\n<\/strong>Mens \u00e5rets nasjonale s\u00f8kertall til l\u00e6rerutdanningene i Norge ikke var lystig lesing, fikk masterutdanningene ved UiT en solid \u00f8kning i antall s\u00f8kere.<\/a>\u00a0Til neste \u00e5r skal alle l\u00e6rerutdanningene i Norge v\u00e6re p\u00e5 masterniv\u00e5. Mens de fleste andre l\u00e6rerutdannerne f\u00f8rst n\u00e5 starter jobben med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass l\u00e6replanene, var UiT sin masterutdanning klar allerede for seks \u00e5r siden. I fjor v\u00e5r var det f\u00f8rste masterkullet ferdig med sine fem \u00e5r, og i fjor h\u00f8st kom b\u00e5de en norsk og en internasjonal evaluering av l\u00e6rerutdanningen. N\u00e5 blir den ogs\u00e5 forsket p\u00e5 av Paulette van der Voet fra The University of Groningen, som i to m\u00e5neder har gransket hvilken plass flerspr\u00e5klighet har i l\u00e6replanverket.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-content\/uploads\/sites\/45\/2017\/10\/HP13A8125copy2800px-275x300.jpg\")
\u2013 \u00adVi merker at vi har v\u00e6rt f\u00f8rst ute med v\u00e5r master i l\u00e6rerutdanning, og har f\u00e5tt mye bes\u00f8k av b\u00e5de norske politikere, andre l\u00e6rerutdannere og internasjonale fagfolk, sier Hilde Sollid, leder for ProTed, Senter for fremragende utdanning.<\/p><\/div>\n
Spr\u00e5kpolitikk \u2013 For \u00e5 l\u00e6re mer om hvordan intensjonene i lovene er \u00e5 finne igjen l\u00e6replandokumentene, har jeg lest meg gjennom alle fagplanene for l\u00e6rerutdanningen trinn 1-7, trinn 5-10 og lektorutdanningen trinn 8-13, sier Paulette van der Voet. I dag presenterte hun funnene for kollegiet ved Institutt for l\u00e6rerutdanningen og pedagogikk.<\/p>\n God lektorplan \u2013 L\u00e6replanen for lektorutdanningen trinn 8-13 er spesielt god. Den har et planverk som inneholder mye bra p\u00e5 minoritetskulturer, p\u00e5 flerspr\u00e5klighet, p\u00e5 hva elevene skal l\u00e6re fra \u00e5r til \u00e5r, og den har tatt med hvordan skolen skal ivareta samiske- og kvenskspr\u00e5klige elever, konkluderer van der Voet. P\u00e5 trinn 1-7 og trinn 5-10 fant hun litt st\u00f8rre avstand mellom det arbeidet som faktisk blir gjort med temaene p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen og hva som er forankret i planverket.<\/p>\n Viktige funn <\/p>\n Tekst og foto: Stig Br\u00f8ndbo. Opprinnelig publisert p\u00e5 UiTs nettsider<\/a>\u00a0og utdanningsforskning.no<\/a> 28.04.2016<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Den nyskapende 5-\u00e5rige masteren i grunnskolel\u00e6rerutdanning ved UiT vekker oppsikt internasjonalt. Nederlandske Paulette van der Voet har valgt \u00e5 forske p\u00e5 den. Mens alle f\u00f8r s\u00e5 til Finland for \u00e5 l\u00e6re hvordan en god l\u00e6rerutdanning skal v\u00e6re, ser stadig flere internasjonale \u00f8yne ogs\u00e5 mot Institutt for l\u00e6rerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet.<\/p>\n","protected":false},"author":1078,"featured_media":391,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[15],"tags":[],"class_list":["post-390","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-masterutdanningen"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/390","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1078"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=390"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/390\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/media\/391"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=390"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=390"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=390"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n<\/strong>van der Voet har i flere \u00e5r studert norsk og svensk spr\u00e5kpolitikk og flerspr\u00e5klighet ved University of Groningen og University of Amsterdam.<\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n
\n<\/strong>\u2013 For oss er det et utrolig privilegium \u00e5 f\u00e5 presentert fersk, ekstern forskning p\u00e5 oss selv. Mens vi nok har lest planverket litt annerledes, har van der Voet v\u00e6rt flink til \u00e5 peke p\u00e5 hva som faktisk st\u00e5r der. Hun har gjort viktige funn og gjort oss oppmerksom p\u00e5 at vi m\u00e5 jobbe enda mer med ordlyden i planene v\u00e5re, sier G\u00f8rill Vedeler, r\u00e5dgiver ved ProTed. Resultatene fra den nederlandske forskningen blir tatt med inn i arbeidet n\u00e5r l\u00e6replanverket for masterutdanningene n\u00e5 skal revideres.<\/p>\n