{"id":4459,"date":"2024-11-12T21:57:29","date_gmt":"2024-11-12T20:57:29","guid":{"rendered":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/?page_id=4459"},"modified":"2024-11-15T15:26:12","modified_gmt":"2024-11-15T14:26:12","slug":"krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\/","title":{"rendered":"Krysstonearter i dur og deres faste fortegn"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»2_3,1_3″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»2_3″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_heading title=»Krysstoneartene og deres faste fortegn» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» title_text_color=»#206d12″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_heading][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» text_font=»Arial||||||||» text_line_height=»1.5em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Denne modulen tar for seg toneartene p\u00e5 h\u00f8yre side av kvintsirkelen, krysstoneartene<\/em>.<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_toggle title=»Om krysstoneartene » _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Toneartene som befinner seg p\u00e5 h\u00f8yre side av kvintsirkelen har til felles at de har ett eller flere kryss som faste fortegn<\/em>. Om en toneart har kryss for F som fast fortegn, betyr det at tonen F alltid heves med et halvt skalatrinn (til tonen Fiss) s\u00e5 lenge musikken beveger seg i denne tonearten. Har tonearten kryss for F og C som faste fortegn, heves alltid disse tonene.<\/p>\n

Faste fortegnen er n\u00f8dvendige i durskalaer med andre grunntoner enn C. Fortegnene brukes for at skalaen skal f\u00e5 sin karakteristiske oppbygning med hele og halve skalatrinn. Det er denne oppbygningen som gj\u00f8r at durskalaen h\u00f8res ut som en durskala.<\/p>\n

Faste fortegn noteres rett etter n\u00f8kkelen, i starten av hvert notesystem. Motsatsen til faste fortegn er l\u00f8se fortegn<\/em>, som noteres rett foran den tonen som skal heves eller senkes. Mens faste fortegn hever eller senker en bestemt skalatone gjennom hele det musikalske forl\u00f8pet, p\u00e5virker det l\u00f8se fortegnet en tone kun i den takten fortegnet st\u00e5r. N\u00e5r det er snakk om fortegn som tilh\u00f8rer ulike tonearter, er det de faste fortegnene det siktes til.<\/p>\n

[\/et_pb_toggle][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/09\/Nokkel.jpg» title_text=»N\u00f8kkel» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Krysstoneartene er disse:<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_4,1_4,1_4″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» custom_padding=»||73px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» text_font=»Arial||||||||» text_line_height=»1.5em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

G-dur, som har kryss for tonen F:<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/G-dur-redigert.png» title_text=»G-dur-redigert» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» border_width_all=»2px» border_color_all=»#206d12″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» text_font=»Arial||||||||» text_line_height=»1.5em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

D-dur, som har kryss for F og C:<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/D-dur-redigert.png» title_text=»D-dur redigert» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» border_width_all=»2px» border_color_all=»#206d12″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» text_font=»Arial||||||||» text_line_height=»1.5em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

A-dur, som har kryss for F, C og G:<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/A-dur-redigert.png» title_text=»A-dur redigert» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» border_width_all=»2px» border_color_all=»#206d12″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» text_font=»Arial||||||||» text_line_height=»1.5em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

E-dur, som har kryss for F, C, G og D:<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/E-dur-redigert.png» title_text=»E-dur redigert» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» border_width_all=»2px» border_color_all=»#206d12″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_3,1_3,1_3″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_margin=»|auto|27px|auto||»][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» text_font=»Arial||||||||» text_line_height=»1.5em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

H-dur, som har kryss for F, C, G, D og A:<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/H-dur-redigert.png» title_text=»H-dur redigert» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» border_width_all=»2px» border_color_all=»#206d12″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» text_font=»Arial||||||||» text_line_height=»1.5em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Fiss-dur, som har kryss for F, C, G, D, A og E:<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/Fiss-dur-redigert.png» title_text=»Fiss-dur redigert» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» border_width_all=»2px» border_color_all=»#206d12″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» text_font=»Arial||||||||» text_line_height=»1.5em» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Ciss-dur, med kryss for F, C, G, D, A, E og H:<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/Ciss-dur-redigert.png» title_text=»Ciss-dur redigert» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» border_width_all=»2px» border_color_all=»#206d12″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» text_font=»Arial||||||||» text_line_height=»1.5em» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» border_width_all=»5px» sticky_enabled=»0″ border_color_all=»#20700e»]<\/p>\n

<\/h2>\n

Oppgave<\/h2>\n

 <\/p>\n

Spill deg gjennom de ulike krysstoneartene p\u00e5 et egnet instrument.<\/p>\n

Nb: Hver skala starter p\u00e5 den tonen som gir skalaen navn, eksempelvis starter G-durskalaen p\u00e5 G, mens Fiss-durskalaen starter p\u00e5 Fiss.<\/p>\n

Sjekk at du f\u00e5r med toneartenes faste fortegn gjennom \u00e5 lytte til at skalaene h\u00f8res ut som vanlige durskalaer. Er du usikker p\u00e5 hvordan en durskala skal h\u00f8res ut, kan du varme opp \u00f8rene med \u00e5 spille stamtonerekken fra C til C; disse tonene utgj\u00f8r en C-durskala.<\/p>\n

 <\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_post_nav show_prev=»off» prev_text_tablet=»» prev_text_phone=»» prev_text_last_edited=»on|desktop» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_post_nav][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne modulen tar for seg toneartene p\u00e5 h\u00f8yre side av kvintsirkelen, krysstoneartene.Toneartene som befinner seg p\u00e5 h\u00f8yre side av kvintsirkelen har til felles at de har ett eller flere kryss som faste fortegn. Om en toneart har kryss for F som fast fortegn, betyr det at tonen F alltid heves med et halvt skalatrinn (til […]<\/p>\n","protected":false},"author":1974,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","iawp_total_views":254,"footnotes":""},"class_list":["post-4459","page","type-page","status-publish","hentry"],"yoast_head":"\nKrysstonearter i dur og deres faste fortegn - Geh\u00f8r og musikkteori<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\/\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\\\/\",\"name\":\"Krysstonearter i dur og deres faste fortegn - Geh\u00f8r og musikkteori\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2024-11-12T20:57:29+00:00\",\"dateModified\":\"2024-11-15T14:26:12+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Krysstonearter i dur og deres faste fortegn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/\",\"name\":\"Geh\u00f8r og musikkteori\",\"description\":\"Geh\u00f8r og musikkteori\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/#organization\",\"name\":\"UiT\",\"url\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/63\\\/2024\\\/11\\\/UiT_Segl_Eng_Bla_960px.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/63\\\/2024\\\/11\\\/UiT_Segl_Eng_Bla_960px.png\",\"width\":960,\"height\":960,\"caption\":\"UiT\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Krysstonearter i dur og deres faste fortegn - Geh\u00f8r og musikkteori","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\/","schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\/","url":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\/","name":"Krysstonearter i dur og deres faste fortegn - Geh\u00f8r og musikkteori","isPartOf":{"@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/#website"},"datePublished":"2024-11-12T20:57:29+00:00","dateModified":"2024-11-15T14:26:12+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/krysstonearter-i-dur-og-deres-faste-fortegn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Krysstonearter i dur og deres faste fortegn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/#website","url":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/","name":"Geh\u00f8r og musikkteori","description":"Geh\u00f8r og musikkteori","publisher":{"@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/#organization","name":"UiT","url":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/UiT_Segl_Eng_Bla_960px.png","contentUrl":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/UiT_Segl_Eng_Bla_960px.png","width":960,"height":960,"caption":"UiT"},"image":{"@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4459","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1974"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4459"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4459\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4459"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}