UiT tilbyr forkurs til de studentene som ikke oppfyller kravene til ingeniørutdanning. Fullt forkurs er ett 100 % studieår og emnene er matematikk, fysikk, norsk, engelsk, teknologi og samfunnsfag. Gjennomføringsgraden for de som tar forkurset og deretter fullfører ingeniørutdanning har vært så lav som 20 % (tilsvarende 50 % for campus-studenter som starter gjennom ordinært opptak).
Den lave gjennomføringsgraden på forkursene har aktualisert behovet for å se nærmere på hvordan læringssituasjonen kan utvikles og forbedres for studentene. Forkursene for ingeniørstudiet ved UiT engasjerer mer enn 20 faglærere ved fire campuser. De tilhører ulike institutt og har varierende stillingsstørrelse. Faglærerne har arbeidet autonomt og i vesentlig grad laget eget undervisningsopplegg og tilrettelagt læringen gjennom tradisjonell klasseromsundervisning. Høsten 2019 ble prosjektet «Sammen 2021» lansert som et internt tiltak ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi der alle faglærerne tilknyttet forkursene ble invitert til å delta. Prosjektet overordnede mål var å øke gjennomstrømmingen på forkursene gjennom å øke kvaliteten på tilbudet. Et delmål var at undervisningen skulle organiseres mer mot studentaktive læringsformer, hvor det blant annet skulle tilrettelegges bedre for bruk av «omvendt klasserom». Prosjektet fikk finansiering fra Program for undervisningskvalitet.
Målsettingen skulle oppnås ved å samle fagmiljøene på tvers av de fire studiestedene og legge til rette for at disse gjennom samarbeid fikk mulighet til å utvikle digitale læringsressurser. I løpet av prosjektperioden på to år skulle deltakerne utvikle minst 30 % felles undervisningsressurser som kunne gjenbrukes på tvers av studiesteder og kull. Her har det variert med hensyn på de ulike faggruppene hvor langt man har kommet. I tillegg vil et eksakt måltall for hvor mye ressurser som nå kan deles være vanskelig å estimere, men samlet sett er målet nådd. Både i fagene matematikk og fysikk ble det utarbeidet alternative opplegg, der man i fysikk har arbeidet konstruktivt med å utvikle opplegg for snudd klasseromsundervisning for så å si hele kurset. I matematikk har man laget et opplegg basert på andre media som simuleringer i tillegg til video på enkelte av modulene som undervises. I de andre fagene har fokus vært mer på å lage nye delte undervisningsopplegg for klasseroms-undervisningen.
Prosjektet ble organisert i fire arbeidsgrupper, en for hvert av forkursfagene. Hver gruppe utviklet konsepter sammen innenfor sitt fag, der tilgjengelig teknologi ble brukt for å produsere film, video, animasjoner og liknende og koble det til egnet for- og etterarbeid, evaluering og oppfølging. Prosjektets lederteam sørget for samordning og læring mellom gruppene. For å knytte sammen aktiviteten i gruppene ble det gjennomført fire samlinger, der innholdet hadde hovedvekt innen faglig oppdatering med fokus på pedagogiske metoder i digital undervisning. I tillegg har det vært avholdt workshops, felles kursing for produksjon og bruk av film og LMS, samt plenumsdiskusjoner om veien framover mot et bedre faglig fellesskap generelt. Result har bidratt på flere plan i prosjektet. I den første samlingen var Result på besøk i Narvik og kjørte workshop med deltagerne i forhold til media-innspilling direkte til Canvas gjennom mobil plattform. Den andre samlingen ble avholdt i Tromsø hvor også det tekniske hadde fokus. Her bidro Result med å gi en innføring i profesjonell innspilling av undervisningsvideoer i studio, samt at man så på ulike redigeringsmuligheter og tilgjengeliggjøring av disse. Det ble også kurset i hvordan innholdet i en undervisningsvideo burde planlegges for å få optimal pedagogisk gjennomslagskraft. I den siste samlingen fikk deltakerne hjelp av Result for å se på hvordan man organisasjonsmessig kan legge til rette for at resultatene av prosjektet kan videreføres etter prosjektets formelle avslutning.
De utviklede undervisningsressursene er stilt til disposisjon for alle lærerne som dermed kan velge opplegg fra en stadig økende base av faglige undervisningsopplegg. 1,5 år ut i prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant studenter og lærere for å kartlegge erfaringer og synspunkter på prosjektet. Resultatene viste at faglærerne i hovedsak vektla økt samarbeid med kollegaer og økt egenkompetanse innen produksjon av digitale læremidler som positive. Studentenes respons til en blanding av digital undervisning utenfor klasserommet i kombinasjon med fellestimer i klasserommet var gjennomgående positivt. Studentene påpekte imidlertid mangel på sosial kontakt med andre studenter og vanskeligheter med å få hjelp av lærer utenfor klasserommet som negative aspekter ved digital læring.