{"id":179,"date":"2024-09-05T17:36:41","date_gmt":"2024-09-05T15:36:41","guid":{"rendered":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/?page_id=179"},"modified":"2024-11-15T09:53:07","modified_gmt":"2024-11-15T08:53:07","slug":"tegn-og-begreper","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/tegn-og-begreper\/","title":{"rendered":"Tegn og begreper"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_heading title=»Tegn og begreper» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_heading][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» text_font=»Arial||||||||» text_line_height=»1.5em» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n

I l\u00f8pet av kurset vil du m\u00f8te p\u00e5 mange tegn og begreper. Her er en oversikt som du kan vende tilbake til n\u00e5r du m\u00e5tte trenge det i arbeidet\u00a0med kurset.<\/p>\n

 <\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» text_text_color=»#0C71C3″ filter_hue_rotate=»255deg» border_color_bottom=»#0C71C3″ global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Fortegn<\/span><\/h2>\n

[\/et_pb_text][et_pb_toggle title=»Generelt om fortegn» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n

Fortegn brukes til\u00a0\u00e5 heve eller senke en tone med et halvt tonetrinn.<\/p>\n

# (kryss) hever tonen med et halvt tonetrinn. Setter du et kryss foran tonen f, blir den en halv tone lysere, og kalles fiss.<\/p>\n

b senker tonen med et halvt trinn. Setter du en b foran tonen a, blir den en halv tone dypere, og kalles ass.<\/p>\n

[\/et_pb_toggle][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/09\/nokkel-2.jpg» title_text=»n\u00f8kkel 2″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default»][et_pb_column _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» type=»4_4″][et_pb_toggle title=»Faste fortegn» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n

En durskala er bygget opp av hele og halve tonetrinn som etterf\u00f8lger hverandre i en fastlagt rekkef\u00f8lge. Det er dette spesifikke m\u00f8nsteret\u00a0av hele og halve trinn som gj\u00f8r at durskalaen h\u00f8res ut som en durskala. Dette m\u00f8nstret finner vi ved \u00e5 spille fra c til c p\u00e5 pianoets hvite tangenter (C-durskala). Om skalaen skal spilles fra tonen d, vil vi m\u00e5tte heve to av tonene i stamtonerekken et halvt trinn (f og c blir til fiss og ciss) for \u00e5 f\u00e5 durskalaens m\u00f8nster av hele og halve trinn. Dersom\u00a0et musikkstykke bygger over D-durskalaen fra start til slutt, vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 bruke fiss og ciss istedenfor f og c hele veien.<\/em> Fortegn som brukes gjennom et helt stykke, eller gjennom et lengre parti, kalles faste fortegn.<\/p>\n

De faste fortegnene noteres p\u00e5 starten av notelinjen, mellom n\u00f8kkelen og taktartsangivelsen:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

[\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»L\u00f8se fortegn» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n

Av og til hender det at enkelttoner heves eller senkes i l\u00f8pet av en melodi. Ofte kan det v\u00e6re for \u00e5 skape spenning i musikken, for \u00e5 krydre melodien, eller for \u00e5 bevege seg over i en annen toneart (\u00e5 modulere<\/em>). N\u00e5r en enkelt tone heves eller senkes, noteres det med l\u00f8se fortegn. Et l\u00f8st fortegn noteres rett foran tonen den skal heve eller senke. Fortegnet gjelder frem til f\u00f8rste taktstrek. I neste takt er ikke fortegnet gyldig lengre.<\/p>\n

Slik ser l\u00f8se fortegn ut:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Et stykke musikk kan inneholde b\u00e5de faste og l\u00f8se fortegn.<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_toggle][et_pb_toggle title=»Oppl\u00f8singstegn» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Et fortegn, b\u00e5de l\u00f8st og fast, mister sin effekt dersom det st\u00e5r et oppl\u00f8sningstegn foran tonen<\/span><\/p>\n

\"\"<\/span><\/p>\n

I dette eksemplet\u00a0er det oppl\u00f8sningstegn foran tonen c. Her mister det faste fortegnet sin effekt, og tonen som skal klinge er c istedenfor ciss.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/span><\/p>\n

I dette eksemplet gj\u00f8r\u00a0oppl\u00f8sningstegnene at de l\u00f8se fortegnene (kryss for f og g) ikke gjelder ut takten som normalt, men kun frem til oppl\u00f8sningstegnet.<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_toggle][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»0px|||||»][et_pb_row _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Dynamikk<\/h2>\n

[\/et_pb_text][et_pb_toggle title=»Vanlige dynamiske begreper og tegn» _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n

I musikalsk sammenheng brukes dynamikk ofte hvor sterk eller svak musikken skal v\u00e6re. Dette er de vanligste ordene og symbolene for \u00e5 beskrive musikalsk dynamikk:<\/p>\n

Piano = svakt.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Pianissimo = kjempesvakt.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/span><\/p>\n

Mezzopiano = Noe midt i mellom sterkt og svakt, men p\u00e5 den svakere siden.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/span><\/p>\n

Mezzoforte = noe midt i mellom sterkt og svakt, men p\u00e5 den sterkere siden.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/span><\/p>\n

Forte = sterkt, kraftig.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/span><\/p>\n

Fortissimo = kjempesterkt.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_toggle][et_pb_text _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_post_nav _builder_version=»4.27.3″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_post_nav][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I l\u00f8pet av kurset vil du m\u00f8te p\u00e5 mange tegn og begreper. Her er en oversikt som du kan vende tilbake til n\u00e5r du m\u00e5tte trenge det i arbeidet\u00a0med kurset.  FortegnFortegn brukes til\u00a0\u00e5 heve eller senke en tone med et halvt tonetrinn. # (kryss) hever tonen med et halvt tonetrinn. Setter du et kryss foran […]<\/p>\n","protected":false},"author":1974,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","iawp_total_views":159,"footnotes":""},"class_list":["post-179","page","type-page","status-publish","hentry"],"yoast_head":"\nTegn og begreper - Geh\u00f8r og musikkteori<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/tegn-og-begreper\/\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/tegn-og-begreper\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/tegn-og-begreper\\\/\",\"name\":\"Tegn og begreper - Geh\u00f8r og musikkteori\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/tegn-og-begreper\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/tegn-og-begreper\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/63\\\/2024\\\/11\\\/faste_fortegn_rod.png\",\"datePublished\":\"2024-09-05T15:36:41+00:00\",\"dateModified\":\"2024-11-15T08:53:07+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/tegn-og-begreper\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/tegn-og-begreper\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/tegn-og-begreper\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/63\\\/2024\\\/11\\\/faste_fortegn_rod.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/63\\\/2024\\\/11\\\/faste_fortegn_rod.png\",\"width\":2171,\"height\":160},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/tegn-og-begreper\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Tegn og begreper\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/\",\"name\":\"Geh\u00f8r og musikkteori\",\"description\":\"Geh\u00f8r og musikkteori\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/#organization\",\"name\":\"UiT\",\"url\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/63\\\/2024\\\/11\\\/UiT_Segl_Eng_Bla_960px.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/63\\\/2024\\\/11\\\/UiT_Segl_Eng_Bla_960px.png\",\"width\":960,\"height\":960,\"caption\":\"UiT\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/result.uit.no\\\/grunnleggende-gehor-musikkteori\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Tegn og begreper - Geh\u00f8r og musikkteori","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/tegn-og-begreper\/","schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/tegn-og-begreper\/","url":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/tegn-og-begreper\/","name":"Tegn og begreper - Geh\u00f8r og musikkteori","isPartOf":{"@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/tegn-og-begreper\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/tegn-og-begreper\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/faste_fortegn_rod.png","datePublished":"2024-09-05T15:36:41+00:00","dateModified":"2024-11-15T08:53:07+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/tegn-og-begreper\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/tegn-og-begreper\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/tegn-og-begreper\/#primaryimage","url":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/faste_fortegn_rod.png","contentUrl":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/faste_fortegn_rod.png","width":2171,"height":160},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/tegn-og-begreper\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Tegn og begreper"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/#website","url":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/","name":"Geh\u00f8r og musikkteori","description":"Geh\u00f8r og musikkteori","publisher":{"@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/#organization","name":"UiT","url":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/UiT_Segl_Eng_Bla_960px.png","contentUrl":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-content\/uploads\/sites\/63\/2024\/11\/UiT_Segl_Eng_Bla_960px.png","width":960,"height":960,"caption":"UiT"},"image":{"@id":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/179","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1974"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=179"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/179\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/grunnleggende-gehor-musikkteori\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=179"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}