I rapporten «Vi har en plan» oppsummeres noen hovedinntrykk fra samtlige 299 søknader til Program for undervisningskvalitet (PUK) for perioden 2011-2019. Hensikten har vært å få et konkret bilde av hvilke forhold ved undervisningen fagmiljøene har vært opptatt av og hvordan programmet har påvirket interessen for utvikling av undervisning og læring, slik det kommer til uttrykk gjennom fagmiljøenes søkeratferd.
En gjennomgang av søknadene om PUK-midler er selvfølgelig ikke tilstrekkelig grunnlag for å si noe om denne satsingen har vært en suksess. Det er derfor nødvendig at dette arbeidet følges opp av en større evaluering med fokus på om og hvordan arbeidet med søknader og prosjekter har påvirket hverdagsundervisningen. Med andre ord – hva har denne satsingen egentlig vært godt for?
Du kan lese hele rapporten på Septentrio Reports: Vi Har en plan (UB/UiT)
Bakgrunn
I 2010 vedtok UiTs styre at det for perioden 2011-2014 skulle avsettes 3 millioner kroner pr. år til utvikling av undervisningen i fagmiljøene. Prosjektet, Program for undervisningskvalitet (PUK), ble videreført to ganger, i 2015- 2017 og 2017-2021. For hele perioden ble det sendt inn 299 søknader hvorav 55 prosent fikk tilslag. Totalt har UiT brukt ca 94 millioner kroner på ordningen. Kostnadene fordeler seg således; 38 millioner kroner i innvilget prosjektstøtte, enhetenes egenandeler på omtrent 54 millioner kroner og sekretariatskostnader på 1,8 millioner kroner.
I programmets første fase ble det oppnevnt en egen styringsgruppe ledet av prorektor utdanning. Fra og med 2015 ble ansvaret lagt til Strategisk utdanningsutvalg (SUV) som også er ledet av prorektor utdanning. U-Vett/Result har hele tiden hatt et sekretariatsansvar som har omfattet behandling og vurdering av søknadene, veiledning ved oppgaveskriving og noe oppfølging av prosjektene. UiT sentralt har hatt ansvaret for alle økonomiske sider ved prosjektet.
Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen har vært en viktig del av satsingen gjennom hele programperioden. Fra og med 2015 besluttet SUV (rektoratet?) å legge særlig vekt på:
- PUK-midlene skulle bidra til en satsing i bredden, det vil si at så mange som mulig fikk støtte til undervisningsutvikling.
- Målet skulle være den konkrete forbedringen av undervisningen, ikke på forhold som bare indirekte kunne bidra til dette, for eksempel studiereiser, rapporter og evalueringer.
- Spesielt gjennom fyrtårnprosjektene (se under) skulle man styrke UiTs søkerkompetanse og øke mulighetene for å få tilslag innen flere store nasjonale satsinger som for eksempel Senter for fremragende undervisning.
Fra og med 2015 ble PUK-midlene inndelt i tre prosjektkategorier:
- Såkornprosjekter, som var prosjekter som kunne støttes med inntil 100 000 kroner og hvor det ikke ble stilt for strenge krav til søknadsutforming og dokumentasjon. Selv litt løse skisser skulle kunne aksepteres forutsatt at selve prosjektideen var god.
- Utviklingsprosjekter, som var prosjekter som kunne støttes med inntil 400 000 kroner og hvor det ble stilt strengere krav til søknadene, f.eks. på linje med de man la til grunn ved Norgesuniversitetet.
- Fyrtårnprosjekter, som var prosjekter med fokus omfattende fornying av undervisning og veiledning for hele studieprogram eller sentrale deler av slike. Det ble opprinnelig satt av 1, 5 millioner kroner årlig. Summen skulle tildeles ett fagmiljø ved UiT.
Krav og kriterier
Som utgangspunkt for søknader og vurderinger ble det allerede fra starten av vedtatt egne kriterier og krav. Disse kan inndeles i følgende hovedgrupper:
- Formåls- eller relevanskriterier. Dette er overordnede kriterier som rammer inn prosjektet ved å angi mål eller retning.
- Satsingsområder. Det vil si at det angis tema/områder som det legges særlig vekt på, og som i vurderingene vil prioriteres
- Spesifikke avgrensninger og avklaringer. Dette gjelder mer spesifikke avklaringer/ avgrensninger for hva som kan støttes, for eksempel at «emne- og studieprogrammene som tildeles midler skal være studiepoenggivende».
- Substansielle kriterier. Det vil si kriterier som belyser og begrunner prosjektets kvalitet, relevans, realisme og originalitet, de tiltakene som skal iverksettes og begrunnelsene for disse.
- Kriterier knyttet til prosjektets organisering og prosess. For eksempel kreves det for alle søknader fra 2015 og framover «at det skal foreligge fremdriftsplan for prosjektene».
De substansielle kriteriene er fraværende eller svært overordnet formulert. Dog formuleres disse noe tydeligere for fyrtårnsøknadene enn de andre prosjektkategoriene. Ellers varierer det over tid hvilke kriteriekategorier man vektlegger og hvor mange kriterier som angis.
Allerede tidlig pekte sekretariatet på at de vedtatte kriteriene var noe mangelfulle og ikke utgjorde et godt nok grunnlag for å kunne skille mellom søknadene. Man så seg derfor nødt til å innføre kriterier og krav ved vurderingen som ikke fremgikk av utlysningstekstene, omtalt som «post-søknads-kriterier» i rapporten. Dette ble gjort uten diskusjoner, og akseptert av styringsgruppe/SUV. Styringsorganene synes i påfallende liten grad å ha tematisert og diskutert kriteriene underveis. Det må vurderes som noe uheldig at man har til lagt grunn kriterier som søkerne ikke har hatt muligheten til å forholde seg til. Det svekker også vurderingsprosessens transparens.
Søknadene
I gjennomsnitt ble det sendt inn 30 søknader pr. år. Det er primært i tilknytning til grunnutdanningene (enkeltfag, bachelor- og masternivå) at det søkes om utviklingsmidler. Mer spesifikke videreutdanningstilbud eller studier som kombinere grunnutdanning/videreutdanning er det langt færre av. Likeledes faller hovedtyngden av studiene inn under det man kan beskrive som ordinære heltids studier på campus. Bare en mindre andel søknader handler om videreutvikling eller nyutvikling av fleksible, nettbaserte studier. Som det fremgår av tabell 1 er det to fakultet som peker seg ut som særlig aktive søkere, Helsefak og HSL. Til sammen står disse for 2/3 av samtlige søknader. For enkelte år er det nesten bare søknader fra disse to fakultetene. Høsten 2016 står disse to fakultetene for nærmere 90 prosent av søknadene, for 2012 nesten 80 prosent. Ved Helsefak og HSL er det henholdsvis IHO (Institutt for helse- og omsorgsfag) og ILP (Institutt for lærerutdanning og pedagogikk) som dominerer. Hver av dem har sendt 40 prosent av sine respektive fakulteters søknader. Til sammen står disse to instituttene for 27 prosent av samtlige søknader. I løpet av prosjektperioden har 33 av UiTs 36 nåværende institutt/enheter søkt om prosjektmidler. Noen har vært klart mer aktive enn andre.
Innvilgede søknader
Det synes å være er fire faktorer som er bestemmende for tildelingene; antall søknader, søknadenes kvalitet, de økonomiske rammene og tidligere tildelte prosjekt til institutt og fakultet. De fleste søknadene som fikk tilsagn (55 prosent), fikk de fleste en viss reduksjon i søknadssummen.
Søknadsbegrunnelsene
Det er naturlig nok behovet for å løfte kvaliteten på studiene som utgjør hovedbegrunnelsen for å søke om PUK-midler. Dette fremkommer både eksplisitt og implisitt av søknadene og har to utgangspunkt:
- Det tas utgangspunkt i et opplevd problem/utfordring
- Man ønsker å videreutvikle dagens praksis med utgangspunkt i tiltak man mener kan tilføre noe nytt og bedre eller med utgangspunkt i ulike typer signaler som gis, for eksempel fra departement, OECD o.l. Helsefak sin store satsing på tverrprofesjonell samarbeidslæring er et eksempel på dette.
I tillegg til kvalitetsbegrunnelsen vises det i en del søknader til behovet for å etablere nye fag og (del) emner, i noen sammenhenger for å nå nye målgrupper og eller som et resultat av konkret uttrykte behov. Noen fagmiljø søker dessuten om støtte flere ganger til samme prosjekt, enten for å sluttføre eller videreføre prosjektet.
Søknadenes kunnskapsgrunnlag
Det fremkommer av søknadene at man, over tid, i liten grad har benyttet seg av muligheten for å lære av andre PUK-prosjekt og bygge videre på deres erfaringer. En åpenbar forklaring på dette er at det verken sentralt eller lokalt eksisterer gode oversikter over hva som rører seg (og har rørt seg) ved UiT når det gjelder pedagogisk utviklingsarbeid. Situasjonen er noe bedre når det gjelder referanser til relevant litteratur. Noe i overkant av en firedel av søknadene har slike referanser. Det mest vanlige er 1-3 slike referanser.
Tiltakene
Søknadene omfatter en rekke enkelttiltak som settes sammen i ulike kombinasjoner. De kan kategoriseres i følgende hovedgrupper:
- Undervisnings- og læringsformer
- Evalueringsformer
- Praksis og praksisveiledning
- Evalueringsstudier
- Teknologiutprøving
- Kvalifisering av personale
- Annet
I nærmere 25 prosent av søknadene er beskrivelsene av hva man skal gjøre så generelle at det er ikke er mulig å identifisere konkrete tiltak. Det er tiltak knyttet til undervisnings- og læringsformer som er den dominerende kategorien. I de øvrige kategoriene inngår kun et mindre antall søknader. Dessuten er det viktige områder som det ikke søkes om i det hele tatt. Ett eksempel på dette er forskningsveiledning/oppgaveveiledning
De aller fleste søknader har på en eller annen måte tatt i bruk teknologiske løsninger. Disse er ikke kategorisert og analysert i rapporten, delvis fordi det i mange søknader ikke sies noe spesifikt om teknologitype og dels fordi en teknologikategorisering mer eller mindre vil overlappe med kategoriseringen av pedagogiske tiltak.
Støttefunksjonene
For nesten 75 prosent av søknadene angis Result som en mulig samarbeidspartner. Det er primært hjelp til teknologibruk, utforming av læringsressurser, filming og i noen grad skolering det henvises til. Behovet for mer pedagogisk/didaktisk hjelp og støtte er klart mindre.
16 prosent av søknadene angir ITA som hjelper og bidragsyter, og da naturlig nok til det rent tekniske. I de aller fleste tilfellene der ITA oppgis som støtte oppgis også Result.
Noen utfordringer
Ett av hovedmålene med PUK har vært å involvere så mange som mulig og påvirket så mange utdanningsprogram som mulig. Ut fra et slikt perspektiv må man derfor si at PUK-programmet har lykkes forholdsvis godt selv om søknadene domineres av enkelte fakultet, institutt og ildsjeler.
Det fremgår av søknadsvurderingene at de offisielle krav og kriterier til søknadene bare delvis har fungert som referanse for vurderingene. Sekretariatet har måttet innføre tilleggskriterier for å kunne skille godt nok mellom søknadene. I tillegg har de substansielle sidene ved søknadene blitt stadig viktigere i vurderingene samtidig som dette bare delvis inngår som formelle kriterier. Dette er en situasjon ikke minst Strategisk utdanningsutvalg burde ha viet større oppmerksomhet. Gode og konkrete kriterier er ikke bare en nødvendig forutsetning for en transparent og rettferdig vurdering, de skal også være til hjelp i søkeprosessen. Søknadene viser at PUK-midlene både har aktivisert fagmiljøene og fått fram en rekke gode ideer og prosjekter. Selv om både innsats og presisjonsnivå varierer har midlene bidratt til en «pedagogisk dugnad» som forhåpentligvis setter spor. Gjennom de 299 søknadene er det lansert en rekke ideer og tiltak. Likevel er det særlig på områder det savnes flere søknader, evaluering og forskningsveiledning.