[et_pb_section fb_built=»1″ fullwidth=»on» _builder_version=»3.0.47″ transparent_background=»off»][et_pb_fullwidth_image src=»https:\/\/result.uit.no\/proted\/wp-content\/uploads\/sites\/45\/2017\/10\/Banner.jpg» admin_label=»Fullbreddes bilde» _builder_version=»3.0.47″ use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_width=»1px» border_style=»solid» animation=»off» saved_tabs=»all»] [\/et_pb_fullwidth_image][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ specialty=»on» _builder_version=»3.0.47″ custom_padding=»20px|0px|0px|0px» transparent_background=»off»][et_pb_column type=»3_4″ specialty_columns=»3″ _builder_version=»3.0.47″ parallax=»off» parallax_method=»on»][et_pb_row_inner custom_padding=»30px|0px|29.9375px|0px» _builder_version=»3.0.47″][et_pb_column_inner type=»4_4″ saved_specialty_column_type=»3_4″ _builder_version=»3.0.47″ box_shadow_position=»outer» parallax=»off» parallax_method=»on»][et_pb_text _builder_version=»3.0.47″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» use_border_color=»off» border_style=»solid»]<\/p>\n
<\/p>\n
UiT Norges arktiske universitet var den f\u00f8rste institusjonen som la grunnskolel\u00e6rerutdanningen om til en masterutdanning, fra 2010. Til tross for god evaluering av f\u00f8lgeforskning, gode tilbakemeldinger fra studenter og praksisfeltet, viste studiebarometeret i 2017 at studentene ikke var forn\u00f8yd med v\u00e5r l\u00e6rerutdanning.<\/p>\n
Samtidig var det en utfordring at studentene brukte for lite tid p\u00e5 studiene sine. Dette ble i hovedsak m\u00f8tt ved \u00e5 \u00f8ke antall arbeidskrav og oppf\u00f8lging gjennom obligatoriske arbeider, uten at dette hadde \u00f8nsket effekt. Utgangspunktet for dette prosjektet var at en del av retorikken rundt studentintensive l\u00e6ringsformer syntes \u00e5 ha utgangspunkt i en kontrollert ytre motivasjon. Alternativet er indre motivasjon, der studiearbeidet utf\u00f8res fordi det oppleves som interessant og arbeidet gir glede og tilfredsstillelse.<\/p>\n
Vi \u00f8nsker \u00e5 bedre studentenes syn p\u00e5 l\u00e6rerutdanningene og satte derfor i gang prosjektet L\u00e6ringslyst og l\u00e6ringsbehov<\/em> (STIL).\u00a0Prosjektets overordnede m\u00e5l er \u00e5 heve b\u00e5de studentenes og l\u00e6rerutdannetes kompetanse n\u00e5r det gjelder l\u00e6ringslyst og l\u00e6ringsbehov, samt kompetanse i \u00e5 arbeide i profesjonsfellesskap. Vi tok utgangspunktet i at studentene v\u00e5re \u00f8nsker \u00e5 bli l\u00e6rere, og at l\u00e6rerutdannete m\u00e5 utvikle kompetansen samtidig som studentenes kompetanse utvikles.<\/p>\n STIL-prosjektet er inndelt i to faser, og p\u00e5g\u00e5r hele f\u00f8rste studie\u00e5ret for GLU:<\/p>\n <\/p>\n Fase 1 \u00abOppstart med STIL\u00bb Blant aktivitetene har vi: Fase 2. \u00abFortsettelse med STIL\u00bb – <\/em>Teamm\u00f8ter med\u00a0\u00a0fagl\u00e6rere og studenttillitsvalgte, i tillegg til studieleder og representant fra studieadministrasjon. <\/p>\n Resultater Hovedtrekkene i tilbakemeldingene p\u00e5 oppstarten fra l\u00e6rere og studenter viste at en slik samlet oppstart med et tydelig fokus p\u00e5 relevans og yrkesidentitet var positivt. Studentene fremhevet at det \u00e5 bli tidlig bevisstgjort p\u00e5 valg av yrke, satte i gang viktige refleksjoner hos dem tidlig i studieforl\u00f8pet. Fagl\u00e6rerne ga ogs\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 at de var positive til \u00e5 bli involvert i prosjektets ulike faser. I henhold til m\u00e5let med prosjektet, vurderte vi det som vellykket.\u00a0 Suksesskriteriene har v\u00e6rt detaljert planlegging, dedikert prosjektledelse i n\u00e6r dialog med studieledelse- og administrasjon, fagl\u00e6rere, studenter og universitetsskoler.\u00a0 Forbedringspotensialet ligger i tidlig involvering av fagl\u00e6rere og l\u00e6rere ved universitetsskolene, samt at studentene f\u00e5r utfyllende informasjon om oppstartsuka ved bekreftelse p\u00e5 opptak.<\/p>\n Fase 2 i prosjektet, \u00abFortsettelse med STIL\u00bb, hadde som form\u00e5l \u00e5 ta de tre sp\u00f8rsm\u00e5lene med videre inn i fagene og dermed bidra til \u00e5 holde vedlike den motivasjonen som studentene opplevde at ble styrket i oppstarten. Evalueringene fra denne delen er prim\u00e6rt i form av m\u00f8tereferater fra teamm\u00f8tene, den tverrfaglige workshopen og personalseminaret. B\u00e5de de tre sp\u00f8rsm\u00e5lene spesielt og studentaktive l\u00e6ringsformer generelt har blitt diskutert p\u00e5 alle teamm\u00f8ter, og s\u00e6rlig ser det ut som at erfaringsdeling mellom fagl\u00e6rerne, og delvis med tillitsvalgte studenter tilstede, har v\u00e6rt viktig. De tillitsvalgte studentene har v\u00e6rt tydelige p\u00e5 at s\u00e6rlig oppstarten har v\u00e6rt av stor betydning, og de \u00f8nsker b\u00e5de \u00e5 bidra som deltakere i \u00abOppstart med STIL\u00bb for de nye f\u00f8rste\u00e5rsstudentene.<\/p>\n Hva kan andre l\u00e6re? <\/p>\n Referanser:<\/strong><\/p>\n R\u00f8vik, K.A. (2007): Trender og translasjoner<\/em>. Oslo: Universitetsforlaget.<\/p>\n R\u00f8vik, K.A; Eilertsen, T.V. & Furu, E.M. (red) (2014): Reformideer i norsk skole<\/em>. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n Denne teksten er hentet fra\u00a0delrapport for STIL-prosjektet av Anne Eriksen, Tove Leming og Siw Skr\u00f8vset.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Evalueringsrapport fra \u00abOppstart med STIL\u00bb 2017<\/a><\/p>\n
\n<\/strong>Vi \u00f8nsket at v\u00e5re nye studenter skulle utfordres til \u00e5 reflektere over hvorfor de hadde valgt l\u00e6reryrket; hva de tenker om <\/span>hva<\/em> en god l\u00e6rer er, og <\/span>hva som skal til<\/em> for \u00e5 bli en god l\u00e6rer. Med dette \u00f8nsket vi \u00e5 f\u00e5 frem l\u00e6ringslysten hos studentene, samt erkjennelse av hva de trengte \u00e5 l\u00e6re noe om, alts\u00e5 l\u00e6ringsbehovet. Vi laget derfor et oppstartsprosjekt, \u00abOppstart med STIL\u00bb, med program som gikk over de \u00e5tte f\u00f8rste dagene i til de nye studentene. Her kombinerte vi v\u00e5re aktiviteter med andre studentaktiviteter i regi av studentforeninger, UiT sentralt, etc.<\/span><\/p>\n
\n– «Bli-kjent tur»
\n– Kafedialog
\n– Workshop med tema som\u00a0kommunikasjon, formidling og klasseledelse
\n– Workshop i estetiske fag, musikk og kunst- og h\u00e5ndverk
\n– Fagpresentasjoner (for alle studenter p\u00e5\u00a0 GLU 5-10)
\n– Skolebes\u00f8k p\u00e5 universitetsskoler.\u00a05-10 studentene observerte en time p\u00e5 skolene, mens 1-7 studentene fikk muligheter til \u00e5 forberede en \u00f8kt som de skulle f\u00e5 pr\u00f8ve ut. Bes\u00f8kene ble fulgt opp av refleksjoner.<\/p>\n
\n<\/strong>I fase 2 er fokuset mer mot l\u00e6rerutdannerne. Blant annet arrangeres det:\u00a0<\/span><\/p>\n
\n<\/span>– Personalseminar
\n<\/span>– Workshops<\/p>\n
\n<\/strong>V\u00e5r erfaring er at studentene er sv\u00e6rt positive til\u00a0oppstart med STIL<\/em>\u00a0og de verdsetter alle de ulike delene, b\u00e5de den innledende kaf\u00e9dialogen, workshopene, skolebes\u00f8kene, turene og fagpresentasjonene. Til sammen sier de at dette har gjort dem motiverte og klare for \u00e5 ta fatt p\u00e5 studiet. Flere trekker spesielt fram betydningen av \u00e5 bli stilt de tre grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5lene helt i starten: Hvorfor vil du bli l\u00e6rer? Hva slags l\u00e6rer vil du bli? og Hva skal til for at du skal bli den l\u00e6reren? Det var b\u00e5de bevisstgj\u00f8rende og motiverende, sier studentene. Fagl\u00e6rerne evaluerte individuelt skriftlig p\u00e5 mail, og flere skriver i sin evaluering av de ser at de har f\u00e5tt en studentgruppe som b\u00e5de faglig og sosialt allerede \u00aber i gang\u00bb, og som har begynt \u00e5 tenke faglig omkring utdanningen sin.<\/p>\n
\n<\/strong>V\u00e5r inspirasjon kom fra en annen profesjonsutdanning, medisin. Vi analyserte deres oppstart og fors\u00f8kte \u00e5 fange selve ideen i deres F\u00f8rstehjelpsuke. Ut fra v\u00e5re analyser var selve ideen som kunne overf\u00f8res ikke<\/em> kompetansen i f\u00f8rstehjelp, men yrkesidentitet<\/em> og n\u00e6rhet til yrket\/relevans<\/em>. Vi fors\u00f8kte \u00e5 ta ideen ut av dens opprinnelige kontekst og sette den inn i en l\u00e6rerutdanningskontekst. I dette arbeidet har vi bygget p\u00e5 en translasjonsteoretisk forst\u00e5else av endring og utvikling, endring som oversettelser<\/em> (se blant annet R\u00f8vik, 2007 og R\u00f8vik, Eilertsen og Furu, 2014). Ut fra dette laget vi et oppstartprogram som hadde som m\u00e5l \u00e5 etablere en tilsvarende yrkesidentitet for kommende l\u00e6rere, og en lyst til \u00e5 l\u00e6re og en forst\u00e5else for arbeidet som ligger foran dem i deres utdanning. V\u00e5r erfaring er at denne tiln\u00e6rmingen har v\u00e6rt fruktbar, og med fordel kan overf\u00f8res, b\u00e5de til andre l\u00e6rerutdanninger spesielt og til andre profesjonsutdanninger generelt. Andre l\u00e6rerutdanninger vil kunne bruke flere av v\u00e5re elementer, men b\u00f8r selv tilpasse til egen kontekst, mens andre profesjonsutdanninger i st\u00f8rre grad m\u00e5 utvikle egne innholdselementer. Det som er felles, er betydningen av \u00e5 la studentene f\u00e5 en sterk opplevelse av yrkesidentitet og relevans med det samme de starter som studenter p\u00e5 et profesjonsstudium. \u00c5 m\u00f8te et fagmilj\u00f8 som tydelig kommuniserer felles om dette, vil v\u00e6re avgj\u00f8rende.<\/p>\n
\n[\/et_pb_text][\/et_pb_column_inner][\/et_pb_row_inner][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»3.0.47″ parallax=»off» parallax_method=»on»][et_pb_text _builder_version=»3.0.98″]<\/p>\n