{"id":999,"date":"2018-03-16T12:17:26","date_gmt":"2018-03-16T11:17:26","guid":{"rendered":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/?page_id=999"},"modified":"2018-06-28T22:30:47","modified_gmt":"2018-06-28T20:30:47","slug":"lise-mari-lauritzen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/lise-mari-lauritzen\/","title":{"rendered":"Lise-Mari Lauritzen"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built=»1″ fullwidth=»on» _builder_version=»3.0.98″][et_pb_fullwidth_image src=»https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-content\/uploads\/sites\/45\/2017\/10\/Banner.jpg» admin_label=»Fullbreddes bilde» _builder_version=»3.0.47″ use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_width=»1px» border_style=»solid» animation=»off» saved_tabs=»all»] [\/et_pb_fullwidth_image][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ specialty=»on» _builder_version=»3.0.98″][et_pb_column type=»3_4″ specialty_columns=»3″ _builder_version=»3.0.47″ parallax=»off» parallax_method=»on»][et_pb_row_inner _builder_version=»3.0.98″ custom_padding=»33px|0px|32.3375px|0px»][et_pb_column_inner type=»4_4″ saved_specialty_column_type=»3_4″ _builder_version=»3.0.47″ box_shadow_position=»outer» parallax=»off» parallax_method=»on»][et_pb_text _builder_version=»3.0.98″]<\/p>\n

Lise-Mari Lauritzen<\/strong><\/h3>\n

Stipendiat i norskdidaktikk\u00a0
Institutt for l\u00e6rerutdanning og pedagogikk, UiT Campus Troms\u00f8.<\/span><\/h4>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column_inner][\/et_pb_row_inner][et_pb_row_inner custom_padding=»1px|0px|31px|0px» _builder_version=»3.0.98″][et_pb_column_inner type=»4_4″ saved_specialty_column_type=»3_4″ _builder_version=»3.0.47″ box_shadow_position=»outer» parallax=»off» parallax_method=»on»][et_pb_text _builder_version=»3.0.98″]<\/p>\n

Lise kommer fra Mosj\u00f8en og er utdannet lektor i norsk, historie og religion, med en master i nordisk litteraturvitenskap. F\u00f8r hun\u00a0 startet som stipendiat p\u00e5 ILP jobbet hun som universitetslektor p\u00e5 norsk som andrespr\u00e5k for internasjonale studenter ved UiT. Interesseomr\u00e5dene er hovedsakelig forskning p\u00e5 patografier, biografiske sykdomsfortellinger, og litteraturdidaktikk. \u00a0<\/p>\n

I doktorgradsprosjektet \u00f8nsker hun \u00e5 finne ut om bruk av skj\u00f8nnlitteratur vedr\u00f8rende psykisk sykdom kan bidra til \u00e5 aktualisere psykisk helse i videreg\u00e5ende skole. Avhandlingen skal v\u00e6re artikkelbasert og vil fordele seg p\u00e5 tre artikler samt kappe. Et overordnet m\u00e5l er \u00e5 sette styringsdokumenter, skolens akt\u00f8rer og l\u00e6remidler i sammenheng med hverandre.<\/p>\n

Forskning viser at om lag 20 prosent av barn og unge i alderen 3 til 18 \u00e5r har utfordringer i forbindelse med psykiske plager (Folkehelseinstituttet, 2014: 161). I 2016 kom stortingsmeldingen \u00abFag \u2013 Fordypning \u2013 Forst\u00e5else \u2013 En fornyelse av kunnskapsl\u00f8ftet\u00bb. Her foresl\u00e5r regjeringen en fagfornyelse der blant annet folkehelse og livsmestring <\/em>skal inn som overordnet tema i alle fag (Kunnskapsdepartementet, 2016). Avhandlingens f\u00f8rste forskningssp\u00f8rsm\u00e5l omhandler hvilke retningslinjer og premisser stortingsmeldingen legger for tematisering av psykisk helse i undervisning i norsk skole. <\/em>Det vil v\u00e6re interessant \u00e5 se hvordan temaet skal implementeres i skolen, l\u00e6rernes handlingsrom og hvorvidt temaet skal behandles fagspesifikt eller tverrfaglig.<\/p>\n

Den andre artikkelen vil ta for seg sp\u00f8rsm\u00e5let om narratologisk analyse av skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster vedr\u00e6rende psykisk sykdom kan bidra til \u00e5 aktualisere psykisk helse i skolen. <\/em>Dette forskningssp\u00f8rsm\u00e5let s\u00f8ker, p\u00e5 bakgrunn av policy-analysen, \u00e5 finne egnede, aktuelle tekster og \u00e5 f\u00e5 frem tekstenes potensiale i undervisningssammenheng. B\u00f8ker som det vil v\u00e6re aktuelt \u00e5 finne utdrag fra er Sigbj\u00f8rn Sk\u00e5dens, utgitt under pseudonymet Ihpil, De fortapte barns frelser <\/em>(2008), Stig S\u00e6terbakkens Gjennom natten <\/em>(2011) og Merete Morken Andersen sin Hav av tid <\/em>(2002). Tekster om sykdom er ofte personlige, og elevene kan finne dem emosjonelt utfordrende. Analysene av tekstene vil bli presentert for l\u00e6rerne, og her er det \u00f8nskelig \u00e5 skape en dialog og et samarbeid med l\u00e6rere som kjenner elevene for \u00e5 finne de rette utdragene som skal presenteres i klasserommet.<\/p>\n

Prosjektets siste artikkel vil ta utgangspunkt i en praktisk unders\u00f8kelse, og dette vil hovedsakelig handle om hvordan elever og l\u00e6rere resiperer tekster om psykisk helse, og hvordan de ser p\u00e5 sykdomslitteratur som et mulig verkt\u00f8y for tematisering av temaet<\/em>. Jeg \u00f8nsker \u00e5 gjeste \u00e9n eller to klasser for \u00e5 presentere utdrag fra utvalget av skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster, for s\u00e5 \u00e5 samtale med elevene og l\u00e6rerne om deres opplevelse av utdragene, samt deres holdninger og tanker. Unders\u00f8kelsen vil ha flere m\u00e5l: \u00e5 sette fokus p\u00e5 psykisk helse, litter\u00e6re samtaler og \u00e5 samle inn data som gir et innblikk i elevenes og l\u00e6rernes tanker rundt \u00e5 bruke slik litteratur i undervisningen.<\/p>\n

Stipendiatstillingen er knyttet om mot ProTed \u2013 senter for fremragende l\u00e6rerutdanning. ProTed har samarbeid med ulike skoler som det vil v\u00e6re aktuelt for meg \u00e5 etablere et samarbeid med. \u00a0<\/p>\n

Referanseliste
<\/strong>Folkehelseinstituttet (2014): Folkehelserapporten 2014 \u2013 Helsetilstanden i Norge. <\/em>Folkehelseinstituttet.<\/p>\n

Kunnskapsdepartementet (2016): Meld. St. 28 (2015-2016): Fag \u2013 Fordypning \u2013 Forst\u00e5else \u2013<\/em> En fornyelse av Kunnskapsl\u00f8ftet <\/em>[Internett]. <\/em>21.04.16. Regjeringen.no. Tilgjengelig her<\/a>\u00a0[Lest 21.02.18].<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column_inner][\/et_pb_row_inner][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»3.0.47″ parallax=»off» parallax_method=»on»][et_pb_text _builder_version=»3.0.98″][\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»3.0.98″ text_font=»||||||||» header_font=»||||||||»]<\/p>\n

Blogginnlegg:<\/strong>
Kronikk: Psykisk helse i skolen<\/a><\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Lise-Mari Lauritzen Stipendiat i norskdidaktikk\u00a0Institutt for l\u00e6rerutdanning og pedagogikk, UiT Campus Troms\u00f8.Lise kommer fra Mosj\u00f8en og er utdannet lektor i norsk, historie og religion, med en master i nordisk litteraturvitenskap. F\u00f8r hun\u00a0 startet som stipendiat p\u00e5 ILP jobbet hun som universitetslektor p\u00e5 norsk som andrespr\u00e5k for internasjonale studenter ved UiT. Interesseomr\u00e5dene er hovedsakelig forskning p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":1078,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"class_list":["post-999","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/999","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1078"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=999"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/999\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=999"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}