De siste årene har økt arbeidslivsrelevans vokst fram som et særlig viktig kvalitetsmål i høyere utdanning. Ett av UiT viktige samfunnsoppdrag er å utdanne kandidater som møter arbeidslivets kompetansebehov og at studentene forberedes til hvordan deres kompetanse kan brukes til å lykkes i arbeidslivet. Økt arbeidslivsrelevans fordrer tettere samarbeid mellom arbeidsliv og universitet.
Kartlegginger viser at studenter ved typiske disiplinutdanninger ikke opplever en like sterk tilknytning til arbeidslivet som de som tar en profesjonsutdanning. (Referanse: Evaluering av arbeidslivsrelevans i disiplinutdanninger, NOKUT rapport 2020). Med disiplinutdanning forstås utdanninger som i hovedsak er orientert mot en akademisk disiplin og som ikke er direkte rettet mot bestemte jobber. UiT har en rekke disiplinutdanninger, deriblant bachelor- og masterstudiet i biomedisin ved Institutt for medisinsk biologi. Professor og studieprogramleder bachelor i biomedisin Kristin Fenton tok initiativ til et prosjekt med den målsetting å integrere og implementere arbeidslivsrelevans og tydelig karrierekompetanse inn i studieprogrammene i biomedisin. Dette skal gjøres blant annet med et tett samarbeid med lokale bedrifter og UNN og tidligere utdannede kandidater. Prosjektet fikk tildelt midler fra Program for undervisningskvalitet i 2021.
Bachelorstudiet har de siste årene hatt bra søkning, men det har vært en del frafall. Det var også en av årsakene til at dette prosjektet ble startet opp. Prosjektet har vært ambisiøst og inneholdt en rekke prioriterte målområder.
Område 1 – Faglig innhold i utdanningene
I forbindelse med revisjon av studieprogrammet, har representanter fra lokalt næringsliv blitt hentet inn i den faglige utformingen og revisjon av studieprogrammene. Ekstern representant er kommet inn som medlem av studieprogramstyret. Gjesteforelesere fra lokalt arbeidsliv og tidligere kandidater brukes aktivt som gjesteforelesere i studiene. Studentene brukes dessuten aktivt som en viktig ressurs til å evaluere tiltak, komme med forslag til nye og ved å være en del av fagmiljøet ved instituttet.
Område 2 – Gjennomføring av utdanningene
Integrert og strukturert karrierelæring skal skje tidlig i studiet og det er etablert et nytt emne første semester; Biomedisin i det 2100-århundre. Hensikten med emnet er å gi en grunnleggende innføring i biomedisin slik at studentene kan begynne å planlegge sin egen karriere. Dessuten knytter emnet studentene opp mot fagmiljøet biomedisin allerede i første semester av studiet slik at de kommer inn i folden til instituttet.
Tidlig i høstsemesteret er det etablert en obligatorisk karrierekompetansedag for 1. års studenter hvor man har fokus på studentenes eget bidrag. På denne dagen må studentene selv undersøke mulige jobb- og karrieremuligheter, og dagen skal føre til bevisstgjøring og kunnskap om egen kompetanse og ferdigheter. Studentene får også jobbe med innovasjonsproblemer og må pitche sine løsninger for hverandre.
Det er også etablert en karrieredag for alle biomedisinstudentene som får møte lokale bedrifter, forberedelse til jobbintervju med mer. Ferdige kandidater har blitt invitert inn til å fortelle om sin karriere og erfaring.
Det er en erkjennelse at praksis i arbeidslivet for studentene i biomedisin ikke er enkelt å få til. I studiet har studentene mye praksis på lab. Bachelor- og masteroppgave gjennomføres i en av forskningsgruppen ved instituttet og gir således verdifull praksis og arbeidserfaring. Flere av oppgavene er dessuten oppdrag gitt av arbeidslivet.
Område 3 – Overgang fra utdanning til arbeidsliv
Gjennom studiet ønsker instituttet å bevisstgjøre studentenes egen kompetanse og evne til å formidle den. Prosjektet har bidratt til at studentene får et godt læringsutbytte både når det gjelder fagspesifikke og generiske ferdigheter. Gjennom prosjektet har også arbeidslivet fått økt kunnskap og innsikt økt om kompetansen til de ferdige kandidatene. Og ikke minst viktig, betydning av arbeidslivsrelevans er gjennom prosjektet blitt godt forankret hos de ansatte ved instituttet. De ulike emnene må ses som en helhet for å kunne gi kandidatene den rette kompetansen til å klare seg godt i arbeidslivet. Et slikt eierskap til studiet, studentene og arbeidslivet, er også av betydning for å endre holdninger og slik oppnå resultater i prosjektet. På den måten blir implementering av aktivitetene i prosjektet bærekraftig og varige. Samtidig vil tiltakene evalueres forløpende slik at de kan justeres og endres underveis.
Instituttet har som mål å etablere en alumniordning for tidligere kandidater og mentorordning for nye studentene. Dette er relativt arbeidskrevende å få til så hvordan finne tilstrekkelig og god nok ressurs? En av ph.d.-ene ved instituttet bruker sin undervisningsplikt til å få dette på plass. Mentorordningen så langt i år kommet og plass, og det fungerer godt.