Tegn og begreper
I løpet av kurset vil du møte på mange tegn og begreper. Her er en oversikt som du kan vende tilbake til når du måtte trenge det i arbeidet med kurset.
Fortegn
Generelt om fortegn
Fortegn brukes til å heve eller senke en tone med et halvt tonetrinn.
# (kryss) hever tonen med et halvt tonetrinn. Setter du et kryss foran tonen f, blir den en halv tone lysere, og kalles fiss.
b senker tonen med et halvt trinn. Setter du en b foran tonen a, blir den en halv tone dypere, og kalles ass.
Faste fortegn
En durskala er bygget opp av hele og halve tonetrinn som etterfølger hverandre i en fastlagt rekkefølge. Det er dette spesifikke mønsteret av hele og halve trinn som gjør at durskalaen høres ut som en durskala. Dette mønstret finner vi ved å spille fra c til c på pianoets hvite tangenter (C-durskala). Om skalaen skal spilles fra tonen d, vil vi måtte heve to av tonene i stamtonerekken et halvt trinn (f og c blir til fiss og ciss) for å få durskalaens mønster av hele og halve trinn. Dersom et musikkstykke bygger over D-durskalaen fra start til slutt, vil det være nødvendig å bruke fiss og ciss istedenfor f og c hele veien. Fortegn som brukes gjennom et helt stykke, eller gjennom et lengre parti, kalles faste fortegn.
De faste fortegnene noteres på starten av notelinjen, mellom nøkkelen og taktartsangivelsen:
Løse fortegn
Av og til hender det at enkelttoner heves eller senkes i løpet av en melodi. Ofte kan det være for å skape spenning i musikken, for å krydre melodien, eller for å bevege seg over i en annen toneart (å modulere). Når en enkelt tone heves eller senkes, noteres det med løse fortegn. Et løst fortegn noteres rett foran tonen den skal heve eller senke. Fortegnet gjelder frem til første taktstrek. I neste takt er ikke fortegnet gyldig lengre.
Slik ser løse fortegn ut:
Et stykke musikk kan inneholde både faste og løse fortegn.
Oppløsingstegn
Et fortegn, både løst og fast, mister sin effekt dersom det står et oppløsningstegn foran tonen
I dette eksemplet er det oppløsningstegn foran tonen c. Her mister det faste fortegnet sin effekt, og tonen som skal klinge er c istedenfor ciss.
I dette eksemplet gjør oppløsningstegnene at de løse fortegnene (kryss for f og g) ikke gjelder ut takten som normalt, men kun frem til oppløsningstegnet.
Dynamikk
Vanlige dynamiske begreper og tegn
I musikalsk sammenheng brukes dynamikk ofte hvor sterk eller svak musikken skal være. Dette er de vanligste ordene og symbolene for å beskrive musikalsk dynamikk:
Piano = svakt.
Pianissimo = kjempesvakt.
Mezzopiano = Noe midt i mellom sterkt og svakt, men på den svakere siden.
Mezzoforte = noe midt i mellom sterkt og svakt, men på den sterkere siden.
Forte = sterkt, kraftig.
Fortissimo = kjempesterkt.
