Vegard D\u00f8rum.<\/p>\n Og studentane blir involverte ogs\u00e5 p\u00e5 andre m\u00e5tar. Sollid planlegg saman med studentane intervju av elevane – som eit\u00a0mini-forskingsprosjekt – og ved \u00e5 vera til stades i klasseroma og med elevane p\u00e5 Gyllenborg fangar dei opp tema og problemstillingar som studentane i neste omgang kan skrive bachelor- og masteroppg\u00e5ver om.<\/p>\n – Det er absoluttt b\u00e5de spennande og relevant for oss, seier f\u00f8rste\u00e5rsstudent Iselin Antonsen.<\/p>\n Sollid understrekar ogs\u00e5 korleis det overordna\u00a0temaet\u00a0– spr\u00e5kleg mangfald – er direkte relevant for l\u00e6rarstudentane.<\/p>\n – Dialektkunnskap, tilh\u00f8vet mellom nynorsk og bokm\u00e5l, tilh\u00f8vet til framandspr\u00e5k og engelsk i norsk\u00a0– alle desse sentrale emna i norskfaget handlar ogs\u00e5 om spr\u00e5kleg mangfald, seier Sollid.<\/p>\n Spr\u00e5kleg mangfald p\u00e5 Gyllenborg<\/strong> – Men f\u00f8rst var eg redd ho kom til \u00e5 bli skuffa – at det var for lite spr\u00e5kleg mangfald her, seier l\u00e6rar Truls Nordby.<\/p>\n – Men Sollid har utvida oppfatninga v\u00e5r\u00a0av det, og f\u00e5tt oss til \u00e5 tenkje p\u00e5 korleis bruk av spr\u00e5k har med grunnleggjande ferdigheiter \u00e5 gjera. Til d\u00f8mes er me no meir opptekne av den munnlege bruken av spr\u00e5ket, og korleis me kan bli meir presise i tilbakemeldingane v\u00e5re, seier Nordby.<\/p>\n Noko f\u00f8rste\u00e5rsstudent Kirsti Wester Amundsen er samd i.<\/p>\n – Det blir s\u00e5 lett fokus p\u00e5 det skriftlege og lett \u00e5 gl\u00f8yme kor viktig det munnlege spr\u00e5ket og spr\u00e5kbruken er for identitetsforst\u00e5ing, seier ho.<\/p>\n – Og me gl\u00f8ymer av og til kva for ressurs dei fleirsp\u00e5klege elevane\u00a0er, og at den kan brukast i undervisninga, seier Nordby<\/p>\n – Flott at nokon vil forske i barneksolen – Dette er ein unik sjanse for oss til \u00e5 f\u00e5 fagfolk direkte inn, og l\u00e6rarane f\u00e5r noko att for det.\u00a0Me har tidlegare f\u00f8lt at l\u00e6rarutdanninga har vore litt fjernt fr\u00e5 oss, men no arbeider me saman. Berre det at nokon vil forske p\u00e5 tema i barneskolen er flott,\u00a0seier rektor Jill Solheim-Nilsen p\u00e5 Gyllenborg.<\/p>\n – Og for meg som l\u00e6rarutdannar er dette viktig – at l\u00e6rarar og studentar m\u00f8test og utveklsar erfaringar. Og h\u00e5pet er at studentane tar erfaringane og den forskande tiln\u00e6rminga med seg\u00a0inn i l\u00e6rararbeidet, seier Sollid.<\/p>\n
\n<\/strong>Hilde Sollid er professor i nordisk spr\u00e5k og oppteken av spr\u00e5kleg mangfald. Ho fann ut at universitetsskoleprosjektet passa midt i blinken for hennar forskingssp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n
\n<\/strong>Heile tanken bak universitetsskoleprosjektet er at trekanten forskar-skole-student skal arbeide saman. Difor tar Sollid studentane med til skolen.<\/p>\n
\nI samarbeid med universitetsskoleprosjektet valde Sollid Gyllenborg skole mellom anna av di fleire elevar der har framandspr\u00e5kleg bakgrunn.<\/p>\n
\n<\/strong>Ogs\u00e5 rektor er sv\u00e6rt forn\u00f8gd med universitetsskolesatsinga.<\/p>\n