Skader, sykdommer og plager i muskler og skjelett rammer én av fire nordmenn og er en viktig årsak til dårligere helse, nedsatt livskvalitet, sykefravær og uføretrygd. Det har i mange år vært gjort et stort informasjonsarbeid fra det offentlige både rettet mot helsepersonell og mot befolkningen for å bidra til bedre diagnostikk, behandling og mestring av disse tilstandene.
I 2012 iverksatte UiT en omfattende revisjon av medisinerstudiet. Grunntanken i den nye studieplanen var tverrfaglighet, integrert undervisning og at ulike spesialiteter i medisin skal samarbeide. Faget muskel‐ og skjelettsykdommer er et fag som stiller nettopp slike krav. I dette faget får studentene i andre, fjerde og sjette studieår integrert undervisning fra spesialister i fagene ortopedi, revmatologi, fysikalsk medisin, nevrokirurgi og allmennmedisin. Undervisningen er lagt opp etter prinsippet spirallæring. Målet med spirallæring er å legge opp undervisningen på en måte som tydeliggjør faglig progresjon og som øker kompleksiteten på en måte som ivaretar studentenes kunnskapsmessige og faglige utvikling. Et sentralt læringsmål i faget muskel‐ og skjelettsykdommer er at studentene skal perfeksjonere seg i klinisk undersøkelse slik at de blir gode klinikere i yrkeslivet og at de lærer viktige koder for kommunikasjon av kliniske funn på tvers av medisinske spesialiteter. Gode ferdigheter i klinisk undersøkelse er avgjørende for å kunne stille rett diagnose, foreslå adekvate røntgenundersøkelser og gi riktig behandling. Slik kan man også unngå overdiagnostisering, overutredning og overbehandling. Studentene skal lære seg en tilnærming til pasientgruppen med et kunnskapsgrunnlag som er felles for alle spesialitetene.
En allmenn hovedutfordring i undervisning er å overføre teoretisk innsikt til praktiske ferdigheter. For å få til denne «oversettelsen» er det nødvendig med strukturerte og effektive læringsmetoder som studentene synes er nyttige og som innfrir læringsmålene. I den nye studieplanen ble det lagt vekt på studentsentrerte og aktiviserende undervisningsmetoder, ut fra den målsetting om at studentene utvikler en nødvendig selvstendighet i forhold til egen læring. Undervisningen skal imøtekomme kravet om enhetlig kunnskapsgrunnlag og høy kvalitet uavhengig av hvilken campus studentene er ved. Medisinerutdanningen gjennomføres ved tre steder i landsdelen de to siste årene. Dette gir ytterligere utfordringer for undervisningen.
Hvordan kan man møte disse utfordringene for å oppnå læringsmålene? I 2017 søkte førsteamanuensis Trond Iversen ved Institutt for samfunnsmedisin, ISM om midler til prosjektet «Ferdighetstrening i muskel- og skjelettundersøkelse». Program for undervisningskvalitet bevilget midler i 2017 og til videreføring av prosjektet i 2018.
En forutsetning for å lykkes var at det allmennmedisinske miljøet i samarbeid med spesialistmiljøet utarbeidet et faglig omforent kunnskapsgrunnlag om samstemte prosedyrer for klinisk undersøkelse for bevegelsesapparatet. Med andre ord en plattform basert på felles kunnskap – enhetlig budskap. Dette har resultert i en studentaktiv læringsressurs, en åpen og søkbar webside som brukes gjennom hele studieforløpet.
Siden 2018 har det vært gjennomført en testperiode som studentene har vært aktivt involvert i. Tilbakemeldingene har gjennomgående vært gode. Ressursen muliggjør også at studentene kan forberede seg på forhånd, såkalt flipped classroom. Versjon 1.0 av websiden ble lansert i høst og er nå formelt en del av undervisningen i emnet.
I undervisningsressursen inngår dokumentasjon med film og stillbilder/tegninger av alle relevante kliniske undersøkelsesmetoder. Ferdighetstreningen er inndelt i tre delemner et for hvert studieår, med tilhørende caser. Alle casene inkluderer læringsutbytte, tester med tilhørende filmer og illustrasjoner, kliniske funn og hva er det som feiler pasienten? Undervisningsressursen inneholder 20 relevante caser med til sammen 90 filmer med tilhørende stillbilder/tegninger. Stillbildene/tegningene er laget av medisinsk illustratør Kari Toverud. Result ved Terje Bergli har hatt en sentral rolle i prosjektet, blant annet med opptak og redigering av filmer, etablering av selve webressursen og faglig bidragsyter sammen med Yngvar Natland og Nathalie Blomstereng, begge Result. Gnist Design fra Tromsø har designet nettsiden og Karoline Johansen har vært studentlæring og jobbet med innholdspublisering. I tillegg til ulike tverrfaglige rådgivere så har Benny Storheil og Tomas Gustavsson vært eksterne fagpersoner også foran kamera sammen med modellene Stian, Marco og Roar.
Webressursen er åpen og kan derfor brukes av «alle», som et oppslagsverk og kunnskapsdatabase. Foruten medisinerstudiet er også andre studieretninger aktuelle brukere: Fysioterapi, ergoterapi, sykepleier og radiografutdanningen. Allmennleger er vanligvis de som i første linje møter pasienter med muskel‐ og skjelettplager. Websiden, gjerne kombinert med et kurs, vil kunne gi verdifull og viktig informasjon og kunnskap til denne målgruppen.
Fem år har det tatt siden Trond Iversen begynte det faktiske arbeidet med å utvikle denne undervisningsressursen. Studentene er veldig fornøyde og tar undervisningsressursen i bruk raskt og uten besvær. Foruten utfordringen med å få tilstrekkelig penger for å fullføre prosjektet, har det også vært andre utfordringer, som å få alle fagspesialistene i fagemnet til å bli enige om et omforent kunnskapsgrunnlag med tilhørende prosedyrer for klinisk undersøkelse. Det har prosjektet lyktes godt med. I dag er undervisningsressursen rettet mot emnet muskel‐ og skjelettsykdommer. Selve strukturen og oppbygging av undervisningsressursen bør også kunne utvikles for andre fagområder der det er et tett samarbeid mellom allmennmedisin og spesialisthelsetjenesten, for eksempel innenfor områdene psykiatri, hudsykdommer og infeksjonsmedisin for å nevne noen aktuelle områder hvor en slik undervisningsløsning kan passe.
Trond Iversen og Terje Bergli skal presentere undervisningsressursen, som har fått navnet BevApp, på årets Undervisningskonferanse ved UiT 7. desember.